Lars Hanssøn (ca 1660 - )

Født omkring 1660.

Sønn av Hans Larssøn (ca 1639 - )

Biografi

Lars er nevnt som brukersønn på Søndre Labu i Såner fra 1666 til 1666.

Se også Labu.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Hans sønn Hans Pedersen Labo, f. 1604, etterfulgte faren som leilending (delvis). Peder må ha hatt mange barn og arvinger, for Hans eide bare 1 lispd salt i gården. Til gjengjeld synes han å ha overtatt alt hva faren eide i vedkommende gård i Askim – her satt til 12 ½ eller 15 lispd mel. Dessuten hadde Hans 1 ½ lispd salt i Øde-Auerud. Broren Amund eide 1 ½ lispd i søndre Labu. Det samme eide broren Oluf Pedersen i Son. Men Christen Labo eide så og si hele gården – over 1 skipd salt med bygsel. Oppgaven over skylden varierer noe, men synes å stabilisere seg på 1 ½ skipd salt. Denne Christen må trolig ha eid resten av gården i Peders tid og kan være en bror.
En tid etterat Hans hadde overtatt, må han ha delt bygselen med Hans Lauritzen, f. 1639, slik at de brukte hver sin halve del, men ganske sikkert uten noen formell deling av eiendommen.
Ifølge kvegskatten 1657 var det således 2 brukere, og hver hadde 1 hest, 3 kuer, 4 sauer. Tiendemanntallet 1665 har følgende tall: 1 ½ tønne og 4 settinger havre, ½ setting hvete. Hans Pedersen hadde 2 sønner: 1) Peder, altså oppkalt etter bestefaren, f. 1644 – d. 1719, 2) Tosten, f. 1646. Hans Lauritsen hadde ant også 1 sønn: Lauritz, f. 1660. Senere ble Peder og Tosten hans stesønner, da han ble gift med enken etter Hans Pedersen og var da ant selv enkemann. Fikk sønnen Ole med henne.
I ft 1664 og -66 tales det om 3-4 «husmenn og strandsiddere» under Labu. Det betyr ikke at de alle var husmenn i vanlig forstand, kanskje ingen av dem. Men de bodde i Son i hus på tomter under dette Labu. Det heter i ft at «Son er et gammelt ladestad og havn», og det sies uttrykkelig at grunnen ligger under Labu. Det må vel tas med en viss reservasjon, men sikkert er det at det både før og senere ble bygd mange hus i Son på Labos grunn, ofte med så pass store bygslede eller kjøpte tomter at de kunne holde en ku eller sau, sålitt korn og sette noen poteter. Særlig var det tilfelle på de såkalte løkker. Takster og skifter viste at det kunne være både låve, løe og fjøs, f.eks. i Bernhoffløkka, Kolstad, Husjordplassen, Klepper etc. Kunne omfatte opp til 10-15 dekar jord.
Omkring 1665 ble Hans Lauritzen bruker alene. Kanskje var Hans Pedersen død. I 1673 ble så Hans Lauritzen oppnevnt til å jage betlere eller tiggere i likhet med mannen på nordre Labu. Tiggere var en plage den gang, men brutalt ble disse stakkars mennesker «jaget av bygda».
Den nære familie kom ved det nevnte ekteskap til å eie hele gården. Hans Lauritzen ½ skipd med bygsel og stesønnene 1 skipd også med bygsel. Stesønnen Tosten ble senere kalt Stamnes.
I proviantskatt i 1679 måtte Hans «betale» av dette Labu 7 ½ merke smør og 1 pund og 6 merke kjøtt.
I 1700 døde muligens Hans Lauritzen. Eller driften av gården ble iallfall overtatt av sønnen Ole Hansen Labo.

Hendelser