Datter av Vebjørn [på] Grønlund ( - ) og Dorte [på] Grønlund ( - ca 1650)
Gift med Erik Toresøn (ca 1624 - )
Barn:
Biografi
Maren er nevnt som brukerkone på Vestre Galby i Vestby fra 1663 til 1673.
Se også Galby.
Referanser
I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:
Tore hadde iallfall en sønn, Erik Toresen, f. 1624, g.m. Maren Vebjørnsdatter Grønlund.
De brukte nabogården Fuglegården (1649-1662), nærmest som et bruk under Galby hvorav de av faren hadde fått 1/3 til bruk.
I 1663 ble så far og sønn saksøkt av fogden fordi da hadde latt begge gårders (Galby og Fuglegården) hus nedråtne og forderve og ikke i ringeste måte noen bekostning til disses reparasjon hadde villet anvende».
Fogden hevdet at de hadde sine gårder forbrutt og skulle bøte «for husenes brøstfeldighet».
Åboden taksert til 61 rdl.
Tore var da nesten 90 år, og Erik skulle feste gården og fikk lov av fogden til å svare for «brøstfeldigheten» i løpet av 2 år.
Tore hadde da brukt Galby alene i 45 år.
Erik Toresen (1663-1673) hadde ved ft 1666 to sønner: 1) Vebjørn, f. 1656, 2) Gunder, f. 1664, 1 tjenestegutt.
Videre nevnes «strandsidder» Hans Nielsen.
Faren Tore var da antagelig død, men omtales så sent som 1664, 90 år gammel.
Skylden stabiliserer seg på 1 skpd 15 lispd.
Erik sies å eie ½ skpd i Galby, ble i 1665 saksøkt for ubetalt odelsskatt.
Krongodset i Galby ble som så meget annet statsgods solgt etter de mange kriger og etter eneveldets innføring i 1660 for å skaffe penger i en slunken statskasse.
Kronens 1 skpd salt synes først å være overtatt av Christopher Didrichsen, så av Søfren Lauritzen og dernest av Tobias Søfrensen (1665-1673).
Tiendemanntallet 1665 viser følgende kvanta: 1 ½ tønne havre, ½ kvarter blandkorn, ½ setting erter.
I 1667 ble Erik saksøkt for gjeld til Hans Nielsen Kongsberg 80 rdl, hvorav betalt 20 rdl.
Erik dømt til å betale innen ½ måned.
Han eide en del i andre eiendommer: i Hovum i Garder 17 lispd mel, i Holter i Frogn 2 lispd mel og i Svineskog i Garder 14 bismermerker mel.
Men det er tydelig at Erik hadde økonomiske vanskeligheter, for i 1668 heter det at han var «forarmet og ei sufficant» som verge.
Han ble også ved en leilighet anklaget for slagsmål og likeledes saksøkt for ubetalt sagskatt.
Dette gjaldt sikkert sag i Solbergelva, hvor det lenge hadde vært sag(er).
Således kalles den nederste saga i 1674 for Galbysaga, som var blitt brukt av avdøde Tobias Søfrensen, som var hovedeier i Galby.
Hans enke, barn og arvinger ble saksøkt av korporal Lorentz Bauch på kngl. Majestets assignerte gård Kroxrud i Frogn angående nevnte sag, hvori visstnok Kroxrud også eide halvparten.
Likeledes omtales en øvre sag, hvorav den ahlve var tillagt eierne av vestre Galby og den andre halvpart Pytt.
Videre hadde avdøde Tobias i 1771 kjøpt den ene halvpart av Ørebek sag øverst i Solbergbekken av Amund Haugers arvinger.
Hendelser
| 1974 | Vestby bygdebok, Bind 1, Vestby sokn | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 1, Vestby sokn", Vestre Galby | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 1, Vestby sokn", utgitt av Vestby kommune, side 495 |