Anne Olsdatter ( - )

Datter av Ole Pedersøn ( - ) og Anne [på] Gate ( - ).

Gift med Ole Mikkelsøn ( - )

Barn:

• Helge Olsøn (ca 1668 - )
• Lars Olsøn ( - )
• Ole Olsøn (ca 1678 - )
• Mikkel Olsøn (ca 1682 - 1721)
• Eli Olsdatter ( - )

Biografi

Anne er nevnt som bruker av Østre Roer i Rygge fra 1701 til 1715.

Se også Roer.

Referanser

I Rygge bygdebok er hun omtalt med følgende:

Ole Mikkelsen Støtvig, f. ca 1622, d. før 1701, sønn av Mikkel Torgersen Støtvig. Brukte Roer 1670-1700. Gift med Anne Olsdatter Gate, datter av Ole Pedersen Gate. Hun deltok i slektens odelssak på Kubberød, Jeløy, 1681. Brukte Roer 1701, eide part i Støtvik nedre 1706. Barn: Helge Olsen Roer, f ca 1668-70, på Støtvik nedre. Lars Olsen Roer, eier av Roer. Ole Olsen Roer, f ca 1678-79, på Bastø, Jarlsberg. Pantsatte Rosnes nordre 1723, solgte den til Lars 1738. Mikkel Olsen Roer, f ca 1681-84, død 1721. På Veidahl østre, Våler. Eli Olsdatter Roer, gift med Kjønig Gundersen Reklingsholm, Råde, 1666-1727. Blant deres barn var Maren Kjøniksdatter, gift med Mikkel Guttormsen Grystad.

I "Familier på det gamle Moss" er hun omtalt med følgende:

Som nevnt ble Christopher Erlandsen gift med Kirsten Olsdatter. Hennes foreldre er Ole Pedersen, leilending på gården Gate i Rygge, og hans kone Anne. Den sistes herkomst er ukjent.
Gården Gate hadde siden reformasjonen vært i Kongens eie, men ble av Christian IV ved makeskifte overdradd til Hannibal Sehested. I 1651 ble Sehesteds godser inndradd under Kronen, og derpå overlatt til kongens kreditorer de hollandske brødre Marselis. Ved opprettelsen av det norske postvesen i 1646 ble Gate antatt som postgård, den lå beleilig til på ruten mellom København og Christiania. Gate var en fullgård, altså relativt stor, den fødde i 1683 3 hester, 10 storfe og 6 sauer, samt hadde skog til gjerdefang og brenneved. Postbønderne hadde ingen direkte betaling for sitt besvær med postføringen, men derimot visse lettelser i beskatningen. Ole Pedersens herkomst er usikker. Han bygslet gården Gate i 1638. Ved koppskatten i 1645 oppgis han å være gift, og han hadde da sin far i huset. Hvem denne far er fremgår ikke av noen eksisterende dokumenter. Det er imidlertid på det rene at Ole var odelsberettiget til gården Kubberød på Jeløen, hvor en Peder sees å ha betalt skatt for årene 1611-1630.
Ole Pedersen ble i slutten av 1640-årene oppsagt av stattholder Sehesteds fogd til fravikelse av gården Gate. Begrunnelsen var at han efter å være blitt postbonde hadde opphørt å kjøre noe ved for fogden. Ole innanket i 1651 oppsigelsen for den under Helgerød tidligere nevnte kongelige kommisjon, og påberopte seg de privilegier han hadde fått som postbonde. Kommisjonens avgjørelse er ikke kjent direkte, men Ole ble i hvert fall sittende på gården. I sin klage henviser han bl.a. til at han har 8 små barn. Bare 7 av disse er kjente. Ole Pedersen var for øvrig lagrettemann. Han er død før 1661. Dette år oppføres henholdsvis han selv og konen i to forskjellige dokumenter som oppsitter på Gate.
Den eldste sønn, Peder, som i 1666 oppgis å være 20 år, ble eier av Gate. Han var likeledes eier av en part i Nordre Rør. Muligens var dette en morsarv. Den andre sønn, Henrik, oppgis i 1666 å være 18 år. Også han eiet en part i Nordre Rør, og bodde der. Den tredje sønn, Søren, ble gift med Barbara Arnesdatter Bjølsen og bodde på Opstad. Den fjerde sønn, Torbjørn, ble gift med Margrethe Lauritzdatter. Han var postbonde på Gate. Den eldste datter, Kirsten, ble gift med Christopher Erlandsen på Moss. Den andre, Margrethe, ble gift med Christopher Fresser, lensmann i Rygge. Den tredje og yngste datter, Anne, ble gift med Ole Mikkelsen på Østre Rør. Se nærmere i Rygge bygdebok.
Omkring 1680 reiste Ole Pedersens arvinger odelssak om retten til gården Kubberød på Jeløen. Begrunnelsen for odelskravet fremgår ikke av rettsprotokollen.

Hendelser