Søren Olsøn (ca 1639 - )

Født omkring 1639.

Sønn av Ole Pedersøn ( - ) og Anne [på] Gate ( - ).

Gift med Barbara Arnesdatter ( - )

Barn:

• Nils Sørensøn (ca 1661 - 1743)
• Ole Sørensøn (ca 1664 - 1741)

Biografi

Søren er nevnt som bruker av Østre Roer i Rygge fra 1661 til 1670. Søren er nevnt som bruker av Bjølsen i Rygge fra 1666 til 1669. Søren er nevnt som bruker av Nedre Opstad i Rygge fra 1669 til 1704.

Se også Roer, Bjølsen og Opstad.

Referanser

I Rygge bygdebok er han omtalt med følgende (Roer, Bjølsen og Opstad):

Nils Helgesen, d. før 1661. Gift med Barbara Arnesdatter Bjølsen, datter av Arne Bjølsen. Hun gift 2) før 1661 med Søren Olsen Gate, f. ca 1639, sønn av Ole Pedersen Gate. Brukte Roer 1661. Ble stevnet 1663 av Jon Kallum på vegne av Guttorm Roers 3 sønner for oppebørsel av 1 pd smør i Bossum, som de hadde arvet efter besteforeldrene. Søren svarte at ifølge skiftebrev tilkom han på stebarnas vegne 1 ½ pd smør, mens Guttorms barn bare arvet ½ pd i Bossum. Ved lagmannsdom 1668 ble Søren tilkjent Bjølsen, som han makeskiftet 1669 med Opstad. Skyldte 1671 avgift av Bjølsen, Roer og Opstad.

Søren Olsen Gate, f. ca 1639, sønn av Ole P, Gate og Anne. Gift før 1661 med Barbara Arnesdatter Bjølsen. Bodde på Roer østre 1661. Dragonrytter for Bjølsen 1666. Anla odelssak mot løytnant Knoph for salg av Bjølsen, tapte og appelerte til lagmannen, som avsa dom 8. januar 1668: "Søren Bjølsen er gift med eldste søster. At Knoph som har den mellomste søster i senge, har gjort avtale med sin kones yngste søster", kan ikke kjennes ulovlig når Søren ikke har egne midler, men er åsetesberettiget. Knoph dømtes til å svare 2 søsterparter "en billig førstebygsel, 20 rd pr skpd, senere årlig landskyld og tredjeårstage". 1669 avstod Knoph gården Opstad til Søren mot 1/3-del i Bjølsen. I 1671 skyldte Søren avgift til Værne kloster for Bjølsen 1667-68, for Roer 1665-66, og for Opstad 1670.

Søren Olsen Gate var f ca 1637-39, sønn av Ole Pedersen Gate (d. før 1664) og Anne. På Roer østre 1661. Eide hele Opstad 1703, men halvparten 1704. G. før 1661 med Barbara Arnesdatter Bjølsen, som var gift 1) med Nils Helgesen Roer østre. Barn: Nils Sørensen, se nedenfor. Ole Sørensen Rør nordre (1664-1741).

I "Familier på det gamle Moss" er han omtalt med følgende:

Som nevnt ble Christopher Erlandsen gift med Kirsten Olsdatter. Hennes foreldre er Ole Pedersen, leilending på gården Gate i Rygge, og hans kone Anne. Den sistes herkomst er ukjent.
Gården Gate hadde siden reformasjonen vært i Kongens eie, men ble av Christian IV ved makeskifte overdradd til Hannibal Sehested. I 1651 ble Sehesteds godser inndradd under Kronen, og derpå overlatt til kongens kreditorer de hollandske brødre Marselis. Ved opprettelsen av det norske postvesen i 1646 ble Gate antatt som postgård, den lå beleilig til på ruten mellom København og Christiania. Gate var en fullgård, altså relativt stor, den fødde i 1683 3 hester, 10 storfe og 6 sauer, samt hadde skog til gjerdefang og brenneved. Postbønderne hadde ingen direkte betaling for sitt besvær med postføringen, men derimot visse lettelser i beskatningen. Ole Pedersens herkomst er usikker. Han bygslet gården Gate i 1638. Ved koppskatten i 1645 oppgis han å være gift, og han hadde da sin far i huset. Hvem denne far er fremgår ikke av noen eksisterende dokumenter. Det er imidlertid på det rene at Ole var odelsberettiget til gården Kubberød på Jeløen, hvor en Peder sees å ha betalt skatt for årene 1611-1630.
Ole Pedersen ble i slutten av 1640-årene oppsagt av stattholder Sehesteds fogd til fravikelse av gården Gate. Begrunnelsen var at han efter å være blitt postbonde hadde opphørt å kjøre noe ved for fogden. Ole innanket i 1651 oppsigelsen for den under Helgerød tidligere nevnte kongelige kommisjon, og påberopte seg de privilegier han hadde fått som postbonde. Kommisjonens avgjørelse er ikke kjent direkte, men Ole ble i hvert fall sittende på gården. I sin klage henviser han bl.a. til at han har 8 små barn. Bare 7 av disse er kjente. Ole Pedersen var for øvrig lagrettemann. Han er død før 1661. Dette år oppføres henholdsvis han selv og konen i to forskjellige dokumenter som oppsitter på Gate.
Den eldste sønn, Peder, som i 1666 oppgis å være 20 år, ble eier av Gate. Han var likeledes eier av en part i Nordre Rør. Muligens var dette en morsarv. Den andre sønn, Henrik, oppgis i 1666 å være 18 år. Også han eiet en part i Nordre Rør, og bodde der. Den tredje sønn, Søren, ble gift med Barbara Arnesdatter Bjølsen og bodde på Opstad. Den fjerde sønn, Torbjørn, ble gift med Margrethe Lauritzdatter. Han var postbonde på Gate. Den eldste datter, Kirsten, ble gift med Christopher Erlandsen på Moss. Den andre, Margrethe, ble gift med Christopher Fresser, lensmann i Rygge. Den tredje og yngste datter, Anne, ble gift med Ole Mikkelsen på Østre Rør. Se nærmere i Rygge bygdebok.
Omkring 1680 reiste Ole Pedersens arvinger odelssak om retten til gården Kubberød på Jeløen. Begrunnelsen for odelskravet fremgår ikke av rettsprotokollen.

Capitaine des armes Arne Knoff bodde på gården Brønnerød i Våler, hvori han eide en part, og hvor skifte i hans dødsbo skal være foretatt i 1709. Hans foreldre er løytnant Ole Knoff og Siri Arnesdatter på Bjølsen i Rygge. Siris søster Barbara Arnesdatter var gift med Søren Olsen fra Gate, som var bror til Christopher Erlandsen Helgerøds kone Anne. Ole Knoff kjøpte i 1666 en part i Brønnerød.

Hendelser