Død før 1707.
Biografi
Ole er nevnt som bruker av Grøstad i Vestby fra 1665 til 1707.
Se også Grøstad.
Referanser
I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:
Viktigste grunnen til at Oluf sluttet, var vel imidlertid at Hans Nielsen, Hvidsten eller Grøstad ifølge skjøte av 20/2 1665 kjøpte krongodset i Grøstad, altså 1 skpd med bygsel etter 1685 overtatt av hans arvinger.
Staten måtte etter de mange krigene og etter eneveldets innføring selge atskillig av statens eiendom.
Kirkens gods i Grøstad ble som før.
Hans var f. 1634 og var også bygdelensmann.
Drev neppe selv denne gården.
Leilending over det hele var Ole Grøstad og hans enke etter ham fra 1665 til 1716.
Hans gård viste ifølge tiendemanntallet 1665 disse tall: 1 ½ tønne havre, ½ kvarter blandkorn, ½ setting erter.
I 1779 måtte han «betale» i proviantskatt 7 merker smør, 1 pund og 4 merker kjøtt.
Ole syntes å eie litt i en annen gård, mens Hans foruten sin eiende del av Grøstad i 1779 hadde 14 lispd tunge i Rogsti og 7 lispd i Borgen under Refling.
Samme år ble prostiets del i grøstad betegnet som Mariekirkes del.
Ellers som før.
Grøstad eide ¼ i en sag.
På denne tid nevnes også for første gang en husmann på Grøstad.
I 1695 het det at Ole skyldte kongen det «som tilforn fulgte Marie kirkes prosti uten bygsel, salt 7 lispd».
Ole døde før 1707, men enken brukte gården videre.
Levord Hvidsten synes etterhvert å overta den privateide delen av Grøstad, således fikk han 1702 skjøte av Alf Andersen, Tannum på 1 fjerding salt med bygsel i Grøstad, antagelig en arvepart etter Hans Nielsen.
I 1719 står Levords barn som eneeiere til 1 skpd salt.
Hendelser
| 1974 | Vestby bygdebok, Bind 1, Vestby sokn | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 1, Vestby sokn", Grøstad | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 1, Vestby sokn", utgitt av Vestby kommune, side 161 |