Karen Henriksdatter Resch (1783 - ca 1859)

Født 5. september 1783 i Moss, døpt 23. september i Moss kirke. Konfirmert 15. april 1798 i Moss kirke. Død omkring 9. mai 1859 på Torsø i Borge.

Datter av Henrik Sigismund Resch (ca 1751 - ) og Karen Mouritsdatter Koch (ca 1740 - ca 1816)

Gift omkring 11. november 1804 i Moss med Hans Angell Justsøn Gude (ca 1771 - ca 1814)

Barn:

• Julie Angell Hansdatter Gude (ca 1805 - ca 1836)
• Ursulla Cathrine Hansdatter Gude (ca 1806 - ca 1888)
• Camilla Hansdatter Gude (ca 1808 - ca 1890)
• Elise Cold Hansdatter Gude (ca 1811 - ca 1888)
• Markvard Hanssøn Gude (ca 1813 - ca 1865)
• Albrecht Angell Hanssøn Gude (ca 1813 - ca 1884)
• Hans Angell Hanssøn Gude (ca 1815 - ca 1871)

Gift med Zacharias Møller (ca 1779 - ca 1861)

Biografi

Karen er nevnt som bosatt i Hus nr 33 Storgaten i Moss fra 1783 til 1801.

Se også Eiendom 33.

I Historisk befolkningsregister er han oppført som Karen Resch

Referanser

I "Slekten Gude i Norge" er han omtalt med følgende:

Hans Angell Gude, overkrigskommissær, født på Moss 24/12 1771, forsvant på en mystisk måte fra sitt hjem på Torsø herregård 26/10 1814.
Hans Angell Gude hadde først tenkt å utdanne sig til officer. Han var elev av Den militaire mathematiske Skole i Christiania 1790-94 og blev 4/4 fenrik à la suite ved Norske Jægerkorps og senere løitnant. 30/4 1794 står i Krigsskolens eksamens protokoll anført om ham: "Disse Kundskabers Vidnesbyrd, forenet med en udmerket Færdighed og Ziirlighed til at udføre alt Haandarbejde samt en god og fornuftig Tænkemaade har gjort denne Elev værdig ved sin Afgang fra Skolen til at modtage som et Hæders og Agtelses Tegn: Stiftelsens Sølv-Medalje for Dyd og Flittighed."
Han fikk imidlertid ifølge resolusjon på en krigsrettsdom av 14/11 1794 avskjed uten tillatelse til å bære mundering og felttegn på grunn av klammeri med en kamerat, fenrik Plessen, mot hvem han hadde optrådt brutalt. Han blev derefter volontør ved Generaltollkammerets sekretariat og 13/12 1797 tredje kopist ved det kjøbenhavnske tollkontor, men blev 30/10 1799 foreløbig satt på vartpenger, da han var "beladt med Gigt, Øiensvaghed og Tungsindighed".
Fra 11/6 1802 til 10/4 1805 var han dansk-norsk konsul i Sevilla, hvorfra han på grunn av de ubetydelige inntekter vendte tilbake til Kjøbenhavn, hvor han begynte grossererforretning sammen med grosserer Prætorius. Ved skjøte dat. 30/4 1810, tgl. 11/3 1811, kjøpte han Torsø herregård i Borge i Smålenene og flyttet til godset. Han fikk titel av overkrigskommissær 17/5 1810, var valgmann til Riksforsamlingen på Eidsvoll og 2nen suppleant for den av svenske tropper besatte del av Smålenenes amt til det 1ste overordentlige Storting. I 1813 kjøpte han av sin mor fru Ursula Gude den såkalte "Hilditschgaard" på Moss. Ved skiftet efter ham, sluttet 1820, gikk denne gård over til hans enke.
Hans Angell Gude blev, som før nevnt, i sn ungdom fradømt sin militære stilling på grunn av sin optreden i et slagsmål, hvor han hadde gått fullstendig berserkergang overfor en vergeløs kamerat. Denne episode vitner om en voldsomhet og hissighet i sinnelag og optreden, som muligens kan ha sin betydning til belysning av det mord, som efter alt å dømm har endt hans liv, men som aldri er opklart og stadik i høi grad har beskjeftiget folkefantasien. Så meget er på det rene, at Gude gikk ut av sin dagligstue om eftermiddagen 26/10 1814 og, efter korte ophold hos sin forvalter og i drengestuen, sporløst forsvant fra jordens overflate. Efter forlangende av Gudes halvbror på svigerinnens og egne vegne blev der holdt forhør på åstedet i november 1814, og efter rekvisisjon av Gudes hustru nye forhør i februar 1815; men ingen av disse undersøkelser bragte klarhet. Dog rettedes mistanken snart mot de svenske husarer som under kommando av løitnant, grev Barck, på den tid hadde vært innkvartert på Torsø, idet denne gård hørte til den del av Smålenenes amt som efter Moss-konvensjonen holdtes besatt av svenske tropper. Regjeringen overgav nu 28/4 1815 saken til en kommisjon bestående av byfoged Manthey, kaptein Tambs og sorenskriver Winsnes, og denne holdt i mai s.å. nye forhør, hvor enkelte av husarene påny møtte til konfrontasjon med andre vidner. 11/7 blev eidsvollsmannen byfoged C. A. Dahl medlem av kommisjonen i steden for Manthey, som var syk og døde dagen efter i Larvik. I den nærmest følgende tid holdtes nye forhør, hvor alle husarer som hadde vært på Torsø møtte, derimot blev grev Barck og hans nærmeste underordnede, kornett Ståle, aldri avhørt eller innkalt for å avgi forklaring. Noe avgjørende bevis fremkom ikke, og ved høieste resolusjon av 15/9 1815 blev kommisjonen stillet i bero.
Ved de avgivne forklaringer må det ansees fastslått at der mellem Gude og de innkvarterte svenske husarer rådet et noe spent forhold, som hadde gitt anledning til scener mellem den godmodige, men hissige Gude og grev Barck. Kontroversene gjaldt høi, som husarene efter Gudes mening urettelig hadde satt sig i besiddelse av, og Gudes skyssplikt overfor de innkvarterte. Dette var ingenlunde så betydelig at det skulde motivere et med koldblodig overlegg utført mord, hvis spor bakefter likeså planmessig var utslettet. Det er videre på det rene, at der kort efterat Gude hadde forlatt drengestuen er hørt et skrik som av et menneske i fare, og det lykkedes ikke for alle svenskenes vedkommende å skaffe bevis for hvor de i dette øieblikk opholdt sig. Samtidig med at Gude blev borte, forsvant noen strielaken fra gårdens forstue, og grev Barck oplystes kort før å ha lånt et par tømmer og atskillig hyssing, som aldri var levert tilbake. Flere vidner visste å fortelle om kompromitterende uttalelser fra husarene, som dog for kommisjonen dels nektet, dels bortforklarte disse. Om grev Barcks ferd efter begivenheten fremkom mistenkelige oplysninger. På et påfallende tidlig tidspunkt hadde han latt eftersøkning anstille ved noen av husarene, og samtidig avholdt gårdens folk fra å lete. Og hans optreden under det første forhør var efter flere vidners prov av den art at de blev redde for å komme frem med alt hvad de visste. Endelig viste sig (dog kanskje først efter husarenes avreise) blodflekker i den østre gang utenfor grevens værelse, og den mening festnet sig nu, at mordet var foregått på dette sted, og liket bragt inn i grevens værelse, derfra gjennem vinduet ut i haven og endelig ut i den nærliggende Torsøkile, hvor det var senket på dypet, med en sten ved hodet og en ved føttene. Der er riktignok også momenter som gjør det usannsynlig at mordet er foregått nettop der, så nær folk, og som sagt fremkom ingen avgjørende beviser. "Torsømordet" er en gåte - og vil vedbli å være det.
Gift på Moss 11/11 1804 med Karen Resch, født på Moss 5/9 1784, død på Torsø herregård 9/5 1859, dtr. av tollskriver og postmester på Moss, Henrich Sigismund Resch og Karen Koch.
Gudes enke ektet senere den danskfødte cand. theol. Zacharias Møller, født i Kjøbenhavn 1/7 1779, død smstds. 4/6 1861. Han hadde vært huslærer på Moss hos hennes svoger Johann Gude.
7 barn.
Julie Angell Gude, født i Kjøbenhavn 14/8 1805, død i Christiania 18/11 1836.
Ursula Cathrine Gude, født i Kjøbenhavn 8/11 1806, død på Moss 17/4 1888.
Camilla Gude, født i Kjøbenhavn 24/10 1808, død på Moss 8/10 1890.
Elise Cold Gude, født på Torsø 31/1 1811, død på Moss 28/11 1888.
Marquard Gude, født på Torsø 20/2 1813, død i Christiania 2/2 1865.
Albrecht Angell Gude, oberstløitnant, født på Torsø herregård 11/11 1813, død i Kristiansand 4/1 1884.
og Hans Angell Gude, forpakter, født på Torsø herregård 23/7 1815, død på Moss 10/9 1871.

I "Familier på det gamle Moss" er han omtalt med følgende:

Mauritz Christophersen Koch var handelsmann på Moss, hvor han bodde og drev forretning i egen gård. Han var først gift med sin slektning Diana Helgesdatter Rosenberg, som nevnt på side 17. I ekteskapet var det disse barn:

• 4) Karen, 1740-1816. Gift 1760 med prokurator, krigssekretær Jens Haurvig, død 1765, og dernest i 1780 med tollskriver Henrik Resch, 1751-1811. Det første ekteskap var barnløst. I det andre hadde hun sønnen Wolfgang Sigismund Resch, 1780-1859, senere postmester på Fredrikshald, samt datteren Karen, 1784-1859, som først ble gift med overkrigskommisær Hans Angell Gude på Thorsø, 1771-1814, og så i 1818 med cand. Theol. Zacharias Møller, 1779-1861. Efterslekt. Se NST 27, s. 49.

Diana Helgesdatter døde i 1743. Mauritz giftet seg så igjen i 1744 med Susanne Hofgaard fra Bragernes, datter av kannestøper Philip Hofgaard. Hennes bror er skipper Domenicus Hofgaard som ble gift med Mauritz’s søsterdatter Karen Ramberg. I Mauritz’s annet ekteskap var det fire barn, men ingen av dem nådde voksen alder. Mauritz Koch døde i 1756.

Hendelser