Hartvig Bjørnsøn ( - ca 1689)

Død omkring 1689.

Gift med Maren Arnesdatter ( - )

Barn:

• Maren Hartvigsdatter (ca 1660 - 1715)
• Anne Hartvigsdatter ( - )

Biografi

Hartvig er nevnt som bruker av Bjølsen i Rygge fra 1664 til 1667. Hartvig er nevnt som bruker av Søndre Brønnerød i Våler fra 1667 til 1689.

Se også Bjølsen og Brønnerød.

Referanser

I Rygge bygdebok er han omtalt med følgende:

Hartvig Bjørnsen, dragonrytter på Bjølsen 1664. Da han 1. september samme år besøkte svogeren løytnant Knoph på Gipsen for å rådføre seg om tersing, hustruens hjemmegifte osv kom det til håndgripeligheter. Hartvig fikk 2 hugg i hodet og 3 sting, og da Knoph ville stikke fingrene i øynene hans, måtte Hartvig bite. Hartvigs skade ble gransket av Peder Rød, Ole og Ove Saastad. Da Tor og Clemmet Hoggenes kom til Gipsen samme aften, kunne de bevitne at Knoph hadde fått 2 hull bitt i fingeren og hadde en opphovnet kul i hodet. 7. november 1664 tilbød Hartvig sin 1/3-del i Bjølsen til neste odelsarving. Knoph var villig til forhandling. 19. desember skulle makeskiftet tinglyses mellom dem. Knoph skulle få 1/3-del i Bjølsen mot 1 skpd tunge i Brønnerød i Våler, men handelen ble forpurret av svogeren Søren Olsen Roer, som la 100 rd kontant på bordet og mente seg nærmest odelsberettiget. Hartvig nektet å ta imot. På Brønnerød var det dårlig stell. Den var pantsatt for 30 rd enda der var umyndige odelsarvinger. I desember 1666 ønsket kreditorene dom over Dorte Brønnerød, som i begge sine menns tid hadde latt gården ganske ruinere. Hun ble dømt til å forlate gården april 1667, og høy og halm ble delt mellom Knoph, Peder Gudehus og skattekrav. Først 18. mars 1667 ble makeskiftet tinglyst ved Fredrikstad lagdømme. Gift med Mari Arnesdatter Bjølsen.

I Våler bygdebok er han omtalt med følgende:

Hartvig Bjørnsen Gift med Mari Arnesdatter, datter av Guri og Arne Bjølsen i Rygge. Barn: Mari, 1660-1715, 55 år gl Anne, 16?? Hartvig Bjørnsen makeskiftet til seg Søndre Brønnerød mot 1/3 part av Bjølsen i Rygge med sin svoger løytnant Oluf Knoph i 1667. Før det kom så langt, hadde det vært en bitter arvestrid på Bjølsen om hvem som skulle overta der. Det var tre døtre på Bjølsen, og Oluf Knoph, som var gift med den nest eldste, gikk seirende ut av den striden. I 1681 var Hartvig en av mange bønder som anklaget fogden for ikke å ha erstattet utlegg bøndene hadde med å innkvartere soldater. Han hadde heller ikke fått skattebok hvor det ble kvittert for betalt skatt.
Hartvigs datter Anne fikk en tragisk skjebne. Hun fikk barn med Tore Tokerød som var gift. Dette var alvorlig for begge to. For å slippe med en mildere straff la hun skylda på en annen. Dette ble oppdaget, og saken ble behandlet på bygdetinget i 1688. Der ble hun også anklaget for å ha "falskelig tilsneket seg alterets sakramente". Straffen ble hard. Først skulle hun skrifte i kirken i menighetens påhør for deretter å piskes. Bøddelen skulle med 7 ris piske med 7 uforfalskede slag. Deretter skulle hun jages fra landet og all eiendom tilfalle Kongen.
Kanskje er det Anne som har gitt grobunn til sagnet om Kjersti som forsøkte å hoppe over Ravnsund. Selv om historien om Anne ikke er identisk med sagnet om Kjersti, så er det mange likhetstrekk. Etter at hun ble lyst fredløs og skulle rømme landet, er det ikke utenkelig at hun forsøkte å gjemme seg i skogen der hun var kjent og kanskje kunne få litt hjelp av familien. Hvis dette ble kjent,måtte vel lensmannen ut for å ta henne til fange slik at hun kunne sendes ut av landet. I et desperat forsøk på å slippe unna kan hun ha forsøkt å hoppe over Ravnsund og druknet. I sagnet om Kjersti var en adelsmann far til barnet. Det kan komme av sammenblandinger av andre lignende fortellinger som gikk på folkemunne. Det eneste som er sikkert, er at vi aldri vil få vite om det var Kjersti eller Anne som forsøkte å hoppe over Ravnsund.
Hartvig døde ca 1689, og eiendommen ble overtatt av svogeren Oluf Knoph på Bjølsen i Rygge. Han leide bort gården en kort tid før sønnen overtok.

Hendelser