Nils Tollefsøn (ca 1614 - )

Født omkring 1614.

Biografi

Nils er nevnt som bruker av Søndre Rustad i Vestby fra 1651 til 1680.

Se også Rustad.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Etter leilendingen Anders lå gården en tid øde, noe som var tilfelle med mange Vestby-gårder på den tid med krig og uår. Men alt i 1652 var det iallfall en ny leilending her – Nils Tollefsen Rustad, f. ca 1614 (1651-1680). Gården skiftet snart etter eier igjen, idet Gunder Hansen Bruer i 1654 betegnes som eneeier. Han hadde nemlig giftet seg med Jon Christensens enke, som forøvrig i 1. ekteskap hadde en datter Maren, senere gift med Søren Lauritzen, Hølen, en av tidens store lokale jorddrotter. Gunder var altså Marens stefar. Det het forresten i en sak fra 1687 at Maren fikk denne gården i faddergave av bestefaren Christen Christensen. Dette er jo ikke helt i samsvar med tidligere opplysninger, men kan gjerne være riktig. Noe etter 1654 nevnes Jacob Jensen, en fetter av avdøde Jon Christensen og formynder for hans datter Maren, som medeier i Rustad.
Leilendingen Nils hadde i 1658 en besetning på 2 hester, 13 kuer, 8 sauer og 2 griser og betalte i avgift for dette 5 mark og 10 skilling. Nils eide antagelig intet i Rustad, men 6 lispd mel i Bylterud, 7 ½ lispd salt i Burud og 1 lispd korn i Rokker. Dette var i 1655. Noe senere synes Bylterud å falle bort, og i 1679 sies han å eie i Burud bare 1 lispd. Tiendemanntallet viste i 1665 disse kvanta: 1 tønne ½ kvarter havre, ½ kvarter blandkorn og ½ setting rug.
Rustad ble før 1679 overtatt av nevnte Søren Lauritzen, Hølen, altså mannen til Maren. Gården fortsatte som proprietærgods, skylden stabilisert seg på 1 skipd 4 lispd salt. Intet underbruk under Rustad den gang. Ifølge proviantskatten samme år, altså 1679, «betalte» denne gården 6 merker smør og 1 pund kjøtt. Ved ekteskap med datteren på gården Maren Jonsdatter, fikk Søren gården «og brevene om dette». Den sak som er nevnt ovenfor fra 1687, gjaldt retten til en eng eller et engenes. Søren mente dette tilhørte Rustad, men var blitt brukt under Rød. Han saksøkte derfor Halvor Grydeland i Kråkstad. I den anledning la Søren fram et gammelt pergamentbrev i retten med 2 «hengende segl», datert i «det 16 år i herre kong Haagens regjering», (ant i 1371). Gjaldt en overenskomst mellom Jon Taraldson og ? Toresdatter. Som motpart ved siden av Halvor møtte Torkell Haagensen og Lauritz Rød. Flere vitner, som hadde tjent på Rød, hevdet at de hadde slått denne engen og tatt høyet til Rød uten protest fra Rustad. Men Søren hadde sagt da han ble eier av Rustad at han intet ville foreta seg før «avdøde Ragnhild Rød var død». Den ovenfor nevnte Jacob Jensen husket at det hadde vært uenighet mellom hans avdøde farbror Christen og Christopher Rød. Gunder Hansen var for gammel til å møte i retten men avgav en forklaring til 2 menn. Retten kom til det resultat at dokumentene viste at engen tilhørte Rustad fordi Rustads «eiermann for samme engenes har hengitt sitt åsæte uti Rød».
Etter mannens død utstedte enken Maren i 1698 skjøte til Laurids Jacobsen på Hoel på et engstykke, Tolfsengen, «utenfor Rustad», som «på grunn av sin ringhet ikke er skyldsatt». Hun fortsatte å eie gården til sin død, og ved skiftet etter henne i 1717 overtok hennes arvinger Rustad.

Hendelser