Kirsten Olsdatter ( - )

Gift med Christoffer Erlandsøn ( - ca 1683).

Barn:

• Ole Christoffersøn ( - )
• Erland Christoffersøn Gate ( - )
• Anne Christoffersdatter ( - )

Gift med Anders Cortsøn ( - ).

Biografi

Kirsten er nevnt som borgerhustru på Moss fra 1674 til 1683.

Referanser

I "Familier på det gamle Moss" er hun omtalt med følgende (Helgerød og Gate):

Christopher Erlandsen var handelsmann. Da Moss ennu ikke var selvstendig kjøpstad hadde han ordnet sitt borgerskap i Fredrikstad. Dette må være skjedd mellom årene 1670 og 1677. Bevarte rettsprotokoller forteller at han i 1669 reiste søksmål mot førnevnte Jon Halvorsens arvinger for skadevoldelse på Helgerød.
Jon Halvorsen opplyses å ha hatt pant i gården. Hans enke var blitt gift med borgeren Ener Rolfsen, som ble trukket med i saken. De saksøkte fremla et besiktigelsesbrev på Helgerød datert 5. juni 1643. Mer vites ikke om dette. De nærmere omstendigheter for øvrig er heller ikke kjent, men saken endte med forlik. Saksøkeren oppnådde en minnelig erstatning. I 1670 kjøpte Christopher en part i Roldesagen, som forøvrig lenge hadde tilhørt Helgerødfamilien. Videre kjøpte han i 1671 en part i saltkjelen på Krosser. Av skiftet efter ham sees at han foruten annet også var beskjeftiget med trelasthandel. Han eiet også et kværnhus. Dertil kom så gården Helgerød med tilhørende laksefiske. Husdyrbestanden var 2 hester og 4 kjør.
Christopher Erlandsen døde i 1681, og skifte ble avholdt 22. mai ved Fredrikstad skifterett. Han var gift med Kirsten Olsdatter fra Gate i Rygge. Se under kapitlet «Gate». Foruten hustruen efterlot han tre barn. Alderen for disse er ikke oppgitt i skiftedokumentet, men ifølge en koppskatt i 1683 var de to eldste da henholdsvis 4 og 2 ½ år gamle. De to er vel sønnen Ole og datteren Anne. Det tredje barn, sønnen Erland, synes efter en senere aldersoppgave å være den yngste. Om de to eldre er det ikke funnet sikre opplysninger, men datteren Anne kan være identisk med den Anne Gate som døde på Moss i 1741. Den yngste, Erland, vil bli omtalt særskilt.
Christophers bo ble verdsatt til 292 rd. Som verger for de små barn ble oppnevnt deres morbror Peder Olsen Gate samt deres «søskenbarn» Christopher Larsen. Den siste må være farens fetter, sønn av den nevnte sagmester Lauritz Christophersen Helgerød, og nevnt som borger bosittende på Moss i årene 1680 og 1686. Det siste år oppgis Christopher Larsen å ha til forsørgelse hustru, 1 sønn og 1 tjenestedreng. Blant personer som ellers er nevnt i skiftedokumentet er Erland Olsen. Det fremgår videre at enken var i ferd med å gifte seg med Anders Cortsen, som var borger på Moss. Herom er ellers intet funnet. I en fortegnelse over stedlige sagbruk i 1688 sees Anders, sammen med baron Constantin von Marselis, å være eier av Rollum (Rolde) sag og den ene Værne kloster sag. Parten i det første sagbruk har vel Anders Cortsen fått med enken efter Christopher Erlandsen. Ved utgangen av året 1699 er hans borgerskap blitt oppsagt, men ennu i 1700 er han oppført som eier.

Som nevnt ble Christopher Erlandsen gift med Kirsten Olsdatter. Hennes foreldre er Ole Pedersen, leilending på gården Gate i Rygge, og hans kone Anne. Den sistes herkomst er ukjent.
Gården Gate hadde siden reformasjonen vært i Kongens eie, men ble av Christian IV ved makeskifte overdradd til Hannibal Sehested. I 1651 ble Sehesteds godser inndradd under Kronen, og derpå overlatt til kongens kreditorer de hollandske brødre Marselis. Ved opprettelsen av det norske postvesen i 1646 ble Gate antatt som postgård, den lå beleilig til på ruten mellom København og Christiania. Gate var en fullgård, altså relativt stor, den fødde i 1683 3 hester, 10 storfe og 6 sauer, samt hadde skog til gjerdefang og brenneved. Postbønderne hadde ingen direkte betaling for sitt besvær med postføringen, men derimot visse lettelser i beskatningen. Ole Pedersens herkomst er usikker. Han bygslet gården Gate i 1638. Ved koppskatten i 1645 oppgis han å være gift, og han hadde da sin far i huset. Hvem denne far er fremgår ikke av noen eksisterende dokumenter. Det er imidlertid på det rene at Ole var odelsberettiget til gården Kubberød på Jeløen, hvor en Peder sees å ha betalt skatt for årene 1611-1630.
Ole Pedersen ble i slutten av 1640-årene oppsagt av stattholder Sehesteds fogd til fravikelse av gården Gate. Begrunnelsen var at han efter å være blitt postbonde hadde opphørt å kjøre noe ved for fogden. Ole innanket i 1651 oppsigelsen for den under Helgerød tidligere nevnte kongelige kommisjon, og påberopte seg de privilegier han hadde fått som postbonde. Kommisjonens avgjørelse er ikke kjent direkte, men Ole ble i hvert fall sittende på gården. I sin klage henviser han bl.a. til at han har 8 små barn. Bare 7 av disse er kjente. Ole Pedersen var for øvrig lagrettemann. Han er død før 1661. Dette år oppføres henholdsvis han selv og konen i to forskjellige dokumenter som oppsitter på Gate.
Den eldste sønn, Peder, som i 1666 oppgis å være 20 år, ble eier av Gate. Han var likeledes eier av en part i Nordre Rør. Muligens var dette en morsarv. Den andre sønn, Henrik, oppgis i 1666 å være 18 år. Også han eiet en part i Nordre Rør, og bodde der. Den tredje sønn, Søren, ble gift med Barbara Arnesdatter Bjølsen og bodde på Opstad. Den fjerde sønn, Torbjørn, ble gift med Margrethe Lauritzdatter. Han var postbonde på Gate. Den eldste datter, Kirsten, ble gift med Christopher Erlandsen på Moss. Den andre, Margrethe, ble gift med Christopher Fresser, lensmann i Rygge. Den tredje og yngste datter, Anne, ble gift med Ole Mikkelsen på Østre Rør. Se nærmere i Rygge bygdebok.
Omkring 1680 reiste Ole Pedersens arvinger odelssak om retten til gården Kubberød på Jeløen. Begrunnelsen for odelskravet fremgår ikke av rettsprotokollen.

Hendelser