Anders Olsøn (ca 1635 - )

Født omkring 1635.

Biografi

Anders er nevnt som bruker av Hoel i Vestby fra 1661 til 1692.

Se også Hoel.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Ble overtatt ca 1661 av Anders Olufsen Hoel, f. 1635, antagelig en sønn av ovennevnte Anders Strand (1661-ca -92). Ved ft 1666 hadde han 1 tjenestegutt og dessuten et lite søskenbarn Siver Ryoldsen (Riulfsen), f. 1659. Tiendemanntallet 1665 viste disse tall: ½ tønne havre, 1 kvarter blandkorn, 1 setting rug, ½ setting erter.
I 1666 var det en sak mellom Anders og Christopher Tveter angående grensene i skogen mellom de to gårder. Vitne var bl.a. nevnte Olaug Rolfsdatter, som under ed hevdet hun ofte hadde hørt faren si: «Hoel eie går i Høyåsmyra», hadde hørt om en eikestake i en myr øst for Høyås. Et annet vitne på 80 år, datter av Amund Lauritzen på Lesteberg sa at hennes far hadde sagt at «Hoels eier går i Høyåsmyra». Vitnene ikke enige. Det hadde også før vært en sak om dette. Retten prøvde å gå opp delene.
I 1682 ble Anders stevnet av Søfren Lauritzen, den store lokale jordoppkjøper i Hølen, for «grove bedrifter og vold» mot hans landbonde Knut Hogstvedt og for «hans stortalenhet på offentlige ting». Striden gjaldt noe tømmer og skog. Det hadde vært trusler og slagsmål. Anders skulle bl.a. ha sagt: «Vi kjenner vel Søfren Lauritzen at han vil være som en konge over landet og vil ta seg til rette». Befaring i skogen. Påvist en hovedrøys og «en pekestein» til den øverste røys, og i øst en kastebru i en myr, som skulle skille Hogstvedt og detomstridte skogstykket, som Søfren gjorde krav på. Det tales også om «en fullkommen delestein». Anders oppga at så og så mange trær var blitt hogd i hans skog av Knut Hogstvedt. Anders Hoels foreldre skulle ha fått dette skogsstykket av avdøde Anders Henriksen, Tannum, som var den «nåværende Anders Tannums formann».
Anders og hans barn eide hele Hoel. I 1679 het det «Børnegodset» var 11 lispd mel. Med sine barn eide han også 1 ½ skpd i Hjol med bygsel og 17 lispd med bygsel i Nes (1679), som «Ingemund påbor» (1 skps mel). Men i 1680-åra het det at oppsitteren bare eide 1 lispd 1 ½ remol, mens Anders Hoels søsken og medarvinger eide 1 skpd 2 ½ remol. Hoel, som intet underbruk hadde, var typisk loddsbruk og loddseierne var lenge senere oppsitter Lars Jacobsen 2 lispd 3 rem, Anders, Arve og Jørgen Olsen, hver med 5 lispd 2 rem og Jørgen Jensen med 2 lispd 3 rem. Gården måtte i 1779 «betale» i proviantskatt 6 3/5 merke smør og 1 pund 2 2/5 merke kjøtt.
Anders brukte Hoel i over 30 år.

Hendelser