Dag 1 - Fredag 30. januar 2026
Oslo - London - Manchester
Endelig var det igjen på tide med en tur til England for å se Hereford spille. Jeg sto opp 08:30, ordnet meg og fikk i meg en frokost og så var det bare å dra av gårde. Bagasjen hadde jeg pakket ferdig dagen i forveien.
Jeg gikk ned til busstoppen mens det falt litt nysnø, men uten at det var noe særlig å snakke om. Derfra tok jeg bussen til Smedstua, og deretter over til andre siden av veien for å ta flybussen til Gardermoen. Jeg hadde ikke mer tid en nødvendig, men fikk noen minutter ekstra da bussen var litt forsinket. Etterhvert kom bussen og jeg kunne komme meg til flyplassen.
Trikken i Ashton-under-Lyne. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 31/1 2026).
Vel fremme fikk jeg skjekket inn og levert bagasjen, kommet meg gjennom sikkerhetskontrollen og deretter passkontrollen ut av Schengen. Underveis hadde jeg vært innom tax-free butikken og kjøpt litt norsk sjokolade (Freia melkesjokolade og firkløver) som kommentatorene i Radio Hereford skulle få. Det var suksess sist år, så håper de setter pris på det også i år. Vel igjennom var det bare å vente på flyavgang. Etterhvert var også den tiden kommen og vi kunne gå ombord i flyet.
Avgangen ble dog en del forsinket, og med avising ble det ytterligere forsinkelse. Etter en lang stund venting kom vi avgårde rundt en time forsinket. Flyturen gikk greit hvor jeg slumret mesteparten av veien. Dog ble det gjort en voldsom manøver når vi begynte nedstigningen. Et lite Wake up call? Og vel fremme på Heathrow var vi fortsatt godt forsinket. Med fjorårets problemer med å rekke toget, hadde jeg dette året gitt meg selv veldig god tid. Så ikke noe å stresse over denne gangen.
Jeg kom meg igjennom passkontrollen og fikk etterhvert hentet ut bagasjen min. Deretter var det ned på undergrunnen og ta tuben inn til London Euston tog stasjon med ett enkelt bytte underveis. Kom meg opp av undergrunnen og satte meg på restauranten og pub'en Signal Box. Her bestilte jeg meg litt mat, denne gangen en havabbor som var veldig god, selv om tilbehøret ikke var noe jeg syntes var så godt. Deretter var det bare å vente på togavgangen.
Toget lot dog vente på seg... Men 15 minutter etter planlagt avgang, fikk vi passasjerene beskjed om hvilken perrong toget var satt opp på. Det ble et lite rush for å komme seg på toget. Vel inne og på plassen min, tok det ikke lange tiden før toget gikk, men da var det vel 20 minutter forsinket.
Gamle Tameside Hippodrome i Ashton-under-Lyne. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 31/1 2026).
Fremme i Manchester var toget 26 minutter forsinket, men nå skulle jeg tross alt bare en liten spasertur til hotellet. Fant frem til hotellet i sentrum og sjekket inn. Og som vanlig å betale noen få pund i byskatt.
Kom meg opp på rommet og fikk ordnet meg der. Men nå var det blitt såpass sent at jeg bare tok med meg laptop'en ned i resepsjonen og skrev ferdig dagens tekst i dagboken. Hadde egentlig tenkt å ta en whisky mens jeg skrev teksten, men betjeningen var ikke å se, så da ble det intet! Deretter gikk jeg opp på rommet og krøp til køys etter en dag med noen forsinkelser og mye venting.
Dag 2 - Lørdag 31. januar 2026
Ashton-under-Lyne
Ashton-under-Lyne er en markedsby i Stor-Manchester, nordvest i England, omtrent 10 km øst for Manchester sentrum.
Byen er administrasjonssenter for bydelen Metropolitan Borough of Tameside og har røtter langt tilbake i tid.
Navnet «Ashton» stammer fra angelsaksisk tid og betyr trolig «bosetning ved asketrær».
«Under-Lyne» viser til beliggenheten nær åsryggen Penninene.
Området var bebodd allerede i romersk tid, men byen vokste særlig i middelalderen som markedssted.
Den største veksten kom under den industrielle revolusjonen på 1700- og 1800-tallet, da Ashton-under-Lyne ble et viktig senter for bomullsindustri og tekstilproduksjon.
Fabrikker og arbeiderboliger preget bybildet, og befolkningen økte kraftig.
På 1800-tallet var byen også kjent for politisk uro og arbeiderbevegelser knyttet til dårlige arbeidsforhold.
I dag er Ashton-under-Lyne en moderne pendlerby med handel, tjenester og offentlig administrasjon som viktige næringer.
Byen har bevart flere historiske bygninger, blant annet Ashton Old Baths og St Michael and All Angels Church, Ashton-under-Lyne, som vitner om dens lange historie.
(Generert ved hjelp av ChatGPT.)
Clarence Arcade i Ashton-under-Lyne. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 31/1 2026).
Etter en relativ god natts søvn, sto jeg opp ved ni-tiden. Deretter tok jeg en dusj og gjorde meg klar for å dra. Ved 10-tiden var jeg klar og kunne starte dagen.
Været var egentlig bra, men kjølig. Jeg gikk til Annie's hvor jeg hadde spist frokost sist gang. Men denne gangen var det bom, da Annie's var stengt. Jeg gikk litt tilbake og inn på en Pret de Manger og kjøpte meg frokost der bestående av en baguett, en brownie og en flaske juice. Dette fikk være dagens frokost! Etter å ha betalt satt jeg meg ned og spiste frokosten. Baguetten var med ost og skinke med en currysaus i. Dessverre litt for mye av curryen, men, men.
Etter å ha spist gikk jeg til nærmeste trikkeholdeplass for å ta trikken til Ashton-under-Lyne. Fikk ordnet meg en billett og ventet på at trikken skulle komme. Når den omsider kom var det bare å finne meg en plass. Så var det bare å vente til vi kom frem til endestasjonen som var Ashton. Etter å ha gått av trikken og funnet frem kameraet, begynte jeg å gå inn i byen samtidig som jeg tok noen bilder her og der. Etter å ha gått en stund var jeg fornøyd med fotograferingen. Snudde og gikk til bake til tehuset Eclectic Avenue som jeg hadde gått forbi tidligere. Der avsluttet jeg turen gjennom Ashton-under-Lyne og gikk inn og fikk meg en liten kanne med te og en kakebit.
Etter å ha spist og drukket opp, og slappet av litt, var det tid for å gå til stadion. Da var det å bevege seg gjennom en annen del av byen enn jeg hadde gått hittil, men nå mer gjennom boligstrøk. Noen bilder ble det dog også nå. Jeg kom frem til stadion og her var det ikke skille mellom supporterne, så jeg kunne velge selv hvor jeg skulle sitte. Jeg gikk dog først innom pub'en og fikk meg en øl. Etter å ha tømt ølen gikk jeg til supporterbutikken og kjøpte meg et skjerf som et minne om hvor jeg hadde vært. Deretter fant jeg frem til hvor Ruth og Radio Hereford satt og fikk overrakt en stor plate melkesjokolade og en stor plate firkløver. De gjør dette gratis, så en liten påskjønnelse er bare på sin plass. Deretter fant jeg meg en plass på hovedtribunen med utsikt rett ut mot midten av banen. En god utsikt, selv om den ikke var så høyt opp som jeg kunne ønske. (Der satt det hjemmesupportere...)
St Michael and All Angels kirke i Ashton-under-Lyne. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 31/1 2026).
Så startet kampen, og etter bare et par minutters spill trodde de hadde tatt ledelsen, men målet ble heldigvis avblåst for offside. Etter ni minutter var det i stedet Hereford som tok ledelsen, men bare fire minutter senere var det balanse i regnskapet. Utover i omgangen var det jevnt spill og ikke noe særlig med sjanser til noen av lagene. I annen omgang fortsatte det i samme stilen egentlig. Men så klarte Curzon å få til et bra angrep og å score. Like etter hadde de også et skudd i tverliggeren, og rette etter ennå en i tverliggeren. Så roet det seg ned igjen til det begynte å nærme seg slutten på kampen og Hereford satset litt mer fremover og klarte å få et visst trykk. Men det ble med et par sjanser hvor keeper gjorde noen bra redninger. Dermed ble det tap på Hereford denne gangen.
Etter kampen var det å gå tilbake til nærmeste trikkeholdeplass og ta trikken tilbake til Manchester. Her tok jeg farvel til noen andre supporterne på holdeplassen ved jernbanestasjonen, mens jeg tok trikken ett stopp lenger. Etter å ha gått av trikken gikk jeg inn på restauranten Don Tacos like ved holdeplassen. Her bestilte jeg meg tre tacos og en fruktbrus siden de ikke hadde alkohol. Det hadde vært opphold hele dagen, men mens jeg satt der og spiste hadde det begynt å regne ute. Det ble derfor ennå en brus, denne gangen med ananas smak, mens den første var med mango. Samtidig benyttet jeg sjansen til å skrive på dagboken.
Deretter gikk jeg inn i Nordre kvarteret og gikk inn på pub'en The Head of Steam. Her bestilte jeg en øl og satte meg ned og slappet av. Det var høy musikk på stedet, men musikk som passet meg. Mens jeg satt der fikk jeg også jobbet litt på laptop'en.
Etter å ha tømt ølen, gikk jeg videre til The Whisky Jar. Her bestilte jeg en whisky, men grunnet litt språkproblemer og min egen dumhet, ble det hele fire whisky jeg fikk! Det var bare å inse at jeg hadde dummet meg ut og betale for whiskyene. Satte meg ned ved siden av et hyggelig ungt engelsk par og pratet litt med de, men uten å være for påtrengende. Etter å ha drukket opp whiskyen var det tid for å returnere til hotellet.
På veien var jeg innom en Tesco butikk og handlet litt enkelt snacks – tørkede aprikoser og nøtter. På veien videre kom jeg i snakk med noen svensker og som bodde på et hotell i nærheten av mitt hotell. Ilbake på hotellet gikk jeg opp på rommet og la fra meg sakene mine, før jeg tok med laptop'en ned igjen til resepsjonen. Der bestilte jeg en cola. Mens jeg drakk cola'en og tygde i meg noen nøtter, skrev jeg ferdig dagens tekst i dagboken. Deretter gikk jeg tilbake til rommet og gikk til sengs.
Higginbottom Technical School i Ashton-under-Lyne. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 31/1 2026).
Dag 3 - Søndag 1. februar 2026
Manchester
Området rundt Oxford Road i Manchester er et livlig og sentralt område sør for bykjernen, kjent som byens viktigste universitets- og kulturakse.
Gaten strekker seg fra sentrum og sørover mot bydelen Rusholme, og er en av de travleste bussrutene i Europa.
Oxford Road utviklet seg for alvor på 1800-tallet i takt med Manchesters raske vekst under den industrielle revolusjonen.
Området ble tidlig knyttet til utdanning og forskning, særlig gjennom etableringen av det som i dag er University of Manchester.
Senere kom også Manchester Metropolitan University til, noe som har gjort området til et av de største studentmiljøene i Storbritannia.
Langs Oxford Road finner man flere markante bygninger, blant annet Manchester Museum og konsertsalen Manchester Academy.
Arkitekturen varierer fra viktorianske murbygninger til moderne glass- og stålkonstruksjoner, og området har gjennomgått betydelig byfornyelse de siste tiårene.
I dag er Oxford Road-området preget av studenter, forskningsmiljøer, sykehus og kulturinstitusjoner.
Det fungerer som et viktig knutepunkt for utdanning, innovasjon og byliv i Manchester, med kafeer, bokhandler og grønne områder som gir strøket en tydelig campusfølelse midt i storbyen.
(Generert ved hjelp av ChatGPT.)
Etter en urolig natt med et besøk på toalettet og tømme sekken ved fem tiden. Deretter gikk jeg til sengs igjen for å sove videre. Men nå var magen i ulage, så det tok sin tid. Våknet halv ti, men drøyde med å stå opp til halv elve. Da var det behov for et nytt toalettbesøk og tømme sekken på nytt.... Heldigvis hadde jeg dagen til fri disposisjon, så jeg kledde på meg og tok en spasertur i rolig tempo ned i universitetsområdene.
Holy Trinity kirke i Ashton-under-Lyne. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 31/1 2026).
Beveget meg bort til Oxford road og gikk inn på Half Dozen Other for å få meg frokost, men tilbudet var stort sett bare kaker, så dengang ei. Krysset over gaten og gikk inn på Subway istedet. Underveis hadde jeg tatt noen bilder av bygninger og omgivelser. Frokosten ble spist opp og deretter var det å fortsette nedover Oxford road. Jeg fortsatt rolig nedover til All Saints Park hvor jeg tok en liten tur inn i parken. Ved inngangen hadde jeg blitt oppsøkt av en type tigger, som jeg ikke stolte helt på. Spesielt ettersom han fulgte etter meg litt.
Jeg var nå inne i området til Manchester Metropolitan University. Etter å ha gått et kvartal i en sidegate, vendte jeg tilbake til Oxford road, og fortsatte videre nedover. Etterhvert passerte jeg Manchester Museum og videre nedover i området til The University of Manchester. Et stykke videre svingte jeg inn i Dilworth Street etter først å ha passert den. Jeg hadde sett en pub jeg tenkte å stikke innom. Men etter å ha sett litt nærmere på google innså jeg at den ikke åpnet før fire. Det var alt for lenge til!
Dermed gikk jeg tilbake til Oxford Road og begynte å bevege meg hjemover igjen til hotellet. Nå hadde også magen begynt å bli en bekymring igjen. Under hele turen hadde jeg tatt noen bilder her og der, noe jeg fortsatte med til jeg kom helt tilbake til hotellet.
Tilbake på hotellet, gikk jeg opp på rommet og la meg nedpå en stund. Etterhvert hadde også magen roet seg ned. Samtidig hadde det også blitt litt ut på ettermiddagen. Jeg lot kameraet være igjen på rommet, og så gikk jeg ut igjen. Jeg gikk ikke mange meterne før jeg svingte innom The Tap House for å ta en øl. Hadde gått forbi stedet på veien hjem igjen og tenkte å prøve det ut. Første prøvelse var å få en øl! Her var det nemlig selvbetjening! Man kunne velge mellom mange forskjellige øl, opptil 18 muligheter. (Dog var det noen som var inaktive.) Man kunne også velge mellom en pint eller en halv pint. Jeg valgte meg en halv pint av Hawkstone lager og satte meg ned og så på andre omgang av Tottenham mot Manchester City mens jeg skrev dagens tekst i dagboken. Underveis ble også en halv pint til, denne gangen med Steez pale ale fra Yonder.
Ibis hotell Princess Street i Manchester. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 1/2 2026).
Etter at kampen var ferdig og jeg hadde drukket opp ølen, var det på tide å få seg middag. Jeg gikk bort til Oxford road igjen, men denne gangen oppover mot bykjernen. Kom fram til Turtle Bay og gikk. Her ble jeg fortalt at jeg måtte vente en halvtime på bord, det til tross for at det var mange bord ledig! Etter å ha ventet litt, gikk jeg bort til et bord og spurte om det var i orden at jeg satte meg ned her. Og det var det! Jeg satte meg tilrette og bestilte en BBQ Ribs og en Carib øl. Maten kom raskt og var god.
Etter å ha spist og drukket opp, var det på tide å gå tilbake til hotellet. Men først ville jeg ha meg en øl til på Lass O'Gowrie. Mens jeg sitter der og koser meg med halv pint stout, dukker det opp en gjeng United supportere fra Sogn! Som jeg selvsagt kommer i prat med. Jeg drikker opp ølen min og samtidig har det også kommet en nordire og blandet seg inn i praten. Jeg takket for meg og gikk tilbake til hotellet.
Der gikk jeg opp på rommet og la fra meg det meste, men tok med meg kamera og laptop ned igjen til resepsjonen. Der skrev jeg dagens tekst i dagboken. Dessuten fikk jeg overført bilder for disse dagene fra kameraet til laptop'en. Når jeg hadde gjort meg ferdig, var det bare å gå opp på rommet og køye.
Dag 4 - Mandag 2. februar 2026
Manchester - Birmingham
Fortsatt var magen urolig og ømfintlig, så heller ikke denne natten ble det noen god søvn. Dog var det kun at jeg våknet en del ganger og kunne stort sett bare snu meg rundt for å sovne igjen. De gangene jeg måtte på toalettet var det bare for å lette på trykket, ikke noen større jobb. Resultatet var at ble liggende til ca 10 før jeg sto opp.
Deretter tok jeg meg en dusj og så pakket jeg sammen alle sakene mine. Dette siden jeg skulle reise videre til Birmingham på ettermiddagen. Etter å ha pakket ferdig, forlot jeg rommet og sjekket ut av hotellet. Deretter gikk jeg en kort avstand til Fiori Cafe, hvor jeg gikk inn og bestilte en engelsk frokost med eplejuice og en kanne te. Dog var det skiver av kalkun og ikke bacon i retten.
Lass O'Gowrie pub i Manchester. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 1/2 2026).
Etter å ha spist ferdig og betalt, gikk jeg bort til Oxford Road og begynte å gå mot bykjernen. Etter å ha gått en liten stund gikk jeg inn på Sawyers Arms og kjøpte meg en øl. Fant et bord og skulle til å sette meg ned, da jeg istedet begynte å snakke med gjengen på nabobordet. De var en gjeng norske Liverpool supportere. Vi hadde en hyggelig prat til de beveget seg videre, mens jeg satte meg ned ved bordet jeg først hadde sett meg ut. Der ble jeg sittende en stund ved å jobbe på laptop'en. Der hadde det blitt foretatt en autoboot av windows, og dermed var det en del å rydde opp i for å komme tilbake til der jeg var...
Etter å ha ryddet opp og slappet av med ølen en god stund, var det på tide å bevege seg videre. Jeg fortsatte litt oppover og stakk innom The Whisky Shop. Der gikk jeg rundt og snakket litt med personalet. Og dermed fikk jeg også en smaksprøve på en 16 år gammel Clynelish i serien OMC. Den var god den, men prisen på 175 pund var litt i drøyeste laget. Så det ble ikke noen handling denne gangen. Jeg takket for smaksprøven og begynte deretter å rusle nedover igjen. Gikk nå forbi Piccadilly og ned til Portland road, som jeg gikk bortover, før jeg svingte inn i Sackville street og ned til Richmond Tea Rooms. Nå var jeg nesten tilbake ved hotellet jeg hadde bodd på! Jeg gikk inn og bestilte en stor kanne te og et kakestykke. Der nøt jeg bestillingen og slappet av en god stund.
Men når stengetid nærmet seg, betalte jeg og gikk den lille biten bort til Piccadilly jernbanestasjon. På veien tok jeg de siste bildene for dagen. Vel fremme på stasjonen hadde jeg fortsatt god tid til togavgang. Jeg gikk derfor inn på The Mill og kjøpte meg en pint Strongbow sider. Mens jeg drakk sideren, jobbet jeg også litt på laptop'en.
Når tiden var inne for å komme seg på toget, var sideren tom. Jeg var nå blitt trengende for et kjapt besøk på toalettet og gikk innom en lounge hvor jeg fikk tømt meg litt kjapt. Egentlig hadde jeg ikke adgang til lounge'n, men fikk lov siden jeg ikke skulle sitte ned. Deretter var det ned til perrongen. Dog var ikke toget kommet ennå, så det ble litt venting også der. Men etterhvert kom toget og passasjerene kunne gå ombord. Siden dette mer var et lokaltog, var det ikke av det raskeste, så det tok rundt halvannen time fra Manchester til Birmingham.
Royal Northern College of Music i Manchester. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 1/2 2026).
Vel fremme i Birmingham, sjekket jeg inn på hotellet. Deretter gikk jeg til Los Iguanas for å få meg noe å spise. Men der var kjøkkenet allerede stengt, så dermed måtte jeg gå et annet sted. Valget falt da på Kyoto Sushi & Grill hvor kjøkkenet var åpent en halvtime til... Jeg valgte meg ut 8 biter maki og en eplejuice som kveldsmat. Var egentlig ikke spesielt sulten, så dette valget passet meg helt utmerket. Dessuten smakte det veldig godt med maki. Etter å ha spist opp mine 8 biter, betalte jeg og gikk tilbake til hotellet.
På hotellet kjøpte jeg en Glenfiddich og koste meg med den mens jeg skrev ferdig dagen tekst i dagboken. Hadde nå begynt å bli trøtt og sliten, så det ble tidlig besøk i køyen denne dagen.
Dag 5 - Tirsdag 3. februar 2026
Birmingham
Etter å ha hatt to dårlige netter, fikk jeg nå en god natts søvn. Så godt at jeg sov lenge også denne dagen! Våknet halv ti og gikk på toalettet. Men var så deilig i sengen at jeg la meg nedpå litt til for å slappe av. Resultatet var at jeg sovnet ganske kjapt og våknet litt før halv tolv...
Manchester museum. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 1/2 2026).
Etter å ha stått opp og ordnet meg på «morgenen», gikk jeg ut for å få meg litt brunsj. Ruslet opp til jernbanestasjonen, men fant ikke noe sted hvor det fristet å sette seg ned. Jeg fortsatte derfor bort til Bullring kjøpesenter og endte til slutt opp på Pret a Manger hvor jeg kjøpte meg en baguett, en juice og en sjokoladebar. Etter å ha fått i meg brunsjen gikk jeg videre til EL&N hvor jeg kjøpte en kanne te.
Egentlig skulle jeg vært på vei til Hereford, men siden kampen hadde blitt utsatt grunnet vann på banen, ble det til en dag i Birmingham i stedet. Det var litt regn i luften og ganske surt å gå ute, så det fikk være en dag med mye innetid!
Dermed gikk jeg tilbake til hotellet. Der gikk bare opp på rommet. Merket at jeg var ganske sliten og muligens brygget på en liten forkjølelse. På rommet la jeg meg nedpå en stund og bare slappet av. Deretter tok jeg meg en dusj og pakket sekken med det nødvendige for kvelden og gikk ut for å få meg litt mat.
Tittet først på området ved Mailbox sin kanalside, men uten å finne noe som fristet. Fortsatte derfor langs kanalen opp til Brindley Place. Der endte jeg opp på Pitscher & Piano med en Fish & Chips og en Cruzcampo øl. Porsjonen var så stor at jeg ikke engang klarte å spise opp alt! Etter maten gikk jeg ned til Broad street og gikk inn på Walkabout og bestilte en ny øl – Brixton Reliance Pale Ale, dog bare en halv pint. Fant en plass og satte meg ned med ølen og laptop'en. Samtidig var det Hull mot Watford på en TV og Arsenal mot Chelsea i en annen. I pausen kjøpte kjøpte jeg meg en halv pint av Strongbow sider.
Etter å ha drukket opp og sett ferdig begge kampene, var det tid for å komme seg tilbake til hotellet. Når jeg kom ut på gaten var det vått på fortauet, for nå snødde det! Jeg hastet tilbake til hotellet og krøp til køys.
Manchester Cenotaph. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 2/2 2026).
Dag 6 - Onsdag 4. februar 2026
Birmingham
Birmingham and Fazeley Canal er en historisk kanal i West Midlands i England.
Den går fra sentrum av Birmingham og nordøstover til Fazeley, hvor den kobles til Coventry Canal.
Kanalen er rundt 24 km lang og er en del av det omfattende britiske kanalsystemet.
Kanalen ble åpnet i 1789, midt under den industrielle revolusjonen, for å frakte kull, jern og andre råvarer mellom Birmingham og industrisentrene i Midlands.
Den spilte en viktig rolle i byens vekst som industriby, særlig for metall- og maskinindustri.
Langs traseen finnes en rekke sluser – blant annet de karakteristiske Farmers Bridge-slusene i Birmingham sentrum – som gjorde det mulig å håndtere høydeforskjeller i terrenget.
Med jernbanens fremvekst på 1800-tallet mistet kanalen gradvis sin betydning for tungtransport.
På 1900-tallet gikk trafikken kraftig ned, men kanalen ble etter hvert restaurert som del av bevaringsarbeidet for Storbritannias industrielle arv.
I dag brukes Birmingham and Fazeley Canal hovedsakelig til fritidsbåter og turisme.
Gang- og sykkelstier langs vannet gjør den til et populært rekreasjonsområde, samtidig som den er et synlig minne om Midlands’ sentrale rolle i den industrielle revolusjonen.
(Generert ved hjelp av ChatGPT.)
Også i dag sov jeg lenge. Fortsatt var magen ømfintlig og dessuten hadde det begynt å skurre i halsen. Etter å ha stått opp og ordnet meg fikk jeg på meg yttertøyet og pakket sekken ferdig. Det skulle være fint vær så i dag planla jeg å ta en god spasertur og fotografere litt.
Men først gikk jeg til Bullring kjøpesenter og til Bill's for å få meg litt mat. Der bestilte jeg en andesalat med eplejuice og en kanne te som brunsj. Slappet mens jeg spiste opp maten, og deretter videre mens jeg frakk opp teen, mens jeg bestemte meg for hvor jeg skulle gå.
Jeg betalte og begynte så å gå nordover til universitetsområdene til Birmingham University og Aston University. Forsatte langs veien til jeg kom til Birmingham and Fazeley Canal. Slet litt med å finne veien ned til selve kanalen, men etter mye om og men kom jeg meg ned til den. Deretter gikk jeg langs kanalen noen kilometer til jeg kom frem til Brindley Place. Dette mens jeg tok bilder av kanalen og bygningene rundt. Været var overskyet med litt antydninger til sol innimellom. Heller ikke var det spesialet kaldt eller surt. Så alt i alt en fin spasertur. (Selv om det ikke alltid var så veldig greit å møte syklister på et smalt fortau langs en usikret kanal...)
Richmond Tea Rooms i Manchester. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 2/2 2026).
På Brindley Place gikk jeg inn på Malt House og kjøpte en halv pint av deres egen øl. Slappet av med ølen som nok var alt for bitter for min smak, mens jeg skrev litt av dagens tekst. Etter å ha drukket opp ølen, gikk jeg videre. Nå nedover mot bykjernen og jernbanestasjonen. Jeg fant ftrm til EL&N igjen. De var fortsatt åpent, så dermed gikk jeg inn. Fikk meg tildelt et bord og bestilte en kanne te og en kakebit.
Kaken og teen kom og jeg slappet av mens jeg igjen spiste og drakk. Etter å ha gjort meg ferdig, fikk jeg betalt. Og deretter gikk jeg tilbake til hotellet. På rommet startet jeg med å kopiere over bilder fra kameraet til laptop'en, og deretter begynne å lade mobilen. Deretter la jeg nedpå en liten stund.
Deretter begynte jeg å lade opp powerbanken og gikk ut for å få meg noe å spise. Sulten var ikke spesielt stor, så derfor gikk jeg bare på The Stable og fikk meg en pizza og en sider. Sideren var atpåtil fra Herefordshire... Etter å ha spist og drukket opp, gikk jeg over til The Railway og kjøpte meg en halv pint med øl. Og så på Manchester City mot Newcastle på skjerm. Etter at kampen var ferdig, drakk jeg opp ølen og gikk tilbake til hotellet. Der gikk jeg rett opp på rommet og la meg.
Dag 7 - Torsdag 5. februar 2026
Birmingham
Kjente at en forkjølelse var på vei, så koste meg lenge i sengen denne morgenen – og formiddagen! Kom meg etterhvert ut av sengen og gjorde meg klar til å gå. Noen frokost på hotellet var jeg alt for sen til, så valgte derfor å ta turen nok en gang til Bill's. Og før jeg gikk ut av hotellet var det å finne frem paraplyen. Selv om det ikke styrtregnet, kom det likevel nok til at man ville bli våt.
Royal Birmingham konservatorium i Birmingham. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 4/2 2026).
Fremme på Bill's bestilte jeg en engelsk frokost, dog uten potetkake og blodpudding. Etter å ha spist opp brunsjen min hadde jeg fortsatt en del te igjen, så jeg ble sittende og drikke te mens jeg jobbet på laptop'en. Etter å ha drukket opp teen, betalte jeg og gikk. Tok en bitte liten runde i byen før jeg vendte tilbake til hotellet. Der satt jeg meg ned i resepsjonen og fortsatte å skrive på laptop'en en god stund.
Ute regnet det så jeg tok bare den korte turen til Milano Bar & Restaurant for kanne te og et kakestykke. Når jeg kom inn, så det helt anderledes ut enn sist gang jeg var der. Og kakeutstillingen var helt borte. Men de hadde forsatt, så det ble både en kanne te og en kakebit på meg. Deretter gikk jeg tilbake til hotellet igjen.
På rommet tok jeg meg en dusj og deretter slappet jeg av litt en times tid. Deretter ordnet jeg meg og pakket sekken og dro på byen for å få meg litt mat. Visste ikke helt hva jeg skulle velge og etter å ha kommet opp i sentrum mot katedralen endte jeg opp på Revolucion du Cuba hvor jeg fikk meg litt Tapas med italiensk øl. Det ble også tid til en dessert og en ekstra øl. Etter å ha spist opp desserten jobbet jeg litt videre på laptop'en med ølen og litt live musikk. Det var lite mennesker ute i regnværet. Så etter å ha drukket, betalte jeg og gikk tilbake til hotellet. Der gikk jeg rett opp på rommet og krøp til køys.
Dag 8 - Fredag 6. februar 2026
Birmingham
Etter en urolig natt med litt hosting og en periode hvor jeg sleit med å sovne om igjen, sto jeg opp ved 9-tiden. Men ble værende på rommet med å lese nyheter, e-post, osv. Ute regnet det fortsatt, og meldingen var at det skulle det fortsette med frem til kvelden. Med så mye regn i området (og i Hereford) var det lite sannsynlig at kampen i morgen lørdag ville gå som planlagt. Men det skulle være en inspeksjon av banen, så man kunne håpe...
Birmingham and Fazeley Canal i Birmingham. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 4/2 2026).
Navnet «Bullring» stammer fra middelalderen, da området var markedsplass og stedet hvor okser ble bundet («bull-baiting») før slakting. Birmingham fikk markedsrettigheter allerede på 1100-tallet, og området rundt Bullring har vært et handelssentrum siden den gang. På 1960-tallet ble det bygget et stort innendørs kjøpesenter her, i tidens brutalisme-stil. Dette anlegget ble etter hvert upopulært og ble revet på 1990-tallet som del av en omfattende byfornyelse.
Det nåværende Bullring-komplekset åpnet i 2003 og ble et symbol på Birminghams moderne transformasjon. Særlig kjent er den futuristiske fasaden til varehuset Selfridges, dekket av tusenvis av sølvfargede skiver. I 2015 ble området utvidet med Grand Central-delen, som knytter kjøpesenteret direkte til Birmingham New Street togstasjon.
I dag er Bullring & Grand Central både et viktig handelsområde og et sosialt samlingspunkt. Det kombinerer historiske røtter som markedsplass med moderne arkitektur og byliv, og spiller en sentral rolle i Birminghams økonomi og identitet.
(Generert ved hjelp av ChatGPT.)
Ved 10-tiden var jeg klar til å gå ut. Frokosten på hotellet stengte 10 så den var jeg for sen til. Gikk derfor bort til Bullring kjøpesenter og ned i kjelleren til Selfridge. Denne gangen valgte jeg Ed's Easy Diner og en ny engelsk frokost. Jeg spiste ferdig og gikk deretter en tur oppom katedralområdet og tittet innom et par whiskybutikker uten å finne noe som falt i smak. Deretter gikk jeg tilbake til hotellet med en stopp innom Tesco. På hotellet satte jeg meg i resepsjonen og skrev ferdig gårsdagens tekst til dagboken og begynte også på dagens tekst i tillegg.
Etter å ha kommet ajour med dagboken, gikk jeg opp på rommet og slappet av litt. Kunne kjenne at kroppen ikke var helt på topp, da den lille turen jeg hadde gjort på morgenen hadde tappet meg helt for krefter. Jeg la meg nedpå litt og sovnet. Etter et par timer var jeg klar for å gå ut igjen.
Jeg ruslet opp i byen og gikk inn på Theatrix, men etter å ha tittet meg rundt, gikk jeg ut igjen og inn på naboen Jamaya. Der bestilte jeg meg en øl og jobbet på laptop'en mens jeg slappet av med ølen. Etter å ha drukket opp ølen, var det på tide å gå videre.
Forbi en sluse i Birmingham and Fazeley Canal i Birmingham. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 4/2 2026).
Jeg gikk til pub'en Lost & Found. Her gikk jeg inn og bestilte en Havabbor og ville ha en britisk øl. Da var valget kun Wainewright, som jeg bestilte. Kort etter kom servitøren tilbake og beklaget, de var tom for Wainewright. Dermed ble det en Bulmers sider i stedet. Etter å ha spist opp og drukket opp sideren, var det på tide å bevege seg igjen. Jeg begynte å gå tilbake mot hotellet, men gikk innom pub'en The Station Bar hvor jeg kjøpte meg en pint av Worthington ale.
Jeg satte meg på siderommet hvor det var relativt rolig, drakk min øl, jobbet litt på laptop'en og så på kampen mellom Leeds og Nottingham Forest. Når kampen var ferdig, ølen slutt og batteriet på laptop'en blitt lavt, gikk jeg den korte veien tilbake til hotellet. Der gikk jeg rett opp på rommet og til køys.
Dag 9 - Lørdag 7. februar 2026
Birmingham
Da var det klart for den siste hele dagen i Birmingham. Skulle egentlig vært i Hereford, men siden kampen hadde blitt utsatt så jeg ingen grunn til å reise dit. Følte meg ikke på topp når jeg våknet, så ble liggende litt lenger. Etter å ha stått opp og tatt meg en dusj, pakket jeg sekken og gikk ut. Det var en vurdering om jeg skulle ta med kameraet, men jeg lot det være igjen da værmeldingen meldt regn.
Birmingham and Fazeley Canal i Birmingham. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 4/2 2026).
Jeg gikk opp mot sentrum for å finne et sted å spise brunsj. Hadde først vært innom Pret a Manger i Bullring kjøpesenter, men der var det mye folk og dårlig med plass. Endte dermed opp på en Pret a Manger lenger inn mot sentrum. Denne var i to etasjer, så jeg gikk opp i annen etasje og fant meg et ledig bord. Ikke lenger etter var alle bordene opptatt også her.
Etter å ha spist opp, overlot jeg bordet til et ektepar som akkurat kom, og gikk ut. Som tidligere var det lett drypping av regnvær. Ruslet litt rundt, men kroppen ville fortsatt ikke være helt med, så etterhvert gikk jeg tilbake til hotellet. Og der gikk bare rett opp pårommet og la meg nedpå. Jeg sovnet og var borte nærmere et par timer.
Nå var fotballkampene godt i gang, så jeg gjorde meg klar igjen og gikk på nytt ut. Igjen gikk jeg opp i byen til pub'en Trocadero. Det var fortsatt mye folk på byen og ganske fullt inne på pub'en. Men jeg fant en plass, kjøpte en øl og jobbet litt på laptop'en. På skjermen var det dog ikke fotball, men rugby. Så etter å ha drukket opp ølen, pakket jeg sammen og gikk videre.
Mens jeg gikk regnet det mer og mer, så når jeg kom fram til The Brasshouse hadde jakken min blitt ganske våt. Også de viste rugby mellom England og Wales, men i et lite hjørne var det fotballkampen mellom Newcastle og Brentford. Jeg fikk kjøpt meg en øl og satt meg ned på en stol hvor jeg så på fotball den ene veien, mens resten av de som satt ved bordet tittet på rugby motsatt vei! Men like etter forsvant de som satt ved det ene nabobordet, og da flyttet jeg over dit.
I pausen på fotballkampen fikk jeg bestilt kveldens middag som ble Hunter's chicken. Hadde fortsatt en god del igjen av ølen, men bestilte senere en Bulmers sider. Etter å ha spist ferdig og kampen avsluttet satt jeg videre til jeg hadde drukket opp sideren. Deretter pakket jeg sammen og gikk tilbake til hotellet. Heldigvis hadde det nå sluttet å regne.
Birmingham and Fazeley Canal i Birmingham. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 4/2 2026).
På hotellet la jeg fra meg sakene på rommet, men tok med meg laptop'en ned til resepsjonen. Der fikk jeg en whisky som jeg koste meg med mens jeg skrev dagens tekst i dagboken. Deretter fortsatte jeg å jobbe litt på laptop'en til whiskyen var drukket opp. Deretter gikk jeg tilbake til rommet og gikk til køys.
Dag 10 - Søndag 8. februar 2026
Birmingham - London - Oslo
Da var det klart for hjemreise. Jeg sto opp ved 10-tiden for å ordne alt før utskjekking og togreise. Jeg begynte med å ta en dusj og deretter pakket jeg kofferten og kledde på meg. Sjekket at jeg hadde fått med meg alle sakene mine og gikk ned i resepsjonen og sjekket ut.
Gikk opp til jernbanestasjonen og ruslet opp i annen etasje og over mot Bullring, hvor jeg satte meg ned på Caffe Nero i overgangen. Her kjøpte jeg meg en enkel brunsj og satte meg ned ved et bord ved et vindu. Slappet av mens jeg spiste opp brunsjen. Deretter gikk jeg ned på perrongen og fant plassen min på toget til London.
Birmingham and Fazeley Canal i Birmingham. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 4/2 2026).
Togturen gikk greit som vanlig og vel fremme hadde jeg flere timer til jeg skulle være på Heathrow. Jeg ruslet derfor rolig fra London Euston nedover mot Tottenham Court og Leicester Square. Brøt av bort til Soho og gikk inn på Milroy's. Her tittet jeg litt rundt og snakket litt med gutta bak disken. Men før jeg begynte å drikke whisky, ville jeg ha meg noe å spise. Jeg ruslet nedover gaten og fant en liten italiensk restaurant kalt Lina Stores. Her kjøpte jeg en bolle med pasta og en øl som lunsj. Etter å ha spist opp gikk jeg tilbake til Milroy's. Satte meg ned i baren og kjøpte en whisky. Fulgte opp med ennå to drammer, før det var på tide å komme seg til flyplassen. Men først kjøpte jeg med meg en flaske whisky også.
Milroy’s of Soho er en kjent whiskybutikk og bar i bydelen Soho i London.
Den ligger i Greek Street og er særlig kjent blant whiskyentusiaster for sitt store og spesialiserte utvalg av skotsk og internasjonal whisky.
Milroy’s ble etablert i 1964 av brødrene Wallace og John Milroy, i en tid da interessen for single malt-whisky fortsatt var relativt nisjepreget utenfor Skottland.
Butikken ble raskt et samlingssted for kjennere og samlere, og fikk rykte på seg for å tilby sjeldne og uavhengige tapninger.
På 1980- og 1990-tallet bidro Milroy’s til å øke interessen for kvalitetswhisky i London, blant annet gjennom egne utgivelser og ekspertise innen lagring og tapping.
I dag kombinerer Milroy’s butikk og bar.
I tillegg til detaljsalg tilbyr de smakinger og et bredt utvalg whisky på glass i barområdet, inkludert et skjult cocktail- og whiskyrom i underetasjen.
Butikken regnes fortsatt som en institusjon i Soho og en viktig del av Londons moderne whiskykultur.
(Generert ved hjelp av ChatGPT.)
Fra Milroy's gikk jeg ned til Leicester Square station hvor jeg tok t-banen til Heathrow. Før jeg sjekket inn kofferten måtte jeg pakke om. Både whiskyen og kameraet ble pakket ned i kofferten, og deretter var jeg klar for å sjekke inn kofferten. Etter å ha sjekket inn, gikk jeg gjennom sikkerhetskontrollen. Vel igjennom kom jeg inn i taxfree butikken hvor jeg handlet litt. Deretter kom jeg igjennom og inn i den store hallen hvor jeg fant meg en sitteplass.
Birmingham and Fazeley Canal i Birmingham. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 4/2 2026).
Siden det var søndag, ringte jeg hjem til familien som jeg pleier å gjøre. Etter samtalen gikk jeg bort til Pret a Manger og kjøpte litt lett mat. Dette ville bli dagens middag. Fant meg på nytt en plass i hallen og satte meg ned og spiste opp. Når jeg satte meg ned var gate'en fortsatt ikke kommet, men det var den når jeg var ferdig. Og da var det allerede boarding! Det var dog fortsatt en halvtime igjen til avgang, men bare å komme seg avgårde. Fremme ved gate'en var jeg visst sistemann igjennom! Gikk ombord flyet og etter den vanlige tregheten, fant jeg frem til plassen min og fikk satt meg ned. Litt etter var boardingen komplett og det var klart for avgang.
Flyturen hjem gikk som vanlig uten problemer. Vel hjemme gikk jeg bare gjennom taxfree'en og fant ut hvor bagasjen skulle komme. Jeg ventet og ventet på kofferten, ikke uvanlig på Gardermoen, men til slutt kom den igjennom. Da var det bare å komme seg kjapt gjennom tollen og ut til flybussen. Kom akkurat i tide til å nå bussen. Gikk av på Smedstua og hastet over på den andre siden av veien, men bare for å se siste bussen kjøre like foran nesen på meg...
Dermed ble det en tung gåtur hjem på løs våt snø i oppoverbakke med en tung koffert og sjukdom i kroppen. Men med noen pauser underveis kom jeg meg hjem. Og dermed var nok en fotballtur over!