Henrik [på] Kjensli? ( - )

Gift med Karen Pedersdatter ( - 1752)

Barn:

• Peder Henriksønn (1720 - )
• Gunvor Henriksdatter (ca 1710 - 1779)
• Jørgen Henriksønn ( - )
• Kirsten Henriksdatter (1728 - )
• Anders Henriksønn (1732 - )

Biografi

Henrik er nevnt som bruker av Kjensli? i Vestby fra 1720 til 1732.

Se også Kjensli.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Neste bruker Anders Andersen, f. 1679 – d. 1753, og hustru Kari Pedersdatter, d. 1752 i hennes 2. ekteskap fra ca 1705 til -37 som leilending av alt, fra 1737 til -45 som eier av ¾ av gården – 15 lispd.
I hans tid, antagelig i 1708, ble Kjensli hjemsøkt av en stor brann. Derfor ble gården 1709 fritatt for skatt i 2 år. Gården fikk også noe krigsskade i Den store nordiske krig – 30 rdl. Anders «klager meget over inkvartering og durchmarsjer hvorved han har lidd stor skade». Fikk 10 lispd mel av Akers magasin og skattefrihet i ½ år – 3rdl 59 sk.
I matrikkelen 1723 fikk Kjensli nr 31. Der var en husmann som kunne så ½ tønne korn. «Måtelig» jord. Utsæd: 7 tønner havre, 4 skjepper blandkorn, 20 lass høy. 2 hester, 7 kuer, 6 sauer. Gammel leilendingsskyld 3 rdl 80 sk, ny 3 rdl 72 sk.
Ca 1730 eide Henr. Mortensen Barby, Hølen de ikke-benefiserte 5 lispd, ved skiftet etter ham 20/8 1732 verdsatt til 20 rdl. Noe senere eid av Anniken Olsdatter Nyqværn og hennes mann Jens Randers.
Ifølge fogden 1732 kunne man årlig hogge 1 tylvt bjelker og 50 juffertser på Kjensli. Ellers het det om skogen i forstinnberetningen 1739 at den besto av sletter med god og middels god grunn med 20-60 års furu, gran og bjørk. God tilvekst, sterkt uthogd, men en dem sag- og byggetømmer kunne dog avvirkes. 10 roder nord-sør og 50 roder bred.
Som nevnt ble Anders eier av hospitalgodset i 1737 og utstedte i den anledning en obligasjon på 183 rdl til Oslo Hospital (avlyst 1748). Med det eide han ¾ av gården, som han så i 1745 solgte til svigersønnen (?) Thomas Larsen, f. 1706 – d. her 10/3 -65, g. 18/3 -37 med Gunnor Andersdatter, f. 1706 – d. -81 (1745-65). Salgssum 200 rdl som omfattet den eiende del, samt bygsel over «1 fjerdedel mer». Han overtok restgjelden 90 rdl til hospitalet. Imidlertid synes Anders og hustru å bruke gården videre en tid eller iallfall å eie besetningen, for da Anders' hustru døde i 1752, eide de besetningen, men ikke jorda: 1 gammel hest, 7-8 kuer, 2 kalver, 8 sauer og 1 gris. Boets brutto 48 rdl, netto 24. Hun hadde vært gift 1. gang med en Henrik og hadde disse barn i 1. ekteskap: 1) Peder, f. -20, i 1752 på en plass under Fagerholt, 2) Hunnor (eller Gunvor), f. 1710 – d. -79, g.m. Lars Toresen Kaksrud i Kroer, 3) Jørgen, f. , i 1752 på plassen Sletten under Grimsrud i Såner, 4) Kirsten, f. -28, 5) Anders, f. -32,i 1752 hos svogeren på Kaksrud.
Det ble ved Karis død sagt at hun og Anders ingen barn hadde, men samtidig het det et annet sted: «den bortdødes i dette siste ekteskap med Anders Andersen avlede datter Gunnor Henriksdatter (?), gift med Thomas Larsen og boende her på gården». I oppgaven 1763 kalles også Gunnor for Andersdatter.

Hendelser