Abraham Hanssøn ( - )

Biografi

Abraham er nevnt som bruker av Søndre Bøler i Enebakk fra 1649 til 1650.

Se også Bøler.

Referanser

I Enebakk bygdebok er han omtalt med følgende:

Abraham Hansen f cs. 1614 var br. til ca. 1675, g m Rønnaug, som vi ikke kjenner mer til. Barn: Mari, g m Aksel Olsen Tobøl, Anne, g m Hans Olsen i Gamlebyen, Gunhild, g m Halvor Aslaksen, tok over Søndre Bøler, Johanne, g m Oluf Andersen i Gamlebyen, Kari, g m Ola Persen, tok over Søndre Bøler.

Abraham Bøler ble lensmann ca. 1655 og satt i ombudet til 1668. Han dreiv i mange år betydelig trelasthandel fra de to dagene han hadde på gården. Dessuten hadde han kvern og var i det hele godt økonomisk stilt. I 1647 eide han 24 lpd. i Bøler, altså 6 lpd. mer enn faren, så det der ikke ut til at han har hatt mange medarvinger. Resten av gardsskylda, 6 lpd., eide sokneprest Hans Bertelsen Mule i Eidsberg. Abraham var i 1647 dessuten eier av 10 lpd. i Grøthol, som vel er skrivefeil for Grøtvet i Askim, der Neri Salseng eide en part i 1615.
I sin lensmannstid pådrog Abraham seg sorenskriverens vrede, men han kunne bevise at han var urettferdig behandlet og fikk igjen ombudet. Abraham var også kirkeverge, og han besørget den vakre prekestolen og alterfoten i Enebakk kirke malt og satt i stand på eget initiativ. Han kom av denne grunn i prosess med sohneprest Laurits Christophersen Thue i Nøtterøy om betalinga, for han var av kronen bevilget inntektene av Enebakk kirke mot å holde den ved like. Abraham Bøler hadde ikke innhentet prestens tillatelse. Da stiftskriveren gjorde opp regnskapet, fikk Abraham derfor ikke godtgjort sine utlegg. Han holdt igjen så mye av kirkeinntektene som han krevde inn som kirkeverge. Sokneprest Thue måtte derfor anlegge sak ved svogeren Anders Simonsen, den kjente fut på Øvre Romerike, siden assessor i Kristiania. Abraham Bøler vant likevel og fikk sine penger. Retten uttalte: "Endog Abraham Bøler har latt gjøre og male ny prekestol og alterfot uten sokneprest Thues kjennskap eller samtykke ... formenes dog at kirken samme alterfots straffering og prekestol høylig behøvde og kirken derved er blitt prydet og siret. Derfor eraktes billig at Abraham Bøler blir godtgjort sin anvendte bekostning på 60 dlr." Saken viser at arbeidet ble utført i 1664 og 1665. Under rettssaken ble det opplyst at Rasmus Gan og Halvor Olsen Tobøl hadde utført trearbeidet på prekestolen for 10 dlr., mens maling av alterfot og prekestol kostet 60 dlr.
Abraham Bøler la på tinget 16/10 1663 fram sin supplikasjon til stattholderen om å få igjen lensmannsombudet. Futens fullmektig svarte at om Abraham "det begjerer schall hand det Nyde. Abr: Suarede Ja og vilde Rette Sig efter høy øfrighed ordre". På tinget 30/11 1663 er Abraham igjen nevnt som lensmann. Hans Børter hadde vært det tidligere på året.
Høsten 1663 ble Jens Larsen Vestby "i Ytterbøyden", Abraham Bøler "i Hoffuetsognet", Kristen Larsen Flateby "paa Stranden" og Kristen Melnes "paa Neset" tilsatt som gjestgivere etter forordningen fra samme året. Bare folk i rommelige kår ble gjestgivere. Men det skulle snart gå nedover med Abraham Bøler som med de fleste andre bønder som forsøkte å fortsette med trelasthandelen etter at sagprivilegiet kom i 1662. Han opplyste i desember 1663 at han på Øvre Bøler sag bare hadde skåret 2600 bord. Han tilbød seg å gi tiende og "Elle penge", og han ville gjerne at sorenskriveren med 12 mann skulle taksere saga. Han måtte i 1671 pantsette 20 lpd. i Bøler til byborgeren Poul Thorstensen for 98 dlr., og i 1676 hette det at han var syk og forarmet. Trolig døde han kort etter. Sommeren 1672 ble han sammen med en del andre bygdefolk stevnt for å ha "vehret i Seter i Almindingen" uten lov av eieren Kirsten Hammer. Hennes avdøde mann, Jens Poulsen, hadde kjøpt Enebakk allmenning av kronen. De innstevnte lovte å "fornøye hinde inden første ting".
I februar 1676 ble Abraham Bøler sammen med Tosten Tukkebøl og Nils Gudmundsen, før på Tobøl, stevnt for gjeld til assistentråd Christian Lund. Abraham lå sjuk og ingen møtte for ham. Retten sendte Erik Østenbøl fra Rakkestad tingstue ned til Bøler for å få noen til å møte for ham. Erik kom tilbake og sa at kona til Abraham hadde sagt: Der ligger Abraham, og jeg kan ikke komme. Hun hadde derfor bedt Erik si at hun ønsket å få utsettelse til neste ting. Det ble ikke innvilget. Abraham hadde lånt ca. 25 dlr av Lund og lovt å betale pengene tilbake til mikkelsmesse 1675. Han ble dømt til å betale lånet og 3 ½ dlr. i saksomkostninger.
På vårtinget i april 1676 stevnte Christen Eskildsen Abraham Bøler for resterende landskyld av Gjevelsrud og fordi han tid etter annen hadde ført grøden fra garden, latt husa forfalle og skogen ubillig forhogge. Rønnaug møtte for Abraham og sa at mannen lå og var svært syk. Hun vedgikk at 1 skpd. landskyld ikke var betalt for 1675 og tilbød høy i betaling. Saken ble utsatt, og vi hører ikke mer om den, så Abraham døde trolig kort etter. Fa det høsten 1683 var spørsmål etter kirkekuene, opplyste Aksel Tobøl at Jens Hansen tok utlegg i noen kuer på skiftet etter Abraham Bøler. Han er ført opp i skattelistene ennå 1680, men det er uvisst om han var bruker så lenge.

Abraham Bøler er ennå 1673 ført opp som eier av 24 lpd. i skattelistene (og Ole Thorstensen d.y. av 6 lpd.), men siden er pantemannen Poul Thorstensen ført opp. De 6 lpd. skjøtet imidlertid Ole Olsen og Mikkel Olsen i Kristiania 23/6 1685 til Torer Hansen Brevik.

Hendelser