Rundreise i de franske antillene - Martinique, Guyane og Guadeloupe

Fra 3. september til 18. september 2016

Dag 1 - Lørdag 3. september 2016

Oslo - Martinique

Endelig skulle jeg få ha ferie også dette jubileumsåret. Denne gangen var det bare jeg aleine som skulle på ferie, siden gutta hadde hatt ferien i våres som jeg egentlig skulle vært på, men altså måtte avstå pga infeksjonsfaren for såret på leggen.

Hele turen var lagt opp av meg selv og dermed ikke i det heseblesende tempoet til TEMA-reiser. Sove ut på morgenen, ta dagen som den kommer og ta utflukter på sparket etter hvert. Det var planen.

Men starten var alt annet enn å sove ut på morgenen. Pakkingen hadde jeg i det store og hele gjort ferdig dagen før, men likevel var det opp kl 03:00 - altså midt på natta. Fikk samlet sammen det siste jeg skulle ha med meg og var så klar til å dra avgårde med første flybuss litt før 04:00. Det skulle vise seg å være mange fler enn forventet på denne bussen så tidlig en lørdagsmorgen. Vel framme på Gardermoen var det å sjekke inn på flyet, men den gang ei - feilmelding på automaten! Så over til skranken og gjøre innsjekkingen manuelt. Siden jeg skulle bytte flyplass i Paris og dermed ikke fikk sjekket inn bagasjen hele veien, så var det årsaken til den manuelle innsjekkingen.

Flyturen til Paris med avgang 06:35 gikk greit, stort sett sov jeg hele veien. Vel framme i Paris var det å hente bagasjen og så finne ut hvordan jeg skulle komme meg fra Charles de Gaulle til Orly. Hadde undersøkt litt på forhånd og syntes tog/metro så ut som et godt alternativ, i stedet for buss eller taxi. Etter litt om og men over hvordan jeg skulle reise, kom jeg meg ombord på RER-toget og dro avsted gjennom byen. Fikk byttet over på riktig stasjon til banen Orlyval og så var jeg framme på Orly vest hvor jeg skulle fly videre. Sjekket inn bagasjen på nytt og så var bare å vente litt før ombordstigning.

Jeg hadde fått plass en godt stykke bak i flyet, men der virket ikke underholdningen, så jeg fikk tilbud om en annen plass. Jeg takket ja til tilbudet - og havnet i barneavdelingen. Etter litt diskusjon mellom betjeningen, hvor ikke alle var enige i at jeg kunne sitte der, fikk jeg likevel lov. Med et sete ved vindu, et tomt sete ved siden av og en ung mor med et noen måneder gammelt barn, samt mødre med barn på den andre siden av gangen, var det bare å stålsette seg. Men bortsett fra at junior ble litt overtrøtt og hadde en periode med gråt fordi han ikke klarte å sovne, var det egentlig ikke noen større problem. Guttungen var egentlig ganske blid og fornøyd med det meste han. Og en rar ukjent person var jo også litt spennende... Gjennom flyturen sov jeg noe, lyttet en del til musikk og pratet litt med mor og barn.

Ved innfarten til Martinique var det mye skyer, og værmeldingen hadde jo heller ikke vært av de beste med varsel om 80 mm nedbør på søndagen. Men litt lenger ned var det greit og vi landet uten noen problemer. Jeg fikk endelig kommet meg på toalettet - med en babyseng rett foran meg på flyet hadde jeg ikke hatt noen mulighet til å reise meg opp, følte jeg - og fikk deretter hentet bagasjen. Så var det ut i hallen og finne leiebilen jeg hadde bestilt. Der ble prisen litt anderledes enn det jeg hadde blitt forespeilet, og en annen bil, men ok, jeg var på ferie nå.

Kjøringen hadde jeg mottatt beskrivelse av, så det var bare å finne en god sittestilling i bilen og kjøre ivei. Det var en del trafikk rundt Fort-de-France, og noe mindre ellers når jeg kom lenger nord. Det gikk helt fint til jeg skulle finne innkjøringen til stedet jeg skulle bo, den misforsto jeg. Jeg kjørte av på veien rett etter i stedet. Men jeg skjønte snart at dette var feil, og at det var der jeg hadde trodd i første omgang. Så det var bare å finne et passende sted å snu og komme seg tilbake. Neste problem var at koden til porten ikke virket. Men etter en telefonsamtale med eieren, fikk jeg den korrekte koden og kom meg inn. Der måtte jeg vente noen minutter på at kontakten som skulle gi meg romnøklene ankom - og da begynte det å duskregne. Når kontakten kom hadde det sluttet igjen, men slik fortsatte det hele kvelden, med noen fine duskregn dann og vann. Han viste meg rommet og jeg fikk innstallert meg på rommet. Utsikten var det vanskelig å få sett ordentlig, for mens jeg ventet på ham begynte det å mørkne, og innen jeg hadde «satt meg» på rommet, var det blitt mørkt.

På kvelden tok jeg en liten kveldstur. Først ned til stranden hvor det lå et lite spisested. Jeg hadde spist en del på flyet og dagen hadde vært lang, så jeg tok bare en øl, nå som bilen var parkert. Deretter tok jeg en spasertur til nærmeste by - Saint Pierre, og tilbake igjen. Jeg hadde vært forutseende nok til å ta på meg refleks, noe som nok var et lurt trekk. Det var nemlig bekmørkt, ikke noe gatelys før byen, og fortau var det også så som så med. Det gikk bra og tok totalt omkring en time. Tilbake på rommet sto svetten ut av kroppen i den klamme lufta.

Jeg satte på AIR-Condition anlegget som virket veldig bra for ikke lenge etter var det behagelig temperatur i rommet. Deretter tok jeg meg en dusj og en cola jeg hadde kjøpt på veien. Jobbet litt på PC'en og så gikk jeg tidlig til sengs.

Dag 2 - Søndag 4. september 2016

Martinique

Denne dagen våknet jeg tidlig, dormet litt til, men kl 06:00 var det blitt lyst, så da sto jeg opp. Siden dette ikke var et hotell, bare utleie av rom, var det ikke mulig å få noe frokost her. Og på lørdagskvelden i forveien hadde jeg heller ikke funnet noe sted å handle inn til frokosten, så maten måtte vente. Det var overskyet, men opphold når jeg sto opp og satt og skrev på PC'en. På nettet var det meldt 130 mm nedbør og sterke vinder denne dagen, så det var bare å være forberedt på at denne dagen ikke ble spesielt innholdsrik. Etter et par timer satt jeg meg i bilen og kjørte tilbake til Carbet og fikk handlet inn til frokost, som jeg så hadde på rommet. Og som kvelden i forveien, hadde det nå begynt å komme skurer med duskregn.

Etter å ha jobbet litt på PC'en satte jeg meg i bilen og kjørte en tur. Jeg tok av ved første avkjørsel fra hovedveien - samme som jeg hadde vært oppe et bittelite stykke kvelden i forveien - og kjørte oppover ås- eller fjellsiden. Og oppover gikk det, med oppimot 10 % helning. Jeg passerte et kloster og kom opp til et punkt hvor veien delte seg. Hvor jeg var? - ingen aning. Men etter kartet å dømme har jeg kjørt en vei som kalle Beauregard opp til en skarp sving, hvor jeg snudde og kjørte tilbake igjen til jeg kom til Route de Bout Bois. Da hadde jeg altså kjørt sørover og ikke østover som jeg trodde...

Vel inne på Route de Bout Bois, bar det på nytt oppover skråningen. Men jeg var fortsatt usikker på hvor jeg egentlig var hen, så også her kjørte jeg bare et stykke oppover, før jeg snudde og kjørte tilbake igjen.

Vel nede på hovedveien kjørte jeg nordover gjennom St. Pierre og så på nytt oppover. Nå var det en veldig bra vei og jeg kjørte helt opp til en landsby som heter Le Morne Rouge. Her stoppet jeg og tok noen bilder, men som ved alle tre stedene jeg stoppet oppe i skråningen, merket jeg vinden. Og spisestedet i Morne Rouge stengte midt på dagen! De ventet tydeligvis mer vær. Selv sto jeg påutkikkspunktet og merket at vinden tok tak i kroppen. Så her var det nok lurt å ta signalene og dra tilbake igjen. Jeg kjørte ned igjen til St. Pierre med en stopp for å ta bilder av en elv et stykke nede, samt for å hvile foten litt eller all bremsingen nedover. Nede i St. Pierre parkerte jeg bilen og tok en tur med kameraet på strandpromenaden og så samtidig etter et sted å spise lunsj.

Lunsjen var Cous-Cous de Mer, med en eller to typer fisk, cous-cous, grønnsaker som en slags stuing og en pølse som jeg hadde litt vanskelig for å koble til havet, men, men, godt var det. Etter lunsjen kjørte jeg tilbake til leiligheten og slappet av litt, og jobbet litt.

På kvelden hadde jeg tenkt å spise på et av de nærmeste spisestedene, men tydeligvis var de fleste spisesteder stengt på søndagskvelden, inkludert alle de nærmeste. Jeg satte meg dermed i bilen og kjørte til Carbet for å finne et spisested som var åpent. Hadde litt problemer med å finne riktig lysinnstilling på bilen, men etterhvert fikk det også ordnet seg. Det viste seg å være en manuell bryter. Etter å ha lett litt og kjørt litt frem og tilbake, fant jeg et spisested ned ved stranden som serverte mat. Og dagens middag var Mixed fish!, som bestod av et stykke tunfisk, et stykke sverdfisk, to halve kreps, alt grillet, en spesiell slags potet iblandet noe krem, kreolsk saus, fritert banan og ris, samt et par saker til jeg ikke har anelse hva var. Og dette var virkelig godt!

På veien tilbake glimtet det til regelmessig med lyn, både i havet og over fjellet. Vel tilbake i leiligheten, jobbet jeg litt på PC'en før jeg gikk og la meg. Jeg våknet med jevne mellomrom, gjennom natta av at lyn og torden flerret opp og ljomet. Egentlig et spektakulært skue.

Dag 3 - Mandag 5. september 2016

Martinique

Våknet etter en god natts søvn og hadde en rolig morgen med litt jobbing på PC'en og frokost. I dag hadde jeg tenkt å ta det med ro og bare bevege meg i nærområdet. På vei ut støtte jeg på eieren av stedet - Laure - og hadde en liten samtale med henne. Mye smil og latter og på kvasi engelsk og fransk, men det fungerte. Dessverre kunne hun fortelle meg at ett av de stedene jeg hadde sett meg ut - Sommerfugldalen, var stengt. Så det fikk det bli med den zoologiske hagen.

Å komme til zoo var en liten spasertur på 3 minutter, så så veldig langt unna var det ikke. Å gå rundt i hagen tok lengre tid, men jeg hadde hele dagen å ta av. Den zoologiske hagen var i utgangspunktet som de fleste andre med diverse dyr i bur eller innhegninger. Det var fortrinnsvis dyr fra Amerika - Nord, Syd, Mellom og Karibien, men noen andre var det også.

Det som gjorde den zoologiske hagen litt mer spennende var at de hadde lagt den til gamle ruiner av en sukkerplantasje. Plantasjen var opprinnelig fra 1643, og hadde vært drevet som sådan frem til 1902, da stedet ble ødelagt av det store vulkanutbruddet som også la størsteparten av St. Pierre i ruiner. Dermed hadde stedet også et ganske godt historisk preg, som de også hadde gjort sitt for å bevare og informere om. Etter en rolig spasertur med mange stopp, deriblant ett for et lite tropisk regnskyll, ruslet jeg tilbake til leiligheten min.

Denne dagen tok jeg en enkel lunsj i leiligheten og slappet av litt med en liten siesta. Og etter litt jobbing på PC'en var jeg klar for å prøve et bad i havet. Badestranden på den andre siden av veien så veldig innbydende ut, med nesten ingen mennesker og en fin sandstrand. Jeg måtte jo bare prøve! Ned på stranden og uti vannet med meg, og det var så behagelig som det så ut til. Vi var totalt 5 personer på en strand på et par hundre meter, så ikke akkurat trangt om plassen. Og vannet var passende temperert for min smak. Og heller ikke var det noe større problem med å gå på grunnen heller, bare et lite belte med litt grus, dog ble det dypt ganske fort.

Tilbake i leiligheten, tok jeg meg en dusj, og var så klar for middag. Dessverre var ikke beach-restauranten åpen (på badestranden, ja). Og nabohotellet så relativt stengt ut, så da var det frem med bilnøklene og finne et sted å spise. Jeg kjørte til Carbet, men der så det ut til å være vanskelig, så jeg snudde og kjørte tilbake igjen og videre til St. Pierre, hvor jeg etter mye om og men fant en åpen restaurant nede ved stranden. Mens lynet flerret ute på havet i mørket, fikk jeg en nydelig hel grillet fisk - av ukjent type.

God og mett dro jeg så tilbake til leiligheten. Jobbet litt på PC'en, men fant snart ut at det egentlig bare var å legge seg etter en dag i varmen, hvor spesielt armene og hodet hadde fått litt farge. (Nei, jeg var ikke blitt solbrent.)

Dag 4 - Tirsdag 6. september 2016

Martinique

Våknet tidlig denne morgenen og sto opp litt over 6 på morgenen. Spiste frokost sammen med mine tiggende venner (spurver) og jobbet litt på PC'en. Deretter var det å gjøre seg klar for dagens utflukt.

Jeg satte meg i bilen og kjørte avsted for å besøke den botaniske hagen i Balata. Det innebar å kjøre nesten til Fort-de-France, for så å kjøre innover. Jeg tok av motorveien på riktig sted, men så havnet jeg fullstendig på vidvanke - og inn i køen. Trange smågater og bare såvidt det beveget seg, mens solen stekte. Omsider fikk jeg kommet vekk fra køen, men jeg var fortsatt i smågatene, inntil jeg så et skilt til «Jardin de Balata». Reddet - trodde jeg. Glad og fornøyd svingte jeg i den retningen skiltet pekte, men hvor ble det av neste skilt? I smågatene delte plutselig veien seg opp, og filen jeg valgte var selvfølgelig den gale oppdaget jeg litt sent. Ny rundtur i enveiskjørte smågater, før jeg tilslutt fant tilbake den gaten jeg hadde vært i når jeg tok feil fil. Denne gangen gikk det bra. Nå var visst Balata ikke bare innover på øya, men også oppover. Og på svingete og fortsatt trange veier, med mange utålmodige sjåfører som kjapt tok meg igjen, eller kom i full fart imot. (Slik lokalbefolkningen er overalt, siden de kjenner veien ut og inn.)

Etter en stund kom jeg så omsider frem til hagen. Jeg parkerte bilen og begynte turen. Hele hagen lå på en liten åskam, slik at planter og trær som trengte mye lys sto i solhellinga, mens de som ikke ville ha direkte sollys, sto på den andre hellinga. Men beliggenheten gjorde også at det ikke var så store hagen. Jeg slappet av og tok det med ro der jeg spaserte den oppsatte turen gjennom hagen, hvor det var mye opp og ned, samt en hengebro med flere passasjer. Noen steder var det avmerket utkikkspunkt, men de fleste fikk man kun se rett inn i «jungelen». Dog var det et par steder hvor man kunne se lenger. Etter vel en times rolig gange hadde jeg kommet igjennom hagen. Før jeg dro videre spiste jeg lunsj på kafeterian til hagen. Maten var assortert sjømat, som var god, men ikke så bra som de tidligere måltidene, men noe annet var vel egentlig ikke å vente. Tunfisken var dog veldig bra.

På veien tilbake til leiligheten, valgte jeg å fortsette på fjellveien og ikke kjøre tilbake til Fort-de-France hvor jeg hadde kjørt meg bort. Denne fjellveien var angitt å gå til Morne Rouge, hvor jeg hadde vært et par dager tidligere. Og veien var som ventet, svingete, smal og en del lokaltrafikk. Gjorde et par forsøk på fotostopp underveis, men bildene ble ikke spesielt bra, siden jeg egentlig ikke fant noen god plass med utsikt. Når jeg begynte å nærme meg Morne Rouge, begynte det virkelig å svinge av veien, for her var det partier på 12 og 13 graders helning. Vel framme i Morne Rouge bare fortsatte jeg nedover igjen til St. Pierre og så tilbake til leiligheten.

Vel inne slappet jeg av med litt jobbing på PC'en samtidig som jeg fulgte fotballkamp i England også det på PC'en. Det lille fislelaget mitt vant omkampen i FA-cupens 1. kvalifiserende runde (av 4, før 1. ordinære runde) med 3-0 og var dermed klar for neste runde.

Deretter var jeg klar for en liten dupp i havet. Denne dagen var det mange på stranden «min», hele 15 stk tror jeg, altså trangt om plassen, ikke mer enn 10 meter klaring til hver side! Men nå var jeg bare nede for å ta en liten dukkert, mens de fleste andre slappet av og solte seg. Etter badet tok jeg meg en dusj og satte meg så i bilen og kjørte ned til Carbet og spiste middag ved stranden. I dag valgte jeg biff av sverdfisk. Nam, nam.

Tilbake i leiligheten nøt jeg en øl (den andre på hele turen) for å feire at laget mitt hadde vunnet. Jeg jobbet litt på PC'en og deretter merket jeg var sliten så jeg gikk tidlig til sengs.

Dag 5 - Onsdag 7. september 2016

Martinique

Denne dagen var jeg tydeligvis litt sliten og sov lenge, helt til 08:00, før jeg sto opp. Hadde min vanlige morgenrutine med frokost og litt jobbing på PC'en. Og så var det klart for dagens utflukt.

Jeg satte meg i bilen og kjørte oppover så langt jeg kunne komme til vulkanen Mount Pelé. Veien opp gikk gjennom St. Pierre og Mourne Rouge, som jeg etterhvert var blitt kjent med. Vel oppe på parkeringsplassen var jeg på 824 meter over havet, mens det fortsatt var et godt stykke igjen til toppen på 1399 meter. Jeg begynte å gå oppover, men det var anslått to timers spasertur til toppen, noe som nok var litt i meste laget for meg. Dessuten var toppen innhyllet i tåke som kom og forsvant, så det var vanskjelig å spå hvordan det ville være dersom jeg hadde tatt hele veien opp. Jeg bestemte meg derfor for å gå en bit av veien og så snu. Jeg kom meg opp til 940 meter. Da var jeg kommet til foten av fjellets siste stigning og fant ut at dette fikk holde. Akkurat da var det klart fint vær og jeg fikk tatt noen bilder, like før tåka på nytt kom sigende.

Vel nede igjen satt jeg meg i bilen mens svetten rant og kjørte nedover igjen mot Morne Rouge. Denne gangen valgte jeg å ta veien til nordsiden av øya og så kjøre langs østsiden nedover. Jeg kjørte innom Trinité og hadde egentlig planlagt å kjøre ut på en utstikker her, men fant aldri veien. Og dermed fortsatte jeg sydover og etterhvert innover til Fort-de-France. Hele veien langs kysten var veien svingete og gikk opp og ned, men utsikten utover Atlanteren var upåklagelig. Etterhvert kom jeg inn mot Fort-de-France og flyplassen Lamentin og da gikke det i sneglefart i kø. Mye av problemet var rundkjøringer som det var flust av, selv på motorveien... Når jeg fikk passert avkjøringen til flyplassen og til sentrum av Fort-de-France løsnet det opp og jeg kunne fortsette uten større problemer mot Carbet.

Etterhvert begynte jeg å bli sulten og hadde en stopp i en liten landsby ved navn Case-Pilote. Byen så øde ut, men på stranda var det mer liv. Dessverre hadde ikke strandbaren noe mat, så det ble med noe å drikke. Morsomt dog å se et utvalg på 20+ flasker av maltwhisky! På veien tilbake til bilen var jeg innom bakeren og kjøpte noe å spise. Deretter var det å gå tilbake til bilen og kjøre den korte strekningen tilbake til leiligheten.

Etter å ha spist den lette lunsjen og jobbet litt på PC'en, var det på tide å begynne pakkingen for avreise dagen etter. Og da dukket problemet opp: Hvor var passet? Jeg lette og lette og lette om igjen, men nei det var og ble borte. Jeg gjorde alt klart til å avslutte pakkingen neste morgen og lurte på hvordan jeg skulle løse dette. Noe mat følte jeg ikke noe for, dessuten hadde jeg litt frukt i kjøleskapet som skulle spises opp. Deretter gikk jeg tidlig til sengs etter en slitsom dag.

Dag 6 - Torsdag 8. september 2016

Martinique - Guyane

Etter en natt med vekslende søvn ettersom tankene kvernet rundt det manglende passet, sto jeg tidlig opp 06:00. Pakket først ferdig sakene mine. Deretter fikk jeg sendt en epost til den norske konsulen på Martinique hvor jeg forklarte problemet mitt. Deretter spiste jeg frokost av det som var igjen i kjøleskapet. Fikk vasket opp det lille jeg hadde brukt av utstyr og var klar for avreise. Men hvordan skulle dette gå uten pass?

Etter å ha snakket med betjeningen på Madi-Creoles hvor jeg hadde bodd disse dagene, var passet fortsatt ikke funnet. Men via de hadde jeg fått kontakt med konsulen og vi avtalte å møtes på bilutleiefirmaet på flyplassen. Da var det bare å si farvel og ta min siste kjøretur på Martinique - ihvertfall for denne gang. Jeg kom frem til bilutleiefirmaet, fikk fylt bensin på bilen og levert den inn og alt var klart den veien. Jeg møtte konsulen og vi kjørte til flyplassen slik at jeg kunne få tatt noen passbilder på en automat. Deretter kjørte vi til hans kontor like i nærheten. Her kontaktet vi ambassaden i Paris og fikk oversendt mine informasjoner og et utfylt skjema i retur. Med tidsforskjell på 6 timer i mente fikk vi ordnet papirene 10 minutter før ambassaden stengte tjenesten... Men, nå hadde jeg ihvertfall fått mitt identifikasjonpapir om enn kun et midlertidig ett, og som kun var gyldig til 22. september. Neste stopp var hos politiet for å melde passet tapt. Etter litt venting og med hjelp av konsulen, ble også det ordnet. Da hadde han egentlig gjort sin jobb og kjørte meg tilbake til flyplassen.

På flyplassen kontaktet jeg Air France som var flyselskapet jeg hadde billett videre til Cayenne med. Jeg kom frem til skranken og spurte om mine papirer var gode nok til at jeg kunne fortsette min planlagte tur. Da fikk jeg beskjed om å henvende meg til politiet! - på flyplassen. Tydeligvis måtte disse akseptere papirene først. I tillegg hadde jeg også mistet helsekortet mitt sammen med passet, og til Guyane var det påkrevd vaksine for gul feber - med bevis. Inne hos politiet tok de en titt på papirene jeg kunne legge frem, Midlertidig identifikasjon, førerkort og politirapport, og så var jeg blitt godkjent for videre reise av de. Neste stopp var å ordne ny vaksinasjon, noe som lot seg gjøre på flyplassen på et medisinsk senter der. Det kostet litt, men gikk ellers raskt og smertefritt. Dermed var jeg også utstyrt med et nytt helsekort og var klar for Guyane.

Nå var det imidlertid flere timer til jeg i det hele tatt kunne sjekke inn, og fortsatt kunne jeg bli stoppet både ved innsjekking på flyet og ved ankomst til Guyane, så fortsatt var jeg ikke sikker på om dette ville gå bra. Jeg satte meg i kafeteriaen og spiste litt og fikk i meg mye væske (vann), samt jobbet litt på PC'en før det endelig var tid for å sjekke inn. Jeg kunne forsåvidt ha sjekket inn på mobil eller PC, men utifra omstendighetene rundt papirene syntes jeg det var mer riktig å gjøre det manuelt. Jeg kom raskt frem til skranken hvor damen selvfølgelig spurte etter passet. Jeg svarte at pass hadde jeg ikke, hvorpå hun rykket til, men at jeg hadde disse papirene, og leverte de over til henne. Hun så på papirene og ringte til politiet, som da skulle gå god for papirene. Jeg sa at jeg hadde vært hos de for et par timer siden, og da var plutselig alt i orden og jeg ble sjekket inn på flyet og fikk mitt boardingcard. Så langt, alt vel.

Jeg gikk igjennom sikkerhetskontrollen uten større problem, handlet et par t-skjorter som suvenir fra Martinique, og satt meg i avgangshallen og ventet på flyet. Nå var det ennå et par timer til avgang, så jeg jobbet litt mer på PC'en. Og i avgangshallen var det satt opp ladepunkter for PC og mobil. Jeg hadde fått beskjed at flyet antagelig ville være noe forsinket - og det stemte. Med en gang de åpnet skranken for «første klasse»-passasjerer gikk jeg bort til skranken med min bunke av løse ark. Han tittet igjennom og så var det greit, og jeg kunne komme meg ombord.

Vel inne på flyet var det allerede mange passasjerer, antagelig kom flyet fra Guadeloupe med mellomlanding på Martinique. Jeg la bagen i bagasjehyllen og satte meg ned i setet og var klar for neste etappe. Flyet ble ennå litt mer forsinket av at det tok lang tid å fylle drivstoff, men endelig var det klart og flyet kunne ta av og jeg si farvel til Martinique for denne gang. Selve flyturen gikk greit, nå kunne jeg slappe litt av, selv om jeg altså fortsatt ikke var helt igjennom nåløyet. Vi landet i Cayenne og så var det å stille seg i køen for utlendinger. Og køen var lang både før og etter meg, mens de lokale forsvant raskt igjennom. Etter hvert var alle de lokale kommet igjennom og de åpnet opp den siden også for utlendinger, dermed var jeg nesten sist i min kø, men også nesten først, så det hadde ingen hensikt for meg å bytte uansett. Fremme ved kontrolløren var det igjen å vise alle mine løse papirer i stedet for et pass. Men det var helt smertefritt og gikk uten noe problem. Hurra, jeg var igjennom hele nåløyet!!!

Jeg fikk tak i kofferten min, gikk ut i avgangshallen, tok ut litt mer penger (euro) siden jeg hadde brukt en del tidligere på dagen, og fant meg så en taxi som kjørte meg til hotellet i Cayenne. Vel fremme på hotellet som lå midt inne i byens sentrum fikk jeg sjekket inn og ordnet meg litt på rommet. Deretter var det en kort tur ut på byen for å få meg litt kveldsmat. Jeg hadde fått et sted anbefalt og gikk dit, ved Palmenes plass. Her fikk jeg lokal øl fra fat og den velkjente fransk karibiske retten Pizza Calzone. I og med at det var blitt sent på kvelden og det hadde vært en lang og stressende dag gikk jeg bare tilbake til rommet og krøp til sengs.

Dag 7 - Fredag 9. september 2016

Cayenne

Glad og fornøyd med å ha kommet meg til Cayenne, sov jeg lenge denne morgenen. Det hadde jo også vært en strabasiøs dag i forveien, i hvert fall psykisk. Etter morgenstellet kunne jeg gå ned og spise frokost på hotellet. Hvilken luksus å slippe å måtte planlegge frokosten! Oppe på rommet igjen, slappet jeg av litt med litt jobbing på PC'en og ikke lenge etter kom romservicen og ville ta rommet. Altså var det bare å pakke sammen det jeg skulle ha og bevege meg ut på tur.

Jeg hadde denne dagen bare planlagt å se meg om i Cayenne, litt etter innfallsmetoden. Hotellet ligger midt i sentrum, så jeg begynte med å gå ned til vannet. Herfra hadde jeg tenkt å følge strandlinjen nedover mot elven med samme navn som byen, men uten å gå ut av byen. Dog kom jeg ikke lange biten før jeg støtte på militært område. Neppe populært å gå inn der med kamera... Så jeg gikk innover mot byen igjen, dog ikke samme gate som tidligere, og gikk opp til det lille fortet som var franskmennenes første fotfeste i området. Selve fortet var ganske unnselig, men den lille kollen ga god utsikt over byen og over elven og dens utløp. Det var satt opp en plattform mot byen og der satt jeg meg rolig ned i skyggen og slappet av litt. Siden jeg var litt opp, kunne jeg kjenne den lille havbrisen komme i små kast og kjøle meg ned. Deilig!

Men etterhvert var det på tide å bevege seg igjen. Også på den andre siden av byen var det en kolle med et hus eller noe på, så jeg tenkte å gå dit etterhvert. Men først var det tid for lunsj. På Les Palmistes, samme sted jeg hadde pizzaen kvelden i forveien, stoppet jeg og hadde dagens. I solsteika var det også viktig å tenke på væskebalansen, så jeg bestilte både en cola og en øl til maten. Dagens rett var en fiskefilet i tomat og pimento saus, med ris. Råkosten til var jeg litt forsiktigere med, men fisken var nydelig og de skarpe pimentos'ene ga en del smak. (Pimentos brukes som betegnelse for pepperfrukter generelt.) På toppen av risen var det et lite rødt bær som så ut som en liten tomat, så jeg gomlet den i meg. Wov - det var en heftig pimento!!! Ris, fisk og lime kan heldigvis brukes som dempere, så jeg klarte å redde meg kjapt inn igjen. Måtte bare ha en ekstra cola til slutt.

Deretter fortsatte jeg å gå i Avenue General Charles de Gaulle fra den ene siden av byen til den andre. Og oppdaget etterhvert at det nok var lenger enn det så ut til. Men standhaftig som jeg er, skulle jeg bare fortsette. Og etter en god stund var jeg kommet frem til foten av kollen. Men hvordan skulle jeg komme opp? Jeg fant en liten skogsvei langs kanten og begynte å gå denne, men den sluttet ved noen bygninger som var det regionale hovedkontoret til skogsforvaltningen. Jeg spurte meg for om hvordan jeg kunne komme opp, og fikk til svar at om jeg bare gikk litt gjennom selve skogen, ville jeg finne en vei til toppen. OK. Jeg tok snarveien rett opp gjennom skogen og fant en ny skogsvei. Men hvilken retning skulle jeg gå? Vel, den ene veien helte det nedover og den andre oppover, så jeg tok naturligvis den som gikk oppover og komme ikke lenge etter til et av byens vannreservoarer, som naturlig nok var forbudt område. Jeg kom meg rundt, men da begynte veien på ny å helle nedover igjen. Langs gjerdet til reservoaret la jeg merke til en sti, så jeg tok denne istedet. Oppe på baksiden av reservoaret var det igjen bare skog, men jeg kunne se at noen hadde gått videre her tidligere, så her var det bare å håpe på det beste. Jeg fortsatte inn i skogen og oppover, og ikke lenge etter så jeg på ny en lysning over meg. Og der var sannelig en asfaltert vei som fortsatte oppover. Nå ble det enklere å gå rent fysisk, men samtidig var jeg også i solsteika igjen. Det var mye buskas langs veien på begge sider, så vanskelig å få den fulle oversikten, men etter en sving kunne jeg se bygningen jeg hadde sett fra fortet. I buskaset var det også mye liv, ikke minst en god del sommerfugler. Det var frem med kameraet og prøve å fotografere noen av de, men ikke alltid så enkelt med sommerfugler som enten forsvinner ganske kjapt igjen eller bare slår sammen vingene sine. Nå begynte også varmen å ta på så jeg gikk den siste biten opp til bygningene på toppen. Bygningene var et gammelt forlatt hotell, hvor det bare var skallet igjen. Men de ga meg ihvertfall litt skygge før jeg skulle gå tilbake igjen. Fikk også tatt noen bilder med utsikt over byen, men store deler var gjengrodd, så mulighetene var ikke så gode som det kunne se ut til. For å gå opp trappen i falleferdige bygninger hadde jeg ikke lyst til å utsette meg for. Også siden ingen visste at jeg var der. For fra toppetasjen ville det ha vært god utsikt.

Etterhvert var det på tide å tenke på tilbakeveien og jeg begynte å gå nedover igjen. Sommerfugler dukket opp både her og der og jeg tok en del bilder i håp om at ihvertfall et par skulle bli bra. Nå fortsatte jeg på den asfalterte veien helt ned og fant etterhvert en låst bom, som jeg krøp under og fortsatte nedover. Like etter bommen delte veien seg, og den andre veien var også stengt for adgang av romfartssenteret. Så her hadde jeg antagelig gjort noe som ikke var tillatt. Vel nede på hovedveien igjen oppdaget jeg at veien opp bare var 100 meter bortenfor skogsforvaltningen, men, men. Jeg fortsatte videre innover mot sentrum av byen samme veien jeg hadde gått tidligere den andre veien. Stoppet opp på et bakeri for å få noe å drikke og satt i det kjølige lokalet og slappet av litt. Litt drikke gjorde underverker for kroppen som nå hadde fått litt energi tilbake. På veien tilbake gikk jeg innom en turoperatør for å høre om det var mulig å kunne bli med på noen utflukter en av de andre dagene, men dessverre uten hell. Den eneste jeg kunne bli med på fordret at jeg hadde bil og kunne kjøre selv til startstedet. Tilbake på hotellet kunne imidlertid betjeningen fortelle at på mandagen kunne jeg ta bussen til romfartssenteret hvor det var gratis omvisninger, mens de var stengt i helgen.

Tilbake på rommet jobbet jeg litt på PC'en og følte at solen hadde tatt på. Og riktignok hadde jeg fått tre mindre områder hvor jeg var blitt solbrent. Verst var det på nedsiden av nakken på ryggen, akkurat ved kanten av t-skjorte kragen. Her hadde også kamerareima beveget seg opp og ned og dermed tatt med seg solkremen jeg hadde smørt meg med tidligere. Dessuten var begge overarmenes bakside fra kanten av t-skjorte ermet og ned til albuen blitt lettere solbrent. Hvordan det kunne skje har jeg fortsatt vanskelig for å forstå, men antagelig noe med mye stopp for å ta bilder med kameraet og dermed armene i en noe unaturlig posisjon. Jeg smørte inn de brente områdene med fuktighetskrem og håpet at det skulle gå bra bare jeg var litt forsiktig de neste dagene.

På kvelden gikk jeg på La Marina for å spise middag. Det var like over gaten for hotellet og det var benevnt som en fiskerestaurant. Vel inne besto menyen av vel så mange kjøttretter likevel. Jeg valgte imidlertid å holde meg til fisken og bestilte en fiskefilet og grillet, ikke kokt. Ved siden av fisken bestilte jeg Pimentosaus og ris. Sausen var av den mildere sorten og fisken perfekt grillet. Fisken var forøvrig navngitt som Capou/Kapou, eller noe i den stilen. Mens jeg satt der og spiste fisken min ble restauranten fort fylt opp. Opplagt et populært sted. Til dessert valgte jeg Coupe Creoles som var rum-rosin-is med kremfløte og litt rum helt over. Og et glass rum ved siden av. Nå måtte jeg endelig få smakt en rum, attpåtil var den fra Martinique!

Etter middagen gikk jeg til Les Palmistes for en liten avslutning på kvelden. Her bestilte jeg turens første! GT. Tilstede på fredagskvelden hadde de også levende musikk med et tremannsband som satt i hjørnet og spilte latinojazz. Dette var livet.

Etter en ekstra gin, avsluttet jeg kvelden og gikk tilbake til hotellrommet mitt. Godt fornøyd med dagen lokket sengen høylydt på meg og jeg fulgte oppfordringen og krøp til køys.

Dag 8 - Lørdag 10. september 2016

Cayenne

Da var det allerede blitt lørdag og jeg hadde vært på tur i en uke, altså nesten halvveis. Dagens program var veldig enkelt - å ta det med ro og følge en fotballkamp på PC'en. Jeg gjorde min vanlige morgenrutine og gikk så ned for frokost. Mens jeg spiste gjorde rengjøringspersonalet seg ferdig med rommet, så alt var klart for meg når jeg kom tilbake. Fikk med meg slutten av Manchester-derbyet før «min» kamp begynte. Samtidig med at jeg fulgte kampen jobbet jeg også litt på PC'en. Praktisk med stor skjerm som kan deles. Og mitt lille lag fortsatte sin seiersmarsj med 7 seire av 7 mulige i serien. (Hereford FC spiller på nivå 8 i England.)

Når kampen var ferdig med en 2-0 seier, var det allerede tid for lunsj. Jeg valgte å ta en enklere lunsj i dag og gikk inn på en deli ved siden av hotellet og bestilte en skinkeomelett. Kinesere pleier å være flinke med mat, men denne omeletten kunne godt fått et minutt eller to ekstra i pannen, og baguetten hadde overhodet ikke noen sprø skorpe. Men spisendes var det jo.

Etter lunsjen hadde jeg tenkt å gå på museum - Musée des Cultures Guyanese. Og selvom jeg hadde kart fant jeg overhodet ikke stedet. Og heller ikke de jeg spurte visste hvor det var. (Det skulle vise seg at jeg var i parallellgaten...) Etter å ha lett en god stund ga jeg opp og beveget meg tilbake i retning Place de Palmistes. Her fant jeg et spisested hvor jeg gikk inn og bestilte noe å drikke. På veien ut la jeg merke til en stor sommerfugl som hadde satt seg på en takbjelke, så der fikk jeg noen bilder av en som satt stille og rolig.

Jeg gikk tilbake til hotellet og slappet av litt på rommet. Deretter satt jeg meg ned for å jobbe litt på PC'en, men ikke lenge etter gikk strømmen. Jeg gikk ned trappen til resepsjonen i mørket og der fikk jeg beskjed om at det var en brann i byen som hadde slått ut strømmen. Jeg kom meg opp på rommet igjen og fant frem lommelykt og kamera. Og da mens jeg fomlet litt i mørket oppdaget jeg noe annet. I en sidelomme lå mappen med passet mitt! Jeg hadde hatt det hele tiden.

Ute på gaten fant jeg frem til stedet hvor en bygård sto i brann, dvs. brannen var slukket, nå holdt de på med etterslukking. Jeg fikk tatt en del bilder som mange andre skuelystne og beveget meg også litt rundt for å se om det var noen bedre vinkler. Flere ganger hørte vi rumling når noe raste sammen. Og like før jeg kom frem til siste vinkel, kom rumlingen når det meste av den øverste etasjen raste sammen.

Jeg ruslet tilbake til Place de Palmistes med god hjelp av lommelykten, og fikk meg en sen middag på Les Palmistes. I dag valgte jeg kongereker med ris i rum og mango saus. Også denne kvelden var det underholdning på stedet, nå med fransk visesang med en kvinnelig sanger og en trio på strengeinstrumenter. Imidlertid ga de seg mens jeg ventet på maten, og inn kom et 10-manns orkester som spilte fengende latinojazz i cubansk stil. Jeg nøt min mat og en dessert bestående av ananas-is med rum over. Dessuten en ekstradessert i form av en Cragganmore whisky før et par GT. Nå var det nesten midnatt og på tide å gå tilbake til hotellet. Vel tilbake på rommet var det bare en ting å gjøre: God natt!

Dag 9 - Søndag 11. september 2016

Cayenne

Også denne dagen var det en såkalt sovmorgon i henhold til tema-reiser. Hvilket altså betyr at man kunne sove lenge på morgenen. Jeg hadde mitt vanlige morgenrituale med litt jobbing på PC'en før jeg gikk ned til frokost, dog var jobbingen i dag av den veldig korte sorten. Når jeg gikk ned til frokost, ga jeg rengjøringspersonalet klarsignal om at rommet kunne tas. Imidlertid var det ikke gjort når jeg kom tilbake etter frokost, dermed var det bare å ta med seg PC'en og sette seg i resepsjonen og jobbe litt mer i påvente at rommet ble klargjort.

Godt ut på dagen var det så på tide å gjøre dagens ekskursjon til den botaniske hagen. Etter litt leting fant jeg endelig frem, men der ventet en låst port. Den botaniske hagen var stengt alle helger i september... Jeg ruslet videre rundt hagen og kunne konstatere at det først og fremst var trær og busker her, og ikke så mye blomster.

På veien tilbake til sentrum stoppet jeg ved et konditori og kjøpte lunsj i form av en baguett med ost og skinke. Jeg var akkurat ferdig med å spise opp når de stengte for dagen! Videre innover tenkte jeg at nå hadde jeg tid til å stikke innom museet for guyanesisk kultur som jeg hadde lett etter dagen i forveien. Og denne gangen fant jeg frem, bare for nok en gang å finne en låst dør - museet var stengt på søndager...

Jeg fortsatte å gå og fant frem til branntomten fra i går. Her var det full jobbing med å fjerne alt. Selve huset var jevnet med jorden, og gravemaskin tok med seg alt for å få det kjørt bort, så ikke folk skulle komme til skade hvis de beveget seg inn på tomten.

Jeg fortsatte deretter min rolige spasertur i sentrum tilbake til hotellet. Vel inne på rommet tok jeg en lang siesta, og deretter en dusj. Etter litt jobbing videre på PC'en var jeg så klar for litt tidlig middag. Denne gangen hadde jeg tenkt å gå på byens beste spisested som heter Paris-Cayenne. Etter litt leting fant jeg frem til restauranten, som selvfølgelig hadde stengt på søndager. I dag var den dagen. OK. Jeg hadde et alternativ i et sted som het NATH som jeg hadde gått forbi tidligere på dagen. Men når jeg fant dette stedet, hadde de også stengt for dagen. Javel, Hippopotamus ved kinoen var ihvertfall åpen, det visste jeg, så da bar det dit. Og heldigvis, de hadde åpent. Jeg satte meg ned og bestilte en spesiell biff med saus og tilbehør, samt en øl. De var utsolgt for den typen biff og for ølet. Jeg bestilte en alternativ biff og en annen øl. Da var de utsolgt for sausen og den andre ølen! Men tilslutt fikk jeg gjort en bestilling de kunne levere, og selv serveringsjentene synes nok dette var litt pinlig. Turens første biff var imidlertid god den.

Etter maten gikk jeg den korte veien til Les Palmistes hvor jeg hadde dessert og en øl. Derretter bestilte jeg en GT, men de var tomme for Tonic... OK, på tide å glemme denne dagen, og finne loppekassa. Tilbake på rommet jobbet jeg litt på PC'en og så var denne dagen over.

Dag 10 - Mandag 12. september 2016

Cayenne

Etter en strabasiøs natt med magetrøbbel, valgte jeg å bli liggende i sengen for å se om jeg kunne få sovet noe. For på morgenen hadde jeg fått vært en tur på toalettet. Så dermed ble det en lang sovmorgon også i dag. Dette betød imidlertid at dagens plan med utflukt til romfartssenteret i Kourou også måtte droppes.

God ut på dagen sto jeg opp siden jeg da følte meg noe bedre. Fant frem kameraet og tok en liten rundtur i byen på steder jeg ikke hadde vært tidligere. Ved kanalen kom jeg i prat med en av de lokale som sto der med ølboksen i hånden. Ingen av oss forsto vel egentlig hverandre, men likevel. Han viste meg en kran for å heise opp båter som han antagelig hadde vært med på å sette opp. I tillegg ble jeg advart mot å gå på den andre siden av kanalen, noe forøvrig også hotellpersonalet hadde advart meg mot. Derfor gikk jeg nedover mot elven og så innover mot sentrum igjen. Jeg kom ikke helt ned til elven før jeg kom frem til en pir, dessverre. Men her fikk jeg sett litt av mangroveskogen langs elvebredden og noen få forskjellige typer fugler. Ytterst ute på piren lå det en del båter, men disse var ikke fra Guyane, men fra Brasil og Venezuela. Og gutta ombord hadde nok mesteparten av livet sitt her.

Nå var det blitt godt ut på dagen, så jeg tilbake til sentrum og fant meg den lille kaféen NATH hvor de serverte te og kaker. Jeg bestilte en kanne te, en muffins og en flaske vann. Jeg slappet med min spartanske lunsj og deretter bar det igjen ut i varmen. Dog ikke så lenge, for denne gangen fikk jeg endelig kommet meg inn på kulturmuseet. Det var et gammelt hus fra kolonitiden og hadde tilhørt en kreol ved navn Herménégilde Tell, som var svigerfaren til Felix Eboué, som skulle komme til å bli tidenes mektigste kreol som general guvernør for alle koloniene. Huset var bevart i sin opprinnelige form og med noe innhold fra den tiden det faktisk hadde vært et hjem. Siden mr Tell var advokat, var det jo et av de bedrestilte menneskene som hadde bodd her.

Vel ute igjen beveget jeg meg bare tilbake til hotellet og slappet av litt med noe jobbing på PC'en. Senere på kvelden tok jeg en dusj og gikk ut for å spise middag. Jeg hadde tenkt å prøve på nytt å komme på Paris-Cayenne, og denne gangen gikk det bra. Jeg bestilte lokale reker i rum- og grønn peppersaus med ris. Rekene var kjempestore og med sausen, utrolig gode. Og et glass vin ved siden av gjorde det ikke verre akkurat. Desserten ble to kuler ingefæriskrem med sitronkaviar. Dette var små sitroner, hvor kulene ikke var større enn et egg fra stør. Når man tygde på en slik liten sitron, bare eksploderte smaken i munnen, og kombinasjonen med ingefær ga en ytterligere spiss. Og et glass god rum ved siden av, passet selvfølgelig helt utmerket. Restauranten var sagt å være den beste i Cayenne, og det var ihvertfall også min mening etter denne opplevelsen.

God og fornøyd ruslet jeg rolig tilbake til hotellet og begynte å forberede meg på avreise neste dag. Dette inkluderte litt jobbing på PC'en for å skrive ferdig dagboken for dagen, samt overføre dagens bilder fra kameraet til PC'en, og å forberede seg litt på Guadeloupe. Deretter var det bare å komme seg i seng og sette på vekkeklokken, slik at jeg ikke fikk noe problem med tiden neste dag.

Dag 11 - Tirsdag 13. september 2016

Guyane - Guadeloupe

Så var dagen kommet for å reise videre fra Guyane til Guadeloupe. Jeg fikk spist frokost og pakket ferdig og hadde da litt tid til å jobbe på PC'en før jeg sjekket ut av rommet, betalte for meg og ventet på taxi'en. Jeg hadde bestilt meg samme sjåfør som kjørte meg fra flyplassen til hotellet. Vel fremme på flyplassen var dt så å få sjekket inn. Nå som jeg hadde passet, kunne jeg ha brukt automaten, men siden jeg hadde kommet inn uten, ventet jeg til innsjekkingen åpnet. Etter en halvtimes tid var det så klart for innsjekkingsforsøk. Der sto en dame og ledet meg til automaten siden jeg ikke allerede hadde sjekket inn. Jeg forklarte hvorfor jeg ikke hadde brukt automaten, hun snakket med sikkerhetsvakten, og så var det greit å bruke automaten likevel. Neste steg var å levere inn bagasjen. Det tok sin tid, siden de bare hadde to skranker oppe, i den ene sto en hip-hop gjeng som skulle til USA, og i den andre sto en dame med 5 stykk håndbagasje i tillegg till en stoor veske til innsjekking. Men til slutt kom også vi andre frem og fikk gjort drop-off av vår innsjekket bagasje. Jeg hadde i utgangspunktet beregnet meg veldig god tid siden jeg var usikker på hvordan dette med passet ville bli håndtert.

Inne i avgangshallen var det så neste venting på selve flyet. Jeg hadde tenkt å kjøpe t-skjorter fra Guyane på flyplassen, men den gang ei. Noen slik butikk fantes ikke. Derimot kunne jeg få kjøpt sprit og parfyme, men det var ikke aktuelt ennå. Så var dags for å gå ombord i flyet til Martinique, hvor jeg skulle av, som også gikk videre til Guadeloupe, hvor jeg egentlig skulle... Selve flyreisen gikk greit og jeg kom meg av flyet uten problemer, hentet min bagasje, og så var det ny runde med innsjekking igjen. Jeg fant skranken, sjekket inn med passet uten problemer, leverte bagasjen og gikk inn til avgangshallen og ventet på neste fly. Tidligere hadde det vært jumbojet 320 jeg hadde fløyet, nå var det ATR 42, et propellfly som skulle ta meg videre. Etter litt småstrul ved ombordstigning - både Air Cara├»be og Air Antilles hadde fly til Guadeloupe og videre til St. Martin på eksakt samme tidspunkt - kom jeg meg ombord i riktig fly og fløy den korte veien over til Guadeloupe.

Neste punkt etter å ha hentet bagasjen, var å få ordnet leiebil. Her kostet den en tredjedel av prisen på Martinique, så der hadde jeg nok blitt lurt, selv om det var en noe større bil. Jeg fant frem til bilen - etter hvert - og satte meg inn og begynte å kjøre mot Deshaies hvor jeg skulle bo de neste fem dagene. Jeg visste at Deshaies lå på Basse Terre og at flyplassen lå på Grande Terre, så jeg fulgte skiltingen til Basse Terre. Det skulle vise seg å være en bommert. Det var også et sted som het Basse Terre på Basse Terre, og det lå langt syd, mens jeg skulle langt nord. Og det var ikke før jeg kjørte inn i Basse Terre (byen) at jeg egentlig skjønte hva som hadde skjedd, men da var det litt sent å snu, så istedet var det bare å begynne å kjøre nordover.

Jeg kom nå frem til slutt og fikk sjekket inn på hotellet, om enn litt senere enn planlagt. Det skulle vise seg at også dette egentlig ikke var noe hotell, men utleieleiligheter som på Martinique. Dermed måtte jeg kjøre inn til byen Deshaies for å få meg middag. Etter å ha prøvd et par steder som var stengt for sesongen, fant jeg til slutt et åpent spisested og fikk meg et brett med grillede kongereker med et par forskjellige typer tja, stuing er vel det beste ordet, en på banan og en på gresskar. Dessuten tomatskiver, agurkskiver, melonskiver og skiver med rød grapefrukt, samt en salat. Til maten bestilte jeg meg en øl, før jeg tok meg i det og skulle stoppe damen i å skjenke opp, men da hadde hun allerede begynt, så det ble likevel en liten øl, og en cola til maten. Kjøringen tilbake til leiligheten gikk heldigvis bra uten noen problemer. Vel tilbake jobbet jeg litt på PC'en, men innså raskt at jeg bare burde gå og legge meg.

Dag 12 - Onsdag 14. september 2016

Guadeloupe

Som vanlig på morgenen jobbet jeg litt på PC'en etter morgenstellet. Jeg hadde ikke noe mat til frokost, så det måtte jeg ordne senere. Likevel forhindret det hverken småfugler eller øgler å komme for se om det ble noen smuler til dem, der jeg satt på altanen, som også var kjøkken og inngangsparti.

Deretter samlet jeg sammen sakene mine og gjorde klart for dagens utflukt. Jeg hadde ikke tenkt å dra så langt, bare til den andre siden av Deshaies hvor det var en botanisk hage. På veien var jeg innom Spar-butikken for å kjøpe frokost, men valgte å droppe det og bare kjøpe noe å drikke, samt noen energibarer. Hadde noen energibarer og en boks brus som frokost på parkeringsplassen til hagen, og så gikk jeg inn.

Jeg hadde hele dagen for meg, så det var ingen vits i å stresse rundt. Her var det veldig mye blomster, i motsetning til de tidligere som hadde mer trær og busker. I tillegg hadde de en del fugler - Papegøyer og Araer primært, forskjellige steder rundt omkring i hagen. Der jeg gikk rolig igjennom var det mange mennesker som tok meg igjen og hastig forsvant videre. Jeg fikk derimot med meg både kolibrier som spant rundt omkring og noen sommerfugler her og der i tillegg til den botaniske delen. Vel halvveis i parken var det en brusautomat, så jeg stoppet opp og slappet av med noe å drikke. Deretter fortsatte jeg rundturen. Etter endt rundtur hadde jeg tenkt meg til restauranten, men der holdt de på med rengjøring, så dermed ble det snackbaren i stedet. Heller ikke ble det lunsj, men en brus og en iskrem.

På veien tilbake stoppet jeg nok en gang i Deshaies for å få meg lunsj, men de fleste stedene var stengt. Dermed endte jeg opp hos bakeren, hvor jeg bare bestilte en muffins og en annen liten kake. Deretter kjørte jeg tilbake til leiligheten, hvor jeg jobbet litt på PC'en før jeg hadde kakene som lunsj. Grunnen til ventingen var at vannet skulle få litt tid til å bli kaldt i kjøleskapet, det hadde tross alt ligget i den varme bilen hele dagen.

Etter lunsjen slappet jeg av på rommet litt og jobbet litt på PC'en. Deretter tok jeg meg en dusj, og så var det blitt tid for å få seg en tidlig middag. Jeg kjørte inn til Deshaies nok en gang, og fant en restaurant kalt La Kaz og bestilte en middag bestående av kongereker. Denne gangen med parmaskinke, og avocado i tomatsaus ved siden av, samt ris og grønn salat. Og det smakte like godt denne gangen også. Det skulle da vise seg at dette var den andre av tre restauranter i byen som var åpne på denne tiden av året, mens de resterende var sesongstengt.

Etter middagen dro jeg tilbake til leiligheten og jobbet litt på PC'en før jeg bare tok kvelden og gikk og la meg. Varmen og reisingen begynte nok å ta på, så det blir nok litt roligere dager på Guadeloupe - tror jeg.

Dag 13 - Torsdag 15. september 2016

Guadeloupe

Etter en rolig morgen hvor jeg sto opp sent etter en god natts søvn, gikk jeg ned for å spise frokost. Det var nemlig frokostservering på stedet. Men, da måtte jeg ha bestilt senest dagen i forveien... Men det ordnet seg likevel så jeg fikk min frokost. Der hilste jeg på en tysker, som også var alene og bodde her noen dager. Vel tilbake på rommet jobbet jeg litt på PC'en, før jeg ordnet meg for å gjøre dagens utflukt. Jeg pakket vekk PC'en, smørte meg med solkrem og fant frem alle sakene jeg skulle ha med og var klar til å dra. Åpnet døra og bråstoppet, for der sprutregnet det på utsiden. Her var det bare å avvente situasjonen. Men som så ofte med tropiske regn, så er de over på kort tid. Ti minutter senere var det igjen solskinn og jeg kunne låse døra bak meg og gå.

Jeg ruslet rolig ned til stranden og hadde bare tenkt til å gå en liten tur nede i strandområdet og se meg omkring. Siden området heter Grande Anse, så visste jeg at dette var den største stranden i området. Nede ved parkeringsplassen til stranden oppdaget jeg at her var det mange åpne spisesteder, men de var bare åpne på dagtid. Nå på morgenen gikk jeg bare forbi disse, men her kunne jeg jo ha lunsj senere på dagen.

På innsiden av stranden var det mangroveskog, og en liten innsjø - som egentlig var en del av havet. For å passere innløpet (eller utløpet) var det bare en liten sandtunge av stranden som gikk tversover. Vel på andre siden av sandtungen, kunne jeg så følge stien inne i skogen. Jeg hadde tidligere sett at det var en odde med litt høyde i den retningen jeg beveget meg, men at den var et godt stykke borte. Jeg gikk rolig gjennom skogstien og tok noen bilder dann og vann. Etter en god stund kom jeg frem til noen hytter inne i skogen som fungerte som en rasteplass. Mens jeg gikk hadde det også på nytt begynt å regne igjen, men i skogen merket jeg ikke så mye til det.

Jeg passerte rasteplassen og beveget meg ut mot stranden og gikk på den et lite stykke, før jeg igjen trakk inn i skogholtet. Nå begynte det igjen å komme mer regn. Dermed fortsatte jeg videre på skogstien som nå hadde begynt å svinge utover. Nå hadde det også igjen begynt å bli vann på innsiden, som var blitt en ren mangroveskog. Jeg svingte igjen ut på stranden, samtidig som stien fortsatte, men nå oppover. Ute på stranden var det fortsatt et lite stykke sandstrand, men den var ikke særlig bred og en liten kolle hadde begynt å reise seg på innsiden. Jeg kunne også nå se at ved slutten av sandstranden var det en steinblokk som gikk ut i vannet som jeg ikke ville kunne komme forbi. Etter litt katt og mus lek med krabbene (hvor musa alltid vant), gikk jeg tilbake til stien og fortsatte på den oppover i kollen. Et stykke oppe var det en rasteplass og et utkikkspunkt. Her lå det også en gammel kanon som muligens hadde vært brukt til å forsvare øya og plassen. (Fikk senere vite at det lå flere slike kanoner på de forskjellige høydedragene mellom sandstrendene.)

Jeg avsluttet min utforskning av området ved rasteplassen, og begynte å gå rolig tilbake igjen samme veien som jeg hadde kommet. Nede ved mangroveskogen var det en ny katt og mus lek med krabbene, og jeg tapte denne gangen også. Dermed var jeg litt uoppmerksom og stanget i en gren. Litt sår i pannen, ellers like hel. Nå fortsatte jeg på stien uten å gå ut på stranden. Dermed oppdaget jeg også at den lille kollen nok var større enn jeg hadde trodd, og at det var et vernet område med sin egen utpregede flora og fauna.

Når jeg kom tilbake til rasteplassen, begynte det nok en gang å regne, så jeg stoppet opp litt under tak for å avvente regnet. Når det verste var over fortsatte jeg tilbake gjennom skogen, over sandtunge og opp på parkeringsplassen. Her sto nå innkasterne klare for å bringe gjester til restaurantene. Jeg gikk forbi alle og endte til slutt opp på den ene som ikke hadde innkaster, nærmest bare på trass. Det skulle vise seg å være et bra valg. Jeg bestilte meg en grillet hel fisk til lunsj, og bare satt og gomlet og koste meg med maten. Siden jeg ikke skulle kjøre, kunne jeg jo atpåtil ha en øl til maten.

Etter lunsj spaserte jeg tilbake til leiligheten og slappet litt av, jobbet litt på PC'en, tok en dusj og en liten siesta. Da var det begynt å bli sent dagen og jeg ordnet meg før middag. Jeg tok på meg myggmiddel og reflekser. Lommelykt i lomma og så begynte jeg å gå til Deshaies. Mens jeg gikk var det begynt å mørkne, og før jeg var fremme var det blitt mørkt. En del av veien hadde fortau, og en del atpåtil med belysning, men det var også et parti i midten hvor jeg måtte gå i veikanten uten annen belysning enn min lille lommelykt. Men det hele gikk bra på vel 30 minutters gange, største problemet var at det var varmt og fuktig, så svetten sto av meg. Inne på restauranten møtte jeg min tyske venn og vi ble sittende og spise middag og prate litt sammen. Jeg hadde assortert kreolsk mat med fisker som så ut som forvokste sardiner, noen varianter av samosa, og litt salat og frukt, samt noen tykke sauser. Det var vel ikke egentlig min favoritt, men det smakte likevel. Jeg skulle nok tatt hel grillet fisk som min tyske venn. Vi hadde øl og vann til maten og fikk en rum etterpå. Den var laget på stedet og hadde litt frukter iblandet. Deretter kjørte tyskeren oss begge hjem igjen - det var jo bare et par kilometer...

Vel tilbake gikk vi hver til vårt, jeg jobbet litt på PC'en, men merket også denne dagen at jeg var sliten og gikk tidlig og la meg.

Dag 14 - Fredag 16. september 2016

Guadeloupe

Etter nesten fjorten dager i varmen, merket jeg at det begynte å ta på. Så jeg slappet av og tok en rolig morgen som etter hvert hadde blitt det vanlige. Jobbet litt på PC'en og gjorde meg klar for en liten utflukt. Jeg var nesten ferdig da rengjøringsdamen kom, men ikke mange sekundene etter var jeg ute av døren så det gikk fint.

Jeg satte meg i bilen og kjørte av sted. I dag kjørte jeg opp i det nærmeste fjellet og mot landsbyene der for å se hvordan det så ut der oppe. Stigningen opp var bratt, faktisk så bratt at bilen måtte helt ned i første gir for å klare å dra meg opp - men så var ikke leiebilen (Kia Picante) av noen spesiell god sort heller. Vel oppe dukket det opp noen små landsbyer på rekke og rad. Og utsikten var strålende, bare så synd at det ikke var noen plass å stoppe! Til slutt fant jeg en kirke som jeg stoppet ved og gikk tilbake for å ta noen bilder, men de beste utsiktspunktene hadde jeg bare måttet kjøre rett forbi. Jeg fortsatte på veien som nå hadde begynt å gå nedover igjen, men det var ikke like bratt på denne siden som den jeg kom opp, og før jeg visste ordet av det var jeg kommet ned igjen til hovedveien langs vannet. På hovedveien svingte jeg tilbake mot Deshaies hvor jeg bodde. Hele veien var det skiltet ned til badestrender. Jeg hadde stoppet ved et kjøpesenter og kjøpt meg noe drikke. Nå stoppet jeg ved en av badestrendene og satt der med min lille boks cola i skyggen og bare slappet av. Badegjester var det minimalt av også på denne stranden, faktisk ingen på den delen jeg var. Jeg fortsatte min biltur og kom etterhvert frem til et utkikkspunkt med avkjøring! Jeg stoppet og gikk ut for å ta noen bilder. Det var et utkikkspunkt over Grande Anse som altså var den badestranden jeg bodde ved. Nå var ikke utsikten like bra over det hele, siden deler hadde grodd igjen, men et godt glimt kunne man få likevel. Den andre veien var det helt håpløst. Jeg satte meg så inn i bilen igjen og kjørte den siste korte biten til Ziotte som det egentlig het der jeg bodde.

Tilbake i leiligheten bare slappet jeg av litt før det var på tide med lunsj. Nå hadde jeg jo oppdaget at det var mange lunsjsteder ved stranden, så jeg bare tok spaserturen ned og valgte meg en av dem. Lunsjen i dag var spyd med havets frukter fra grillen. Den besto av et par kongereker, en stor fiskefilet, seks biter blekksprut og litt løk, paprika og tomat. Ved siden av fikk jeg Pommes frites og litt brød. Det smakte veldig bra og siden jeg gikk kunne jeg jo også ta en øl eller to til maten, samt en flaske vann (1,5 liter...). Jeg var i godt humør og bestilte også en isdessert med rum. Og en lite glass rum til slutt. Når jag hadde spist og drukket opp alt (også vannet...) og selvfølgelig betalt (45 euro) så gikk jeg rolig tilbake til leiligheten for å slappe av. Jeg var så god og mett at jeg nesten ikke kom opp bakken til min leilighet.

På rommet begynte jeg å jobbe litt på PC'en, men fant raskt ut at en liten siesta var å foretrekke. Etter siestaen jobbet jeg litt på PC'en, før jeg gikk ned til resepsjonen for å sjekke internett på PC'en. Det hadde ikke villet fungere så langt på Guadeloupe, derimot hadde jeg ikke hatt problemer med telefonen - før i dag, da var også den uten forbindelse. Jeg satte meg i baren (som var sesongstengt) og prøvde om jeg fikk noen forbindelse, og jaggu kom nettet opp for første gang på PC'en. Jeg fikk surfet litt og gikk inn på e-mailen og da var det plutselig stopp igjen. Også telefonen hadde jeg fått kontakt med og lastet ned de siste meldingene på e-post og fra facebook, men også den hadde sagt stopp. Jeg pratet med resepsjonen, og de kunne bekrefte at internettet ikke fungerte denne dagen.

Tilbake i leiligheten jobbet jeg litt på PC'en, før jeg tok meg en dusj. Denne kvelden valgte jeg å ikke spise middag, men bare ta en øl og litt kjeks jeg hadde handlet inn tidligere som kveldsmat. Fortsatte å jobbe litt på PC'en både ute og inne. På altanen ble det veldig fort både varmt og klamt, så jeg foretrakk å sitte inne på rommet, men der var det dog ikke noe bord. Sjekket ut om det var noe på TV'en, uten å finne noe som fenget min interesse, selv om det ble kjørt en episode av «Mord i Paradis» på den lokale TV-stasjonen. («Mord i Paradis» er en britisk TV-serie som blir tatt opp i Deshaies.) Enden på visa ble at jeg gikk tidlig og la meg.

Dag 15 - Lørdag 17. september 2016

Guadeloupe

Så var den siste hele dagen i Karibien kommet. Etter mitt vanlige morgenrituale, gjorde jeg meg klar til å reise med både PC og kamera for å finne et sted med wi-fi. Der jeg bodde hadde jeg ennå ikke lyktes med en stabil oppkobling på PC'en. Men før jeg dro avsted, ville jeg gjøre et siste forsøk. Og dermed fungerte det! Jeg satt i baren og fikk endelig en noenlunde stabil oppkobling. Og dermed kunne jeg følge mitt lille fotball-lags kamp i FA-cupens 2. kvalifiserende runde. Riktignok datt oppkoblingen ut et par ganger i løpet av kampen, men ved å gjøre refresh fikk jeg ordnet det så jeg kunne fortsette å følge kampen. Og kampen var spennende nok den, da mitt lag scoret seiersmålet på straffe på overtid.

Etter at kampen var ferdig gikk jeg tilbake til leiligheten min og la fra meg PC og kamera, og bega meg ned til stranden for å spise lunsj. Jeg hadde sett meg ut en restaurant, men bommet og havnet hos naboen istedet. Det var fort gjort når de lå på rekke og rad bortover, og innkastere sto klare. Jeg bestilte grillet Dorado, og gledet meg til fisken. Stor var overraskelsen når det bare var en skive av fisken jeg fikk. Greit, det var min egen bommert. Heldigvis var det godt med grønnsaker ved siden av, og en øl hjelper jo alltids til. Serveringsdamen var veldig aktiv som innkaster, men å følge opp kundene hun allerede hadde var tydeligvis ikke like viktig. Dermed stoppet jeg med fisken og en øl, samt en flaske vann (1,5 liter). Deretter ruslet jeg tilbake den korte veien til leiligheten, hvor jeg jobbet litt på PC'en og slappet av litt.

Dette var siste dagen og jeg hadde ennå ikke badet i havet på Guadeloupe. Dette måtte det gjøres noe med! Dermed tok jeg på meg badebuksen og la tøyskift i ryggsekken og gikk tilbake til stranden. Jeg fant min lille plett på stranden å legge fra meg sakene mine, og så var det bare å komme seg ut i vannet. Og hvor deilig var ikke det. Hvorfor hadde jeg ikke gjort dette de tidligere dagene? Etter å ha kost meg i vannet en stund, avsluttet jeg badingen, gikk opp til klærne mine og tørket av meg vannet og skiftet. Deretter var det igjen den lille spaserturen tilbake til leiligheten.

Vel tilbake i leiligheten tok jeg meg en dusj, og så var det på tide å tenke på middagen. Siden det var siste kvelden hadde jeg lyst til å få et godt måltid med noe godt drikke til. Bilen var derfor ikke aktuell å bruke, så jeg spaserte bort til Deshaies. Jeg passet på at spaserturen var gjort før det ble ble bekmørkt, men i skymringen. Når jeg kom frem til restauranten l'Amer etter en halvtimes tid var jeg god og svett. Men jeg fant en plass og fikk bestilt meg drikke. Jeg var nå kommet så tidlig at jeg måtte vente med å bestille mat, for det åpnet ikke før 19.

Etterhvert ble klokken slagen og jeg kunne også bestille litt mat. Jeg valgte dagens meny, som besto av en hovedrett og en dessert. Hovedretten var en fiskefilet av lokal Dorado bakt i et bananblad. Fisken var utrolig saftig og litt lime og en sennepssaus som var ved siden av satte bare en ekstra spiss på den. Desserten var ananas-crumble med ananasiskrem. Den var også virkelig god. Til slutt tok jeg en rum XO for virkelig å markere avslutningen av mitt opphold i de franske antillene. Hele tiden mens jeg satt og spiste tordnet og lynte det på utsiden, men det hadde ikke kommet noe regn.

God og mett spaserte jeg tilbake til leiligheten og håpet at det ikke skulle begynne regne før etter at jeg hadde kommet frem. Det var nå bekmørkt, men jeg hadde utstyrt meg med refleks på begge håndleddene og en lommelykt i hånden. Dermed kom jeg meg helskinnet tilbake, og uten å bli våt. Vel inne i leiligheten var det bare en ting å gjøre - god natt.

Dag 16 - Søndag 18. september 2016

Guadeloupe - Paris

Jeg hadde satt vekkerklokken på mobilen til å ringe kl. 08:00, men våknet lenge før det. Sto opp en halvtime før vekkerklokken og jobbet litt på PC'en og begynte deretter å pakke sammen sakene mine. Dagens program var egentlig veldig enkelt, jeg skulle sjekke ut av leiligheten, kjøre meg og bagasjen til flyplassen, og deretter var det å fly hjem, først tilbake til Martinique, deretter til Paris hvor jeg neste dag måtte bytte flyplass, og så den siste strekningen tilbake til Oslo.

Etter å ha pakket ferdig og sjekket ut av leiligheten, gjorde jeg et forsøk på å få sendt mitt siste reisebrev. Imidlertid ville fortsatt ikke arkivverkets mailserver fungere, så det mått vente til senere. Deretter satt jeg sakene min inn i bilen og kjørte avgårde mot Point-a-Pitre og flyplassen. Jeg kom atpåtil avgårde tidligere enn beregnet.

Kjøringen til Point-a-Pitre gikk greit, men hvor var veien til flyplassen? Selvfølgelig kjørte jeg feil, men heldigvis fant jeg veien tilbake til flyplassen igjen ganske raskt selv om jeg riktignok kom inn fra den andre siden. Jeg fikk levert bilen etter litt strul med bensinfyllingen - bryteren til å åpne bensinlokket var gjemt på gulvet, og dermed var jeg klar til å sjekke inn på det første flyet.

Etter litt venting, kunne jeg sjekke inn og en stund deretter gå ombord i flyet som tok meg tilbake til Martinique. Her kunne jeg med en gang sjekke inn på flyene videre til Oslo. Nå fikk jeg også en billett for skyttelbussen fra Orly til Charles de Gaulle i Paris. En billett jeg ikke fikk i Oslo når jeg reiste den andre veien. Så spiste jeg en baguett og gikk deretter gjennom sikkerhetssjekken. Så var det bare å vente på flyavgangen. Jeg tok meg et par øl og jobbet litt på PC'en, og så kunne jeg endelig gå ombord i flyet til Paris. Jeg hadde fått et sete langt bak i flyet ved en midtgang. Til slutt kom også en dame som hadde setet på innsiden av meg i midten. Hun hadde en venninne som satt lenger frem i flyet og lurte på om jeg ville bytte sete med henne. Men da jeg fant ut at det var et midtsete i «barnehagen», sa jeg nei, dessverre, og ble sittende.

Dag 17 - Mandag 19. september 2016

Paris - Oslo

Så veldig mye søvn fikk jeg ikke på flyet, men noe ble det dog. Tross alt landet vi på Orly kl 03:30 karibisk tid. Flyet var noe forsinket og hentingen av bagasjen tok også en god del tid. Jeg følte derfor at jeg begynte å komme i litt tidsnød, selv om jeg i utgangspunktet hadde god tid på fire og en halv time. Heldigvis gikk bussturen gjennom Paris greit. Deretter var det å finne riktig terminal. Informasjonen om hvor jeg skulle gå av bussen var fullstendig fraværende, men en hjelpsom medpassasjer hjalp slik at jeg kom av på riktig sted. Dog var det ganske langt unna den terminalen jeg egentlig skulle til, men nå var skiltingen grei, ihvertfall for en god stund. For plutselig var «min» terminal bare borte, men jeg skulle bare fortsette viste det seg. Og det samme gjentok seg et par ganger til jeg kom ut og skulle ta en ny skyttelbuss. Og selvfølgelig igjen uten noe informasjon. Men igjen kom en medpassasjer til min hjelp og fikk vist meg hvilken buss jeg skulle ta videre. Og til slutt kom jeg endelig frem til terminal 2G på Charles de Gaulle.

Boardingkort hadde jeg allerede fått på Martinique for flyturen til Oslo, men noen bagasjedrop fikk jeg ikke lov til å gjøre før jeg hadde sjekket inn på nytt! Nå var jeg blitt ganske sliten og trøtt, så selv denne innsjekkingen ble trøblete. Men til slutt fikk jeg både sjekket og levert bagasjen, og deretter kommet meg gjennom sikkerhetskontrollen og kom meg inn i avgangshallen. Nå var det vel en time igjen til flyavgangen. Jeg jobbet litt på PC'en for siste gang og så kunne jeg gå ombord i flyet til Oslo. Vel hjemme i Oslo tok jeg så til slutt bussen hjem. Og dermed var mitt karibiske eventyr over for denne gang.

Au revoir!

Logg

Siden er opprettet 28. juni 2017; forfattet av Terje Pettersen-Dahl