Rundreise i Costa Rica

Dag 0 - Fredag 19. januar 2018

Oslo - Gardermoen

Da var det igjen blitt dags for en ferie. Avreise denne gangen var grytidlig på morgenen den 20. januar. Så i stedet for å stå opp i otta (eller eventuelt la være å sove), valgte jeg å starte reisen på kvelden den 19.

Jeg hadde allerede pakket det meste da jeg kom hjem fra jobben. Jeg fikk pakket ned det siste og gikk så ut i snøværet og tok bussen. Først lokalbussen og deretter flybussen. Og jeg hadde flaks med begge, lokalbussen kom akkurat i det jeg kom fram til holdeplassen, og deretter var det ikke lange ventetiden før flybussen kom. Men innen det hadde ting allerede skjedd.

På lokalbussen var det en dame som spurte om jeg kom fra ferie. Jeg svarte at jeg skulle på ferie. Dermed var praten i gang, selv om det ikke var mer enn et par holdeplasser. Imidlertid skulle hun av på samme holdeplass. Under samtalen spurte hun om min familie og jeg svarte som sant var at jeg bodde alene. Når vi skiltes ville hun gjerne gi meg telefonnummeret sitt så jeg kunne kontakte henne når jeg kom hjem igjen...

På holdeplassen mens jeg ventet på flybussen, var det også flere som ventet på lokalbussen. Da det kom to rett etter hverandre, var det et par unggutter som gikk for å ta den bakre av de to. Han åpnet imidlertid ikke dørene. Samtidig lukket den første sine dører og kjørte. Dermed ble guttene stående der forfjamset i snøværet mens begge bussene kjørte avgårde!

Vel fremme på Gardermoen fikk jeg sjekket inn på flyet, men dessverre ikke kvittet meg med kofferten. Bagasjedrop kunne ikke gjøres før neste dag grunnet at det ikke var noe vakthold på natten. Nå viste det seg også at flyet gikk noe senere 06:30 i stedet for 06:10.

Så deretter ruslet jeg den korte veien bort til hotellet Park Inn ved flyplassen hvor jeg hadde bestilt rom for natten. Her sjekket jeg inn og satte fra meg bagasjen på rommet og gikk så ned i restauranten og fikk meg en liten matbit og et glass hvitvin, før jeg så gikk og la meg relativt tidlig.

Dag 1 - Lørdag 20. januar 2018

Gardermoen - San José

Etter en noe urolig søvn, var det dags for å stå opp 04:30. Jeg gjorde morgenstellet mitt og pakket sammen sakene mine og gikk deretter ned i resepsjonen for å sjekke ut. Etter å stått litt i kø var jeg kommet igjennom og beveget meg så bort til flyterminalen. Der møtte jeg Kristen som avtalt, og så foretok vi vår innlevering av bagasje, før vi så gikk gjennom sikkerhetskontrollen. Vel igjennom kjøpte jeg litt dollar og så beveget vi oss mot gaten. Litt handling av Fishermans Friend for meg og litt solkrem i tillegg for Kristen, så var det bare å vente ved gate’n på flyavgang.

Vi kom oss ombord i flyet og dro avsted til Paris som var første stopp. Både Kristen og jeg sov vel mesteparten av den flyreisen. Vel fremme i Paris var det så å finne frem til neste terminal. Etter litt passkontroll og busskjøring kom vi til slutt frem til terminal 2E-M. Her kjøpte vi oss en liten frokost og satt og ventet på neste fly.

Nå skulle vi fly direkte fra Paris til San José, så det var et stort fly og innsjekkingen begynte tidlig, selv om den ble utsatt noen minutter siden flymannskapet hadde kommet sent. Vi kom oss ombord i flyet og fant våre plasser og installerte oss. Dessverre for oss var også setet til Geir, som dessverre måtte bli hjemme, blitt solgt. Det hadde jo vært ok med en treseter for bare oss to, men altså, den gang ei. Så var det bare å stålsette seg for en vel 11 timers flytur.

Vi ordnet oss slik vi ønsket, jeg for min del med gode høreklokker og plukket ut musikk fra tilbudet ombord, og så var det bare å starte flyvningen. Noe mat fikk vi også, men ellers var det for min del lytting til musikk og litt slumring.

Ett av kraterne av vulkanen Irazu i tåke (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 21/1 2018).

Vel fremme i San José bar det igjennom passkontroll og deretter å hente bagasjen. Det ble dog ikke slik som forventet. Min koffert kom etter hvert, men det gjorde ikke kofferten til Kristen. Den hadde nok blitt igjen i Paris. Mens Kristen stilte seg i kø for å reklamere på manglende koffert, gikk jeg ut til de andre i gruppen som ventet på oss. Der fikk jeg sagt ifra at Kristen manglet sin koffert og sto i kø for å rapportere dette. Deretter ble vi stående og vente på at også Kristen skulle bli ferdig og komme ut. Men det varte og rakk. Til slutt ble vi enige om at lokalguiden Kattia og jeg skulle vente på Kristen, mens de andre kjørte bussen til hotellet. Så fikk vi tre ta en taxi etter. Og selvfølgelig like etter at de hadde gått, så kom Kristen ut. Kattia hadde gjort et lite ærend imens, og når hun kom tilbake, bare fulgte vi henne til bussen med de andre som ikke hadde kjørt ennå. Neste utfordring var at bagasjeplassen ble for liten til alle koffertene i den 22 person store gruppen... Dermed måtte noen av koffertene inn i bussen, som ikke hadde så veldig mange flere seter. Det var nemlig bare sitteplass til 27 i bussen. Nå var det ikke så lange biten til hotellet, så det gikk noenlunde smertefritt likevel.

Vel fremme på hotellet ble vi sjekket inn og ble påspandert middag av reiseselskapet TEMA. Nå var det en del som valgte å droppe middagen og bare gå og legge seg, men både Kristen og jeg valgte å få oss litt mat. Etter buffetmiddagen gikk de andre til sengs, mens Kristen og jeg selvfølgelig måtte ta en GT i baren først. Deretter gikk også vi til sengs.

På rundtur i orkide-delen av Lankaster botaniske hage (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 21/1 2018).

Dag 2 - Søndag 21. januar 2018

San José og Cartago

Etter gårsdagens lange dag, våknet jeg litt over 5. Deretter lå jeg og slappet av i sengen til vekkerklokken ringte 06:00. Jeg tok meg en dusj og ruslet så ned og spiste frokost sammen med Kristen og et av de svenske parene. Deretter ruslet vi tilbake til rommet og der pakket jeg ned det jeg hadde behov for denne dagen. Etter tannpussen var jeg så klar for dagens utflukt.

Avreise var satt til 07:30 og da dro vi avsted mot første stopp som var vulkanen Irazu. Etter vel en times kjøring var vi kommet frem til toppen av vulkanen. Her var det imidlertid mye tåkedis og regn i luften. Så hadde det da også regnet på veien til vulkanen. Det var på med regnjakke og caps. Deretter begynte vi vandringen bort til selve krateret, som egentlig var tre kratere, to som var sovende, mens det tredje var aktivt. Men på grunn av tåkedisen var det ikke så mye vi fikk se. Og når det i tillegg begynte å blåse ganske så surt, gikk vi tilbake til parkeringsplassen. Det skulle vi selvfølgelig ikke gjort, for plutselig var det klart noen minutter og så kom tåka sigende på igjen. Men siden det var så usikkert ved vulkanen på vel 3400 meter, så bestemte vi oss for å reise videre.

Vi kjørte ned fra vulkanen og videre til Lankaster botaniske hage. Hagen ble gitt til et universitet på betingelse at området skulle være botanisk hage og fredet. I hagen var det mulighet for å se en god del av den lokale floraen, samt dessuten ytterligere en god del importerte vekster fra fjern og nær. Vi konsentrerte oss først og fremst om orkideer og bromelia’er, men så også på palmer, kaktus og sukkulenter og helikonidae. Etter en rusletur på ca. en time dro vi videre for å spise lunsj på restaurant Continental i utkanten av Cartago.

Inne i katedralen i Cartago med La Nuestra (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 21/1 2018).

Ved lunsjen ble det noe forvirring. Lena hadde tatt opp bestilling på forhånd, men det virket ikke som bestillingen var blitt helt riktig. Dermed var det noen som fikk en litt annen mat enn det de egentlig hadde bestilt. Men maten var god den. Etter lunsj gjorde vi en liten rundtur i Orosi dalen, men siden vi aldri stoppet, var det ikke mulig med noen gode bilder herfra.

Deretter kjørte vi tilbake til Cartago hvor vi som siste post på dagens program skulle se på katedralen. Vi gikk bort til katedralen og videre inn i den. Der inne var det søndagsmesse. Vi kom for å se La Nuestra, som var en figur av en svart madonna som hang i taket over alteret. Siden det var messe pågående var jeg litt beklemt, men prøvde å ta mine bilder så diskret som mulig. Videre gikk vi ut av katedralen og rundt til baksiden. Her kunne vi gå inn i et slags kjellerrom hvor man kunne se og ta på stenen hvor La Nuestra var blitt funnet etter sigende. Til slutt stoppet vi også ved vannkilden som visstnok skulle være helbredende. Deretter gikk vi tilbake til bussen og ble kjørt til hotellet.

Idyll ved El Ceibo (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 22/1 2018).

På hotellet var naturlig ikke Kristens koffert kommet ennå, men det som var verre var at den ikke ble funnet i sporingen heller. Og når vi da skulle reise tidlig neste morgen og det hadde stått feil hotell hos TEMA, ble det litt arbeid for lokalguiden Kattia å prøve å ordne opp i sakene. Kristen og jeg gikk til hvert vårt rom etter å ha blitt enige om å spise middag på hotellet og ikke styre med taxi inn til byen og ut igjen.

På rommet skrev jeg ned dagens avsnitt i dagboken og fikk overført dagens bilder fra kameraet. Så var det blitt tid for å møte Kristen igjen i resepsjonen for en liten GT. I baren var det visse språkproblemer siden barjenta bare kunne spansk, noe som skulle bli tydeligere utover kvelden. Mens vi hadde vår GT og satt og pratet kom også en av svenskene bort til oss. Han ventet på kona, så skulle bare ta en øl. Etterhvert ble vi ferdige med vår GT og han spanderte en runde øl på oss som gjengjeldelse for gårsdagen hvor det hadde vært vi som spanderte på han og fruen. Vi bestilte mat, mens han fortsatt ventet på fruen. Til slutt etter å ha betalt gikk han opp på rommet for å se hvor hun ble av. Vi spiste ferdig maten vår og avsluttet med å prøve litt lokal rom, dog ikke helt lokal siden den var fra nabolandet Nicaragua. En fin tørr rom som smakte bra. Etterhvert kom fruen ned, men nå hadde ektemaken blitt igjen på rommet og gått og lagt seg. Hun bestilte litt mat i baren som vi også hadde gjort. Når hun var noenlunde ferdig med å spise avsluttet Kristen og jeg kvelden og gikk til ro på hvert vårt rom.

Dag 3 - Mandag 22. januar 2018

San José - Tortuguera

Denne dagen var hovedsaklig en transportetappe fra San Jose til Pachira lodge ved Tortuguera ved kysten til det karibiske hav. Turen kom til å ta en god del tid, så derfor var det opp tidlig, allerede 05:30 for å være klar til avreise 1 time senere. Siden vi sto opp så tidlig, ble det ikke noe frokost på hotellet, bare en dusj og så pakke ned sakene sine.

Elvebåter ved Pavona (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 22/1 2018).

Halv sju dro vi avsted med en stor god buss. Været var strålende solskinn i motsetning til gårsdagen. Vi kjørte nordover over høyfjellsplatået gjennom jungel og nasjonalparker og noe kulturlandskap, til vi etter et par timer frem til El Ceibo. Her stoppet vi og fikk servert frokost. Vi hadde god tid, siden vi skulle kjøre videre i kolonne. Dermed kunne vi også benytte noe av tiden til å utforske omgivelsene. Et ganske høyt segoia tre sto på eiendommen, men først og fremst gikk de fleste på leting etter en liten pilfrosk. Og når det ble funnet en var det full samling for å få tatt noen bilder av den.

Etter en times tid var det dags for å kjøre videre til Pavona. Her skulle vi bytte ut bussen med båt som fremkomstmiddel. Første del av veien var det god asfaltert vei gjennom kulturlandskap med plantasjer av forskjellige slag, og ikke minst bananplantasjer. Den siste biten av veien var hullete og relativt dårlig. Det var fortsatt kulturlandskap vi kjørte gjennom, og vi måtte til og med gjøre en stopp for å slippe en banantransport forbi oss. En mann foran med snora i hånden og drøssevis med bananklaser på slep i en taubane. Etterhvert kom vi frem til Pavona og fikk med oss sakene ut av bussen. Veskene ble flyttet i trillebår over til en ventende båt. Og trillebåra var nødvendig siden det nede ved vannkanten var mye gjørme. Heldigvis flyttet skippern båten så vi slapp å gå i den verste gjørma. Dog kom den unge svenske damen bak meg i ganske god fart plutselig, men vi holdt oss på beina begge to. Vel ombord i båten var det å finne en ledig plass og få på seg redningsvesten som var obligatorisk.

Så startet vi båtturen oppover kanalen først og deretter i en liten elv eller fjordarm. Det var dog ikke mulig å få med seg så mye, siden skippern kjørte ganske så fort. Det var egentlig først når vi hadde kommet ut i elven at han var villig til å stoppe opp for å se på aper eller fugler. Men typisk nok var de fleste forsvunnet når vi skulle se siden han hadde kjørt forbi og så måtte snu og kjøre tilbake igjen. Eneste unntaket fra dette var en gruppe brøleaper i toppen av noen trær. Og typisk nok sa guiden Lena når vi nesten var fremme, at denne turen hadde gått kjapt...

Hovedgaten i Tortuguera (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 22/1 2018).

Vel fremme ved lodgen fikk vi en velkomstdrink som naturlignok inneholdt appelsin, så dermed måtte de lage en spesiell en for meg basert på kokos – som var meget god. Vi ruslet til våre rom og deretter gikk Kristen og jeg til restauranten for å spise lunsj. Vi var de to første i gruppen, men det varte ikke lenge før hele gjengen satt der med oss. Mens vi satt der og spiste kom det en skikkelig regnskur. Et forvarsel på hva som skulle komme senere. Etter lunsj ruslet vi tilbake til rommene våre, og nå var det opphold.

En snau time senere skulle vi igjen samles for å reise til Tortuguera som lå på den andre siden av elven. Og nå hadde det igjen begynt å regne, og regne, og regne. Man ble våt bare av å se på regnet, nesten. Men vi skulle på utflukt så det var bare å kle seg deretter. Vi kom oss over til byen omsider og startet med et besøk i Sea Turtle Conservatory, et forskningssenter for å bevare og få mer viten om havskilpadder. Vi gikk gjennom utstillingen og ble vist en videofilm. Deretter gikk vi til selve byen via stranden som havskilpaddene legger sine egg. Nå hadde også regnværet gitt seg. I den lille byen Tortuguera hadde vi så en snau halvtime på egenhånd, noe som var mer enn nok siden hele byen bare var en enkelt gatestubb på et par hundre meter. Selv fikk jeg kjøpt meg turens obligatoriske t-skjorte, mens Kristen fikk kjøpt seg noen flere skift, kofferten var fortsatt på vidvanke ett eller annet sted.

Etter å kjørt den korte turen tilbake til lodgen gikk vi tilbake til våre rom. Og nå hadde selvfølgelig regnet stort sett gitt seg... Vi slappet av vel en times tid på rommet før Kristen og jeg møttes i baren for å ta en liten GT før middagen. Etterhvert med litt svensk selskap også. Der satt vi og pratet sammen – ihvertfall gjorde et forsøk gjennom barens musikk – inntil det var dags for middag. Etter middagen gikk vi tilbake til baren og tok en Caipirinha, og så ga vi oss for dagen og gikk tilbake til rommene våre og køyet.

En tigerhegre (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 23/1 2018).

Dag 4 - Tirsdag 23. januar 2018

Tortuguera

Denne dagen skulle vi ikke forflytte oss, så dermed kunne vi også sove litt lenger. Kristen og jeg sto opp 07:00, og etter en dusj, gikk vi bort og spiste frokost. Da var vi de to siste i gruppen til frokostbordet. Etter en god frokost gikk vi tilbake til rommet og pusset tennene og gjorde oss klare for avgang 08:30. I dag skulle vi bare ut med båt på elven og kanalene til den for å se etter dyr av forskjellig art.

En Pachira i full blomst (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 23/1 2018).

Vi dro avsted og var veldig fornøyd med at det var solskinn og klart vær, dog noen skyer. Vi dro bort til kontoret til nasjonalparken for å betale inngangspenger, og allerede der fikk vi sen en tigerhegre spaserende ved vannkanten. Dette var en lovende start. Etter at alle papirer var i orden dro vi videre med gruppen delt opp på to båter. Kristen og jeg hadde satt oss i båten med Kattia som guide, da naturlig nok på engelsk, mens en annen gjeng hadde satt seg i den andre båten med Lena som guide, og da på svensk. Antallet var 10 – 12, altså noenlunde jevnt fordelt.

Det neste vi fikk se var en grønn øgle i et tre. Den var utrolig vanskelig å få øye på, siden den gikk helt i ett med løvverket. Deretter fikk vi se en skarv, og så en ny hegre, før vi oppdaget en iguan på en gren. Vi kjørte videre og passerte en amerikansk krokodille som lå på en sten i vannet, før vi kjørte inn til kanten og så på en Pachira blomst. Vi dro videre på kanalen og oppdaget så en blåhegre på en gren like over vannet. Like etter dro den seg vei, men i stedet kom et par swift-fugler og satte seg på samme gren. Dermed kjørte vi litt tilbake igjen for å få med oss disse. Videre innover kanalen kom vi også over en liten kaiman, som lå urørlig i gresset. Så pekte båtføreren opp i et buskas, og der hang et dovendyr, men det var bare såvidt det var synlig. Videre kom vi over en større kaiman og så et par vannløpere. Inntil nå hadde alle dyrene stort sett stått i ro og eventuelt bare markert at vi var for nære. Men de to vannløperne beveget seg kjapt gjennom vannplantene ved elvebredden. Og mens vi satt der kom også en Morpho flyvende forbi, men selvfølgelig uten at noen rakk å fotografere den. Underveis på reisen hadde det nå også etterhvert kommet små regnskurer på noen minutter, før det igjen var oppholdsvær.

I det vi reiser videre kommer en svart gribb flyvende over oss, noe som var vanlig hele dagen. Den andre båten hadde stoppet opp, og når vi kom dit så vi både en svart elveskilpadde og en gulhodet hegre sittende på en stokk og en gren respektive. Vi dro videre innover den trange kanalen og fant en skarv som tørket vingene sine og deretter en ny elveskilpadde.

En ung caiman i en buske (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 23/1 2018).

Vi kjørte under en gren og først når vi var på den andre siden oppdaget vi at det satt en ibisstork på grenen. Lenger inn kom vi også over en stor edderkopp på en trestamme. Der snudde vi siden det mer eller mindre var slutt på kanalen og begynte på turen tilbake igjen. Nesten tilbake på lodgen så vi et par terner som satt på en gren i vannet og på bredden gikk en egrett hegre. Men nå ble vi mast på for komme helt hjem – for regnet var på vei. Og dette var ikke bare en byge på et par minutter, men en skur som skulle vare noen timer, og det var mye vann som skulle ned...

Vi gikk til våre rom og slappet av litt, før vi så skulle spise lunsj. Etter lunsj skulle vi så ut på en ettermiddags utflukt på samme premisser. Når vi møttes for utflukten virket det verste regnet å ha gitt seg, men den gang ei. Ikke lenge etter at vi hadde satt oss i båtene og startet utflukten bøttet det ned igjen. Og slik skulle det holde på en stund med litt opphold og så en solid regnskur. Det var først når vi snudde for å reise tilbake at regnet ga seg. På utflukten kom vi over flere av de samme dyrene som vi hadde sett tidligere på dagen, således startet vi med gulhodet hegre, før vi fikk et nytt bekjentskap med en kingfisher. Deretter var det en iguan, et dovendyr som nå var enklere å se, men var rullet sammen til en ball, en egrette hegre og en flokksvarte gribber. Så kjørte vi bort til båthuset til en annen lodge og fikk se noen svaler, men også flaggermus i taket på båthuset. Tilbake oppover kanalen kom vi så over en bredvinget hauk som satt i toppen av et tre. Vi kjørte videre oppover en trang sidekanal og der oppdaget båtføreren en kvelerslange som lå i en buske. Dette var det ikke vanlig å se. Grunnen var at det hadde regnet så mye at det var veldig høy vannstand, noe som drev dyrene på bakken opp i trærne. Videre oppdaget vi en termittstakk i et tre, en skarv som tørket vingene sine og en ny gulhodet hegre. Så var det på tide å snu og vende nesen hjemover igjen. Da oppdaget vi en gulnebbet tukan i toppen av et tre. Den var ikke så fornøyd med oppmerksomheten og fløy sin vei. Den andre båten dro videre, mens vi prøvde å se videre etter tukanen. Dette dog uten den store lykken når det gjaldt muligheten for å få tatt noen gode bilder, selv om vi kunne følge den en god stund videre. Vi kjørte etter de andre, men stoppet da vi oppdaget en kapucin ape i et tre. Også den så nærmest ut til å erte oss ved å hele tiden bevege seg til den andre siden av busken den egentlig satt i. Deretter kjørte vi tilbake, men gjorde en stopp når vi så en ny kingfisher og en stopp til når vi også så en ny hauk.

En ormehodeskarv som tørker vingene (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 23/1 2018).

Tilbake på lodgen hadde vi litt tid for oss selv på rommene før vi skulle møtes i baren for en GT, Kristen og jeg. Der satt det allerede noen av svenskene som vi da slo oss ned hos. Etter at drinken var tømt og en del prat, gikk vi så til restauranten for å spise middag. Etter middagen ble det arrangert en frivillig liten kveldsutflukt for å se etter frosker. En gruppe på litt under halvparten av den fulle gruppen ble med Kattia på froskejakt. Nå ble det ikke så mange frosker vi egentlig fant. Den første frosken var en vi visste om som hadde sittet på samme flekken hele dagen. Deretter fant vi et par gresshopper og et par små øgler, men ingen frosk. Dermed snudde vi og begynte å gå tilbake til lodgen – vi hadde nå kommet inn i lodge nr tre av de som lå etter hverandre. Kattia gjorde på tilbake veien en ekstra kontroll og fant endelig en ny frosk. Vel tilbake på vår lodge var det noen som visste om en øgle like ved siden av ett av rommene, og den satt der fortsatt. Og dermed var denne kveldutflukten over.

Jeg la fra meg kameraet på rommet og gikk til baren hvor Kristen ventet, han hadde valgt å stå over kveldsutflukten. I stedet hadde han lånt min mobil, siden han hadde glemt sin hjemme, for å sjekke om det hadde kommet nye opplysninger om den savnede kofferten. Ved lunsjtider hadde han fått beskjed om at kofferten var på vei til Amsterdam... Vi tok en ny GT hver og deretter avsluttet vi dagen og gikk tilbake til hvert vårt rom.

Dag 5 - Onsdag 24. januar 2018

Tortuguera - Selva Verde

Da var det dags for å forflytte seg videre. Og siden vi ikke hadde noe hastverk med avreise grunnet et fast tidspunkt i Pavona, ble det mulighet for en sovmorron. Dog ble det ikke så veldig sent siden Kristen og jeg valgte å spise frokost klokken 07:00. Etter frokost hadde vi fortsatt god tid til å pakke ned sakene våre og være klar med bagasjen ved båtene 09:00. Dermed kom vi tidlig bort med kofferten og så var det bare å vente på avgang som skulle være 09:30. Dermed bød det seg en anledning til å prøve å se etter noe å fotografere. Edderkoppapene som hadde vært der tidlig på morgenen hadde både Kristen og jeg gått glipp av. Så mens Kristen brukte tiden til å sjekke om det hadde skjedd noe rundt kofferten hans, fikk jeg fotografert noen øgler som satt i nærheten.

Selve båtturen ble foretatt i full speed som en ren transportetappe, så dermed var det ikke mye å se der. Vel fremme i Pavona, gikk vi i land og byttet fremkomstmiddel til buss. Vi kjørte avsted tilbake samme vei som vi hadde kjørt for et par dager siden til vi kom til El Ceibo for å spise lunsj. Dette var samme sted som tidligere hadde hatt frokost på veien på. Etter å ha spist var det igjen å bruke tiden litt til å lete etter pilfrosker.

En capucin-ape (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 23/1 2018).

Deretter kjørte vi videre til neste sted vi skulle overnatte. Og det var ikke mer enn halvannen time så var vi fremme ved Selva Verde Lodge i nærheten av Chilamate. Her sjekket vi inn og hadde så et par timer til vi skulle spise middag. Jeg gikk til rommet mitt og etter å ha pakket ut det våte tøyet fra ettermiddagsturen dagen før, og spredd det ut til tørk, skulle jeg bare slappe av litt og la meg ned på sengen. Heldigvis hadde jeg vært lur nok til å sette på vekkerklokken, for selvfølgelig så sovnet jeg. Men da vekkerklokken ringte, hadde jeg fortsatt et kvarter til jeg skulle møte Kristen i baren for dagens medisin. Jeg gikk ned til baren, og der satt allerede Kristen i samtale med et par av de svenske damene. Og undere over alle undere, han hadde også fått sin savnede koffert!

Vi satt der og pratet mens vi hadde vår malariamedisin, og så var det dags for middag. Den spiste vi i restauranten like ved baren. Og denne dagen ble middagen avsluttet med en kake til ære for Britta som fylte 80 år denne dagen. Etter middag og bursdagsfeiring samlet vi oss i et rom ved resepsjonen for danseundervisning. Dansene vi skulle få litt innføring i var typiske latindanser, Merengue, Salsa og Bachata?. Og når vi ble dratt frem på gulvet var det ikke alle som var like happy for det. Etter dansen gikk vi tilbake til baren og hadde en øl og en lokal rom, og så var det slutt for i dag.

Dag 6 - Torsdag 25. januar 2018

Selva Verde - Fortuna

En liten frosk (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 23/1 2018).

Så var det nok en dag vi skulle forflytte oss videre. Men før avgang skulle vi ta en to-timer vandring i jungelen ved forskningsstasjonen La Selva. Avgang for vandringen var 08:00, så det var å stå opp 06:30, ta en dusj og så spise frokost 07:00. For vandringen tok jeg den lette vandringen med kun caps og kamera. De fleste andre hadde med seg regntøy og mye mer. Vi kjørte buss en kort stund til vi kom frem til La Selva som både var et naturreservat og en forskningsstasjon. Det var her vi så skulle ha vår vandring. Vi fikk beskjed å ta på myggmiddel, siden det var mye mygg i området. Siden jeg ikke hadde det med meg fikk jeg låne litt av Kristen.

Gruppen var så stor at vi ble delt inn i to mindre grupper som hver vår lokale guide fra forskningsstasjonen, Albert og Octavio. Vi begynte rundturen med å se til en Boa som lå ved roten av et tre, og denne var en god del større enn den vi tidligere hadde sett. Deretter begynte vi på rundturen etter også å ha sett på et par kolibrier som svirret rundt. Vi gikk over en hengebro hvor vi så både leguaner og en tukan. Og over elven fløy også en blå morpho. På den andre siden fortsatte vi til selve forskningsstasjonen og så inn i jungelen. Men ved statsjonen dukket det også opp en gruppe picato. Inne i jungelen kom vi over en aguti og en glassvinget sommerfugl før Octavio stoppet oss og fant frem en pinne som han fisket litt med. Det han så kom frem med var en stor maur som spaserte frem og tilbake på pinnen. Og Octavio var veldig nøye med å ikke bli bitt... Lenger inn kom vi over en gruppe brøleaper og deretter en hoggorm, en viper. Der snudde vi og gikk tilbake igjen, men også på tilbakeveien dukket det opp dyr. Først et par picato til og også en tukan. Tilbake ved forskningsstasjonen begynte det å kommet litt lett regn, og like før vi var tilbake ved resepsjonen kom en skikkelig byge. Men da hadde vi stort sett kommet oss i sikkerhet.

Vi kom oss ombord i bussen og ble så fraktet tilbake til lodgen. Her var det bare å vaske av seg myggmiddelet igjen, pakke ned sakene og så være klar for å reise videre. Dagens transportetappe var ikke spesielt lang, så bare en times tid senere var vi kommet til byen Fortuna, hvor vi skulle spise lunsj.

En picato (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 25/1 2018).

Denne dagen var ikke lunsjen inkludert, så hele gruppen ble splittet opp. Kristen og jeg dro sammen med et svensk par til en restaurant som het Inspira hvor vi alle spiste svineribbe med BBQ-saus og en øl til. Kristen og jeg måtte prøve hver vår øl fra et mindre bryggeri, og var begge fornøyde med våre valg. Etter lunsjen handlet vi litt på supermarkedet, før vi kjøpte hver vår iskrem som dessert til lunsjen. Deretter gikk vi ombord bussen igjen og kjørte det siste lille stykket til Montana de Fuego lodge ikke langt utenfor Fortuna.

Vi fikk våre nøkler til rommene og gikk til våre rom, eller rettere sagt hytter. Nå var det ikke noe mer program for dagen enn middagen, så Kristen ble enige om å ta hver vår øl av det vi hadde handlet, sette oss på terrassen hans og diskutere hva vi skulle gjøre resten av dagen. Jeg kom med min øl til hans hytte, men da Kristen skulle gå ut hadde døren nærmest gått i vranglås. Han kom rett og slett ikke ut! Etter mye om og men, fikk jeg tak i nøkkelkortet hans og fikk åpnet døren fra utsiden. Etter ølen, når jeg skulle gå tilbake til min hytte, prøvde vi flere forsøk på å åpne døra. Og til slutt fant vi ut knepet for å få åpnet den fra innsiden.

Etter å gått tilbake til min hytte, ajourførte jeg dagboka. Deretter skiftet jeg til badetøy og gikk ned til pool'en. Etter en kald dusj kunne jeg så gli ned i det varme vannet. Noen av svenskene var også der, så vi pratet litt og slappet av, inntil det begynte å regne. Først litt lett, men etterhvert kom det bare mer og mer. Nå var det tydeligvis tid for å gå tilbake til hytta.

Ikke så lenge etterpå var det tid for medisin før middagen. I det jeg holdt på med å ta på meg skoa, kom Kristen ruslende. Og da fikk jeg neste episode i dørproblemet. Kristen hadde etterhvert også fått problem med å låse seg inn, så han hadde gått ned til resepsjonen og klagd på rommet. En fra resepsjonen hadde blitt med ham opp for å se på døra. Konstatert at det var et problem, men likevel spurt om Kristen ville bo der. Kristen hadde svart nei, og da skulle han sende en fra vedlikeholdsavdelingen. Reparatøren hadde kommet og bare konstatert at denne døra var ødelagt. Ergo måtte Kristen få et nytt rom, og dermed ble han oppgradert til en suite med egen stue, eget soverom og et stort bad.

En av gatene i Fortuna (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 25/1 2018).

Vi gikk ned til baren samlet og bestilte to gin tonic. Vi fikk våre GT'er etter hvert, de måtte bare finne flaska med gin først... Etterhvert kom fler og fler av svenskene også og Kristen fortalte sin historie flere ganger. Like før vi skulle gå til middagsbordet, fikk jeg beskjed om at de ikke kunne sette GT'ene på rommet medmindre jeg registrerte en kreditt. Så det var bare å stikke opp til resepsjonen og få registrert kredittkortet og dermed åpne en kreditt. Etter middagen gikk Kristen raskt til sin suite og jeg til min hytte. Men først skulle jeg sende avgårde reisens første reisebrev, men den gang ei. Ingen kobling til epost, så der måtte jeg gå med uforrettet sak.

Dag 7 - Fredag 26. januar 2018

Fortuna

Nå skulle vi bo på samme lodge flere dager, så denne dagen slapp vi alt styr med pakking. Vi skulle bare ta en spasertur i regnskogen og kjøre gondolbane over skogen. Dessuten kunne de som ville gjøre en canopy, dvs henge i line over tretoppene i fart fra en plattform til den neste. Naturlig nok sto både Kristen og jeg over det siste, spesielt siden maks vekt var 98 kg.

Innsjøen Arenal (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 26/1 2018).

Jeg sto opp 06:00, tok en dusj, pakket sammen sakene for dagen og gikk så ned og spiste frokost. Avgang med bussen var 07:15, så det var liten vits i å gå tilbake til rommet. Vi kjørte avsted med bussen og etter en snau halvtime var vi fremme ved Sky Adventures hvor alle aktivitetene skulle foregå. Vi gikk av bussen og fikk da vite at vi måtte ta gondolbanen først siden guiden til vandringen ikke var kommet ennå.

Vi tok gondolbanen først gjennom skog og deretter nærmet vi oss også tretopper inntil vi kom opp til en platting med god utsikt over Arenal-sjøen og Arenal-vulkanen. Med oss var også en gjeng som skulle gjøre canopy, for ruten deres begynte fra denne plattingen. Dermed fikk vi også muligheten til å se litt hvordan dette var. Men ikke lange tiden etter var det tid for å ta gondolbanen tilbake ned igjen.

Etter gondolturen gikk vi ned og møtte guiden vi skulle ha på vandringen - Dahlia. Nå var imidlertid gruppen så stor at vi igjen delte oss i to, hvorav en del gikk med Dahlia og Lena, mens den andre delen gikk med Kattia. Ved turen gjennom regnskogen beveget vi oss rolig oppover i terrenget, hvor vi så ble introdusert for en del av vekstene i skogen. Skogen var såpass tett at det var lite dyreliv å se annet enn en del insekter og en og annen gang en fugl. På et punkt gikk vi også feil, men tok oss inn igjen. Det viste seg at de hadde endret ruten siden sist Kattia hadde vært der.

Etter et par timer var vi kommet frem til en rasteplass hvor det var et toalett. Nå hadde vi imidlertid brukt så lang tid at de som skulle gjøre canopy måtte dra avgårde med Dahlia og Lena og holde et mye høyere tempo rett og slett for å rekke tilbake i tide, mens resten av gruppen fortsatte med Kattia i et roligere tempo. Vi fortsatte vandringen og kom frem til et vannfall, men nå hadde en av de svenske damene begynt å få litt problemer med ryggen. Likevel ville hun fortsette videre. Nå viste det seg også at denne andre halvdelen av turen var mye tøffere enn den første halvdelen, dette til tross for at rastepunktet med toalettet var det høyeste punktet på vandringen. Grunnen var at stien her gikk i brattere skråninger. Flere steder under hele turen var det hengebroer over fire av kløftene i tillegg til ytterligere broer over smalere kløfter. Og ved den siste hengebroen var det slutt for damen med ryggproblemene. Resten av gruppen gikk over hengebroen til den andre enden, mens Kattia og jeg ble igjen ved damen. Kattia ringte etter hjelp, og mens vi ventet på at hjelpen skulle komme frem, sendte hun meg ned til de andre for å være sikker på at gruppen ventet og ikke at noen begynte å vandre på egenhånd.

På vandring i regnskogen (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 26/1 2018).

Vi ventet og etter en god stund kom redningsmannskapene opp. Fire sterke karer med båre. Siden det i enden av hengebroen var en vindeltrapp, var de nødt til å frakte henne på båren rundt den andre veien. Dermed kom Kattia tilbake til oss, og vi kunne fortsette turen. Etter en stund kom også Dahlia slik at vi hadde to guider, men det var likevel Kattia som sto for selve guidingen. Den siste biten var også i veldig kupert terreng, så det gikk både opp og ned. Etter å ha vært ute i fire timer var vi endelig kommet tilbake til utgangspunktet, slitne, men likevel godt fornøyd med turen. Og håpet at det ikke var noe alvorlig, men bare utmattelse med hun som ble hentet. Og det skulle vise seg at det var tilfelle og at hun gikk den aller siste biten på egne ben, dog med litt støtte.

Under hele vandringen hadde været skiftet fra solskinn, til overskyet, til liten regnskur, til en tyngre regnskur. Men siden vi hadde vært stort sett inne i skogen hadde vi ikke merket så veldig mye til regnværet annet enn at det dryppet en del.

Vi som ikke skulle gjøre canopy samlet oss i bussen og ble så kjørt tilbake til lodgen. Deretter kjørte bussen tilbake igjen for å hente resten når de var ferdige. Kristen og jeg la fra oss sakene og gikk så til restauranten på lodgen og spiste lunsj. Deretter tok vi en drink i baren, Kristen en drink han hadde fått som plaster på såret for trøbbelet med rommet og døren, og jeg et glass lokalt rom. Deretter gikk vi hver til vårt.

Jeg for min del skiftet til badetøy og gikk ned til poolen og la meg i bløt i det varme vannet. Etter en vel halvtime gikk jeg tilbake til rommet og tok en dusj. Deretter satt jeg meg ned og skrev dagens kapittel i dagboken.

Et fossefall i regnskogen (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 26/1 2018).

Senere hadde vi avtalt en tid hvor vi skulle få skyss inn til byen for å spise middag, og det skulle vise seg at så og si hele gruppen ble med inn til byen. Vel inne i byen stoppet vi ved et supermarked for å se etter en rom til Geir. Nå var de utsolgt for det vi ønsket så det ble å kjøpe en flaske av det beste de hadde. Deretter kjørte bussen oss videre inn til sentrum. På veien til et spisested stakk vi innom nok et supermarked, riktignok en god del mindre, men her hadde de den rom'en vi var ute etter. Så får vi håpe at Geir blir fornøyd.

Deretter ruslet vi videre oppover hovedgaten i byen for å finne et sted å spise. Nå var det ikke så mange mennesker på spisestedene, så antagelig var vi tidlig ute. Men etter en stund fant vi et spisested hvor det var ganske mange mennesker, og en god del lokale. Dermed gikk vi inn der for å få oss en middag. Los Volcanos som spisestedet het, hadde også et mikrobryggeri som vi også syntes var et pre. Vi bestilte vår middag og et par forskjellige lokale øl. Etterhvert kom også en del av svenskene og satte seg på andre bord, dog tilslutt kom to av de enslige damene og satte seg ved vårt bord. Maten var nydelig og ølen kunne også anbefales. Kristen og jeg tok oss en GT etter middagen, og da gjorde de svenske damene opp for seg og dro videre. Vi hadde handlet det vi skulle ha, så når det var på tide å gå tilbake til bussen, betalte vi og gikk.

Vel tilbake på lodgen ble vi enige om å smake på en rom vi hadde kjøpt tidligere. Så vi ble sittende på mitt rom og drikke en solid drink hver, men bare en. Der satt vi og pratet og så når glassene var tomme var det dags for å krype til køys.

På vandring i regnskogen (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 26/1 2018).

Dag 8 - Lørdag 27. januar 2018

Fortuna

Denne natten hadde jeg fått problemer med å sove skikkelig siden nakken begynte å gjøre vondt, og dermed pådro jeg meg en hodepine. Så selv om vi ikke skulle avgårde før 10:00, ble det til at jeg sto av dagen formiddagsutflukt.

Kristen ble dog med på utflukten som omhandlet et besøk hos en bondefamilie. Der hadde de blitt vist rundt og forklart hva som ble dyrket, de hadde plantet noen trær, lært seg å lage maistortillas og til slutt spist lunsj.

Jeg for min del hadde delvis sovet litt, slappet av litt i en gyngestol på verandaen til hytta eller jobbet litt med dagboka på laptop'en. Underveis hadde vannet blitt borte og nøkkelkortet mitt sluttet å virke. Så da måtte jeg ta en tur til resepsjonen i sokkelesten for å få et nytt kort. Samtidig forklarte de at vannet var borte for alle, men ville komme tilbake om ca 10 minutter. Når Kristen og gruppen kom tilbake, lå jeg og slappet av på sengen, så de ville ikke forstyrre. Ikke lenge etter kom et skikkelig regnskyll med 2-3 virkelig harde skurer. Når det var over skant sola igjen!

Vulkanen Arenal (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 26/1 2018).

Litt ut på ettermiddagen ruslet jeg til hytta til Kristen og så drakk vi opp de to siste øl'ene vi hadde kjøpt tidligere, mens jeg fikk høre hva de hadde opplevd og fikk siste informasjon fra guiden. Deretter gikk jeg tilbake til min hytte og fant frem badetøy, for ikke lenge etter skulle vi samles alle sammen for å dra til et badested med geotermiske kilder.

Vi kom fram til badestedet – Ecoterminales Fortuna, og fikk våre håndklær og nøkler og armbånd. Og deretter var det bare å skifte, låse inn ytterklærne og sko og komme seg uti vannet som nok holdt rundt 40 grader. Fantastisk deilig å bare gli uti. Etter en stund var det så opp i baren og handle et par GT og så nyte de i det varme vannet. Etter å ha badet i et par timer var det så slutt på luksusen og skifte tilbake igjen. Men før vi dro derfra, hadde vi en felles middag på restauranten.

Vel tilbake på lodgen sa vi god natt og gikk hver til vårt.

Dag 9 - Søndag 28. januar 2018

Fortuna - Monte Verde

En isfugl ved innsjøen Arenal (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 28/1 2018).

Så var det blitt dags for å si farvel til Arenal området og reise videre til MonteVerde. Jeg sto opp 06:30 og pakket min koffert. Den skulle stå ved bussen 07:00. En del av strekningen skulle vi foreta med båt over Arenal-sjøen, så derfor skulle bussen som måtte kjøre en lengre strekning rundt sjøen, kjøre i forveien. Vi spiste frokost og gjorde oss deretter klar for avreise 09:00.

Ned til sjøen ble vi fraktet i en liten minivan hvor vi satt tett og godt. Nå var det ikke så lange strekningen heldigvis. Vel nede ved innsjøen steg vi ombord i den ventende båten og ble så fraktet over til den andre siden. Men det ble ikke bare en transportetappe, da båten kjørte langs bredden og stoppet opp flere ganger når vi så noen dyr. Det ble sett en god del fugler og et par leguaner, samt en oter, som når jeg tittet på bildet jeg fikk tatt av den, viste seg å være en hel oterfamilie.

Skyssbåter på innsjøen Arenal (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 28/1 2018).

Vel over på den andre siden fikk vi en ny minibuss som skulle kjøre oss videre. Veien fra innsjøen var en humpete grusvei og ganske bratte oppoverbakker. Og på toppen av åsen sto vindmøllene på rekke og rad og produserte strøm. Etter en stund stoppet vi ved en liten restaurant som het El Trapiche for å få noe å drikke og som toalettstopp. Etter at alle hadde benyttet avtredet og fått seg noe å drikke, kjørte vi videre på de dårlige veiene til Santa Elena. Her skulle vi spise lunsj og her skulle også den store bussen hente oss etterhvert. Kristen og jeg tok lunsj på en restaurant som var bygd opp rundt et stort tre og het naturlig nok Tree House restaurant. Vi var godt fornøyd med maten, og det var kort vei til der vi skulle møtes, så vi rakk en ekstra øl. Også denne ølen virket å være lokalt brygg.

Etter lunsj ble vi hentet av den store bussen og kjørt til en plantasje som drev både med sukkerrør og med kaffe. Plantasjen het El Trapiche, samme navn som den tidligere restauranten. Så var da også Trapiche navnet på den tradisjonelle sukkerrørsmøllen. Her hadde vi en rundtur hvor vi ble vist det meste rundt produksjon av sukker og kaffe, og dessuten også fra kakao til sjokolade, selv om dette altså ikke var noe de selv dyrket. Og turen ble naturlig nok avsluttet med en kopp kaffe og et glass sitronjuice med lokalt brunt sukker.

Etter rundturen hvor vi hadde vært delt opp i to grupper, ble vi så fraktet til hotellet Fonda Vela. Her fikk vi ca. en time til å ordne oss på rommene, før vi skulle avsted igjen for å spise middag. Middagen fikk vi på restaurant Bratoni, som var en italiensk restaurant med pasta og pizza, og noen fiskeretter og noen kjøttretter. Etter middagen dro vi så tilbake igjen til hotellet, hvor Kristen og jeg avsluttet dagen med en GT i baren.

Dag 10 - Mandag 29. januar 2018

Monte Verde - Tamarindo

Omvisning på El Trapiche med tørking av kaffebønner (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 28/1 2018).

Denne dagen skulle vi reise videre, men først skulle vi ha en vandring i tåkeskogen i Monteverde. Jeg sto opp 06:30, pakket sammen det meste og spiste så frokost 07:00. Og igjen hadde Kristen vært ute for et uhell da han knakk nøkkelen da han låste døra for å gå til frokost. Etter frokost hadde vi litt tid før vi dro avgårde på utflukten 08:00.

Det var ikke så lange biten å kjøre fra hotellet før vi var fremme ved reservatet Monteverde. Her var det alltid fuktig pga. skogens beliggenhet og typen vegetasjon. Så ble den da også gjerne kalt tåkeskogen. Vi gikk ca. tre kvarter innover og så snudde vi og gikk tilbake. Det vi hadde sett var stort sett vekster og noen fugler. Grunnen var nok at vi gikk på en sti i skogbunnen og at det var regnvær av og til. Så var da også alle trærne godt innsatt med mose på stammene, og hele stammen, ikke bare på nordsiden.

Tilbake ved vandringens startpunkt var vi også innom en kafe hvor det var satt opp foringsbokser for kolibrier. Men så var det noen som sa at de hadde sett en quetzal, og da var hele gruppen på vei for å se om den fortsatt var der. Og joda, den satt der fortsatt, sammen med en til. Etter hvert var det blitt så mange tilskuere at fuglene ble urolige. De skiftet posisjon flere ganger, bare for å se at alle tilskuerne fulgte etter. Dermed ble de til slutt lei, og fløy sin vei. Men vi hadde ihvertfall fått sett den!, noe som absolutt ikke var vanlig.

Pressing av sukkerrør på El Trapiche (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 28/1 2018).

Deretter samlet vi oss igjen og kjørte tilbake til hotellet. Her samlet vi oss igjen etter en kort hvil og pakket ferdig, og så dro vi avsted til Tamarindo, som var det egentlige siste stoppestedet før hjemreisen. Siden det var en lang kjøring stoppet vi i Santa Elena ikke langt etter for å spise lunsj. Kristen og jeg og en god del av svenskene i gruppen dro til Tree House restaurant og hadde en kjapp lunsj der, vi for vår del med en hamburger. Etter lunsjen var det så samling for å dra videre. Etter et par timers kjøring stoppet vi ved Mi Finca og hadde en kort stopp med toalettbesøk og litt drikke. Deretter var det enda et par timers kjøring før vi kom frem til Diria hotell i Tamarindo.

Vel fremme på hotellet sjekket vi inn og gikk til våre rom. Siden det nå var blitt ettermiddag og solen var på vei ned, gikk Kristen og jeg ned til stranden og tok noen bilder av solnedgangen, samt fullmånen.

Senere på kvelden samlet hele gruppen seg for å spise middag sammen, selv om det ikke var en del av turen som sådan. Kattia tok oss med til en restauranten La Palapa hvor vi fikk et langbord ned på stranden. Mens vi satt der var det oppvisning i ilddans på stranden. Selv fikk jeg ikk sett så mye, siden det foregikk bak ryggen på meg, men de andre i gruppen var imponerte. Etter showet og den vanlig runden for tips, fikk vi så servert maten vår. Jeg for min del fikk en hel grillet red snapper som var veldig god. Kristen og jeg bestilte ekstra drikke og ble etterhvert de siste som satt igjen. Deretter ruslet vi tilbake til hotellet hvor vi avsluttet kvelden med en 18 år gammel rom i baren, før vi gikk til sengs.

Kolibrier på matbrettet (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 29/1 2018).

Dag 11 - Tirsdag 30. januar 2018

Tamarindo - San José

Denne dagen var den siste dagen i Costa Rica før avreise. Og det var ikke noe program for dagen før på ettermiddagen da vi skulle kjøre tilbake til San Jose. Kristen og jeg hadde blitt enig om frokost 08:00, så jeg sto opp en halvtime før. Vi møttes utenfor rommene og så gikk vi ned og spiste frokost. Etter frokosten skiltes vi ad da Kristen tok en spasertur i den lille byen, mens jeg tok en rolig formiddag på rommet. Dog slik at når frokosten hadde kommet på litt avstand, skiftet jeg til badebukse og gikk ned til stranden og tok en dypp i Stillehavet.

Noen timer senere hadde Kristen og jeg igjen gjort avtale om å møtes for å spise lunsj. Vi ruslet litt bortover og satt oss så ned på Patagonia restaurant og bestilte spareribs begge to. Etter lunsjen ruslet vi rolig tilbake til hotellet. Nå hadde vi et par timer til avreise som var satt til 16:00. Dermed fikk jeg muligheten til å høre inn på kveldskampen til Hereford. Jeg forberedte meg og pakket sammen kofferten samtidig som jeg hørte på kampen. Det så lyst ut ved pause, men en dårlig annen omgang gjorde at laget tapte på overtid. Skuffende!

Solnedgang på Tamarindo beach (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 29/1 2018).

Deretter var det bare å samle seg for avgang til San Jose, hvor vi skulle overnatte på et hotell nær flyplassen. Vi kjørte avgårde og som ved reisen til Tamarindo, hadde en stopp etter vel to timers kjøring på Mi Finca hvor vi denne gangen spiste vår siste fellesmiddag. Deretter kjørte vi videre til Wyndham hotell, hvor vi an kom sent på kvelden, litt før ti. Vi skulle opp tidlig på morgenen så det var bare å finne rommet sitt og komme seg i seng.

Dag 12 - Onsdag 31. januar 2018

San José - Amsterdam, via Atlanta

Da var det dags for selve flydagen hjem. Jeg sto opp 04:15 og pakket de få sakene jeg hadde benyttet, samt justerte litt i pakkingen med tanke på hjemkomsten. Deretter var det å sjekke ut og samle seg i resepsjonen. Det var frokostpakke til alle, men jeg valgte å stå over. Bussavgang var satt til 04:45 og så ble vi kjørt den korte turen til flyplassen i San Jose. Vel fremme tok vi alle farvel med Kattia og Lorenzo, og med Lena som hadde et senere fly.

Vi fant våre kofferter og gikk så inn på flyplassen. Her sjekket vi inn på hjemreisen og kom oss gjennom den vanlige passkontrollen og sikkerhetskontrollen. De gikk ganske kjapt siden de var godt bemannet. På boardingkortet var alle sortert i grupper og selvfølgelig var Kristen og jeg havnet i sone 3, altså den siste gruppen som slapp ombord. Vi fant våre plasser og jeg satt i midten med Kristen mot gangen og en ung hyggelig amerikansk dame mot vinduet.

Vel fremme i Atlanta kom vi oss etterhvert gjennom passkontrollen. Her tok det noe lenger tid. Deretter hentet vi den innsjekkede bagasjen, bare for å levere den fra oss igjen. Så var det gjennom sikkerhetskontrollen med et snodig køsystem som vel ingen skjønte noe av. Og så var vi endelig kommet igjennom etter bortimot en time og en halv. Vel inne på flyplassen fant vi gate'en hvor vårt fly skulle dra fra og så fant vi en restaurant. Siden jeg altså tok min fastedag denne dagen, var det bare Kristen om spiste. Men en GT i baren tok vi begge...

Etter mat og drikke gikk vi til gate'en og kom oss ombord i flyet til Amsterdam. Nå var det bare å stålsette seg for den lange flyturen på hjemreisen. Også ombord tok vi turens siste GT og deretter konsentrerte jeg meg om å se litt film og å høre på musikk, samt å sove en del.

Dag 13 - Torsdag 1. februar 2018

Amsterdam - Oslo

Når vi så ankom Amsterdam var det blitt en ny dag. Og her hadde vi kun en time til neste fly skulle ha avgang. Kristen og jeg gikk så fort vi kunne gjennom flyplassen til vi kom til passkontrollen. Her oppfattet de at vi hadde hastverk og loset oss inn i hurtigkøen. Underveis hadde vi sagt farvel og takk for turen til de av svenskene som skulle til Gøteborg. (De svenskene som skulle til København eller Stockholm, dro tilbake via Paris.) Etterhvert kom vi til gate'en med flyet til Oslo og ble der stående og vente litt før vi slapp om ombord. Imellom hadde svenskene tatt oss igjen, for flyet til Gøteborg skulle gå en time senere fra samme gate! Dermed fikk vi tatt en skikkelig farvel og takke for en hyggelig tur. Etterhvert ble det dags for å gå ombord i flyet, og vi fant våre plasser langt bak. Imidlertid ble flyet en halvtime forsinket, siden det var snøvær på Gardermoen. Men etterhvert tok altså flyet av og vi kom oss tilbake til gamlelandet igjen. Vel hjemme takket Kristen og jeg hverandre for turen og jeg tok flybussen, mens han tok flytoget. Etter å ha skiftet til en rutebuss og slept kofferten gjennom snølaget på bakken var jeg så kommet hjem igjen. Og dermed var også denne ferieturen over.