Lars Larssøn (ca 1630 - )

Født omkring 1630.

Biografi

Lars er nevnt som sogneprest i Rygge fra 1655 til 1674. Lars er nevnt som bruker av Vold i Rygge fra 1662 til 1663.

Se også Rygge prestegård og Vold.

Referanser

I Rygge bygdebok er han omtalt som følger:

Da han døde i 1651, leverte menigheten, både i Rygge og i Moss, en ansøkning til kongen om at de måtte få hans sønn Lauritz Lauritzsøn som sjelesørger, enda han ikke var gammel nok. Supplikasjonen var støttet av kansler Jens Bjelke.
Også denne gang tok kongen hensyn til menighetens ønske, men bestemte i brev 1652 at kallet skulle bestyres av en dyktig kapellan inntil herr Lauritz ble 25 år gammel. Kongen hadde sendt en skipsprest, herr Michel Rasmussøn, som skulle betjene kallet og tillegges en passende lønn av dets inntekter istenfor den pensjon han ellers skulle ha hatt.
Selv om prestene fra 1629 skulle utnevnes av kongen, tiltok han seg strengt tatt en rett han hadde gitt fra seg. I 1649 fikk nemlig Hannibal Sehested seg overdratt av kongen foruten patronatsretten også jus vocandi - kallsretten - til en rekke norske kirker, deriblant Rygge og Våler, samt Tune, med annekser. Dette skjedde riktignok fordi Sehested da eide Værne kloster og Nygaard (i Glemmen anneks til Tune), men retten ble ikke tilbakekalt før i 1653, altså etter at Lauritz Lauritzsøn hadde fått Rygge.
Michel Rasmussøn kan ha bestyrt kallet til 1655, da herr Lauritz avla sin ed for biskopen 11. mai dette år. Liksom sin far skulle han gjennom mange år bli Rygge-befolkningens sjelesørger. Vi skal derfor senere treffe herr Lauritz igjen.
Presteenkene var et nytt problem. Deres underhold pålå kallets innehaver, som derfor ofte giftet seg med forgjengerens enke såfremt det var anledning til det. Lauritz Lauritzsøn overlot en av prestebolets gårder, Vestre Kure, til sin mor, fru Hilleborg, som presteenkesete.

Hendelser