Gift med Torkel [på] Rød ( - ca 1626)
Barn:
Gift med Christoffer Arnesøn (ca 1599 - )
Barn:
Biografi
Ragnhild er nevnt som brukerkone på Søndre Rød i Vestby fra 1610 til 1660.
Se også Rød.
Referanser
I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:
Brukeren Torkild Rød og hustru Ragnhild (?) benevnes da også som eiere (fra før 1610-26).
Eide trolig det aller meste av skylden, som stabiliserte seg foreløbig på 1 ½ skippund 2 ½ lispund salt.
Eide dessuten 17 lispund mel i Jar i Enebakk, 2 lispund mel i Tannum og 2 lispund mel i Hønntorp i Trøgstad og i 1627 også 6 lispund i Tømt.
Han solgte av Rød atskillig plank og spirer til nederlandske skippere.
Antagelig døde Torkild ca 1626, Alf Rød blir leilending (1627-44), men enken Ragnhild eier det meste av gården noen år.
Eiendomsretten synes å bli overtatt av Christopher Arnesen Rød, f. 1599, i 1631 eller før.
Eida da i Rød 1 ½ skpd og 3 (4) lispd salt, 15 lispd mel i Jar, noe som tyder på slektskap med Torkild, ½ skpd salt i Løktås, 15 ½ lispd salt i Digerud, 8 lispd salt i Labo, 1 fjerding mel i Berg og do.i Brevik etc. - en ganske stor jordeier.
Antagelig gift med enken.
Antagelig bodde de en del år på en av hans andre eiendommer, men overtok så selv driften av Rød 1640-80.
Det het da at han eide halve gården – 17 lispd med ½ bygsel, og hans stebarn den andre halvdelen – hva vel er det riktige.
Det benefiserte gods som før 4 lispd.
Av «stebarnsdelen» sies ved en leilighet Svend Grydeland i Kråkstad å eie 3 lispd salt og Haagen Kleiver de resterende 14.
I 1660 var skylden gått opp med 1 fjerding salt.
Det var da også litt av en storgård, for ifølge kvegskatten 1658 hadde han 3 hester, 24 kuer, 16 sauer og 1 gris.
Avgift 2-1 ½-10.
Han var selv en av de som hadde med inndrivelsen av denne avgiften å gjøre.
Tiendemanntallet 1665 viser også relativt store tall:
4 tønner havre, 2 settinger blandkorn.
Han eide i 1650-åra mer eller mindre i en rekke gårder i flere bygder:
vel 1 skpd i Jar, nå i Kråkstad, 14 lispd i en gård i Tomter, 8 lispd med i Hoen og Homlerød (?) - 2 ødegårder, en del i en gård i Askim og flere gårder i Vestby.
Ved folketellingen 1665 var han 65 år.
Hadde 3 tjenere og 1 husmann på Rød.
Gården var dragonkvarter og utlagt Oluf Lystig, «geworben rytter».
I 1679 betegnes Christopher også som postbonde og betaler derfor ingen proviantskatt.
Rød hadde intet underbruk.
Han eide selv i Rød, vel 18 lispd salt, mens Torkild Haagensen hadde 11 ½ lispd og prestebolet 4 uten bygsel.
Christopher må ha hatt iallfall 1 sønn Lauritz Christophersen, Rød, som overtok gården 1681-89.
Ragnhild var da død.
Hennes arvinger sies å eie vel 1 skpd 9 lispd.
Lauritz, som selv var en av arvingene eide vel 7 ½ lispd og prestebolet som før.
Arvingene eide også Revaug.
Av arvinger nevnes altså Lauritz, Halvor Halvorsen Grydeland i Kråkstad og ovennevnte Torkild samt Ole Grønlund.
Halvor kjøpte i 1685 opp ytterligere en del av Rød.
Hendelser
1974 | Vestby bygdebok, Bind 1, Vestby sokn | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 1, Vestby sokn", Rød | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 1, Vestby sokn", utgitt av Vestby kommune, side 78 |
20/11 1630 | Landskatt Martini 1630 | Ragnild Rud i Wesbye Prestegielld er 1630 oppført med 1 ½ pund 2 ½ lispund salt i Rud, 6 lispund saldt i Tømbt, 17 lispund mel i Jaer, 2 lispund mel i Hønnetorp og 2 lispund mel i Taimb. | RA, RK, Lensregnskap, Landskatt, Follo fogderi, 14 dager etter Martini 1630, datert 20. november 1630. |