Hågen Paulsøn (ca 1632 - 1728)

Født omkring 1632. Død 19. august 1728 på Arnestad.

Barn:

• Christen Hågensøn (ca 1686 - 1738)
• Anne Hågensdatter ( - 1737)

Biografi

Hågen er nevnt som bosatt på Arnestad i Vestby fra 1728 til 1728.

Se også Arnestad.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Hans etterfølger som leilending og oppsitter ble kvartermester Christen Haagensen, f. 1686 – d. 21/11 1738, sønn av Haagen Paulsen, f. 1632 – d. på Arnestad 19/8 1728 (1717-38). Christen g. 22/5 1720 med Maren Pedersdatter Bue, søster av Anders Hauger. Barn: 1) Johanne, f. 1721, g. 9/10-44 med Anders Olsen, Strand, 2) Ingeborg, f. -22 – d. 26/3-40, 3) Karen, f. 4/8-24 – d. 5/6-67, g.1.g.m. Hans Aslaksen, g.2.g.m. Hans Evensen.
Christen eide intet i Arnestad da han tiltrådte som leilending. Gården led en del skade ved «durchmarsjer og inkvartering» under krigen, slik at den samlede skade ble satt til 46 rdl 48 skilling. Ifølge matrikkelen 1723 hadde Arnestad nr 50, eierforholdet var som før, det var skog til husfornødenhet og lastebruk, måtelig god jord, utsæd: 1 tønne blandkorn, 17 tønner havre, 40 lass høy, besetning: 3 hester, 14 kuer og 8 sauer. Skylden hadde stabilisert seg på 2 skipd, 1 lispd tunge og 2 tylvter bord. Gammel leilendingsskyld 9 rdl 68 skilling, ny 12 rdl 48 skilling.
Ifølge fogden 1732 kunne Christen årlig hogge 2 tylvter bjelker og 60 stk jufferter. Før Christen døde 52 år gammel, hadde han ifølge kongelig skjøte av 18/2 1727 kjøpt prostigodset – 15 lispd tunge uten bygsel og 2 tylvter bord med bygsel – for 90 rdl, og ifølge skjøte fra biskop Hersleb av 14. jan 1738 kjøpte han da Hospitalsgodset – 18 lispd tunge med bygsel også over resten, samt 2 tylvter bord uten bygsel – for 351 rdl. Likeledes hadde han også kjøpt nabogården Snallum ifølge skjøte av 18/2 1727 på 10 lispd salt med bygsel og herligheter for 265 rdl. Dermed var Arnestad blitt selveiende bondegods på 8 lispd nær.
Christen døde ett år etter en yngre søster – Anne Haagensdatter, som døde på Arnestad 16/10 1737. Foruten det nevnte jordegods eide boet avdødes ridehest og ytterligere 3 hester og en fole, 6 kuer, 2 okser, 3 kvier, 10 sauer og 1 grisepurke med 3 unger. Likeledes 27 tønner korn. Av rom kan nevnes: stolpeboden, et søndre og et nordre kammer, kjøkken og dagligstue. Av sølv: mange skjeer med initialer, beger, krus osv. Tinn for 11 rdl, kopper 14 rdl, en del messingsaker. Til boets inntekt angav enken odels- og åseteretten til Østerud, som oppsitteren Tomas Toresen sto i ferd med å løse og «resterende 100 rdl». For kull-leveranser til Moss Jernværk hadde boet til gode 16 rdl 30 skilling av madame Hybsch, «hvorav kullbrenneren tar 3 rdl». Boet hadde også et krav på Peder Bue på 100 rdl. Samlet inntekt: 1183 rdl,. Av gjeld nevnes til Aslak Larsens barn 50 rdl, til Hans Randers 400 rdl, til Jonas Solgaard 52 ½ rdl, visstnok landskyld av 8 lispd tunge uten bygsel i 21 år, til Jens Randers 42 rdl. Boets netto 628 rdl.
Enken ble sittende med gården. I forstinnberetningen 1737-39 heter det bl.a. At Arnestad eller rettere skogen ligger ved sjøen og er første gård i Vestby sogn fra sør. Skogen består av små åser og sletter, har god middels grunn og er bevokst med 20-60 års furu, gran og bjørk. Har god tilvekst. Er her og der uthogd, men sag- og byggetømmer kan fremdeles avvirkes. Skogen er fra sør-nord 1/8 mil og 100 roder bred.
I 1742 fikk enken skjøte fra Hans Larsen Randers på hans «eiende andel uti hennes påboende gård Arnestad» - 8 lispd tunge. Dermed eide Marie eller Maren Pedersdatter hele gården. I den anledning skyldte hun ham 350 rdl mot pant i Snallum og Arnestad (avlyst 1749).

Hendelser