Navnet
Kopstad. Udt. kå`ppsta eller kå`kksta. ― i Kopstaudhum DN. IV 263, 1348 i Kopstadhum (henført til Sandeherred) RB. 196 (vestre Gaard). Kofstader RB. 103. [Kapstadæ DN. XIII 45 14011. i Kopberstad DN. XIII 50 1407?1]. Kopstad 1593. 1604.1/4. Koffstad med Aaßeberg og Gulßrud 1668. Kopstad med Aaseberg og Guttelsrød Enge 1723.
Samme Navn, udt. Kaaffsta (Kopstadt 1593) i Borre, GN. 99, og udt. Kaappsta (Koupstad 1541), en nu indgaaet Gaard i Hof (under GN. 6). StK. S. 44 antages for Navnet i Borre Vokalen i 1ste Stavelse at være opstaaet af opr. au, og dette synes ogsaa at være Tilfældet med Kopstad i Hof. Disse 2 Navne maa isaafald være opr. *Kaupstaðr, det samme Ord, som i Oldn. betyder Kjøbstad, men som her maa have en mere alm. Betydning: Sted, hvor man driver Handel, Handelsplads (jfr. Brugen af kaupangr som Gaardnavn, hvorom se Botne GN. 26). Mulig har ogsaa Kopstad her i Sande samme Oprindelse, saa at det ikke er et med staðir (Indl. S. 77 f.) sms. Navn, men Flt. af kaupstaðr m., og det samme gjælder isaafald om Kofstad i Fiskum S. i Ø. Eker (skr. i Kopstadum RB. 91). Det er dog ikke ellers paavist, at Svækkelse af aup- til op- har fundet Sted saa tidlig som i 1340 (jfr. dog om Navnet Kopervik under "Forsvundne Navne" i Skoger). Nogen anden rimelig Forklaring ved jeg imidlertid ikke at fremsætte. ― Om Aaßeberg se under "Forsvundne Navne" ved Herredets Slutning. En af Formerne Gulßrud og Guttelsrød maa være feilagtig, da den første Form vel forudsætter Mandsnavnet Guðulfr (se Hedrum GN. 44), den sidste Gautulfr (se Borre GN. 68) som 1ste Led. Se PnSt. S. 83.
Brukere
Clemmet [på] Kopstad ( - 1605 - 1636 - )
Clemmet er nevnt som bruker av Kopstad i Sande fra 1605 til 1636.
Hendelser
| 1970 | Sande bygdebok | Kløvstad, G. O. og Mørch, Andreas: "Sandeboka", "Bygdebok for Sande i Vestfold", Kopstad | Kløvstad, G. O. og Mørch, Andreas: "Sandeboka", "Bygdebok for Sande i Vestfold", Sande kommune, side 385 |
| 1999 | Rygh, Jarlsberg og Larviks Amt | Rygh, Oluf: "Gaardnavne i Jarlsberg og Larviks Amt", Bind 6, Kopstad | Rygh, Oluf: "Gaardnavne i Jarlsberg og Larviks Amt", Bind 6, Faksimile Ringstrøms antikvariat, Sande, side 32 |
| Lærum 25/1 1636 | Riksarkivets diplomsamling | Peder Nelaussøn, skriver i Sande skipreide, samt 2 lagrettemenn gjør vitterlig at Kristoffer Amundssøn som tjener Peder Jakobssøn på Bakke i Hillestad sogn har innløst det godset i Gunnestad i Våle sogn som hans mor Gurun Toresdatter på Skalpe i Skogsbygda hadde pantsatt til Kristen Tranberg, som da var bosatt på Snekkestad. Kristoffer Amundssøn spurte sin stefar Svein Nilssøn på Kaldåker i Hillestad sogn og sim bror Mikkel Amundssøn på Skalpe i Skogsbygda om de ville kjøpe eller pante til seg av det innløste godset. De samtykket i at Kristoffer Amundssøn skulle beholde alt det innløste godset. Medutstedt av Nils Jakobssøn på Berg og Jørgen Lo på Herstad i Hof sogn, gift med Mikkel og Kristoffers søstre Marte og Agnes (?) Amundsdøtre. Tilskrevet at brevet er lest på Gjellstad 18. april 1637. (Peder Nelaussøn, Christoffer Amundsøn, Peder Jakobsøn, Gurun Toresdatter, Christen Tranberg, Svein Nilssøn, Mikkel Amundsøn, Nils Jakobsøn, Jørgen Lo, Marte Amundsdatter, Agnes Amundsdatter, Reiulf Årsnes, Clemmet Kopstad). | RA, EA, Riksarkivets diplomsamling, Frantz Wilhelm Følkersam, Pakke 7 (II), Privatarkiv 327, Gunnestad og Mulvika i Våle og Bjørkøya i Sande, 25. januar 1636. |