nn [på] Bråte ( - )

Gift med Askild [på] Bråte ( - )

Barn:

• Ellef Askildsøn (ca 1634 - ca 1670)
• Guttorm Askildsøn (ca 1640 - )
• Amund Askildsøn (ca 1644 - )
• Hans Askildsøn ( - )

Gift med Reier Eriksøn (ca 1606 - ca 1690)

Biografi

nn er nevnt som brukerkone på Østre Bråte i Svinndal fra 1628 til 1645. nn er nevnt som brukerkone på Langerød i Svinndal fra 1655 til 1687.

Se også Bråte og Langerød.

Referanser

I Våler bygdebok er han omtalt med følgende (Bråte og Langerød):

Askil Bråte var bruker i 1628-45.
Barn: Ellef 1634, senere bruker.
Guttorm 1640, senere bruker.
Amund 1644.
Hans

Askil var bruker av gården etter Nils, men vi vet ikke om det var familieforbindelse mellom dem.
I den tid Askil var på gården, er det ikke opplysninger om eierforhold, så vi vet ikke om han eide noe av gården. Askil døde i 1645, og i de neste årene ble gården drevet av "en fattig enke som ikke kunne betale skatten". Ant. var det familieforbindelse mellom henne og de to neste brukerne, for etter dem kommer hennes sønn Ellef som bruker.
Kanskje var hun gift med neste bruker, men fra ca 1655 var hun gift med Reier Langerød. Det vet vi fordi Amund Askilsen kalles Reiers stesønn i 1664.

Reier Eriksen Langerød, 1606-ca 1690, ca 84 år gammel. Ant. sønn av Erik Langerød. Gift med enken etter Askil på Østre Bråte.

Reier tok over Langerød i 1645. Fordi hans stesønn het Askilsen og fordi Askil Østre Bråte døde ca 1645, går vi ut ifra at Reier giftet seg med enken etter Askil.
I 1647 eide Våler kirke halve gården og sognepresten selv den andre halvparten. Dette eierforholdet varte frem til 1707.
Ser vi på husdyrtabellen for 1657, ser vi at Reier hadde forholdsvis stor besetning, men at han ikke hadde hest. På den tiden ble både okser og kuer benyttet som trekkdyr.
Reier er nevnt noen ganger i tingboka som lagrettemann. Han stevnet i 1661 Borger Onsaker til tinget fordi Borger ikke hadde betalt for et kvarter fisk. Dette viser at Reier fisket i Langetjern, ikke bare til eget bruk, men også for salg.
I 1675 ble Reierselv stevnet for gjeld, men mente selv at han kunne bevise at han hadde betalt. Saken er ikke nevnt senere, så den ble nok ordnet i minnelighet.

På sine eldre dager ble Reier utsatt for en tragisk ulykke som ruinerte ham totalt. Tidlig på vinteren i 1687 brant alle husene på Langerød ned. Reier fikk innvilget de vanlige 3 års skattefrihet og begynte oppbyggingen av nye hus. Ut på høsten samme år, da husene var nesten ferdige, brant alt ned igjen - og, som det står i tingboka, Reier "var i den største fattigdom".
Etter dette hører vi ikke mer om Reier. Han var 81 år da husene brant ned og levde trolig sine siste år som fattiglem.

Ei myr nord i Langerødskogen heter Reiersmyr. Den må være oppkalt etter Reier, som er den eneste med det navnet som har bodd på gården.
I årene som fulgte er ikke brukeren nevnt i skattelistene, men gården kan likevel ha vært i bruk.

Hendelser