Rasmus Jenssøn ( - ca 1700)

Død omkring 1700.

Biografi

Rasmus er nevnt som bruker av Øvre Berg i Hof fra 1644 til 1700.

Se også Berg.

Referanser

I Hof bygdebok er han omtalt med følgende:

Rasmus Jenssøn, 1644-1700. Han nevnes som tingskriver i Lardal i 1641 og ble senere underlensmann i Hof, 1649-58. I koppskattlisten for 1645 oppføres Rasmus med sin kvinne, tre tjenestedrenger og like mange tjenestepiker. D. 1700. To barn: 1. Anne, f. ca 1645, g.m. Jens Anderssen, se nedenfor. 2. Dorthe, f. ca 1647, d. før 1700; g.m. Christen Stillessøn, Bragernes (d. før 1700). Ambjørg døde, som nevnt, ca 1676. Rasmus giftet seg igjen m. Maren (Mari) Tollefsdatter, d. 1699. I 1651 fikk Tollef Ellefssøn, Søndre Sundby, en bot på 1 rdl 1 ort, fordi han hadde revet Rasmus Berg i ansiktet. Dette var i den tid Rasmus var underlensmann. S.å. fikk drengen til Rasmus en stor bot på 6 ½ rdl 1 ort for slagsmål med Ole Skaug. Rasmus bodde på Berg i 1661, og flyttet ved den tid til Strømsø, men kom tilbake et stykke ut i 1670-årene. I denne tid ble Øvre Berg drevet av Ole Trulssøn (f. ca 1634) og Ole Olssøn (f. ca 1640).
Familien på Øvre Berg var i sin tid sikkert bygdens rikeste. Det var Ambjørgs arv etter sine foreldre, Nils Mattissøn Schjerven og Marta Hansdatter, som særlig dannet grunnstammen i jordegodset. Rasmus Berg skattet i 1647 av følgende parter:

Partene ble senere økt ytterligere. Rasmus nevnes som eier av 4 lpd i Oppsal 1649-61. I 1656 kjøpte han "Fusche faas og Bergsleden" i Eidselva av Oluf Asbjørnssøn, Skui i Lardal, for 15 rdl. Enken Ambjørg hadde i 1641 brukt den ene saga på Eid. Dette var kanskje den samme foss eller sag som Rasmus nå ble eier av. Fossen solgte Rasmus i 1689 til Olufs sønner (se nedenfor). Rasmus skattet i 1666 for følgende parter:

Parten i kalmo var i 1670, visstnok midlertidig, overtatt av svigersønnen Jens Anderssen. I 1675 var Rasmus eier av følgende nye parter: 1 skpd tunge i Ryk i Våle, og 1 skpd 12 ½ lpd tunge i Rølles i Sande. Det ble holft skifte etter Ambjørg i 1676. Sønnen Jacob fikk utlagt Åsen i Botne og Gulliksrud i Skoger, Nils fikk Solberg og Sando i Sande, mens Marte fik Kalmo i Sande og Øde Solberg i Botne.
På sine gamle dager fikk Rasmus Berg en hel del ubehageligheter, og det gikk også tilbake med økonomien. I 1685 ble han stevnet for gjeld fra 1648 til kjøpmann Simen Jensen i Holmestrand. Rasmus kunne opplyse at gjelden var gjort opp i 1650-årene med skur på Tormodsrud sag. Om saga i Eidselva er nærmere fortalt under Eid, og under Vassbotn er det fortalt om hans bruk av denne gård, 1652-83. For Ambjørgs sønnesønn Nils Jacobssøn hadde Rasmus vært formynder. I 1686 saksøkte Lars (Lauritz) Hanssøn på Strømsø for arven etter denne sin svoger. Han protesterte også imot at det var blitt beregnet 130 rdl for utgiftene ved Nils Jacobssøns begravelse. Denne sum var for høy. Ti år senere kommer Lars Hanssøn med nye krav. Nå forlangte han 400 rdl for arv etter Ambjørg i 1676. Retten bemerket at Lars burde ha fremmet sitt krav den gang. Den reduserte derfor beløpet til 200 rdl, som Rasmus måtte betale. ... [Om barn og barnebarn] Rasmus Jenssøn var i 1649 med å gi Hof kirke en ny prekestol. I 1685 forærte han og hans annen hustru kalk og disk av sølv til kirken.
Det ble holdt skifte etter Maren Tollefsdatter i juni 1699. Hun hadde hatt tre søsken: 1. Kristoffer Tollefssøn (død, men etterlot seg sønnen Kristoffer på Hoen på Eiker, og datteren Ulvhild, g.m. løytnant Nicolaus Udfald (f. i Båhuslen, d. 1704). 2. Tor Tollefssøn (også død, men etterlot seg sønnen Tollef, som bodde på Kongsberg, og datteren Anne, som hadde vært g.m. Hans Gudmundsen). 3. Åse Tollefsdatter. Utgiftene ved Marens begravelse ble oppgitt til 52 rdl. Skifteretten satte beløpet ned til 40 rdl. ... [Nevnt jordegods og løsøre]
I 1700 ble det holdt skifte etter Rasmus. Utenom de nevnte to parter i Haugset og Olum ble nå følgende jordegods taksert: Øvre Berg med Åsen, taksert til 350 rdl, Ruelsrud, 44 rdl, 2 lpd i Tormodsrud, 50 rdl, 1 skpd tunge i Ryk i Våle, 156 rdl. Rasmus eide dette jordegods sammen med sine barn og stebarn eller deres arvinger, og det ble derfor ikke tatt til inntekt i boet. Arvesummen ble 269 rdl. Det meste av løsøret var solgt ved auksjon. Det nevnes 7 ¾ dusin sølvknapper, verd 5 rdl.

Hendelser