Helge Mikkelsøn (ca 1648 - )

Født omkring 1648.

Sønn av Mikkel Ingebretsøn (ca 1614 - ca 1685)

Biografi

Helge er nevnt som brukersønn på Haugen i Svinndal fra 1666 til 1666.

Se også Haugen.

Referanser

I Våler bygdebok er han omtalt med følgende:

Mikkel Engebretsen, 1614-85, 71 år gammel. Sønn av Engebret Haugen.
Barn: Amund 1640, eier av Agnalt.
Helge 1648.
Mikkel brukte Agnalt i 1657, men flyttet til Haugen i 1661. Han var eier av både Mellom Agnalt og Haugen.
Mikkel var i 1661 innblandet i en drapssak. Det var Iver Aslaksen, gårdsgutt på Kirkerød, som hadde drept sønnen på gården, Amund Kirkerød. Sammen med Hans Spjøter skulle Mikkel 3. pinsedag holde vakt over drapsmannen, som "var lenket" i lensmannens hus på Ertnes. Lensmannen selv gikk til kirken, men Hans Spjøter og Mikkel Haugen møtte ikke opp på Ertnes. Hans Spjøter hadde i sitt sted sendt Erland Aspjøt, mens Mikkel Haugen hadde sendt bud om at han ikke kunne komme, og at lensmannen måtte holde vakt for ham. Lensmannen, Tore Ertnes (som forøvrig var Mikkels svoger), sa i rettssaken at han ikke hadde mottatt et slikt bud, han hadde altså ikke lovet å være vakt for Mikkel.
Mens Erland Aspjøt holdt vakt, hadde han løst Iver fra bolten slik at han kunne rømme.
Nær en løeser tingbokas referat fra rettssaken, virker det som om alle handlet som de gjorde for at fangen skulle kunne rømme, men straffen ble nok hardere enn de hadde regnet med. Lensmannen mætte betale med alt sitt gods (20 rd), og søke kongen om næde for sitt liv. Han mistet selvfølgelig lensmannsembetet, og ble senere boende som leilending på gården sin.
Mikkel og Hans fikk bot på 13 ½ rd. Mikkel klarte å betale boten uten å selge gården, men en økonomisk knekk fikk han nok. Merkelig nok ser det ut til at Erland Aspjøt, som løste fangen, ikke fikk noen straff.

I 1664 var det sønnen Amund som drev gården, mens Mikkel sto oppført som bruker av ødegården. Samme år er Mikkel ført opp som bruker av Agnalt i Tune og bodde nok der da. To år senere hadde han byttet gård med sønnen, slik at Mikkel bodde på Haugen igjen og Amund på Agnalt. Amund ble boende på Agnalt og tok ikke over Haugen etter Mikkel.

I 1667 var Mikkel innblandet i en ny sak. Denne gang fordi han ikke ville vedkjenne seg at han var far til et barn født utenfor ekteskap. Mor til barnet het Birgitte Andersdatter og var fra Guttulsrød.
I sin første forklaring sa hun at det var en ukjent mann som var barnets far. Hun hadde sommeren 1666 gått til Moss for å betale skatten. Ved Krapfoss var det kommet en fremmed rytter og tatt henne med inn i skogen. Senere forandret hun forklaringen og sa at Mikkel Haugen var barnets far. Han var kommet til henne mens hun gjette kuene i skogen. Mikkel hadde sagt at hvis hun la skylden på en annen, skulle han senere gifte seg med henne. Han hadde gitt henne en halv rd, men hun hadde ikke hørt fra ham siden. Mikkel nektet bestemt at han var barnets far, og sa at han ble løgnaktig beskyldt. Saken ble tatt opp flere ganger. Siste gang ble den utsatt til neste ting, men ble ikke nevnt senere. Antakelig har Mikkel innsett at det ikke nyttet å nekte lenger. Om Mikkel giftet seg med Birgitte eller betalte bøtene, vet vi ikke. Fordi han hadde lovet henne ekteskap, må han ha vært enkemann i 1666.

Hendelser