Født omkring 1643. Død 13. september 1719 på Svinskaug.
Gift med Johanne [på] Svinskaug (ca 1633 - 1717)
Barn:
Biografi
Ole er nevnt som bruker av Svinskaug i Garder fra 1670 til 1719.
Se også Svinskaug.
Referanser
I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:
Vebjørn synes forøvrig å ha forlatt Svinskaug alt før 1670 og bygslingen være overtatt av Ole Ambjørnsen Svinskaug (eller Grøstad?), f. 1643 – d. her 13/9 1719, hustru Johanne, f. 1633 – d. her 13/8 1717.
Han ble en gang innviklet i slagsmål med Hans Flårud, til og med på en søndag da de satt «ved skorstenen» og drakk.
Ole hadde dratt ham i håret baklengs av krakken, slått ham i gulvet så han ble liggende bevisstløs i lengre tid.
Ole hadde også begynt slagsmålet og måtte ifølge dom betale 2 ganger 3 mark i mulkt.
«Erstatning til Hans blir det ikke. Hans har slått Ole et blått øye, dessuten er han kjent for alltid å være befunnen i klammeri».
Ellers var det flere professorer med Svinskaug, mest om retten til eller avgiften av den tidligere omtalte sag.
Således i 1675 da presten i Vestby gjorde krav på denne, men fikk ikke medhold.
Samme år innstevnet stiftsskriver Hans Must ved sin fullmektig både eieren Hans Braate og brukeren Ole angående 3 skind, benefisert Garder kirke.
Det angikk «odegården Berger» (sammen med Svinskaug), visstnok en plass på begge sider av veien fra Drømmerud til Svinskaug.
Braate hevder at dette alltid har tilhørt Svinskaug.
Klokkeren Jørgen Pedersen møtte for presten Hr Peder Jens som mente at plassen tilhørte kirken, men kan ikke påvise at de 3 skind vedkommende Berger.
Braate hadde brev fra både 1505 og 1509 hvorav fremgikk Berger ødegård var under Svinskaugs bygsel.
Presten eller kirken tapte saken.
Snart etter må Hans Braate ha solgt sin del i Svinskaug til proprietær Søren Lauritzen Hølen.
Han og hans arvinger eide gården helt til 1742 da den ble bondegods.
I leilendingsskattelisten oppføres han som eier av 1 skipd med bygsel, mens Vestby prestebol eide 3 kalveskind og Garder kirke 3 do.
Av dette måtte brukeren i 1679 «betale» i proviantavgift 7 ½ merke smør og 1 pund 6 merker kjøtt.
Ole og Johanne hadde iallfall disse barn: 1) Hans, f. 1679 – d. her 20/3 1754, g.m. Ingeborg Olsdatter, f. 1688 – d. her 1766, 2) Kirsten, g. 1720 med Ole Eriksen, Rogsti.
I 1695 måtte Ole transportere 2 tønner rug fra Akershus til Kongsvinger festning, og i 1699 sønnen Hans 5 tønner rug.
I 1702 benevnes Svinskaug som dragonkvarter, samtidig som Søren Larsens enke, Maren står som eier.
Heller ikke Svinskaug unngikk krigsskade i de urolige tider i begynnelsen av det 17. århundre.
I 1716 ble skaden satt til vel 36 rdl.
Som vanlig var det skade på grunn av «durchmarsjer og inkvartering».
Fikk skattefrihet i 1/3 år – 3 rdl 15 1/3 skilling.
Da eieren Maren døde, var taksten i 1717 for 1 skipd tunge 200 rdl.
Ennå står Ole som bruker.
Men i 1719 døde han, og i realiteten hadde vel sønnen Hans Olsen overtatt gården noe før.
Hendelser
| 1976 | Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", Svinskaug | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", utgitt av Vestby kommune, side 298 |