Viskjøl

Navnet

Viskjøl. Udt. ví`sjøł. ― [a Uidaskiage DN. XIV 10, 1378?]. Widisskær RB. 69 s. Wiskiør St. 67. Vedskøffuel 1593. Vidschiøll 1604.1/1. Wieskiøll 1605. Wieschold 1668. Wieschiøl 1723.

Der kan neppe være Tvivl om, at Navnet i Brevet fra 1378 betegner denne Gaard, da den der omtalte siges at ligge i Botne Sogn og der i dette ikke findes nogen anden Gaard, hvis Navn har Lighed med Uidaskiage. Sidste Led i dette maa vistnok være opstaaet af -skialge (jfr. den telemarkske Udtale skjaag af oldn. skjalgr, skeløiet), og -skialge forstaar jeg som -skjalfe, Dat. af en Nom. skjalfr eller skjalf, jfr. Formen i Skælghu, DN. II 226, 1345 ved Siden af i Skialfu, DN. V 96, 1336 nu Skjelven i Inderøen (Bd. XV S. 197). Skrivemaaden -skiage er vel ikke nogen Skrivfeil for -skialge. S. B. anser det muligt, at l'Lyden svækkedes i Dat., hvor l og g fordeltes paa 2 Stavelser, men bevaredes i Nom. I dette Amt udtales nu oldn. sjalfr som sjøl (med "tykt" l) ligesom -skjalf(r) i sidste Led i Gaardnavnet. I Oldn. kjendes et Ord skjalf kun som 2det Led i de mytiske Navne (H)liðskjalf (Odins Høisæde) og Válaskjalf (en Gudebolig, maaske Vaales) samt i Ordet liðskjalfar i Eddadigtet Atlakviða, som mulig er det samme som det mytiske Navn. I norske Stedsnavne forekommer en Stamme skjalf- i endel Gaardnavne, som nu lyde b.6,s.69 Skjelve, Skjelven, Skjelver (opr. Form Skjalfa), i Skjelva, Navn paa en Fjeldaxel paa Moskenesøen, og som 1ste Led i Skjæveland (Gaardnavn paa 2 Steder i Stavanger Amt) samt i Skjelvetjern, et Tjern i N. Land (se O. R. i Arkiv f. nord. filol. X S. 173). I nogle af disse norske Navne, ikke i alle, kan et Elvenavn ligge til Grund, og skjalf- er der maaske en anden Stamme end den her omhandlede. Som 2det Led forekommer denne høist sandsynlig i Navnet Lidskialg, anført BK. 79 a under Kinservik Kirke, men nu forsvundet, og efter S. B.'s Mening maaske i Valaskioll (RB. 489), det gamle Navn paa Tune Præstegaard, det sidste efter O. R. dog mulig at forstaa anderledes (Bd. I S. 296). I Sverige findes skialf usammensat og som 1ste Led i flere Stedsnavne, og som 2det Led i de gamle Stedsnavne Loaskialf i Bölinge Sogn, Loaskælno (Feil for -skæluo) i Lohärads Sogn, Viskælf og Hidinskiælf, alle i Upland, samt i Warisskælff i Vestergötland, ― de to sidste Navne med Mandsnavnene Hidhin og Varin som 1ste Led (se L. Fr. Läffler i Arkiv f. nord. filol. X S. 168 ff.). Dette skjalf maa være nær beslægtet med angelsachsisk scylfe f., noget, som er slaaet sammen af Bord, nu i Engelsk shelf, Hylde (se S. B. i Tidskrift f. Philologi VIII S. 44). Ordets Betydning i de mytiske Navne er vel "Høisæde, Sæde", udgaaende fra Betydningen "Bænk"; i Stedsnavne, som ere sms. af Gen. af et Mandsnavn med skjalf, kan dette vel have Betydningen "Sæde, Opholdssted". I andre Stedsnavne kan det være rimeligt, at skjalf sigter til en Lokalitet af en vis Art. Efter Betydningen "Hylde" i Engelsk kunde man formode, at det har været brugt paa samme Maade som et andet Ord af lignende Betydning, hjallr, der betyder: Hjell, Hylde, men ogsaa: flad Afsats i en Li eller Fjeldside (jfr. Skjelva som Navn paa en Fjeldaxel), og endvidere: Terrasse, flad Forhøining (Indl. S. 55). Hvorledes skjalf er at forstaa i det her omhandlede Navn, i Uidaskiage, er uvist, da Forklaringen af 1ste Led ikke er sikker. Ordet synes her efter Dativendelsen -e nærmest at være et Hankjønsord skjalfr eller Intetkjønsord skjalf, og følgende gamle Former af Navnet ere mulige. 1) *Víðiskjalf(r) (Dat. *Víðaskjalfi), sms. med Adj. víðr, vid, udstrakt. 2) *Viðarskjalf(r), sms. med Gen. af viðr, Træ, Skov (for Udtale med i jfr. Vines Bd. I S. 397. II S. 18). I disse Tilfælde har skjalf(r) vel Betydningen "Terrasse" eller lign.; Gaarden ligger paa en lang Flade mellem Aas og Elv. 3) Víðarsskjalf(r), hvor 1ste Led kan være Gen. enten af det gamle, temmelig alm. brugte Mandsnavn Víðarr (jfr. de to af de ovfr. anførte svenske Stedsnavne) eller af Gudenavnet Víðarr. I disse Tilfælde vilde vel skjalf(r) have Betydningen "Sæde, Bolig". Hvis 1ste Led er Gen. af Gudenavnet, har vel Gaardnavnet opr. betegnet en Guden viet Helligdom; det har da maaske et Sidestykke i det ovfr. anførte Valaskioll i Tune, ligesom en anden Sammensætning med samme Gudenavn mulig haves i Vidarshof i Vang Hdm. (Bd. III S. 85). Da Guden Vidar er en lidet fremtrædende Guddom, og da skialf i svenske Stedsnavne sees at være sms. med Mandsnavne, er imidlertid Forklaring af Gudenavnet yderst usikker. Jeg har i det hele størst Tro paa, at Navnet er sms. med Mandsnavnet. ― Naar Formerne fra det senere Tillæg i RB. og fra St. have -r i Navnets Slutning, maa dette betegne "tykt" l. Et Navn, der ligner Formen fra St., Viskjær i Skaanevik, har virkeligt -r i Slutningen (udt. vi2sjær, vi1ssjær) og maa altsaa være af ganske anden Oprindelse (skr. Vissekier 1610).

Brukere

Halvor [på] Viskjøl ( - 1651 - 1659 - )

Halvor er nevnt som bruker av Viskjøl i Botne fra 1651 til 1659.

Hendelser

1953 Botne bygdebok Unneberg, Sigurd H.: "Botne bygdebok", Bind 1 "Gårds- og slektshistorie", Viskjøl Unneberg, Sigurd H.: "Botne bygdebok", Bind 1 "Gårds- og slektshistorie", Botne kommune, side 206
1999 Rygh, Jarlsberg og Larviks Amt Rygh, Oluf: "Gaardnavne i Jarlsberg og Larviks Amt", Bind 6, Viskjøl Rygh, Oluf: "Gaardnavne i Jarlsberg og Larviks Amt", Bind 6, Faksimile Ringstrøms antikvariat, Botne, side 68
Lærum tingstue 4/6 1652 Riksarkivets diplomsamling Oluf Halvorssøn på Kiste i Botne sogn gjør vitterlig at han med samtykke av sin hustru Taran Amundsdatter pantsetter til Peder Lauritssøn på Tormodsrud i Hof sogn og hans hustru Åse Jonsdatter ½ bismerpund smør i Kiste. Godset var arv etter Olufs mor Synne Halvorsdatter og hennes mor Gjertrud Trondsdatter. Videre pantsetter Oluf Halvorssøn til Peder Lauritssøn 6 bismermerker smør i Kiste som han hadde arvet etter sin morsøster Anna Gunnarsdatter (gift med Pål Pungen) og hennes far Gunnar Kiste. Pål Pungen hadde pantsatt de 6 merkene til Mikkel Kiste. Godset ble så arvet av sønnen Oluf Mikkelssøn Holt, og deretter innløst av Oluf Halvorssøn. Medutstedt av Klaus Erikssøn på Greåker, sorenskriver i Sande og Våle skipreider, samt Halvor Viskjøl og Oluf Pederssøn på Åsen, lagrettemenn. (Ole Halvorsøn Kiste, Taran Amundsdatter Kiste, Peder Larssøn Tormodsrud, Åse Jonsdatter Tormodsrud, Synne Halvorsdatter Kiste?, Gjertrud Trondsdatter, Anna Gundersdatter Pungen, Paul Pungen, Gunder Kiste, Mikkel Kiste, Ole Mikkelsøn Holt, sorenskriver Claus Eriksøn Greåker, Halvor Viskjøl, Ole Pedersøn Åsen) RA, EA, Riksarkivets diplomsamling, Frantz Wilhelm Følkersam, Pakke 7 (III), Privatarkiv 327, Kiste i Botne, 4. juni 1652.
Lærum tingstue 4/6 1652 Riksarkivets diplomsamling Oluf Halvorssøn på Kiste i Botne sogn gjør vitterlig at han med samtykke av sin hustru Taran Amundsdatter pantsetter til Peder Lauritssøn på Tormodsrud i Hof sogn og hans hustru Åse Jonsdatter 1 bismerpund smør i Kiste som var hans morfar Gunnar Kistes odel, men som ble pantsatt til Kristoffer Sebjørnssøn på From i Sandar, og av Kristoffer viderepantet til Tolv Mikkelssøn på Kiste 2. mai 1623. Tolv pantsatt så godset til sin bror Oluf Mikkelssøn på Holt i Hof sogn, hvorfra Oluf Halvorssøn har innløst godset. Medutstedt av Klaus Erikssøn, sorenskriver i Våle skipreide og bosatt på Greåker i Botne, og Halvor Viskjøl og Oluf Åsen, lagrettemenn i Våle skipreide og bosatt i Botne sogn. (Ole Halvorsøn Kiste, Taran Amundsdatter Kiste, Peder Larssøn Tormodsrud, Åse Jonsdatter Tormodsrud, Gunder Kiste, Christoffer Sebjørnsøn From, Tollef Mikkelsøn Kiste, Ole Mikkelsøn Holt, sorenskriver Claus Eriksøn Greåker, Halvor Viskjøl, Ole Pedersøn Åsen, fogd Iver Madssøn) RA, EA, Riksarkivets diplomsamling, Frantz Wilhelm Følkersam, Pakke 7 (III), Privatarkiv 327, Kiste i Botne, 4. juni 1652.
Lærum tingstue 4/6 1652 Riksarkivets diplomsamling Oluf Halvorssøn på Kiste i Botne sogn og Våle skipreide gjør vitterlig at han med samtykke av sin hustru Taran Amundsdatter tidligere har pantsatt 1,5 bismerpund 6 merker smør i Kiste til Peder Lauritssøn på Tormodsrud i Hof sogn og hans hustru Åse Jonsdatter. Oluf Halvorssøn har dessuten tilforhandlet seg 6 bismermerker smør i Kiste av sine søsken Jens Tolsrød i Botne sogn og Nils og Laurits Halvorssønner på Gusland i Borre sogn. Oluf Halvorssøn pantsetter nå også dette godset til Peder Lauritssøn. Medutstedt av Klaus Erikssøn, sorenskriver i Våle skipreide og bosatt på Greåker i Botne, og Halvor Viskjøl og Oluf Åsen, edsvorne lagrettemenn i Våle skipreide og bosatt i Botne sogn. (Ole Halvorsøn Kiste, Taran Amundsdatter Kiste, Peder Larssøn Tormodsrud, Åse Jonsdatter Tormodsrud, Jens Halvorsøn Tolsrød, Nils Halvorsøn Gusland, Lars Halvorsøn Gusland, sorenskriver Claus Eriksøn Greåker, Halvor Viskjøl, Ole Pedersøn Åsen) RA, EA, Riksarkivets diplomsamling, Frantz Wilhelm Følkersam, Pakke 7 (III), Privatarkiv 327, Kiste i Botne, 4. juni 1652.