Birgitte Lucie Henriksdatter Calmeyer (ca 1733 - 1766)

Født omkring 1733 i Christiania, døpt omkring 6. oktober i Vor Frelser. Død omkring 27. juni 1766 i Moss, begravet 1. juni i Moss kirke.

Datter av Henrik Henriksøn [III Calmeyer] (1693 - ) og Margrete Lucie Karlsdatter Kock ( - )

Gift 4. oktober 1753 i Moss kirke med Just Herman Hanssøn Gude (ca 1728 - 1799)

Barn:

• Hans Justsøn Gude (ca 1754 - ca 1817)
• Henrik Nicolai Justsøn Gude (1756 - ca 1778)
• Margrete Elisabeth Justsdatter Gude (1757 - ca 1830)
• Peter Haagen Justsøn Gude (1758 - 1758)
• Birgitte Marie Justsdatter Gude (1759 - 1759)
• Johan Jørgen Justsøn Gude (1760 - ca 1843)
• Else Marie Justsdatter Gude (1762 - ca 1780)
• Peter Haagen Justsøn Gude (1764 - 1765)
• Magdalene Justsdatter Gude (1766 - ca 1837)

Biografi

Birgitte Lucie er nevnt som bosatt i Moss fra 1753 til 1766.

Referanser

I "Slekten Gude i Norge" er han omtalt med følgende:

Just Herman Gude, kjøbmann på Moss, født i Fredrikshald 17/6 1728, død på Moss 28/6 1799.
Efter optegnelser av sønnesønnen, sogneprest Johan H. Gude, blev Just Gude i sin ungdom sendt til Kjøbenhavn for å utdannes til forretningsmann. Senere kom han til Moss som handelsbetjent. Her har han antagelig lært sin tilkommende hustru å kjenne, og allerede i 1753 blev Just Gude, 25 år gammel, gift med en datter av den nogen år før avdøde velstående kjøbmann og stadskaptein i Christiania,Henrik Henriksen Calmeyer. Ved sitt giftermål fikk Just Gude straks en del midler. Familien Calmeyer hadde i et par generasjoner bodd på Moss, hvor den hadde drevet trelasthandel, og Just Gude kom ved sitt giftermål derfor straks i god kontakt med byens handelsstand.
En moster av Gudes hustru, Birgitte Lucie Cock, var gift med den danskfødte kjøbmann Lauritz Lauritzen Hvidt, som hadde vært medlem av firmaet "Chrystie, Hvidt & Fuglesang". Dette firma hadde i 1740-årene vært det største handelshus på Moss, men firmaet fikk i 1750 bevilling til å utstede proklama for å innkalle sine kreditorer, hvorefter firmaet blev opløst, uvisst av hvilken grunn. I en skrivelse av 12/11 1751 anfører byfoged Coegius derfor:
"at her paa stedet nu fast ikke en een Indvaaner, man med retskaffend Føie kan kalde Kjøbmand eller handlende, siden de 3de Accompagnere her paa stedet, Chrystie, Hvidt & Fuglesang nedlagde deres handel...".
Øieblikket var således gunstig for en driftig ung mann til å ta fatt. Just Gude tok da borgerskap på Moss i 1754, og antas "som Kjøbmand og sig lovlig at ernære som han best ved og kan". Han startet så sin egen forretning, og dt varte ikke lenge før han var blandt byens største forretningsmenn. Allerede i 1757, 29 år gl., nevnes Just Gude blandt de største skatteydere på Moss i anledning den ekstraskatt som det år blev utskrevet; i 1762 opgis i skattemanntallet at han i sin husholdning har "3 karle, 1 dreng og 2 piger", og i 1765 at han har 5 tjenestefolk.
Moss by var på Just Gudes tid i stadig utvikling. Trelasthandelen på byens opland hadde tatt et betraktelig opsving, og handel og fabrikkdrift gjorde store fremskritt. Byen var i fremgang, folkemengden steg, og Just Gude kunde stadig utvide sin handelsvirksomhet. Ved siden av sin handel drev han også sagbruk, og kjøpte i 1778 en sag, hvopå det var tillatt å skjære 7000 bord om året, samt et kvernhus, for 1500 rdl. av Georg Christian Sibbern.
I Kongens gate bygget Gude sig en stor handelsgård, den såkalte "Gudegaarden", gml. nr. 115, nuværende nr. 27, hvor Moss apotek senere i flere år hadde sine lokaler. Her førte Just Gude et stort og selskapelig hus. Denne gård blev på skiftet efter hans første hustru i 1766 taksert for 1200 rdl. Gården lå på samme tomt som den senere Hilditschgaard. Hans enke solgte gården ca. 1800 til kjøbmann Mathiesen, og denne igjen i 1811 til skibskaptein Andreas Riis, i hvis familie den var i over 50 år, så den gikk over til å bli kalt "Riise-gaarden". Utenom denne eiendom eide Gude flere engestykker i byen, samt gården Klommesten i Rygge. I 1778 var hans gård i kongens gate sterkt truet av ildebrand, idet nabogården, tilhørende Erik Olsen, nedbrente. Ved det efterfølgende brandforhør kunde Just Gude og enkelte andre ikke møte på grunn av "den Skade de havde taget ved Ildebranden". I 1790-årene eier Just Gude også "Herbergergaarden", Dronningens gate nr. 21, det senere Moss hotell. Hans enke solgte denne gård til Andreas Chrystie.
Just Gude kommer alltid blandt de første når noget skal gjøres, enten det er for det offentlige eller for byen. I 1762 var der på grunn av den stadig voksende statsgjeld pålagt en ekstraskatt. Denne blev igjen ophevet i 1772, men samtidig innførtes en frivillig avgift til statskassen. Det samlede beløp, som Moss by lovet å bidra, utgjorde ialt ikke mere enn 137 rdl. og 3 ort, men herav bidrog Just Gude og David Chrystie alene næsten med 1/3 part, med 20 rdl. hver. Derefter kom sorenskriveren med 8 rdl., byfogden med 6 rdl. o.s.v.
Gude var av sine medborgere betrodd hvervet som en av byens to eligerede menn, og hadde også flere andre offentlige tillitshverv. Han var således både forlikskommisær og overformynder. Han finnes stadig blandt de ledende når det gjelder byens interesser. På byens vegne søkte han således i 1778 sammen med David Chrystie kongen om å flytte det såkalte "Åsmarked" fra Såner kirke til Moss by. Man ønsket nemlig i Moss å få nogen tomter som lå op til byens kirke utlagt som torv, så at ikke kirken i brandtilfelle skulde være for meget utsatt. Byen selv maktet ikke å erhverve disse tomter med mindre man fikk et marked og derved kunde få inntekter bl.a. ved bortleie av boder. Andragendet innvilgedes, og byen fikk også derved adskillige inntekter. Men efterhånden tok skyggesidene ved markedslivet overhånd, og i 1807 var tilstandene ved markedet så sørgelige at Gudes svigersønn, kjøbmann Peder Herfordt, sammen med andre næringsdrivende søkte Kongen om å få markedet ophevet, hvilket også blev gjort. Byfoged Scheel, som anbefalte ansøkningen, sier da:

"at i Markedsugen forsømmer Bonden og hans Folk paa 2 til 3 Miile fra Byen alt for paa Markedet at tilsette sin Velfærd ... Ikke bedre gaar det Kjøbstædsmanden, hans Tjenestefolk, Haandverkssvende og Drenge samt Arbeidere i Markedsugen Lidet eller Intet bestiller".

I 1789 var Moss' budgett temmelig anstrengt; man hadde da hatt ekstraordinære utgiftsposter, og Just Gude og David Chrystie hadde som byens eligerede menn måttet legge ut 286 rd. og 79 sk. til "adskillige nødvendige Foranstaltningers Nærværelse her paa Stedet f. A. og Troppernes Gjennemmarsch som til Stykhestes Anskaffelse, Transporter af Ammunitioner, Byens vedkommende Broers Istandsættelse og Hjælp til et Sygehus's Indretning for det Byen til Indkvartering paalagte Jægerkorps med Videre". Byens skatter steg til det dobbelte av hvad de ellers i almindelighet utgjorde, og magistraten søkte derfor stiftamtmannen om tillatelse til å opta et rentefritt lån på 500 rdl. hos byens havnekasse, da skattene vilde ha den virkning at de fleste av byens innvånere "som før uformuende, vil blive satte ud fra deres Næringsvei og omsider sees ganske undertrykte".
Lånet blev innvilget på betingelse av at 3 av byens mest formuende innvånere og borgere - en for alle og alle for en - som kausjonister og selvskyldnere urstedte en obligasjon for beløpet. De tre "Bekjendte vederhæftige" menn som kausjonerte var Just Gudem Christian Bergh og Poul Schioldborg.
Et av de siste beviser på sin borgerånd gav Just Gude da han i 1795 skjenket Moss den lille beplantede plass mellem Henrik Gerners gate og Gudes gate, hvor den første offentlige vannkum blev anbragt.
I erkjennelse av hvad Just Gude gjorde for Moss, har byen opkalt en av hovedgatene efter ham.
Sønnesønnen, sogneprest Johan H. Gude, skriver i 1880 om Just Gude bl.a.:

"Skjønt nu mange Aar er henrunden siden han levede og virkede her, omtales han dog endnu som en hæderlig og agtværdig Mand, der nød Anseelse som en virksom og formuende Borger, der var godgjørende og hjælpsom. Han anvendte meget paa sine Børns Opdragelse og førte et dannet Huusvesen og selskabelig Omgang".

Han og en annen virksom forretningsmann på den tid, Peder Winge, var en tid næsten de eneste større kjøbmenn på Moss. Senere nedsatte flere trelasthandlende sig der i byen, såsom Just Gudes svigersønn, Peder Herfordt, og Just Gudes sønn, Johann Gude, utvidet møllebrukene og brennevinsbrenderidriften og satte således mange foretagender igang.
Der finnes ikke offentlig skifte efter Just Gude, men ifølge nedtegnelser av hans sønnesønn, sogneprest Johan Gude, var Just Gudes formue ved hans død verdsatt til ca. 40 000 rdl., men meget av denne formue gikk tapt ved at den bestyrende handelsbetjent Mathiesen fikk sig overdradd den store varebeholdning til en pris som bare representerte halvdelen av dens virkelige verdi.
Just Gude døde 1799 på Moss av vattersott, 71 år gl. På Moss gamle kirkegård står fremdeles en sten over hans grav med følgende gravskrift:

"Herunder hviler den værdige Mand
JUST GUDE
Fader til 17 Børn, med tvende Koner,
f. 1728, [kors] 1799".

Gift 1ste gang på Moss 4/10 1753 med Birgitte Lucia Calmeyer, født i Christiania 1733 (døpt i Vor Frelsers Menighet 6/10 1733), død på Moss 27/6 1766, dtr. av stadskaptein og kjøbmann i Christiania, Henrik Henriksen Calmeyer og Margrethe Lucia Carlsdtr. Cock. Skifte efter Just Gudes 1ste hustru holdtes på Moss 30/12 1766. Skiftets aktiva er 9 500 rdl. og passiva 7 520 rdl., så nettoen blev 1 980 rdl.
Gift 2nen gang på Moss 1/1 1767 med Ursula Cathrine Angell, født på Strømsø 1736, døpt 6/9 1736, død på Moss 29/9 1818, dtr. av kjøbmann og skibskaptein på Strømsø, Albrigt Hansen Angell og Else Nielsdatter Tyrholm.
Just Gudes enke vedblev å bo på Moss også efter sin manns død. Hun bodde i Postmestergaden nr. 123, opgis i folketelling 1801 å "leve af sine Midler", hadde husjomfru, 2 tjenestepiker og gårdskarl. Hun bestyrte selv sine mange gårder og eiendommer.
Skiftet efter henne begynner 28/9 1818 og slutter først 19/12 1831. Den store formue hun overtok ved sin manns død, er på grunn av pengenes synkende verdi svunnet betydelig inn. Inntekten i dette skifte er 5 182 spdl. 61 sk. og gjelden 4 503 spdl. 96 sk.
Ved gavebrev av 15/11 1800 skjenket Ursula Gude, f. Angell, byen et hus i Værlegaten, da benevnt "Seilmagergaarden", til bolig før skrøpelige fattige. Dette blev ved en rådhussamlingsbeslutning i 1812 ombyttet med et annet hus som blev satt i forbindelse med et tidligere innkjøpt gamlehjem.
Just Gude hadde i 1. ekteskap 9 barn og i 2. ekteskap 9 barn, tilsammen 18 barn.
Hans Gude.
Henrich Nicolai Gude.
Margrethe Elisabeth Gude.
Peter Haagen Gude.
Birgitte Marie Gude.
Johann Jørgen Gude.
Else Marie Gude.
Peter Haagen Gude.
Magdalene Gude.
Albert Angell Gude.
Petter Gude.
Hans Angell Gude.
Lucie Catharine Gude.
Nicolai Andreas Gude.
Else Tyrholm Gude.
Maren Sofie Gude.
Just Gudes drengebarn.
og Witte Christine Gude.

Hendelser