Reulf [på] Krom ( - )

Biografi

Reulf er nevnt som bruker av Krom i Vestby fra 1670 til 1698.

Se også Krom.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Niels' etterfølger var Riulf Krum (1670-98). Eide 1679 1 skpd salt i Krom – det frikjøpte kanonigodset. Lovstolen og Vestby kirke eide som før i Krom, som også ble betegnet som lensmannsgård.
I 1681 deltok Riulf i skiftet på Hauger etter Anne Hauger. Han og Ole Bylterud regnet seg å være de rette odelsarvinger på vegne av sine hustruer.
Den 30/9 1685 ble den store skogen delt mellom lovstolen i Kristiania «som eier 1 skpd tunge og bonden Riulf Krom det annet skippund med bygsel». Etter befaring ble grensene fastsatt for de «2 like store og like gode deler». Ved loddtrekning tilfalt den vestre delen lovstolen og den østre Riulf. Det var Riulf som hadde begjært dette da kongen hadde forbudt hogst i «benefiserte gårders tilliggende skoger».
I 1698 ble Riulf stevnet av lagmann Hannibal Stockfleth på grunn av ubetalt landskyld til lovstolen. «De dårlige tider, ikke hans uvilje .. er årsak til skylden», på vel 6 rdl. Riulf måtte pantsette sin eiendom i Krom til Hans Knudsen og hans arvinger. Her kom også den store lokale eiendomsbesitter Søfren Lauridsen, Hølen inn i bildet og hevdet i 1689 å ha «førsteretten» til Krom. Riulf har vanskeligheter både med landskyld og gjeld. I 1699 var det et oppgjør mellom Maren, enken etter Søfren, og Riulf, som endte med at han overlot henne alle sine rettigheter til 1 skpd i gården. Dermed var det intet bondegods igjen i Krom. Ca 1700 og i lang tid eide altså Vestby kirke sine 2 skinn som før, lovstolen 1 skpd 5 lispd salt som før, mens arvingene etter Hans Knudsen og Søfren Lauridsen eide 1 skpd. I 1719 eide Søfrens arvinger 1 skpd alene – takst i 1717 – 200 rdl. Enken Maren hadde i 1698 stevnet flere brukere for ulovlig hogst i Krom og Tveter skoger.
Riulf sluttet antagelig i 1698 på Krom.

Hendelser