Født omkring 1634.
Sønn av Knut [på] Bruer ( - ca 1648) og Maren [på] Bruer ( - )
Biografi
Hans er nevnt som brukersønn på Søndre Bruer i Såner fra 1666 til 1666. Hans er nevnt som bruker av Karder i Såner fra 1657 til 1665.
Referanser
I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende (Bruer og Karder):
Ca 1655 overtok Gunder Hansen Bruer hele gården.
Han var kanskje sønn på gården.
Så tidlig som 1654 omtales han som eier av atskillig jord, nemlig: 15 lispd mel i Garder (gården) og hele 1 skipd 4 lispd salt i Rustad, 1 ½ skipd salt i Grøstad, Nesodden, 6 lispd i Rådim, Kråkstad, 5 lispd mel i en gård i Hobøl.
En gang etter 1660 synes Gunder å ha fått kjøpt Bruer.
Etter de mange kriger og dårlige tider måtte jo staten etter 1660 selge atskillig kron- og kirkegods.
I 1671 solgte han imidlertid halvparten av Bruer til den store landherren Søfren Lauritzen i Hølen, senere ant noe mer.
I 1679 eide oppsitteren Gunder noe over 8 lispd salt, mens Søfren eide resten.
Gårdens skyld var stabil – 1 skipd salt.
Av dette måtte han i 1679 «betale» i proviantskatt 20 merker kjøtt og 5 merker smør.
Gunder solgte enda mer av gården til Søfren, som fra 1685 eide 3 fjerdinger salt i Bruer, mens altså Gunder eide 1.
I 1658 hadde Gunder 1 hest, 5 kuer, 6 sauer og betalte i avgift for dette 2 mark 6 skilling.
Gunder drev gården i over 30 år.
Han var f. 1624 og døde ant ca 1695.
Han hadde en stesønn Hans Knudsen, f. 1634, borger i Kristiania.
Samme ft oppviser også en husmann: Paul Christophersen, 1624.
Listene betegnet «Hølen som liggende til Knapstad og søndre Bruer».
Det regnes da også opp en del «strandsiddere» på Bruer, en skredder og en sagmester.
Ifølge kvegskatten 1657 hadde gården skiftet eier, Hans Knudsen, en annen proprietær, hadde overtatt og brukte trolig selv gården, men det var «ingen creatur».
Han var en lokal jordeier og drev stedet trolig ved hjelp av husmenn eller gårdsarbeidere.
I tiendemanntallet 1665 omtales eieren til og med som Hans Karder.
Imidlertid var han vel da død, og enken Guri eide og brukte stedet, som ble betegnet «som usådd».
I 1684 var det en del uenighet om deler, særlig mellom Anbekk og Karder.
Det ble antydet at Hans Knudsen skulle ha flyttet gjerde og tatt et stykke av Anbekk.
Det ble visstnok enighet om delene ved påvisning av delesteiner og røyser.
Samme år opplyses det at denne gård før lå vest for myra, men ble flyttet på østre side av denne.
Gården ble på den tid omtalt som ødegård.
Omkring 1690 sto Hans Knudsens barn som eiere av Karder.
På disses vegne frembød Søfren Lauritzen Solgaard gården til bygsling, men ingen interesserte meldte seg.
Gården var så dårlig at den ikke «kunne skaffe penger til skatter og avgifter og langt mindre til føde og opphold».
2 år senere tilbød man den uten avgift, så at den ikke skulle komme «under fetråkk».
Hendelser
1976 | Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", Søndre Bruer | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", utgitt av Vestby kommune, side 753 |
1976 | Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", Karder | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", utgitt av Vestby kommune, side 790 |