Svend Jonsøn (ca 1673 - 1765)

Født omkring 1673. Død 1765.

Gift med Elen Sivertsdatter (ca 1696 - 1771)

Barn:

• Jon Svendsøn ( - )

Biografi

Svend er nevnt som bruker av Nordre Erikstad i Vestby fra 1719 til 1765.

Se også Erikstad.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Denne oppgave nevner forøvrig 2 brukere her: Sivert og Svend. Sistnevnte er den senere eier av gården Svend Jonsen (eller Jensen), f. 1673 – d. 1765, 92 år gammel og trolig svigersønn til forgjengeren Sivert. Hans hustru var nemlig Eli(n) (Elen) Syversdatter, f. 1696 – d. 1771. Ett barn: Jon, som ved farens død bodde i Åsbogen under Kålås.
I matrikkelen 1723 fikk gården nr 7. Måtelig god jord. Utsæd: 8 tønner havre, 3 skjepper blandkorn, 16 lass høy. Besetning: 2 hester med kjøpefôr, 6 kuer, 4 sauer. Skog til hustømmer og noe lastebruk. Ifølge oppgaven var den gamle skyld 1 skipd 15 lispd salt, nå 1 skipd 10 lispd salt. Gammel leilendingsskyld 5 rdl 80 skilling, ny 7 rdl 48 skilling. Ingen husmann.
Ifølge fogden 1732 kunne Svend årlig hogge 1 tylvt bjelker. Han hadde heller ikke begått noen ulovlig hogst. Om skogen het det i forstinnberetningen 1739 at den består av sletter med god og middels grunn, bevokst med 20-60 års furu, gran og bjørk. Tilveksten var god, men skogen sterkt uthogd for sagtømmer og skog til trekullbrenning. Årlig blir 10 lester kull levert til verket i Moss. Noe sag- og byggetømmer kunne fremdeles avvirkes. Lengden nord-sør 1/8 mil og bredden 30 roder.
Før sin død hadde Svend kjøpt opp hele gården, først 1 skipd salt (et annet sted står 30 lispd?) av Werner Solgaard, som vel hadde arvet denne parten og selv pantsatt den i 1736 sammen med 10 lispd tunge i Nes i Kråkstad til bispinne Munch for 200 rdl. I den forbindelse nevnes at landskylden for ett skipd salt var 20 favner bjørkeved årlig. Kjøpesummen var 270 rdl for 1 skipd salt. Hans landherre Hans Larsen Randers, som selv eide 10 lispd salt i Erikstad ifølge kongelig skjøte av 26/1 1730, hjalp sin landbonde med penger og pantsatte derfor de 10 lispd i Erikstad med bygsel og herligheter, samt 7 lispd i Holm og 3 lispd og 1/3 skålpd i Løktås til skifteforvalter Nils Hagerup. Randers' enke giftet seg igjen med krigsråd Pipper, som så i 1754 overlot Svend Jonsen de samme 10 lispd i Erikstad for 135 rdl, noe som også hans forgjenger i ekteskapet hadde ønsket å gjøre. Samme dag utstedte da Svend en obligasjon til Pipper på 405 rdl mot pant i hele Erikstad.
Ved ft 1763 betegnes da Svend som selveier. Han og hans hustru hadde 2 tjenestefolk. Dessuten bodde deres sønnedatter Siri Jonsdatter, f. 1739, hos dem.
Like før sin død tilskjøtet gamle Svend gården til sin sønn Jon Svendsen for 600 rdl – skyld 1 skipd 10 lispd salt med bygsel. Ifølge skiftet var han enebarn. Booppgjøret viser ellers at foreldrene eide en del tinnsaker og en forholdsvis liten besetning – de var jo bege temmelig gamle: 1 hest, 4 kuer, 1 kalv, 4 sauer, 2 lam og 2 griser. Enken opprettet en temmelig omfattende føderådskontrakt med sin sønn. Hun skulle bl.a. Ha den store stuen med kove, svale og loft over, det nedre vedskjul, den gamle bod, som hun selv skulle innrette til fjøs, «den nuværende hengelåve» til høy og fôr, samt rom i nordre lae til sitt korn. Alle disse hus skulle sønnen vedlikeholde. Hun skulle videre ha en del kornland, gjødsel fra egne dyr osv. Han skulle gjøre onnene, treskingen osv for henne. Hun skulle hvert år ha 4 gode lass høy, «således som alminnelig med tvende hester innkjøres». Hun hadde rett til brenneved og rett til å bryte 100 kjerv bjørke- og orelauv. Likeledes skulle hun ha fri havn for 2 kuer og 2 sauer i gårdens inn- og utmark. Det skulle være Jons plikt å vokte kreaturene for udyr. Hun skulle ha rett til hest til kirke etc. «Hvilket alt med håndebånd ble inngått og samtykket til ubrødelig etterlevelse på begge sider. Jon var ant f. 1716 eller -17 og overtok farsgården som en eldre mann.

Hendelser