Gullik Amundsøn (ca 1643 - )

Brukersønn på Hauger

Født omkring 1643.

Sønn av Amund Gulliksøn (ca 1601 - ca 1668) og Anne Gundersdatter ( - 1670)

Biografi

Gullik er nevnt som brukersønn på Hauger i Vestby fra 1666 til 1666.

Se også Hauger.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Det er også mulig at gården i et par år var delt mellom ham og nedennevnte bruker og eier Amund, gift med Anne, d. 24/2 1670, datter av foregående eier Gunder Hauger. Amund var altså Brønnilds svoger.
Hans etterfølger ble Amund Gulliksen Hauger (ca 1645-ca 1668). Ifølge manntallet 1664-66 er han f. ca 1601 og døde antagelig 1668.
Litt forskjellige oppgaver om eierforholdet og skylden. Samlet skyld synes å være 3 skipd og 1 fjerding salt og 3 lispd mel. I 1648 eier Vestby prestegård ½ skipd salt med bygsel over hele gården, Thore Galby 4 lispd salt uten bygsel, Gregers Stensrud i Kroer 6 lispd salt uten bygsel, Tore Gislerud ½ fjerding salt uten bygsel. Disse loddseiere var vel beslektet på forskjellig måte. Det resterende var selveiende gods. I 1655 heter det at «bonden selv alene eiendes». Amund må i tilfelle ha vært dyktig til å få lagt under seg hele eiendommen.
Ca 1650-52 betegnes gården som øde. Trolig er dette bare den delen som han opprinnelig hadde før overtagelsen av hele eiendommen.
Samme Amund eide også ½ fjerding mel i Haug i Enebak og 4 lispd mel i Rådim i Kråkstad og dessuten i 1657 1 skipd mel i Haug i Ås, mens en Morten Lauridzen på den tid eide 18 lispd salt i Hauger (?) og Gislerud.
Ifølge kvegskatten 1657 hadde Amund 3 hester, 20 kuer, 12 sauer og 3 griser, altså en betydelig besetning og betalte i avgift av denne 2 rdl 7 skilling. Tiendemanntallet 1665 har følgende kvanta: 3 kvarter havre, 2 settinger blandkorn. Gården ble i 1663 utlagt som rytterfrigård.
I 1667 var det en uenighet mellom Amund Hauger og Gunder Torp om delet i skogen. Det ble også rettssak. Gunder Torp stevnet for anledningen førstnevnte. Amund ble i 1666 også stevnet for ubetalt sagskatt.
I ft 1664-66 nevnes en sønn: Gullik, f. 1643. Ifølge en arvesak 1670 skulle det også være en sønn, død i mai 1669 i tjeneste på skipet «Oldenborg». Saken omtaler en annen sønn som også skulle være død. Det er ikke skaffet bevis for brødrenes død, og Gulliks opplysninger bestrides. Han straffes for uriktige informasjoner. Retten mener at deres arvegods skulle tilfalle kronen da de hadde begitt seg i fremmede herrers tjeneste. Disse to konfiskerte brorparter i Hauger, taksert for 268-3-8, er 1670 overdratt Peder Hansen, sorenskriver på Follo ifølge tinglest avregning mellom ham og generalfiscal Christen Hertschloss (?). Til samme mann Peder Hansen hadde også ovennevnte Gullik pantsatt sine arveparter i Hauger for 100 rdl. Disse brorparter volder vanskeligheter i lang tid. I 1670 stevner generalfiscalen Ørjan Erikstad angående 24 rdl i boet etter Amund og Anne for «to flyktede broderparter», som visstnok også var pantsatt.
Ifølge ft 1664-66 hadde man på gården 1 tjenestegutt og en husmann Jens (Jon) Haagensen, f. 1622 med sønnen Jens, f. 1665.
Da Amund døde, ble det også uenighet mellom Anne og hennes barn. Gullik skulle få erstatning i boet for 5 års militærtjeneste og skulle ha 10 rdl i forskudd.
Arvesaken synes også å fortelle at det i Amunds og Annes ekteskap var 3 døtre, hvorav en nevnes ved navn – Jøran, d. på Kjærstad 1671. De to andre var gift henholdsvis med Riulf Krom og Ole Bylterud. I ting på Hauger så sent som i 1681 hevdet disse å være de rette odelsarvinger på deres hustruers vegne. På grunn av de fraværende to brødre ble oppgjøret utsatt i 12 måneder for å få beskjed fra Holland om disse var i live. Det hevdes også i samme sak at ovennevnte Gunder «har hensatt sitt pant i Hauger til forhenværende foged Nils Christensen. Det ble sagt at han burda ha tilbudt dette til sine medsøsken først. Denne sak tyder vel på at sønnen Gullik var død. Det sies også at man manglet bevismateriale angående dommen om de 3 brorparter i Hauger. «Det må finnes et skjøte til avdøde fra de to andre brødre. «Partene til de to bortrømte arvinger» var først blitt satt til side, senere som nevnt konfiskert. Ved oppgjøret fikk så endelig ovennevnte Peder tilvist disse arveparter.

Hendelser

1974 Vestby bygdebok, Bind 1, Vestby sokn Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 1, Vestby sokn", Hauger Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 1, Vestby sokn", utgitt av Vestby kommune, side 715