Hans Hanssøn (ca 1657 - 1740)

Født omkring 1657. Død 1740

Sønn av Hans Vebjørnsøn (ca 1627 - ca 1691) og Gjertrud Henriksdatter ( - )

Gift med Karen Jonsdatter ( - 1739)

Barn:

• Ragnhild Hanssdatter ( - )
• Anne Hanssdatter ( - )
• Barbara Hanssdatter ( - )
• Hans Hanssøn (ca 1694 - )
• Gjertrud Hanssdatter ( - )

Biografi

Hans er nevnt som bruker av Bråte i Kroer fra 1691 til 1740.

Se også Bråte.

Referanser

I Ås bygdebok er han nevnt med følgende:

Deres sønn Hans Hansen, f. ca 1657, overtok gården. Hans Hansen giftet seg med enken Karen Jonsdatter før han selv var myndig (25 år). Barn: Ragnhild, g. 1. med Hans Larsen Riser i Hobøl, g. 2. med Torer Gulbrandsen Riser, Anne, g. 1. med Halvor Syversen Asper i Kråkstad, g. 2. med Daniel Olsen Børum N, Barbra f. ca 1691, g.m. Einar Hansen Kroer N, Hans Tannum f. ca 1694, Gjertrud, g.m. Aslak Villumsen Auten (sønn av Villum Eriksen Nøstvet). Hvem Karen var gift med i 1. ekteskap, er uvisst. Han het Kristen, og de hadde barna: Olaug Stavseng i Skiptvet, Marte Skistad i Hobøl, Kristen Vines i Skiptvet. I 1680-81 tok Hans landskyld av Østre Halangen i Frogn, på vegne av sin kone Karen, og vi finner Jon-navnet igjen i forbindelse med Halangen. Men om noe slektskap tør vi ingenting si. Karen Bråte døde 1739, Hans Bråte døde 1740. Hans hadde fortsatt sin fars virksomhet både som jorddrott og skogseier. De var vel ikke alltid lette å møte når det gjaldt deres eiendomsrett. I en grensetvist med naboen Karl Hogstvet sa Karl til Hans Bråte: "Kanskje du likså vel vil sue fettet av meg som av de andre?". Under den Store nordiske krig 1716-18 tørnet den selvbevisste Karen Bråte ihop med like selvbevisste tyske offiserer som kommanderte de norske. De militære skulle ligge i kvarter på Bråte. Hans selv var ute i krigen med hestene. Karen rådde alene hjemme, nå over 70 år. Kaptein Behr forlangte at de skulle brygge øl til dem. Nei, det ville Karen ikke. Han forlangte at hun skulle låse opp en av stuene. Nei, der hadde de sine egne kister, dit inn skulle ikke soldatene komme. De truet henne med å binde armer og bein på henne, og hodet mellom knærne. Karen ga seg ikke, og de bant henne. Hun skulle klage for majoren, ropte Karen. "Klag for hvem du vil," sa den tyske kapteinen, "og enten du klager eller kysser meg (der og der), er det meg like meget -". Da freden kom, trakk Hans kapteinen for retten. Skriveren ville megle forlik. "Nei" sa Hans, "ikke noe forlik - det siste kunne bli værre enn det første". Men som så ofte hører vi ikke mer om saken.
På skiftet etter Karen i 1739 var boets netto 1064 riksdaler, et stort bo. Og enda hadde åtte barn fått hvert sitt heimanfylgje som var trukket fra, vi vet ikke hvor mye. Bråte ble utlagt til sønnen Hans Hansen Tannum, som iallfall fra 1745 hadde plassert sin sønn Hans Hansen her.

Hendelser