Daniel Iversøn (ca 1634 - )

Bosatt på Knapstad

Født omkring 1634.

Biografi

Daniel er nevnt som bosatt på Knapstad i Såner fra 1664 til 1664.

Se også Knapstad.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Ouden fins ikke i manntallet 1664, er muligens død, og eiendommen overtatt av en yngre bror Oluf Olufsen, f. 1624. Dvs ½ gården. Den andre halve del skulle enken etter Ouden ha og være medeier av.
Oluf hadde en sønn Oluf, f. 1657. I ft 1664 fikk man den interessante opplysning at på Knapstad bodde en dansk skolemester Daniel Iversen, f. 1634.
Samme manntall betegner Hølen som «liggende til Knapstad og søndre Bruer», og at «husmennene på Knapstad fins på Hølen». I 1666 het det om Hølen at det er «en ladeplass liggende under Knapstad», og så regnes det opp en del personer boende der.
I Postulata samme år nevnes Knapstad, dvs Vestbypresten tar gården med blant dem som skylder til prestebolet.
Oluf hadde iallfall én søster Karen Olufsdatter som i 1672 lånte 200 rdl og satte som pant odelsretten til ½ skipd i Knapstad og Rønnefoss, dvs fossen i Såna. En av sagene i denne fossen er den såkalte Knapstad sag, som skulle være den nederste i Hølen. I 1688 fikk «Oluf Knapstad & consortes» sagbevilgning nettopp på denne sag.
Ifølge oppgaver fra 1679 hadde Anders Bentsen fått kjøpt enda mer av gården – hele 1 skipd 3 lispd i alt, mens «besiterne» eide 17 lispd. Besitterne var ant Oluf og hans svigerinne, kanskje også en søster. Det var da også 2 flomsager på Knapstad, som bruktes av oppsitterne «og andre participanter». Dertil var det en flomkvern og 2 sager som bruktes av Lauritz Andersen «med andre participanter i Hølen». Og nok tvende andre som brukes av fremmene og gis derav særskilt grunnleie». Dette blir ustyrtelig mange sager. Kan hende at opplysningene ikke er helt korrekte. Senere ble mange sager nedlagt i Vestby – hele 22, bare 15 igjen og vesentlig eid av borgerskapet. Bøndene klaget, da det var vanskelig med åbodpliktene og plikter hva angår skatt etc.
I 1679 måtte gården med sine 2 skipd salt i skyld «betale» i proviantskatt 10 merker smør og 1 pund 16 merker kjøtt.
I 1682 kunne Oluf sette i pant 1 skipd salt i Knapstad til Søfren Lauritzen eller Søren Larsen for et lån stort 184 rdl. Samtidig overdro Oluf 2 sager til Søfren hvorav den ene var «Kappe sag». Samme år omtales 3 sager på Knapstad, og Søfren mener å eie land og vann på begge sider, og «Karen (ant Olufs søster), enke etter Peder Hansen bør gi bruket av sagen fra seg». Eiendomsforholdene var noe uklare. I 1686 og senere synes oppsitteren Oluf å eie 1 skipd 6 lispd salt alene og Søfren Lauritzen ½ skipd og dertil Ander Bentsens arvinger de resterende 4 lispd. Dessuten eide Søfren og Hans Knudsen en del i en kvern under Knapstad.
Oluf drev gården helt til 1691, men i 1692 var han død.

Hendelser

1976 Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", Knapstad Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", utgitt av Vestby kommune, side 743