Jørgen Jørgensøn Loug (ca 1616 - ca 1672)

Født omkring 1616. Død omkring 1672.

Biografi

Jørgen er nevnt som bruker av Herstad i Hof fra 1647 til 1672.

Se også Herstad.

Referanser

I Våle bygdebok er han nevnt med følgende:

Jørgen Jørgenssøn Loug, 1647-72, underlensmann fra 1660-årene. F. ca 1616, d. 1672. Gift: 1. m. Ingeborg Reiersdatter, Vestre Kjellås i Sande. 2. m. Else Nilsdatter, f. 1626, d. 1721 på Heierstad, 95 år. Barn i første ekteskap: 1. Jørgen, f. ca 1657, bodde på Rovenes. 2. Else, g.m. Kristen Hanssen, Skar i Sande. 3. Gunhild, f. 1666, d. ug. 1744. I 1642 fikk Jørgen, i likhet med flere andre bønder i Hof, en stor bot på 6 ½ rdl 1 ort. De var blitt stevnet med en riksstevning for cjeld til Bertel Nilssøn på Bragernes, men de møtte ikke fram på tinget. I 1654 fikk Jørgen, broren Jahn på Hem og grannen Jon Hafsrud, hver en bot på 1 rdl "for skyssferds oversittelse med tiendens fremføring". Året etter måtte Jørgen ut med hele 18 rdl for leiermål med Mari Sørensdatter. Så lenge skipreideordningen sto ved makt, bodde lensmannen i Ramnes eller Våle. I de andre bygder som hørte til skipreida var det underlensmenn. Herstad kalles undelennsmannsgård i 1660-70-årene. Jørgen kalles underlensmann i 1662 og senere. Han var lagrettemann i 1662. I 1664 hadde han Ole Svendssøn (f. ca 1639) som tjenestegutt. Jørgen skattet i 1647 av hele Herstad, halvparten av Nordre Nes og hele Søndre Nes. Den andre halvparten av Nordre Nes hadde Børge Anderssøn overtatt. Som nevnt under Eiere, kjøpte Jørgen 18 1/3 lpd i Herstad i 1657 for 70 rdl. I 1670 eide han:

Under Eid er det fortalt om Jørgen og broren Jahns forhold til demningen ved Bergsvannet tidlig i 1660-årene. Kort før sin død i 1672 fredlyste Jørgen sin gård Herstad med tilliggende skog for hogst. Han var redd for at naboen Hans Bakke i Hillestad kunne komme til å leie tømmerhoggere som ikke tok det så nøye med grensen mellom gårdenes skog. Enken giftet seg igjen ca 1673 m. Hans Olssøn Heierstad. Herstad ble da overtatt av hennes svoger Jahn Loug. Jørgens datter Gunhild døde, som nevnt, i 1744. Ved skiftet etter henne ble arvesummen 180 rdl. Sognepresten fikk 5 rdl for sin likpreken, klokkeren 1 ort, 8 sk for sangen og Ole Hafsrud 1 rdl for likkisten.

I Gjallarhorn er hun nevnt med følgende:

Gurun (Gudrun) Torsdatter. Nevnt 1615-1635. Gift (1) med Amund Kristoffersen Skalpe i Skoger. Nevnt 1605-1624. (Trolig sønn til den Kristoffer Skalpe som nevnes 1593-1604.) Gift (2) med Sven Nilsen Kaldåker Vestre i Hillestad. Han er den første brukeren på Vestre Kaldåker, som nevnes fra 1620-1655.
Grytnes stevnestue i Botne sogn 28. februar 1635. Peder Nelausen, tingskriver i Våle skipreide, samt lagrettemennene Oluf Huseby, Oluf Tverdal, Kristen (Åsen?), Tomas Løvald, Povel Greland og Mattis Sørby, avsier dom i sak om Gunnestad i Våle. Sven Nilsen Kaldåker i Hillestad sogn møtte på vegne av sin hustru, Gurun Toresdatter, med stevning over Kristen Tranberg, borger i Tønsberg, for halvdelen (6 lispund) av Gunnestad. Kristen Tranberg hadde fått Gunnestad i bytte mot Øye i Hillestad sogn, som Gurun skulle få bruke. Sven Nilsen mente at makeskiftet, som også omfattet Mulvik og 1 ½ lispund i Holm i Våle, hadde blitt gjennomført mens Gurun var alvorlig syk, og at det var til skade for Gurun og hennes barn med forrige mann. Framlagt stevning, datert Sem kongsgård 9. januar 1635. Sven Nilsens skriftlige innlegg, datert Kaldåker 24. september 1634. I koppskattlisten fra 1645 står han med kone og en husmann med kone.
Ingen etterkommere vites i dette ekteskapet.
Barn:
1. Kristoffer Amundsen Gunnestad i Våle, født ca 1601 (63 år i 1664). Nevnt 1644-1675. Gift med Anne [skrivefeil for Marte] Svendsdatter. Nevnt 1655.
2. Mikkel Amundsen Skalpe i Skoger. Nevnt 1624-1642.
3. Anne Amundsdatter. Nevnt 1636-1650. Tjente i 1636 hos Nils Jakobsen Berg. Trolig ugift.
4. Marte Amundsdatter. Tjente i 1636 hos Jørgen Loug på Herstad i Hof. Gift med Åsmund Nilsen Rød i Hof. Ikke nevnt i bygdeboka for Hof.
I et dokument, datert Rød den 17. august 1650 får han betaling fra sin svoger, Kristoffer Amundsen, for odelsretten til gården Gunnestad, både på sin "versøster" (svigerinne) Anne Amundsdatters vegne og på sin hustru Marte Amundsdatters vegne. Summen er 6 mark og han sier seg fornøyd.
I et dokument, datert Lærum den 25. januar 1636, kan vi lese at Peder Nelausen, skriver i Sande skipreide, og lagrettemennene gjør vitterlig at Kristoffer Amundsen, som tjener Peder Jakobsen Bakke i Hillestad sogn, har innløst godset i Gunnestad, som hans mor Gurun Toresdatter på Skalpe i Skogsbygda hadde pantsatt til Kristen Tranberg, som da var bosatt på Snekkestad. Kristoffer Amundsen spurte sin stefar, Svein Nilsen Kaldåker i Hillestad, og sin bror Mikkel Amundsen på Skalpe i Skogsbygda, om de ville kjøpe eller pante til seg av det innløste godset. De samtykket i at Kristoffer Amundsen skulle beholde alt det innløste godset.
I sammendraget av dette dokumentet står det at dette brevet er medutstedt av Nils Jakobsen Berg og Jørgen Loug på Herstad i Hof, som var gift med Mikkel og Kristoffers søstre. Og der gikk jeg rett på limpinnen. Jeg leste ikke teksten godt nok, for der kan man lese, sitat: "(...) huor om dj Thill en Sandferdige Bekrefftninge, Haffuer deris Boemercher her unden paa ladett Theigne, och Thill Videre Sta[n]ndthafftighedt haffuer forne Mickells og Christophers Thuende Søstre, Nemlige Marettes och Anne Amundsdøttris Hoßbonder som dj betienne, Ved Nafnn Erlige och Welforstandige Mend Nielss Jacobßønn paa Bergh, och Jørgen Lou paa Herrestad, Wdj Hoffsogenn, dette beløffte och Thilsaugn paa samme pigers Vegne, med deris Signetter, och egen Henders Vnderteignelße,, Hos Woris bekreffigett." Sitat slutt. Disse to personene hadde jo andre hustruer i dette tidsrommet. Men som det fremgår av brevteksten så husbond her ment i en annen kontekst, nemlig matfar. "Hoßbonder som dj betienne" understreker dette. Og for å fjerne all tvil så er disse to søstre nevnt slik i neste leddsetning: "paa samme pigers Vegne". Om de hadde vært gifte kvinner, så ville de ikke bli omtalt som piker.

Hendelser