Ole Paulsøn (ca 1641 - ca 1678)

Født omkring 1641. Død omkring 1678.

Sønn av Paul Olsøn (ca 1614 - )

Gift med Marte Jonsdatter ( - )

Barn:

• Ole Olsøn (ca 1666 - )

Biografi

Ole er nevnt som bruker av Østre Lødeng i Våler fra 1663 til 1676. Ole er nevnt som bruker av Risheim i Våler fra 1678 til 1678.

Se også Lødeng og Risheim.

Referanser

I Våler bygdebok er han nevnt med følgende (Lødeng og Risheim):

Ole Paulsen, 1641-78, 37 år gammel. Sønn av Paul Olsen, Lødeng.
G.m. Marthe Jonsdatter.
Barn: Ole 1666

Ole Paulsen leide gården sammen med faren fra 1663 og alene fra 1673.
I 1674 stevnet Ole sin nabo Kristen Risheim for at han hadde lemlestet Oles kone Marthe. Det hele hadde startet med at Marthe hadde beskyldt Kristen for å være en tyv. Det hele hadde utviklet seg til et regulært slagsmål, hvor de begge hadde slått med både bakhun og båtshake.
Marthe ble sengeliggende i lang tid etter slagsmålet, og hevdet i retten at hennes helse var ødelagt. Kristen ble idømt å betale Marthe 16 rd i erstatning. Hun fikk ikke pengene helt uten videre, for i 1676 tok hun opp på tinget at Kristen bare hadde betalt 10 rd. Kristen lovet da å betale resten.

I 1677 var Ole med på et slagsmål på Berg der dragon Torger Paulsen ble hogd med ljåer og slått med staur.
Hvor lenge Ole var på Lødeng, er usikkert. Han står i skattelistene som bruker av Lødeng helt til 1683, men det må være galt. Trolig flyttet han til Risheim i 1678, samme år som han døde. Ifølge tingboka bodde Marthe på Risheim i 1678. Hun var da nettopp blitt enke. Fra denne tiden ble Lødeng liggende øde og ubebodd i mange år. Hvert år tok fogden opp på tinget om noen ville leie gården, men på grunn av at leien var høy og gården i dårlig forfatning, ville ingen bruke gården.
I 1691 brukte fogden Tollef Finholt gården og sådde 2 tønner korn der. Finholt var fogd og bodde på Risheim. Han brukte Lødeng bare det ene året og gården lå igjen øde uten at noen brukte gården.
I 1696 var bygdetinget samlet på Østre Lødeng for å vurdere om gårdens tilstand var så dårlig at landskylda (leien) burde senkes. Det var da bare to gamle løer på gården, som begge var så dårlige at de burde brennes. Skogen var nedbrent for 24 år siden, slik at det kun var materialer til gjerder. Innmarka var og i dårlig hevd. Det ble besluttet at landskylda skulle senkes med en tredjedel. I 1704 ble gården bydd fram på de betingelser at gården kunne brukes i 4 år uten leie mot at det ble bygd hus på gården, men ingen ville overta den.
I 1713 tilbød Arne (Arnt) Hansen seg til å drive Lødeng for skatten. I 1716 sa Arne Hansen opp leieforholdet fordi utgiftene til å holde en soldat var så stor at det oversteg skatten. Dessuten var det ikke hus eller gjerder der, I 1720 hadde Arne Hansen igjen drevet Lødeng i 2 år for bare skatten. Det var heller ikke da noen hus der. Arne Hansen var trolig sønn av fogd Hans Knutsen Holst på Risheim og kalles både Arne og Arnt.

Ole Paulsen, f. 1641-78, 37 år gammel.
G.m. Marte Jonsdatter
Barn: Ole 1666

Ole Paulsen hadde leid Østre Lødeng i mange år, men må ha flyttet til Risheim i 1678. I 1678 møtte Marthe opp på tinget og beklaget seg over at kornett Jakob Nauerascke sammen med Svend Bjørnerød, Erik Botner, Jørgen Løken og en dragon fra Rygge kom til Risheim tidlig en morgen før de var stått opp. Kornett Jakob forlangte å få 2 kuer som betaling for en gjeld på 4 rd, som hennes avdøde mann skyldte ham. Hvis hun ville beholde sine kuer, måtte hun betale pengene på stedet. Hun måtte da ta 4 rd som hun hadde lånt av Halvor Folkestad for å kunne betale de kongelige skatter. Hun anklaget Jakob Nauerascke for å ha fratatt henne disse pengene uten noen rettslig dom og fikk medhold i det.
Vi kan ane gammelt uvennskap bak denne handlingen. Ole hadde vært med på å lemleste dragon Torger Paulsen på Berg noen år tidligere. Kornett Jakob Nauerascke var en venn av Torger Paulsen, og Svend Bjørnerød var med og vitnet mot Ole Lødeng den gangen. En skal ikke se bort fra at det lå hevntanker bak den noe uvanlige frangangsmåten som her ble benyttet.
Marte ble stevnet til tinget i 1680 fordi hun ikke hadde kjørt proviant til hæren som lå klar til avmarsj i Fredrikstad. Hun forklarte at hun bare drev halve gården og hadde kun umyndige barn til hjelp, og at den andre halvdelen av gården lå øde.
Marte var på Risheim i 1681, for da vitnet hun mot fogden at hun ikke hadde fått skattebok. Det er usikkert hvor lenge Marthe bodde her.

Hendelser