Jens Larssøn ( - ca 1668)

Død omkring 1668.

Biografi

Jens er nevnt som bruker av Grønberg i Vestby fra 1623 til 1668.

Se også Grønberg.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Thomis var muligens sønn av forrige bruker, og hans etterfølger på Grønberg var trolig en bror Jens Lauritzen Grønberg (1624-68), som også eide 1 fjerding mel i Omberg og dessuten 11 lispd 2 remol salt i Smedsrud og 1 skpd malt i Opstad i Røyken.
Ifølge kvegtienden 1657 hadde Jens 2 hester, 21 fe, 13 sauer og 3 griser og betalte for dette 2 rdl 8 skilling. Det var en meget stor besetning for sin tid.
Den samlede skyld var på den tid 1 skpd og 1 fjerding salt, men eiendomsforholdene noe uklare. I 1648 skylder Jens til Herr Johan 1 skpd salt med bygsel og "til hr Hans på Vestby 1 fjerding med sin bygsels anpart", gjelder plassen Skjeggerud. I 1650 skylder Jens til seg selv 1 skpd salt med bygsel og resten til presten på Vestby. I 1655 eier Jens 15 lispd salt uten bygsel heter det, og Vestby prestebol 1 fjerding salt med bygsel og 1 do uten bygsel. Det ser ut til at skylden ble forhøyet ca 1654 med ½ skpd som følge av nybrott og nyrydding. Jens var altså en meget drivendes mann. Men han klaget senere i brev til Stattholderskapet over forhøyelsen i avgift etc. Han sier i et brev av 25/3 1667 bl.a. "at han har sin gård alltid siden han den i første bygsel tok, ryddet og forbedret". Han hevder å få nyte sitt liv på gården uten å gi noe mer enn fø han begynte å rydde.
Jens var også kirkeverge fra ca 1650 og utover.
Han hadde en gang innkvartering på sin gård og fikk for 2 dragoner i 13 dager ½ dlr 4 skilling. Ble også fratatt en hest, verd 12 dlr, som visstnok ble erstattet med 4 rdl.
I manntallet 1664 var skylden 1 skpd og 15 lispd salt. Jens var da 80 år og hadde en fostersønn Hans Engebrethsen, f. 1650 og hadde ellers 1 tjener. Ifølge Postulata fra samme år skyldte Grønberg til Vestby kirke 1 fjerding salt. "På dets jord kan såes 1 tønne havre, ½ setting rug og holdes 1 hest, 1 ku og avles 5 lass høy. Skog til megen trelast og til husets fornødenhet." Samtidig nevntes plassen Skjeggerud, og at den brukes under Grønberg og skylder 1 fjerding salt til Vestby prestebol. Tiendemanntallet 1665 har følgende kvanta for Grønberg 2 tønner havre, 1 kvarter blandkorn og 1 ½ setting rug.
Jens kom på sine eldre dager opp i en del rettssaker. Ble 1660 stevnet av en predikant i Oslo Johan Mogensen Succator. Det ble henvist til tidligere dom og gjaldt en gård som Jens "ved makeskifte har tilforhandlet seg av avdøde Laurits Jespersen(?), også predikant". Beløpet gjaldt noe over 29 rdl + omkostninger til fogden. Jens ble dømt til å betale beløpet.
I 1661 også en sak med arvingene etter Amund Solberg, gjaldt en gjeld på opprinnelig 30 rdl. Saksøkerne hevder at han bare har betalt 12 rdl, mens Jens hevder å ha betalt også 12 av resten til Anders Tannum etter Amunds ønske. Dommen gikk ut på at dette måtte han bevise eller i motsatt fall betale de 18 rdl.
Samme år ble han saksøkt av kirkevergene Asle Arnestad og Nils Rustad for en kirkeku han har tilleie. Det ble bevist at kua var død, og alt dermed i orden.
I 1666 tapte han en sak angående en del høylass på gården Kaksrud. Nils Lauritsen Bølstad hevdet at Jens hadde tatt 15 las høy som rettelig tilkom Nils. Jens går med på at det var 7 lass, men det ble bevist at det var 10. Jens ble dømt til å betale til Nils for dette 20 rdl, samt saksomkostninger.
Samme år tapte han en sak mot foged Peder Nielsen. På tinget på Grønlund 24/2-66 hadde fogden krevd 2 rdl i skysspenger av Jens, men Jens svarte at han hadde betalt for meget i skatt, "så nå kunne det gå opp i opp". Fogden sa at han løy og stemplet ham som en skjelm, hvortil Jens svarte: "Du est sjelf en skjelm dit djevelen far i deg". Jens hadde også kalt ham "en kongens tyv". Her merkes altså bondeopprør mot embetsmannen. Men Jens måtte betale 4 merker sølv og omkostninger.
I 1666 ble Jens også stevnet for ubetalt sagskatt. Og i 1667 av Tobias Søfrensen, som da eide Ørebekk, for å ha trengt seg inn over gjerdene og innhøstet hans åker og eng, tilføyet skade og brukt ulovlig vei fra hans sag. Jens innrømmer at et bestemt jordstykke aldri har vært brukt av Grønlund, men påstår han har rettigheter i skogen. Han kan ikke bevise det, og grensene fastsettes mellom gårdene. Jens dømmes til å betale skadeserstatning, bl.a. for den skade hans (foster?) sønn har forvoldt.
Jens må altså ha blitt noe kverulantisk og vanskelig på sine gamle dager. Således måtte Tobias også saksøke ham samme år for å få de 16 rdl i saksomkostninger, som Jens var blitt dømt til å betale ham i forrige sak.
Jens døde antagelig i 1668, men selv etter hans død, ble hans arvinger Hans Amundsen, Ellef Kinde og Anders saksøkt fordi Jens skulle ha flyttet delet mot Ørebekk.

Hendelser