Nils Sørensøn (ca 1663 - )

Født omkring 1663.

Sønn av Søren Arvesøn (ca 1614 - )

Biografi

Nils er nevnt som brukersønn på Kålås i Såner fra 1666 til 1666.

Se også Kålås.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Arve ble etterfulgt av sønnen Søfren Arvesen (1656-ca 1680). Om ham het det som om så mange norske bønder i 1660 at ha var «forarmet» etter mange kriger og harde år. Søfren var f. 1614 og hadde i 1666 iallfall 4 unge sønner: 1) Arve, f. 1659, 2) Jens, f. 1665, 3) Niels, f. 1663, 4) Helle (dvs Helge), f. 1665. Ved ft 1666 hadde også 1 tjener på 13 år, samt 2 husmenn: Niels Lauritzen, f. 1605 med sønnene Christopher, f. 1663, Erik, f. 1665, Tøger Pedersen, f. 1595 med 2 sønner: 1) Lauritz, f. 12635, skomaker, 2) Christen, f.1645.
Ifølge kvegskatten 1658 hadde Søfren 2 hester, 8 kuer, 3 sauer og 2 griser og betalte i avgift av dette 3 ½ mark og 1 skilling. Søfren hadde lenge den tvilsomme ære «å jage betlere».
I en besiktigelse fra 1676 nevnes følgende hus: den store stue, den andre stuen med nytt golv og med loft, svale og panel, en kornløe, som nettopp var «forbedret», kjone som manglet tak og vindski og så storhuset.
Denne takst ble holdt i forbindelse med eierskifte. Ny eier Anders Simensen. Kålås fortsatte altså som proprietærgods. Anders Simensen var nemlig assessor og foged over øvre Romerike. Han eide gården til ca 1700. Kålås ble dragonkvarter i hans tid. I 1679 fantes det intet underbruk her. I proviantskatt måtte gården samme år «betale»: 10 merker smør og 1 pund og 16 merker kjøtt.
Det var på den tid en del uenighet om delene i skogen både mot Kjenn og mot Mørk. Erland Kjenn møtte som leilending på Kjenn og hevdet at landherren hadde anvist delene for ham og mente seg uskyldig i ulovlig hogst. Det ble i 1682 en «forening» dvs overenskomst mellom Anders Simensen på Kålås og Anne Stenersdatter Mørk og Even Rasmussen søndre Mørk.

Hendelser