Peder Hanssøn ( - )

Biografi

Peder er nevnt som sogneprest i Rygge fra 1579 til 1597.

Se også Rygge prestegård.

Referanser

I Rygge bygdebok er han omtalt som følger:

Det første omriss av en presteprofil får vi imidlertid ikke før med herr Peder Hanssøn, som vi allerede har sett som kirkeverge [fra 1579 til 1587]. Han har tiltrådt kallet senest 1579. I 1585 klager han til kongen over sin store armod. Inntektene av kallet er små, og særlig ille blir det fordi han bor ved allfarvei og besværes av kongens folk og andre "som ther fremreyszer saa hand icke weed sig nogen thiid frij for fremmit folck". Lensherren på Akershus og biskopen - superintendenten kalles han foreløbig - over Oslo og Hamar stifter undersøker saken, og finner at Peder Hanssøn har rett. Hans bønn om å få kongetienden blir derfor innvilget så langt at han får beholde halvparten "til sin underholdning og nødtørft". Den annen halvpart leveres fogden i kasteboden hvor tienden hittil har vært mottatt.
Superintendentene eller biskopene hadde heller ikke overtatt noe av de eldre biskopers store økonomiske makt. Det veldige bispegodset hadde kongen slått under seg ved reformasjonen. Men en biskop som vår kjenning Jens Nilssøn kunne ved sin utrettelige virksomhet styrke embedet. I sine vidløftige visitasbøker og reiseopptegnelser 1574-1597 har han gitt mange glimt også fra Rygge i Peder Hanssøns tid, noe vi allerede har sett flere eksempler på, bl.a. da sognepresten møtte ham ved Kambo i 1594 og Kilsbekken måtte forseres. De kom da til Rygge prestegård kl. 4 om ettermiddagen den 2. mars. Kveldsmaten spiste bispen alene i sitt kammer. Derfor får han også tid til å la sin skriver gjøre notater om dagens vær: "smukt, klart solskinnsvær, nordenvind, frost i den foregående natt, dog ikke rett hardt". Han dikterer videre at herr Peders hustru heter Margrete Nilsdatter, og litt om hennes slekt. Prestefruer er noe nytt som kom med reformasjonen. Familiebekymringer og -gleder bidro vel også til å bringe de nye sogneprestene i kojntakt med bygdefolket; prestekonene bidro til det samme. Margrete Nilsdatter er den første vi kjenner.
3. mars foregikk så visitasen. Først preket herr Peder. Etterpå gikk bispen ned i kirken sammen med sognepresten, og han talte til folket, rådet og formante dem til å høre Guds ord og til gudsfrykt, å være lydige og tjenstvillige overfor ordets tjenere og annen øvrighet "och andet mere saadant". Siden eksaminerte han noen av de unge og derpå de gamle.
Etter gudstjenesten gikk bispen med herr Peder frem til prestegården igjen, hvor fogden i Moss, sorenskriveren og noen få andre var til stede ved måltidet, deriblant også bonden Helge Rolfssøn (Dilling) og enken Else Huseby fra Rygge. Straks de hadde spist, gikk bispen til sitt kammer, der sognepresten kom om kvelden, slik at de to prestemenn kunne sitte og fortelle hverandre tidender. Bispen lar gjøre notater om nyheter som interesserer ham.
Klokken 8 om morgenen dagen etter dro bispen videre til Råde. Herr Peder fulgte ham på veien som skikk var. Før Jens Nilssøn dro, stakk han til fru Margrete en halv daler. Det er ganske visst, for bispen har selv notert det.
Klokken 10 var de på Råde prestegård, hvor de bare stanset og spiste, for så å dra videre til Tune kl. 11. Imidlertid hadde bispen også fått skrevet til sin kone et brev, som han sendte med Peder Hanssøn. Denne kunne nå vende hjem til Rygge.
Ved en visitas tre år senere lot Jens Nilssøn gjøre enda fyldigere opptegnelser, som gir et levende, lite bilde fra Rygge anno 1597. Bispen tok da sjøveien fra Vestby og la til ved sjøbodene i Moss. Det var den 11. juli, og herr Peder Hanssøn sto på stranden med sine hester. Før bispen steg til hest, vekslet han noen ord med fogden i Moss. Siden fór følget til Rygge "den vei som vi er vant til at fare ad raet". De var fremme i Rygge kl. 1 om middagen. Også nå trakk bispen seg straks tilbake til sitt kammer, var der hele dagen og spiste til kvelds helt alene. Det skyldes neppe at Jens Nilssøn var spesielt lite selskapelig anlagt, men at han på sine mange reiser måtte drive sine studier og besørge de løpende forretninger. Til disse kunne høre de mest trivielle ting. Denne dagen skjenket bispen herr Peder en uinnbundet bok. Til gjengjeld lovte denne å sende bispen ½ tønne makrell som foræring. Sin "fri-ettermiddag" lot ellers Jens Nilssøn et brev skrive til sin kone, og på ny skulle herr Peder sørge for å få det avgårde med første bud.
Denne julidagen var det for det meste vakkert, klart solskinnsvær. Om morgenen var det stille nordvestdrag, men ut på dagen slo det over først på vest, siden på sør og det tok til å blåse friskt.
Neste dag visiterte bispen Rygge kirke, og denne gang preket han selv. Deretter gjentok han sine formaninger, slik han var vant til. Siden eksaminerte han noen av sognefolkene, "og lot noen av de små barn som der var - dog de var såre få til stede - lese for seg deres barnelærdom".
Gjestene ved måltidet hos presten etter gudstjenesten var fogden på Moss, sorenskriveren, fogden i klosteret og hans kone - det var de som dro hjem under måltidet -, videre den tidligere Mossefogden samt etterfølgerens tjener. Så var to av herr Peders sognebønder, Helge Dilling og Thor Gipsen, til stede. Endelig møtte en borger fra Nestved, Hans Vallacker, og en fremmed tysk prest ved navn Anders Pizsh som sa seg å være promovert i Lübeck, men sine papirer hadde han lagt igjen i København, sa han. Bispen var åpenbart ikke overbevist.
Etter at bispen hadde trukket seg tilbake til sitt kammer, kom stattholderen Axel Gyldenstjernes tjener Christian Aalborg til prestegården med en drift hester som han skulle føre til Danmark. Det var en tydelig illustrasjon til Peder Hanssøns 12 år gamle beklagelser over å bo i allfarvei. Hele følget overnattet på prestegården.
Tidlig neste morgen preket herr Peder i Rygge kirke over Markus 8 - om Kristus som metter de 4000 i ørkenen med 7 brød og noen få fisker. "Oc predickett hand rett vell."
Bispen forteller at Axel Gyldenstjernes tjenere Christian Aalborg og en ung tysker overvar prekenen, likeledes noen av skyssfolkene, men han sier ingenting om de følte seg ille berørt over dagens tekst.
Umiddelbart etter prekenen gikk bispen hjem til prestegården, men utenfor kirkegården møtte han sognepresten i Råde, herr Gregers, og dennes kapellan og svoger herr Glambeck. De var kommet for å ledsage bispen videre. Endog mens hestene ble salet, benyttet denne anledningen til å gå opp på sitt kammer.
De måtte ha vært tidlig på benene, for da følget startet fra Rygge prestegård, var klokken ennå ikke mer enn ½ 10 på formiddagen. De var så vidt kommet opp på Raet, da de møtte sognepresten i Tune, herr Jon Bang, og hans kapellan herr Mats Porss. På Råde prestegård steg bispen av hesten og gikk opp i stuen. Der spiste han sammen med de andre, "ti han fór fastende fra Rygge og var klokken 11".
Straks måltidet var over, dro han fra Råde. Klokken var da 12, og han ga herr Peder lov til å fare hjem til Rygge, og herr Gregers fikk også lov til å være hjemme.
Peder Hanssøn hadde ikke som sine kolleger noen kapellan. Jens Nilssøn noterer ved besøket i 1594 at "thill Rygge er ingen annex eller ride kircke" (d.v.s. kirke som gir utredsler til presten).

Hendelser