Cathrine [på] Bastøy ( - 1736)

Død 1736 i Moss, begravet 22. april i Moss kirke.

Gift med Samuel Sørensøn ( - ca 1716)

Biografi

Cathrine er nevnt som bosatt på Bastøy i Borre fra 1696 til 1736.

Se også Bastøy.

Referanser

I Borre bygdebok er han omtalt med følgende:

Omkring 1690 er justisråd Rosenkrantz eier og han selger den i 1696 til storskipperen Samuel Sørensen, en handel som skulle føre til meget store finansielle forviklinger. Samuel Sørensen hadde av sin svoger Peter Mathisen Berg, borger av Tønsberg, men boende på Sande i Sandeherred, lånt 400 daler til å betale Bastø med, og for det skulle berg ha pant i halve øya. Men stikk i strid med denne avtalen hadde kjøperen mot et lån på 500 daler gitt Nils Iversen Thyrholm, borger og kjøpmann på Bragernes, pant i hele øye, og Peter Berg sa derfor opp sin obligasjon. Samuel Bastø tilbød seg å betale svogeren med trelast som Thyrholm hadde gitt ham lov til å hogge på øya, men dette ble ikke godtatt av Bergs fullmektig. Det ble holdt rettsmøte på rettsmøte, og Samuel Bastø prøver seg med den ene utvei etter den annen. Han har flere skip under last og håper å kunne skaffe penger. 14 dager etter tilbyr han seg å betale av et forskudd han håper å få på trelast fra øya. Utflukter ser det imidlertid ut til å være alt sammen, og tilslutt gir da også retten dom for at er ikke saken ordnet innen 8 uker, skal panthaveren ha rett til å ta utlegg i eiendommen. Nå følger eksekusjon på eksekusjon ikke bare fra Thyrholm og Berg, men fra en rekke andre kreditorer og i juli 1702 tok Nils Thyrholm eiendommen til brukelighet. Da hans fullmektig denne gang kom for å eksekvere, var ikke Bastø hjemme, og konen hadde ingen faste midler å anvise da de hadde hatt "brådød og benstørtning" på besetningen. Ved besiktelsen ble det konstatert at husene på gården var nybygde og fine, åker og eng var forsvarlig dyrket og brukt mens skogen dels var sterkt hogd, dels ødelagt ved en storm siste vår. Taksten for eiendommen ble 900 rdl., men enda var Nils Thyrholm udekket for 91. Gården var da assignert løytnant Qvernheim. Det ble imidlertid ikke slutt på forretningene mellom Samuel Bastø og Nils Thyrholm. I 1705 selger Bastø til Thyrholm 3/8 i sitt skip "de Liefde" som var kjøpt i Dunquerque, for 1499 rdl., og samme året gir Bastø til den andre pant i halvparten av skipet "De Boeschab Marie", nu omdøpt til "De frie Brødre". Men like lite som Samuel Bastø kunne fri seg fra avhengigheten av Thyrholm, like lite synes han å ha gjort seg uavhengig av andre. Da det i 1712 omsider falt dom i saken Peter Berg hadde anlagt mot ham om de 200 rdl. og Samuel Bastø ble pålagt å betale, nedla sorenskriveren protest mot ytterligere eksekusjoner hos ham da de obligasjoner han allerede hadde, "lød på mer enn han noen sinne har eid".
Det er den store nordiske krigs periode vi befinner oss i, med svense kaperskip rundt hele kysten, med dristige norske skippere under farefylt fart, men også med høye frakter og store fortjenester for dem som kom vel fram med sin last. Det lyktes ikke Samuel bastø trass i de store anstrengelser vi øyner bak hans vekselrytteri, å heve seg opp til ny velstand, men det gikk også tilslutt galt med hans største finansier og dristige medspiller Nils Thyrholm. Denne var ikke bare storkjøpmann i Drammen, men også kaperreder, ja endog skipper. Høsten 1811 [1711] hadde han fraktet to store engelske skip "Benjamin" og "The prosperus Maria", de seilte med trelast, og for sikkerhets skyld lød lasten på skipperen selv. Så ville ulykken at begge skulle forlise, det ene utenfor Lista, det andre på Skagens vestkyst, og det kunne ikke Thyrholm, hvis økonomi allerede på forhånd var sterkt rystet, klare. Han beholdt imidlertid Bastø i første omgang, men satte i 1716 gården i pant hos Det kongelige krigshospital, og på en eller annen måte gikk eiendommen atter tilbake til staten. I 1725 og 1732 gjør Catarina salig Samuel bastøs sin og sine barns odelsrett gjeldende til gården "Hvorfra vi ere bleven udkastede og af forfølgere uchrestelig udstøt", og idet hun bl.a. påberoper seg sin manns "mange og farlige reiser" og idet hun sålenge odelsprosessen pågår, nedlegger forbud mot all hogst i skogen og innpas i Bastø på det at det ei må komme til noen vannytte hverken på åker eller eng. Samuel Bastøs arvinger kom imidlertid aldri til å løse inn eiendommen.
Samuel Sørensen Bastø var skipperborger i Tønsberg. I 1713 sitter han på Bastø med hustru og 5 døtre og "har nylig for svagheds skyld begyndt at bære peruque", en luksus han måtte skatte av. Han døde i 1716 på Bastø.

Hendelser