Paul Rødder ( - 1733)

Død 1733.

Biografi

Paul er nevnt som sogneprest i Vestby fra 1713 til 1733.

Se også Vestby prestegård.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Dernest Paul Rødder 1713-33, dvs. til hans død.
Prestegården synes å være respektert og spart under Den store nordiske krig. Ingen skade meldt. I matrikkelen 1723 intet nr, sies å være «sognepresten nådigst benefisert». Skyld 3 skpd tunge, altså en virkelig storgård. God jord. Utsæd: 1 ½ tønne blandkorn, 30 tønner havre, 90 lass høy. Dessuten var det til gården 3 husmenn som sådde 3 tønner korn. Besetning: 4 hester, 20 kuer, 16 sauer og 10 geiter. Skog til husfornødenhet. Til dette er samme år bemerket: «Om ennskjønt denne Vestby prestegård etter Deres Kongl. Maj.ts. Allernådigste oss givne instruksjon 6 articul særdeles er bleven matriculert og taksert, så reserveres dog samme prestegård, den over alt her i landet av eldgammel tid, prestegården fulgte friheter og immuniteter ubeskåret ifølge av allerhøyest bem.te instruksjons 5 articuls innhold».
Rødder kjøpte forøvrig alle 3 kirker i Vestby av kong Fredrik IV for 870 rdl ifølge høytidlig skjøte «givet paa Wort Slott Rosenborg den 31 Maij Ao 1723». Temmelig forfalne og fattig utstyrt. Statskassen eller kongen var i pengevansker etter krigen og solgte alle kirker i «Aggershuus Stift». Rødderreparerte og påbygde kirkene atskillig, særlig steinkirken i Vestby, men også trekirkene i anneksene. Ga også meget utstyr til Vestby og Såner kirker. Hans hustru Karen Theisle beholdt kirkene etter mannens død i 1733 til -43 da de ble solgt ved auksjon 17/4 til Hans Randers, Hølen for 700 rdl.
Prestegården hadde ifølge Rødder en uprivilegert sag, «bevilget skurd til prestegårdens brøstfeldighet og husbehov og intet mere». Kunne bare brukes noen få dager høst og vår i likhet med de små bekkesagene på Grønlund, Østerud og Hestvedt. Rødders forgjenger hadde bygd denne i 1703 på grunnen til dragonkvarteret Hauger som også fikk den årlige grunnleie. Både denne og andre sager ble bare brukt av oppsitterne og dragonkvarterene til nødvendig reparasjon. Tømmeret ble hogd i bøndenes egne skoger og «ikke i kirkenes, prestenes eller andre benefiserte godsesskoger eller kongens almenninger – hvorav her ingen er». Heller ikke var skogene til det benefiserte gods i Vestby i slik stand at man kunne avvikkle sagtømmer der. Ofte måtte en kjøpe tømmer i Hølen, Hobøl og Våler. Prestegårdssagen kjøpte fra de omliggende gårder.
Presten slår fast at skogene i Vestby var dårligere på grunn av det store salg av trekull til jernverket i Moss, Mastetrær fins ikke, lite med materialer til bjelker også, men bøndene må hogge spirer og annen smålast for å kunne betale skatter, landskyld etc.
Videre ga Rødder i 1732 en oversikt over Vestby prestebols mensalgods – større eller helst mindre deler eller bygsel i disse eiendommer: I Vestby: Tømt, Rønnild, Grønberg, (Skjeggerud under Grønberg), Vestre Galby, Store Galby, Haugen, Skog, (Tømmerås under Skog), Lie, Nordre Rød, Søndre do, Ekerholt, Smidsrud, Bjørnstad, Rudstad, Tannum, Krom, Revling, Søndre Sundby, Kalfjøs, Grøstad, Toverud, Rokker, Opstad under Pytt, Ugjestrud, Jeksrud, Ålerud, Kjære, Trollerud og Johnsrud – 2 plasser under prestegården, Glemmen, Aslakteien under Hauger. I Såner: Brandstad, Presterud, Råer, Eik, Søndre og Nordre Skøyen, Åmot lille, Gjølstad, (Årus under Gjølstad), Nedre Kinde, Raastad, Ås, Mørk, Kjenn nordre, Vines nordre, Holm, Lille Brevig, Auerud. I Garder: Topper, Svinskog, Drømmerud, Pung, Tom, Hjertnes under Rustad, Rustad, Presterud. Rettighetene vil som regel fremgå av hver enkelt gårds historie. Utenfor Vestby: Løken i Spydeberg, Kjosebotten og Skårnes i Våler, Li og Skinnerud i Hobøl, Sennebråte og vestre Bråte i Kroer, samt Skorkeberg i Frogn. Dessuten fikk presten i Vestby all tiende av annexgårdene Huseby i Såner og vestre Garder. Samlet tiende 1731: 102 tønner havre à 3 skilling – 76 rdl 2 sk, 17 tønner blandkorn à 5 skilling – 15 rdl, humlekorn, såsom erter, rug 2 ½ tønne à 2 riksdaler – 5 rdl, 3 bismerpund lin - 2 rdl. Årlig landskyld vel 43 rdl. Offer på store høytider – 200 rdl, samt «en del uvisst». Tilsammen ca 422 rdl. I alt skulle det svares tiende av 80 gårder i hovedsognet, 52 i Såner, 21 i Garder – 153 gårder. I Vestby var det 60 «fulle gårder» og 20 ødegårder, i Såner 46 og 6, i Garder 19 og 2. I Vestby 37 husmenn, i Såner 35 og i Garder 16.
Rødder bygde på Prestegården 2 stabbur - «en dobbelt til malt og matbod, og en til kornbod». Foruten tidligere nevnte bygninger omtaler han «likeover i gården» en drengestue, bryggerhus, bakerstue og vedskjul og i bakgården et grisehus, fjøs, 3 løer og 2 låver. «På hjørnet i sønder» et ganske nytt vognhus, «hvilke alle står i en rad og er av meg nye oppbygde». Smie på nordsiden av Fjøsjordet og ny kjone vestenfor husbygningen. Videre en bygning «på den nordre side, hvor skole holdes ovenpå og med melk- og rullebod etc».
Ellers meddeler Rødder at all åker og eng ligger ved Prestegården unntagen «en ødeplass» en fjerdings vei borte, hvor man avler 4-5 lass høy og bebos av en husmann. Årlig utsæd ca 40 tønner korn, mest havre, ikke over 5 tønner av annet. 3 husmannsplasser. Dårlig avling, «om jeg ikke hadde hjelp av mine omliggende 3 smågårder (bl.a eide han Østby og Nordby), måtte jeg nødes til hvert år å kjøpe fourage for mange penge til de hester og andre creature jeg holder på Prestegården».

Hendelser