Ryggland

Navnet

Rygland nordre og søndre. Udt. ru`ggłann. ― i Ryglange RB. 68 (nordre). 69 (nordre). 71. 208 s. Røgland St. 66 b. Røggeland 1593. Røgland 1604.1/1. Rygland nordre og R. søndre med Schieldrom 1668. Rygland nordre og R. søndre med Schieldrumb 1723.

Rygglangr, Sammensætning af ryggr m., Ryg, i overført Betydning: langstrakt Forhøining af Jord eller Fjeld (Indl. S. 72), med Adj. langr, lang. Sidste Led er i Tidens Løb svækket til -lann; jfr. Landskog af *Langsskógr Bd. II S. 49. Bd. IV, 2 S. 246 har jeg formodet den omvendte Forandring af -land til -lang i Navnet Maslangrud i Etnedalen (for *Matlandruð?). Overgangen af opr. y til Udtalens u i 1ste Stavelse er sjelden; jfr. t. Ex Fylken, udt Fulkji, i V. Slidre. Rygglangr kan sammenstilles med Navnene Midlang i Vik (i Myrlange BK. 50 b) og Brennlang, udt. Bryllaam, i Etne (Brenndlang 1563). Man kunde i saadanne Navnedannelser ville opfatte langr i en lign. Betydning som i Adj. endilangr, om Udstrækningen i Længde fra Ende til anden, altsaa: Ryggen, Myren osv. i hele dens Længde. Men da Gaarden ligger i den sydlige Ende af et lang og smalt Høidedrag (Sydspidsen af Skaaneaasen) og langtfra omfatter dette i dets Helhed, passer en saadan Betydning ikke. Disse Navne maa nærmest forstaaes omtrent paa samme Maade som Adj. hærulangr, der findes som Tilnavn (K. Rygh S. 31) i Betydning: som har langt graat Haar, saa at Betydningen bliver: Gaard, som ligger ved en lang Ryg, Myr osv., og man behøver altsaa ikke at antage, at Rygglangr nogensinde har været brugt som Navn paa Høidedraget. ― Underbruget Schieldrom har vel samme Oprindelse som Skjeldrum i Skoger (GN. 62). Jeg ved ikke, hvor Stedet har ligget; hvis det har været paa eller ved Skaaneaasen, har 1ste Led, skjǫldr, vistnok sigtet til denne.

Brukere

Clemmet Nilssøn ( - 1615 - 1635 - )

Clemmet er nevnt som bruker av Søndre Rygland i Borre fra 1615 til 1635.

Hendelser

1954 Borre bygdebok Lillevold, Eyvind: "Borre bygdebok", Rygland søndre Lillevold, Eyvind: "Borre bygdebok", Borre kommune, side 570
1999 Rygh, Jarlsberg og Larviks Amt Rygh, Oluf: "Gaardnavne i Jarlsberg og Larviks Amt", Bind 6, Rygland Rygh, Oluf: "Gaardnavne i Jarlsberg og Larviks Amt", Bind 6, Faksimile Ringstrøms antikvariat, Borre, side 114
Gunnestad 15/7 1615 Riksarkivets diplomsamling Staffan Pederssøn, skriver i Våle skipreide, samt 3 lagrettemenn gjør vitterlig at de var på åstedet Gunnestad i Våle skipreide da Mikkel Jonssøn på Holm i Våle skipreide på vegne av sin hustru Live Toresdatter, Amund Kristofferssøn på Skalpe i Sande skipreide på vegne av sin hustru Gurun Toresdatter og Klemet Nilssøn på Ryggland i Borre sogn på vegne av sin hustru Barbara Toresdatter gjorde arveskifte etter foreldrene. Live og Gurun Toresdatter fikk hver 6 lispund mel i Gunnestad i Våle sogn, 2,5 lispund korn i Lilleby på Eiker, 1 lispund 1 remoll mel i Østre Holm i Våle skipreide. Barbara Toresdatter fikk 18 merker smør i Østre Rom midtgården østenfor elva i Slagen skipreide, 4 lispund korn i Kråkemo i Svarstad sogn i Lardal og ½ lispund mel i Østre Holm. Tilskrevet av Peter Nelaussøn, tingskriver, og Elling Helgeland, lensmann i Våle skipreide, rett kopi av hovedskiftebrevet, datert Helgeland 14. februar 1635. (Steffen Pedersøn, Mikkel Jonsøn, Live Toresdatter, Amund Christoffersøn, Gurun Toresdatter, Clemmet Nilssøn, Barbara Toresdatter, Peder Nelaussøn, Elling Helgeland, Tor Raggestad, Rasmus Rostad, Søren Holm, lensmann Amund Sørby). RA, EA, Riksarkivets diplomsamling, Frantz Wilhelm Følkersam, Pakke 7 (II), Privatarkiv 327, Gunnestad og Mulvika i Våle og Bjørkøya i Sande, 15. juli 1615.