Hans Amundsøn (ca 1601 - ca 1665)

Født omkring 1601. Død omkring 1665.

Sønn av Amund [på] Solberg ( - )

Barn:

• Christoffer Hanssøn (ca 1639 - 1717)
• Peder Hanssøn (ca 1641 - ca 1719)
• Randi Hansdatter ( - )
• Johanne Hansdatter ( - )

Biografi

Hans er nevnt som bruker av Pyt i Vestby fra 1631 til 1665.

Se også Pyt.

Kommentar

På ødegården Opstad er det nevnt en Hans på Opstad. Opstad brukes som et underbruk under Pyt. Dermed er Hans på Opstad identisk med Hans Amundsøn på Pyt. Dette går også frem av kildene fra 1647 til 1650.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Etterfølges av Hans Amundsen Pytt, f. 1601 (1631-1665). I hans tid nevnes for første gang underbruket Opstad, hvor Hans eide 1 fjerding mel, kanskje hele bruket. Videre eide han 1 fjerding salt i Solberg, 8 lispd salt i Hauger og ½ skpd salt i Åstad (?). I august 1642 beklaget han seg i likhet med et par bønder fra Ås over skatter, skriverpenger etc, han måtte betale av en liten plass (Opstad?) under odelsgården. Mente å bli forskånet for dette da han skattet av plassen i odelsskatten. Men det ble avslått for dem alle, «etterdi de bruker flere gårder enn som de gårder de påbor, da er det og billig (rettferdig) at derav gis den skatt og rettighet til Kngl Majestet så som andre leilendinger av like store gårder». I 1648 eide han i Pytt 1 skpd salt med bygsel over hele gården, mens broren eide ½ skpd. Den samlede skyld etter dette var 1 ½ skpd. Men skylden syntes å stabilisere seg på 2 skpd. Dette stemmer bra med oppgaven av 1655 da Hans eide 1 ½ skpd og broren ½ i Pytt med «underliggende ødegård Opstad». Dette kan tyde på at Opstad var en gammel gårdpart, et selvsendig bruk før Svartedauen, og var blitt tatt opp igjen etter å ha ligget øde og var altså kommet under Pytt. Ja, i 1664 sies det om Opstad: «I I gamle dage bygd. Nå ubygd. Ligger og brukes under Pytt».
Opstad eller Upstad første gang nevnt i en stiftsbok fra ca 1575, dvs en fortegnelse over kirkegods i Oslo og Hamar bispedømme. Opstad var altså iallfall delvis kirkegods den gang, noe som også stemmer med senere oppgaver om 2 ½ lispd salt til prestebolet.
Ca 1611 og senere eide Oluf Mørk 1 ½ lispd i Opstad. Husmannen Anders Opstad bodde i Opstad fra før 1611 til 1616 og ble etterfulgt av ødegårdsmann Halle Opstad (1617-29) og Tore Opstad (1630-38). Deretter kom Hans Opstad (1639-etter 1657), som i 1648 skyldte til Hans Amundsen Pytt ½ skpd salt med bygsel og ½ fjerding salt til Hr Hans, Vestby-presten. I 1652 ble Hans Opstad betegnet som forarmet, og i kvegtienden 1657 hadde han ingen «creaturer». I 1665 ble Opstad betegnet som en ødegård «øde og usådd». Ble altså helt et underbruk under Pytt. Selve navnet syntes også å forsvinne, men så sent som i 1732 ble det likevel brukt av sogneprest Rødder.
I 1657 var det på Pytt 2 hester, 8 kuer og 1 gris, og avgift 3 ½ mark 6 sk. Tiendemanntallet 1665 har følgende tall: 1 ½ tønne 1 ½ kvarter havre, 1 setting blandkorn, ½ setting rug og ½ setting erter.
En vet at Hans hadde 4 barn: 1) Christopher, f. 1639, 2) Peder, f. 1641, 3) Randi, 4) Johanne. Ved ft 1664 nevnes 3 andre menn, 2 soldater og Oluf Kandemager. Hans døde i 1665 eller -66.

Hendelser