Amund Lydersøn ( - 1723)

Død 1723.

Gift med Brynhild Larsdatter ( - )

Barn:

• Lars Amundsøn ( - )
• Lyder Amundsøn (ca 1703 - )
• Jøran Larsdatter (1716 - )

Biografi

Amund er nevnt som bruker av Nordre Labu i Såner fra 1695 til 1723.

Se også Labu.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Eierforholdet er dermed noe uklart. Dertil gjør Amund Lydersen, Son krav på bygselretten til nevnte halvpart. Han hevder å ha åseteretten, «men kan ikke uten videre bemektige seg bruksretten». Amund hadde da en tid drevet gården, men hvor lenge? Han nevnes iallfall blant de mange bønder også fra Vestby som i 1695 var med og transporterte korn fra Akershus til Kongsvinger.
I 1698 betegnes gården som «brøstfeldig», og det reises sak mot Amund Lydersen og Svend Arnesen Rød, som da begge ble ansett som brukere. Tiltalen må trolig være reist av Marthe Lauritsdatter.
I den anledning ga nevnte Svend en del interessante opplysninger om dette Labu. Hans mor hadde fortalt ham at gården opprinnelig sto i pant hos Lauritz Jensen, Gjølstad, og at Svend Lauritzen, hennes første mann, hadde innløst eiendommen med sine egne penger. Han fortalte også noe som lå lengre tilbake nemlig om «en nordland kierling» som i sin tid bodde i Labo. Hun forlot sin mann og reiste til «Nordlandene» med en student og var der et halvt års tid. Kom så tilbake til Labu og mannen, som altså synes å ha eid Labu helt eller delvis. Han tok henne til seg igjen, men øvrigheten forlangte «hans halve bos lodd». Han måtte gi ½ skipd salt til Vestby prestebol av hans eiende gård Labu. Han ga da bort Ødegården over elven og kalt Gjølstad ødegård. Kvinnen omtales som «gamle Sørends hustru».
En kjenner ellers ikke til resultatet av nevnte sak. Men Amund Lydersen fortsatte som bruker av halve gården som han ble eier av, 1 skipd. Nils Labu brukte den andre halvparten, Marthes del.
Datteren på Labu, Marthe Lauritzdatter eide altså fremdeles 1 skipd i Labu. Hun var g.m. Lauritz Torgersen, og hadde pantsatt sin del til Nils Cartsensen Tank (avløst 1739).
Som et eksempel på hvordan grunnleien av tomter og hus kunne beregnes, kan en nevne at det i 1702 ble solgt et hus i Son med 1 rdl og 2 arbeidsdager til Labu i grunnleie.
Amund Lydersen død 1723. Hans hustru var Brynhild Larsdatter. Barn: 1) Lars, eldst, 2) Lyder, f. 1703, 3) Jøren, f. 1716.
Skiftet etter Amund viser at de hadde atskillig sølv – ca 15 rdl, meget med ekteparets initialer. En del tinn, også hamret, messing, kopper, for ca 10 rdl, en brennevinskjele – 4 rdl. Boet hadde 2 båter – en gammel med utslitt seil – 10 rdl og en mindre – 5 rdl. Flere skyldte boet grunnleie for kortere og lengre tid. Det viste seg å være vanskelig å vurdere alle tomtene, minst 14, de burde oppmåles og takseres, spesielt når sønnen Lyder kom hjem fra sjøen. Også Lars hadde fart til sjøs. Blant beboerne på Labos grunn kan bl.a. nevnes avdøde kaptein Pløen, Asle korporal, Svend skipper, Jacob Nilsen gullsmed, Lars skredder og Petter tømmermann. Arvingene gjorde krav på halve grunnleien i Myren «da tvende laftestener under huset virkelig står på Labos grunn». Den avdødes jordegods var 1 skipd salt med bygsel i nordre Labu. Av gjeld kan nevnes 5-3-8 til herrene Collett og Leuch, som forøvrig skyldte avdøde 3-2-12 for en bordstabel i 2 år på Labos grunn, og for annen tomteleie ytterligere mer. Gjeld til sogneprest Rødder 4 ½ rdl, rest skatt 4 rdl, til Jonas Solgaard 26 rdl, etc. Gjeld i alt vel 51 rdl. Booppgjøret er rotet. Ant til deling vel 146 rdl.
I denne sammenheng kan nevnes at sønnen Lyder Amundsen ifølge skiftet etter ham i 1787 «for ungefehr 2 år siden gikk bort med et skip til Frankrike, og siden den tid etter hannem intet er hørt». Han var g.m. Anne Pedersdatter og hadde ett barn: Amund, oppkalt etter sin avdøde bestefar. Enken hadde 1 ku og 2 griser, en båt «med utblæst segel», et hus som enkens svigermor hadde latt bygge for sin sønn – og mannens arvelodd i Labu – 3 ½ lispd salt – 70 rdl. Dette ble utlagt hennes sønn.

Hendelser