Peder Eriksøn ( - )

Biografi

Peder er nevnt som bruker av Såner (Huseby) i Såner fra 1674 til 1674.

Se også Såner.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Imidlertid satt Peder Hansen Huseby på det største bruket og hadde ifølge kvegskatten 1658 – 2 hester, 6 kuer, 6 sauer, mens Svend Huseby bygslet den andre delen og hadde 1 hest, 2 kuer og 7 sauer.
I 1660 lå igjen halve gården øde, dvs var ubebodd, men ble trolig brukt av den andre leilendingen. Omtrent på denne tid må Peder ha kjøpt det egentlige krongodset – a skipd salt og 1 spann smør – og blitt eier av mer enn halve gården, mens altså «klokkeriet» fremdeles eide resten. Like etter enveldets innføring og de mange kriger måtte jo kongen eller staten selge meget jordegods for å skaffe penger. Gårdens hele skyld ble da oppgitt til 2 skipd salt og 1 spann smør. Peders hustru var Karen Nilsdatter, som overlevde mannen og satt med gården etter ham. Peder Hansen eide i sin tid også 1 ½ lispd godt og vel i Grimsrud, ja, i 1657 nevnes enda noe mer i samme gård «som Halvor påbor».
Til Huseby hørte «av Arilds tid en sagfoss – nå ubrukelig» (1664). Også før omtales sagen som «øde». Peder hadde i 1664 én tjener på Huseby. I 1666 sies det uttrykkelig at Peder bruker halve gården, mens enken Birgit Nilsdatter da brukte den andre delen. Det var da ialt 3 tjenestegutter her.
Som tidligere nevnt var Huseby gammel skyss-stasjon. Dette avstedkom visse vanskeligheter i 1774. Peder var «tilforordnet som gastgiefver» og prøver å få rettens medhold i en sak mot hans granne Peder Erichsen, som bruker samme gård. Han vil at P.E. Skal fraflytte gården, «da han (altså Peder Hansen) ikke har plass nok til å drive gjestgiveri». Han var villig til å gi P.E. Halve bygselen tilbake P.E. Hadde nemlig bygsel på livstid og kunne ikke fradømmes gården og var dessuten «en ordentlig mann».
Også i 1679 var eierforholdet som før nevnt. Også da nevnes en sagfoss til gården, men den var ikke tatt i bruk og intet saghus satt opp. Peder døde ant i 1681 og enken Karen eide Huseby eller del av denne og drev gården en tid. I 1681 stevnet hun løytnant Thomas Rode, eieren av Borgerud, for ulovlig hogst. Noe resultat av dette kjennes ikke.
I 1687 lånte hun 50 rdl av Peder Joensen, Hølen og satte i pant 10 lispd av gården. Videre synes hun en tid å ha bygslet bort gården til Tore Tomassen, sønn av Tomas Auerud, men det kan også ha vært det andre bruket.

Hendelser