Helvig Hågensdatter (ca 1680 - 1775)

Født omkring 1680. Død 1775.

Gift med Tommes Torsøn (ca 1679 - 1765)

Barn:

• Anne Tommesdatter (1719 - )
• Åse Tommesdatter (1721 - 1722)
• Tora Tommesdatter (1724 - )

Biografi

Helvig er nevnt som brukerkone på Østerud i Såner fra 1719 til 1765.

Se også Østerud.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Neste bruker var Tomas Torsen, Østerud, f. 1679 – d. her 1765, og eier av 1 ½ skipd, mens Oslo Hospital fremdeles eide sine 10 lispd. I matrikkelen 1723 fikk Østerud lnr 68. Jorden karakterisert som «måtelig» god, skog til gjerdefang, 24 lass høy.
Det er mulig at Tomas ikke ble den egentlige eier før i 1739 da han fikk skjøte av sin svigerinne Marie Pedersdatter, enke etter vaktmester Christen Hågensen Arnestad, hvis søster Helvig Hågensdatter, f. 1680 – d. her 2/12 1775, var g.m. Tomas. Skjøtet gjaldt de 1 ½ skipd og kjøpesum var 500 rdl. Det hadde foregått en familiestrid om gården, men detaljer kjennes ikke. Det heter i skjøtet bl.a.: «at som gården Østerud, etter dom og påfulgte skjøte av min bror Anders Pedersen utgivne er, er blitt min eiendom og sanne odel». Anders protesterer mot skjøtet til Tomas, men denne får nå beholde gården. Videre hadde han ved offentlig auksjon i 1736 fått kjøpe de 10 benefiserte lispd, slik at iallfall fra 1739 var eneeier til Østerud.
Tomas og Helvig fikk disse barn: 1) Anne, f. 1719, g. 20/6 1765 med Anders Hansen, Hjol (Jord), 2) Åse, f. -21 – d.-22, 3) Tore, f. -24, g.m. Tarald Kjeldsen.
I en innberetning angående ny skogforordning opplyste sogneprest Paul Rødder den 20/3 1726 i brev til en kongelig kommisjon at det var én uprivilegert sag i Såner anneks, nemlig på dragonkvarteret Østerud, «som er bevilget å skjære på til kvarteres nødvendige reparasjon». Den står på gårdens grunn og er en liten bekkesag, hvor skurd bare kunne foregå noen få dager vår og høst. Brukt av eieren til skjæring av tømmer fra bondens egen skog, og «ikke i kirkenes, prestenes eller andre benefiserte godses skoger eller kongens almenninger – hvorav ingen fins i Vestby». Somme år ble det skåret lite, somme noe mer. Samme år innberettet Jørgen Berg til stattholderen at saga på Østerud «både formedelst mangel på vann og tømmer ikke alvorlig kan drives».
Ifølge en innberetning fra fogden i 1732 hadde Østerud ingen skog. Så pessimistisk er selvsagt ikke den store forstinnberetningen 1739, hvor det het at Østerud skog lå på en liten ås med fjellgrunn. Her og der var det middels god grunn bevokst med furu- og grantrær av forskjellig alder og størrelse. En del brukbart til bygge- og sagtømmer.
I 44 år satt Tomas på Østerud til han døde 86 år gammel i 1765. Ved ft 1765 var datteren Anne hjemmeværende, dessuten hadde de 2 tjenestegutter og tjenestepike – de begynte jo begge å bli gamle. Som «husmenn og inderster» oppførtes Anders Olsen og hustru Karen Larsdatter, g. 1734 med sønnen Henrik. Den gang var det altså trolig en husmannsplass til Østerud.
Enken Helvig døde 95 år gammel i 1775, men datteren og svigersønnen Anders Hansen overtok gården alt i 1765.

Hendelser