Søren Larssøn Solgaard ( - ca 1699)

Død omkring 1699.

Gift med Maren Jonsdatter [Solgaard] (ca 1647 - 1717)

Barn:

• Anne Sørensdatter Solgaard ( - )
• Johanne Sørensdatter Solgaard ( - )
• Jonas Sørensøn Solgaard ( - )

Biografi

Søren er nevnt som eier av Nordre Knalstad i Vestby fra 1689 til 1703. Søren er nevnt som bruker av Lille Åmot i Såner fra 1679 til 1688. Søren er nevnt som eier av Knapstad i Såner fra 1682 til 1699. Søren er nevnt som bruker av Anbekk i Såner fra 1679 til 1699.

Se også Knalstad, Åmot, Knapstad og Anbekk.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende (Knalstad, Skåka, Åmot, Knapstad og Anbekk)):

Søfren Lauridsen eller Larsen kjøpte så de samme eiendommer i 1689. Ifølge skjøtet overtok han eiendommene etter Peder, men i skattelistene nevnes f.eks. 1884 Johan Pettersen og i 1688 Ole Svendsen Nyquern også som eiere. Sannheten er nok at de to siste var brukere, Ole fra 1688.
Både Peder og Søfren eide også en del av Knalstad søndre. Forøvrig betegnes Knalstad norde og Lysdal som assignerte gårder med Ole som bruker av dem begge.
Etter Søfrens død satt enken Maren en tid selv med eiendommene, men i 1703 fikk datteren Anne og svigersønnen Johan Bonde et gavebrev på dette Knalstad «med underliggende grunne» og bygninger både i Hvitsten og annetsteds samt Lysdal med underliggende ødegård med bygsel og herligheter.

Av en eller annen grunn varierer skylden meget. I 1679 oppgis 2 ½ lispd og proviantskatten til 3 merker smør og 2 2/5 merke kjøtt. Som eier nevnes da den store lokale jorddrott Søfren Lauritzen, Hølen. Leilendingsskylden samme år: 1 mark 16 skilling. I 1681 het det om stedet at «det er en øde plass og brukes av landdrotten», altså Søfren.
Denne uoverensstemmelse angående skylden kan muligens bero på følgende: etter de mange kriger ble det solgt atskillig kron- og kirkegods; muligens er en del av Skåka solgt og lagt til én eller flere andre gårder, og bare en liten del følger selve Skåka. Søfrens andel ble sagt å være 2 lispd. Kanskje var det disse 2 lispd han i 1683 fikk skjøte på av Sivert Eriksen, Onsø og Ole Arnesen, Ørmen i Onsø. Eller det kan ha vært i tillegg til hva han hadde før. Stedet oppgis nemlig i 1707 å ha i skyld 5 lispd salt. Stedet var også blitt dragonkvarter. Den større skyld kan også bety at dette var jord som var kjøpt til fra en annen gård og lagt til Skåka, f.eks. det som i 1726 kalles: «den søndre part av ødegården Glemme».

Gården synes så i en årrekke å ligge øde, dvs det bodde ingen her. Oppgaver fra 1779 betegner stedet som «intet bruk». Den registreres som ødegård og betegner nevnte Søfren som loddseier. Først i 1682 forelå hans skjøte på 10 lispd salt med bygsel utstedt av assessor og president Laurids Jacobsen i Christiania. Proviantavgiften 1679 var 2 ½ merke smør og 12 merker kjøtt. I 1681 brukes det av «landdrotten», dvs jordeieren. Samme år stevnes han for resterende landskyld, og 1688 erklærer han seg villig til å avstå gården, «da den ikke var av den dyktighet at noen mann seg der kunne ernære eller ha livets opphold, langt mindre virke noe til kongens rettighet. Derfor har gården så lenge ligget øde».
Ved siden av Søfrens 10 lispd synes Vestby og Våler prestebol fremdeles å eie 5 lispd hver. Senere nevnes Søfrens arvinger som eiere av de 10 lispd eller Maren, som vel er dennes enke, i 1712 benevnt som «besiddersken». Ved skiftet i 1726 etter Maren Nilsdatter Tank i Son, gift med Jonas Sørensen Solgaard ble disse 10 lispd vurdert til 100 rdl.

I 1682 kunne Oluf sette i pant 1 skipd salt i Knapstad til Søfren Lauritzen eller Søren Larsen for et lån stort 184 rdl. Samtidig overdro Oluf 2 sager til Søfren hvorav den ene var «Kappe sag». Samme år omtales 3 sager på Knapstad, og Søfren mener å eie land og vann på begge sider, og «Karen (ant Olufs søster), enke etter Peder Hansen bør gi bruket av sagen fra seg». Eiendomsforholdene var noe uklare. I 1686 og senere synes oppsitteren Oluf å eie 1 skipd 6 lispd salt alene og Søfren Lauritzen ½ skipd og dertil Ander Bentsens arvinger de resterende 4 lispd. Dessuten eide Søfren og Hans Knudsen en del i en kvern under Knapstad.
Oluf drev gården helt til 1691, men i 1692 var han død og gården overtatt av sønnen Olle (Oluf) Knapstad. Han brukte ikke farsgården lenge. Ble i 1697 også anklaget for overfall og usømmelighet. Synes ikke å eie noe i gården. I 1695 eide således Søfren Larsen hele eiendommen – 2 skipd salt, samt noe i et kvernhus sammen med Hans Knudsens barn. Etter Søfrens død ca 1700 eide hans enke Maren hele Knapstad. Det ser faktisk ut som om hun selv også brukte gården og ble kalt Maren Knapstad – men sikkert ved hjelp av en bestyrer.
Ved Marens død i 1717 var taksten på Knapstad 900 rdl og innbrakte ved auksjon 975. Boet eide ¾ del i Knapstad sag (1400 bords skur) – 120 rdl og kvernstøen, oppbygd av Jonas Solgaard – 20 rdl.

Ant hadde den store jordeier Søfren Lauritzen Hølen alt ved det tidspunkt kjøpt den delen av Anbekk som var på private hender. Snart etter fikk han også kjøpe mensalgodset, slik at han ble eneeier, som nevnt både i 1679 og ellers. Det var jo et faktum at staten etter de mange dyre kriger måtte selge kron- eller kirkegods. Skylden var fremdeles 2 ½ bismerpund smør. For dette måtte han i proviantskatt 1679 «betale» 5 merker smør og 20 merker kjøtt. Det var også en flomsag på Anbekk, «som brukes av Herr Peder på Vestby» (dvs presten). Ant var det da ingen bruker på selve gården. Således heter det i 1684 at gården lå øde, dvs ubebodd, og ble brukt av landdrotten selv.
I 1684 var det noen uenighet om delet mellom Anbekk og nabogårdene Gjølstad og Karder. Søfren erklærte da at han var villig til å avstå gården, som vel betydde at han gjerne ville forpakte den bort. Ingen ville overta den, sa han, «da den ikke var av den dyktighet at noen mann seg der kunne ernære eller ha livets opphold, langt mindre virke noe til kongens rettighet». Derfor hadde gården så lenge ligget øde. Øde ble den også liggende enda noen år.

Hendelser