NO UK

Rundreise i Egypt

Fra 20. oktober til 29. oktober 2019

Dag 1 - Søndag 20. oktober 2019

Oslo - København - Kairo

Etter å ha vært buden bort på haggis og whisky på lørdagskvelden, sto jeg opp 08:30 på søndags morgen. Alt var funnet frem og lå klart til å bli pakket ned i kofferten og sekken. Spørsmålet var om de var store nok til å romme alt. Det skulle vise seg at det var de, selv om det ikke var mye ledig plass igjen. Jeg spiste en enkel frokost, gjorde unna en del andre småærend som skulle gjøres før jeg dro og så var det å gå i vei i regnværet. Jeg ruslet ned til bussholdeplassen og tok bussen ned til Østre Aker vei. Her kom jeg meg over på den andre siden, og etter litt venting kunne jeg gå på flybussen til Gardermoen.

Fremme på Gardermoen møtte jeg gutta og vi sjekket inn og kom oss gjennom sikkerhetskontrollen. På den andre siden fikk jeg ordnet meg noen dollar, selv om begrensningen på kortet gjorde at jeg ikke fikk ut så mye som jeg ønsket. Men det var ikke så langt unna, tross alt.

Deretter fant vi gate'n og gutta tok en øl mens vi ventet på avgang. Flyet var stappfult og ble dermed noe forsinket til København, samtidig hadde vi fått beskjed om at flyet videre også var en del forsinket. Fremme i København fikk vi oss en matbit og en øl, mens vi ventet på neste flyavgang. Deretter gikk vi til gate'n hvor vi møtte de to damene som utgjorde resten av reisefølget.

Deretter gikk vi ombord i flyet til Kairo omkring halvannen time forsinket. Vi fant våre plasser og satt for det meste og småduppet på veien ned. Dog var det middagsservering omtrent halvveis med litt spicy kjøttkaker, litt a la tyrkiske køfti. Noen medisin ble det ikke, da det ikke ble servert alkohol ombord. Stille og rolig reise, så lenge ikke guttungen i settet bak sparket i stolryggen min. Noe han gjorde i perioder i store deler av reisen.

Bildet mangler Sfinksen i Giza (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 21/10 2019).

Vel framme i Kairo var det først kjøp av visum, noe vi trodde skjedde i passkontrollen, men det viste seg å være en egen luke før kontrollen.... Vi kom nå igjennom etter hvert og ble så møtt av en agent for det statlige reisebyrået. Han skulle egentlig hjulpet oss igjennom, men, men... Det var også litt forvirring hvilket bånd våre kofferter kom på, men også dette fant vi til slutt ut av. Etter å ha ventet noen minutter kom veskene og vi kunne komme oss helt igjennom. Utenfor møtte vi Ali som var guiden vår på reisen – samme som vi hadde hatt i Marokko – og så ble vi kjørt inn til sentrum av byen til Steigenberger Hotel ved siden av Tahir plassen. Her ble vi sjekket inn og deretter gikk vi til våre rom. Klokken var tross alt allerede passert elve og det hadde vært en lang dag. Som vanlig avsluttet jeg kvelden på rommet med å skrive dagens tekst i denne dagboken og så gikk jeg og la meg.

Egypt
Egypt er et velkjent ferieland med sine historiske skatter som templer, graver og pyramider. Et land som mange ønsker å kunne besøke minst en gang i sitt liv og se de mange flotte minnesmerkene. Det hadde stått på vår ønskeliste i mange år, men nå skulle vi endelig få oppleve dette i virkeligheten.

Egypts historie er en av verdens eldste og mest stabile. Den går lenger tilbake enn de fleste lands historie. Sivilisasjonen i Egypt oppsto i utgangspunkt i den 1000 km lange Nildalen. Langs den smale, fruktbare breddene av elven Nilen vokste det fram en forbausende stabil sivilisasjon som varte i 3500 år, fra rundt 3200 f.Kr. og fram til 300 e.Kr. Minnesmerker etter oldtidens Egypt er de store pyramidekompleksene etter faraoene og den store sfinks, gigantiske monumenter som imponerer selv dagens mennesker. Uten Nilen ville Egypt ha vært en livløs ørken. Nilen var og er grunnlaget for alt liv i Egypt, dens hovedveg for transport og den eneste effektive vannkilde i et land hvor den årlige regnmengde ikke overskrider 5 cm. Elven går fra Victoriasjøen i hjertet av Afrika og fra Egypts sørlige grense går den inn i en lang og smal dal. Før Aswandammen var ferdig i 1971 fikk regnet og smeltevann fra fjellene i Etiopia Nilen til å svulme opp hvert år i august. Den oversvømmet det meste av den lange Nildalen og spredte avleiring som ble liggende igjen da vannet trakk seg tilbake. I dette fruktbare sedimentet dyrket de egyptiske bønder sitt korn i mer enn 7000 år. De gamle egyptere kalt den fruktbare jord for «det sorte land» og alt annet land, ørkenen, for «den røde jord». Det første representerte liv, alt utenfor representerte død. I dødens rike ble de veldige pyramidene bygd. Faraoene styrte Egypt relativt stabilt flere tusen år. I 525 f.Kr. marsjerte en persisk konge inn og erobret landet. To århundrer senere underla gresk-makedonske Aleksander den store Egypt i 332 f.Kr., og etter hans død overtok en av hans generaler, Ptolemaios I Soter, som konge og innførte ptolemeerdynastiet som varte fram til Romerriket underla seg Egypt i 30 f.Kr. Kristendommen spredte seg først til Egypt, og avsluttet den flere tusen år lange tradisjonen med egyptisk religion og de gamle templene falt i ruiner. Egypt ble invadert og erobret på nytt i tiden 639-642 muslimske arabere. Muslimske herskere dominert av det islamske kalifat holdt kontrollen over Egypt i de neste seks århundrene med Kairo som hovedsete under fatimidene. En kortvarig fransk invasjon og okkupasjon skjedde i 1798, ledet av Napoléon Bonaparte. Britisk styre begynte i 1882 da britene beseiret den egyptiske hæren ved Tel El Kebir og beholdt kontrollen fram til 1952 da den egyptiske revolusjonen gjorde Egypt til en republikk.
(Wikipedia)

Bildet mangler På vei til pyramidene i Giza. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 21/10 2019).

Dag 2 - Mandag 21. oktober 2019

Kairo - Pyramidene i Giza og Egyptiske museet

Så var det tid for den første utfluktsdagen på reisen. Jeg sto opp 06:30, tok meg en dusj og gjorde unna morgenstellet. Deretter var det ned og spise frokost med resten av gjengen kl 07:00. Oppe på rommet igjen etter frokosten fikk jeg lagt verdisakene inn i safen og var klar for avgang som var avtalt til 08:00.

Vi var ikke så store gruppen med 5 personer samt guiden Ali, så vi hadde en minivan til vår rådighet som kjørte oss til Giza og til pyramidene der. Ali fortalte diverse om pyramidene og faraoene og deres dynastier, om arbeidet med å bygge en pyramide, vanlige folks liv og levned osv. Dette mens vi gikk rundt Kheops pyramiden og inn på museet for Solbåten. Deretter videre ned til Sfinxen. Det er vanskelig å skrive om pyramidene på dette viset, det beste er å oppleve dem på egenhånd!

Pyramidene
Pyramidene i Egypt er pyramideformede steinstrukturer fra oldtidens Egypt. I 2008 var det registrert 138 pyramider i Egypt. De fleste pyramidene ble bygget som graver for landets faraoer (konger) og deres familie i løpet periodene til det gamle og det nye rike. I mai 2011 ble det rapportert at satellittbilder hadde avslørt eksistensen av ytterligere 17 pyramider, som er gått tapt. De tapte pyramidene ble oppdaget sammen med mer enn 1000 graver og 3000 gamle bosetninger. De eldste kjente egyptiske pyramider er funnet ved Saqqara, nordvest for byen Memfis. Den eldste blant disse er Djoserpyramiden (bygget i tiden 2630–2611 f.Kr.) fra det tredje dynasti. Denne pyramiden og dens omliggende kompleks ble formgitt av arkitekten Imhotep, og er generelt betraktet som verdens eldste monumentale byggverk, konstruert av tilhogd, høvlet kvadersten. En beregning av antallet arbeidere som deltok i byggingen strekker seg fra noen få tusen, tjue tusen og opp til hundre tusen. De mest kjente pyramidene er Pyramidekomplekset ved Giza, et platå ved Giza utenfor Egypts hovedstad Kairo. Kheopspyramiden er den største av de egyptiske pyramidene, og er den eneste av Verdens syv underverker som fortsatt eksisterer.
Formen på pyramiden er antatt å representere den opphavlige kolle (jordhaug) fra hvor oldtidens egyptere forestilte seg at jorden ble skapt. Formen på pyramiden er antatt å representere solens nedstigende solstråler, og de fleste pyramidene ble dekorert med meget refleksive, hvite kalksteiner for å gi dem en skinnende framtoning som kunne bli sett fra lang avstand. Mens det er generelt enighet om at pyramider var gravmonument, er det fortsatt uenighet om de særskilte teologiske prinsippene som kan ha gitt framvekst for dem. Alle egyptiske pyramider ble bygget på vestbredden av Nilen, hvilket var hvor den nedadgående solen ble assosiert med de dødes rike i egyptisk mytologi.
(Wikipedia)

Bildet mangler Solbåten i Giza. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 21/10 2019).

Sfinksen
Sfinksen i Giza er et av de mest kjente monumentene i Egypt. Det er en kolossalstatue fra det gamle Egypt som inngår i Giza nekropolis, et arkeologisk pyramide- og tempelkompleks på Giza-platået ved Giza, rundt 25 km sørvest for Kairo sentrum. Statuen er hugd ut av grunnfjellet av kalkstein som en monolitt. Den er 73,5 meter lang, 6 meter bred, og 20 meter høy. Skulpturen er formet som en sfinks, et fabelvesen med løvekropp og menneskehode, og ligger som en vokter ved den østlige atkomsten til den kongelige nekropolen. Sfinksen viser trolig det stiliserte portrettet av faraoen som fikk den bygd, Khefren eller Kheops (greske forvanskninger for de egyptiske navnene Khafra og Khufu), med klaft på hodet. Monumentet stod ferdig omkring år 2500 fvt., under Det gamle kongeriket i oldtidens Egypt.
(Wikipedia)

Solbåten
Khufu-skipet er det største, eldste og best bevarte fartøyet fra oldtiden. Det står i et museum nær Kheopspyramidens sørside. Khufu-skipet er av en type som kalles solbåt. Atet het den mest kjente solbåten i egyptisk religion. Den tilhørte solguden Ra. I en slik kontekst kan Khufu-skipet ha hatt en symbolsk funksjon som en solbåt som fraktet den døde faraoen til hans neste liv. Mange slike fartøyer for rituelt bruk fikk aldri vann under skroget, men detaljer ved Khufu-skipet viser tegn til det motsatte. Det er derfor mulig at båten fraktet farao Khufus balsamerte legeme fra Memfis, datidens hovedstad, til Giza. Andre har foreslått at farao Khufu brukte fartøyet som et pilegrimsskip for å besøke hellige steder langs Nilen, og at det deretter ble begravd for ham slik at han kunne bruke det i etterlivet.
(Khufu-skipet; Klikk.no)

Etter pyramidene dro vi på shopping og handlet skjorter og t-skjorter i egyptisk bomull og deretter var det lunsj på SunZ i bydelen Giza. Maten var en buffet med egyptiske retter. Atpåtil kunne vi få alkoholholdig øl til maten – altså var det et turiststed... Maten var god og variert og ølen smakte bra den også...

Etter å ha spist dro vil tilbake til hotellet og la fra oss sakene våre, og så bar det i vei til Egyptiske museet. Her hadde vi en spasertur rundt på vel en time med mye spennende å se. For å kunne få med seg alt trenger man minst 2-3 dager, antagelig en uke. Så dermed fikk vi egentlig bare med oss noe av det viktigste – noe av de eldste sakene, saker som var typiske på en eller annen måte – materiale, tidsperiode, personen, effekter, osv, og en del av Tutankamons gravdeler, samt en utstilling om et rikt ektepar Yuja og Thuja og funnene i deres graver.

Bildet mangler Inngangspartiet til Det egyptiske museet i Kairo. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 21/10 2019).

Det Egyptiske Museet
Det historiske museum i Kairo, også kjent som Det egyptiske museet, huser en stor samling av oldsaker og mumier fra oldtidens Egypt. Det er den største samlingen i verden av antikviteter i fra denne perioden. Mye av dette er på lager, men et representativt utvalg er utstilt.
Den nåværende museumsbygningen står ved Tahrirplassen og ble etablert der i 1902. Før den tid hadde museet blitt flyttet flere ganger, som et resultat av plassproblem og dårlig plassering. I dag er et nytt og mer moderne museum under bygging nærmere pyramidene, på Giza platået. Det er ventet å være ferdig innen kort tid.
Museet inneholder 120 000 små og store gjenstander. Flere faraoer fra de nyere dynastiene er vist fram, med innholdet i graven til Tutankhamon som høydepunktet. Årlig er det rundt 2,5 millioner besøkende. På grunnplanet av museet er det vist fram en stor samling av papyrus og mynter. De fleste papyrusene er redusert til mindre fragmenter ettersom årtusenene har slitt på dem. Blant de språkene som er brukt på papyrusene er gresk, latin, arabisk og hieroglyfer fra oldtidens Egypt. Myntene er laget av forskjellige grunnstoff, som gull, sølv og bronse. Handelen i oldtida brakte mange typer mynter inn til Egypt, som greske, romerske og islamske. Videre er det flere gjenstander fra det Nyere Kongeriket, tidsperioden mellom 1550 og 1070 f.Kr. Dette er gjerne større objekter, som statuer, bord og kister. Blant annet blir det vist fram gjenstander fra gravkamrene til Tutmosis III, Tutmosis IV, Amenophis II, Hatshepsut og Maherpen. Flere objekt er fra Kongenes dal.
(Wikipedia)

Etter museet gikk vi innom en kaffebar og fikk oss litt drikke, kaffe eller te eller juice, før vi gikk tilbake til hotellet. Nå hadde vi en pause på snaut 2 timer før vi skulle ut igjen.

Før avreise til kveldsprogrammet samlet vi oss i baren og bestilte gin & tonic, men dessverre ble det club soda istedet for tonic som de var gått tomme for. Den ble litt tam når medisinen ikke var der... Deretter gikk vi til t-banen og tok denne noen stasjoner. Det var mye folk og trangt om plassen. Deretter tok vi en uoffisiell taxi av en minivan. Trafikken var stor, så det tok sin tid. Vel framme i gamle strøket i Kairo kjøpte vi billetter til en danseforestilling – en sufi dans. Det var bare en halvtime til de skulle begynne, så vi gikk inn og fant de beste plassene vi kunne finne. Mye av forestilling var en mann som danset rundt og rundt og rundt i nesten en time, med et orkester som delvis sto bak og spilte og sang og delvis var med og danset. Både før og etter var det dessuten litt mer rene musikkinnslag.

Sufi dans
Sufi dans er en type meditasjon som utviklet seg gjennom den islamske retningen Sufismen. Dansen er en type transe hvor man gjør piruetter fortløpende. Noen islamske retninger bruker fortsatt sufi dans for meditasjon, mens det mange steder har gått over til å bli rene oppvisninger. Vanligvis er danseren fortsatt en mann i den islamske verdenen, mens det også kan være kvinner i vestlige land. Mens tradisjonen er en ensfarget skjortel, vanligvis hvit, er det i Egypt blitt vanlig med mye farger.

Bildet mangler Sufi dans (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 21/10 2019).

Vi gikk litt ut i det siste musikkinnslaget og fant en ny uoffisiell taxi som tok oss tilbake til hotellet – nesten. Vi gikk av og fant oss en restaurant som het Felfela hvor vi gikk inn og spiste middag. Denne gangen hadde vi mixed grill med mye godt kjøtt og en flaske egyptisk øl til. Det tok litt tid før maten kom, men det smakte godt. Etter middagen var det blitt relativt sent og vi skulle tidlig opp neste dag, så vi gikk bare tilbake til hotellet hvor vi gikk hvert til vårt. For min del var det den vanlige rutinen med å skrive ferdig dagens tekst i dagboken og så krype til køys.

Dag 3 - Tirsdag 22. oktober 2019

Alexandria - Biblioteket og Castellet

Denne dagen ringte vekkerklokken 06:00. Jeg hadde sovet bra, bortsett fra den siste timen. Jeg sto opp og gjorde mitt vanlige morgenstell inkludert en dusj. Deretter gikk jeg ned og hadde en frokost med gutta kl 06:30. Etter frokost og siste rest av morgenstellet var vi klar for avgang til Alexandria kl 07:30. Vi hadde en mer komfortabel buss denne dagen siden det ville ta ca 4 timers busstur en vei.

På veien stoppet vi på en veikro og hadde en benstrekk og noen en kaffe. Ellers ble timene på veien brukt delvis på å slumre litt eller at Ali pratet litt om Egypt og Alexandria. Nå gikk det radig inn til Alexandria, så vi var fremme ved 12-tiden.

Alexandria
Alexandria, populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt. Den strekker seg rundt 32 km langs kysten av Middelhavet i den nordlige delen av landet. Dets lave høyde ved Nildeltaet gjør området meget sårbart ved økende havnivå. Alexandria er Egypts største havn og behandler rundt 80 prosent av Egypts import og eksport. Det er også et viktig industrielt senter grunnet dets rørledninger med naturgass og olje fra Suez. Byen er også viktig for turistnæringen.

Alexandria ble grunnlagt rundt en liten, antikk egyptisk by omkring 331 f.Kr. av Aleksander den store. Den ble et viktig senter for hellenistisk sivilisasjon og forble hovedstaden for hellenistiske, romerske og bysantinske Egypt i bortimot 1000 år inntil den muslimske erobringen endret dens posisjon og framgang i 641 e.Kr. De nye herskerne opprettet en ny hovedstad ved Fustat som senere ble absorbert i Kairo. Hellenistiske Alexandria var best kjent for fyrtårnet på Faros, et av verdens syv underverker i antikken; dets store bibliotek (det største i den antikke verden, nå erstattet av et moderne); og Nekropolis (katakombene ved Kom El Shoqafa) som var en av verdens syv underverker i middelalderen. Alexandria var den nest mektigste byen i den antikke verden etter Roma. Pågående maritime arkeologi ved byens havn, som begynte i 1994, har avslørt detaljer om stedet fra før Aleksander den stores ankomst da en by ved navn Rhakotis eksisterte her. Det har også gitt detaljer om tiden under ptolemeerdynastiet.

Fra slutten av 1700-tallet ble Alexandria igjen et viktig senter for internasjonal shipping og et av de aller viktigste handelssentre i verden, både grunnet at den profiterte på den enkle forbindelsen over land mellom Middelhavet og Rødehavet, og den lukrative handelen med egyptisk bomull (Gossypium barbadense). Grunnet Alexandrias tiltrekningskraft som et internasjonalt senter for akademisk lærdom og handel har byen helt fram til i våre dager, hvor det har endret seg, hatt en kosmopolitisk befolkning og et kulturelt mangfold.
(Wikipedia)

Bildet mangler Fra ytterveggen på det nye biblioteket. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 22/10 2019).

Biblioteket
Det kongelige biblioteket i Alexandria skal ha vært det største biblioteket i antikken. Biblioteket var knyttet til Museion, som antagelig var den største intellektuelle institusjonen i antikken. Museion var et sted for musikk og poesi, inneholdt en filosofisk skole og et bibliotek som i Platons filosofiskole, foruten også et galleri for hellige skrifter.

Kildene er fragmenterte og motsier ofte hverandre, noe som gjør at forskere ikke er enige om for eksempel nøyaktig når biblioteket ble etablert, hvor mange bøker det inneholdt, hvem som brukte det og når biblioteket ble ødelagt. Det ser ut til å være enighet om at det var langt på vei kontinuerlig intellektuell aktivitet i Alexandria i minst 900 år, fra rundt 300 f.Kr. til 600-tallet e.Kr. Derimot er det usikkert både hvor mange bibliotek som eksisterte i byen i denne perioden, og hvor lenge det store, kongelige biblioteket i Alexandria var av samme omfang som i storhetstiden på 200- og 100-tallet f.Kr.

Selv om antikkens store boksamlinger har forsvunnet, kan de ha vært viktige for at kopiene vi i dag har er bevart, men dette er et komplekst spørsmål som historikere som Blum og Canfora muligens gir noe ulike vurderinger av. Alfabetisk ordning av bøker kan spores tilbake til biblioteket i Alexandria og dets første leder Zenodot.

I 2003 ble det på nytt åpnet et bibliotek i Alexandria, Bibliotheca Alexandrina, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, i håp om at det skal kunne leve opp til sin forgjengers ære.

Arkeologer har gjort utgravninger i deler av Brucheion, i 2004 ble det gjort funn som kan stamme fra Museion. Det ble funnet noe som kan ha vært 13 forelesningssaler som til sammen kan ha hatt plass til 5000 studenter.
(Wikipedia)

Bildet mangler Fiskemarkedet (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 22/10 2019).

Første stopp i Alexandria var på det nye biblioteket som som kjent er tegnet av arkitektene fra Snøhetta. Vi hadde en rundtur inne i biblioteket med en lokal guide. Bygningen var fascinerende og hadde mange små detaljer. Det var også flere museer i bygningen, men disse var vi ikke innom da det kostet ekstra. Etter besøket i biblioteket var det tid for lunsj. Vi dro videre bortover hovedgata langs vannet til en fiskerestaurant som het Fish Market, hvor man også kunne kjøpe sjømat og ta med hjem. Vi spiste hver vår grillet havabbor med forskjellig tilbehør. Fisken smakte veldig bra. Deretter dro vi videre og hadde en kjapp stopp ved Citadellet, dog uten å gå inn. Her viste Ali oss også hvor det gamle fyrtårnet hadde stått i antikken. Noen av oss ønsket å ta et bilde mot byen, men det var bygninger i veien, til vi snek oss opp på en gangbro hvor vi fikk tatt våre bilder.

Deretter begynte vi på hjemturen til Kairo. Også denne gangen hadde vi en stopp for toalettbesøk og litt varmt drikke. Tilbake i Kairo møtte vi trafikken som var et totalt kaos. Det hadde regnet i Kairo og flere tunneler var oversvømt, noe som hadde skapt kaos. I et forsøk på å være lure kjørte vi av en avkjøring tidligere, men det viste seg å ikke hjelpe stort. Trafikken sto bom stille. Så kunne vi kjøre noen meter, og så stoppet det opp igjen. Bilistene brukte hele veibredden så bilene var kun centimetre fra hverandre. Og stadig vekk var det noen som skulle bytte fil. Noe som ikke hjalp på kaoset. Etter en lang stund hadde vi beveget oss såpass at vi kom igjennom. Men for å komme til hotellet, måtte vi inn i kaoset igjen. Dette siden gatene var enveiskjørte. Man kunne bare merke at stemningen var lettantennelig blant sjåførene, så når en taxi kjørte in fotgjengerplaten og begynte å rygge mot bilen vår, ble det en litt opphetet diskusjon mellom sjåførene. Heldigvis uten at bilene traff hverandre.

Tilbake på hotellet spiste vi en lettere middag og så var tid for litt søvn. Vi skulle ha vekking 04:00, så ikke noen sen kveld denne gangen. Oppe på rommet noterte jeg dagens hendelser på stikkordform, tok en dusj, sjekket inn hvordan det gikk med Hereford som spilte kamp med 1-1 til pause. (De tapte dog 3-2 til slutt.) Og så var det å krype til køys.

Dag 4 - Onsdag 23. oktober 2019

Aswan - Demningene og Isis tempelet

Vekking satt til 04:00, men den kom allerede 03:30, siden det regnet mye ute. Bedre å være føre var, så vi ville være sikre på å nå flyet. Dermed ble det litt enklere morgenstell denne dagen uten dusj som jeg hadde tatt kvelden i forveien og ingen frokost. Bare en bag fra hotellet med noe mat oppi for frokost på veien. Vi kjørte avgårde 04:15 fra hotellet. Det var merkbart at det hadde regnet en del. På veien var det store vanndammer og flere bilister hadde fått problem og hadde bare etterlatt bilen på veien. Selv om det ikke var den store mengden av biler, så gikk det i rolig tempo grunnet vannet. Men vi kom oss til flyplassen etterhvert og i god tid før flyavgang.

Bildet mangler Nasser sjøen (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 23/10 2019).

Vel fremme sjekket vi inn på flyet. Siden vi hadde litt tid kunne vi spise litt frokost av det medbrakte, men min matlyst var ikke spesielt stor. Etter en stunds venting stilte vi oss i kø for å komme ombord i flyet, dvs bussen som fraktet oss ut til flyet. Vi fant våre plasser og brukte mesteparten av flighten til å sove litt. Og plutselig hadde vi alt landet i Aswan. Her gikk vi av og fikk våre kofferter. Dog hadde kofferten til Marianne blitt skadet på veien, noe som måtte rapporteres med en gang. Deretter var det ut på tur i Aswan.

Aswan
Aswan er en by i sørlige Egypt. Byen ligger på Nilens østlige bredde ved Nilens første katarak. Her snevrer elven seg inn, deler seg i flere armer omkring klippepartier og flere øyer, blant annet Elefantine, som har gitt flere strømmer som har gjort elven vanskeligere seile herfra. Elefantine hadde en gammel vannstandsmåler (som ble brukt til å beregne grøden i oldtidens Egypt), men også rester etter et jødisk tempel. Aswan ligger nær den store Aswandammen. Dagens strøm i elven er langsom og lav året rundt grunnet to store dammer, den siste og største danner nå byens horisont mot sør. I eldre tider førte de årlige oversvømmelsene til at elven var full og raske strømmer. Oldtidens referanser til «høstbåter» var kanskje grunnet fartøyer tilpasset disse kraftige strømmene.

I historien til oldtidens Egypt var Aswan (oldtidens Syene) i lange perioder landets grenseby mot sør, og byen var et viktig sentrum for handel mellom nord og sør. Det finnes mange kulturhistoriske oldtidsminner og severdigheter i og omkring Aswan, inkludert tempelkompleksene på Elefantine. Aswan, som i dag er en hektisk markedsby og et turistsenter, ligger på en av Jordens tørreste regioner hvor det går flere år mellom hver regnbyge.
(Wikipedia)

Aswandemningen og Nasser sjøen
Aswandammen er navnet på to demninger over Nilen ved byen Aswan i Egypt. Den første ble bygd av britene i perioden 1898–1902 og var ca. 40 meter høy. Den andre dammen, som ble bygd i perioden 1960–70 sør for den første, skulle opprinnelig konstrueres med teknologisk og økonomisk hjelp fra USA. Denne hjelpen ble imidlertid trukket tilbake i 1956, da Egypt anerkjente Folkerepublikken Kina. Datidens Sovjetunionen kom i stedet inn og ga den nødvendige hjelpen for at dammen skulle bli bygd.

Dammen er 114 meter høy og over 3,6 km lang. Når vannstanden er høyest er Nassersjøen, verdens største kunstige innsjø, ca. 475 km lang og består av nesten 170 milliarder m³ – eller 170 km³ – vann. Denne er oppkalt etter Egypts daværende president, Gamal Abdel Nasser.
(Wikipedia)

Bildet mangler Trojans kiosk (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 23/10 2019).

Først ble vi kjørt til den store dammen og så på denne mens Ali fortalte litt av historien bak. Og vi tok også en titt på Nasser-sjøen på oversiden av demningen. Deretter kjørt vi til Isis-tempelet. Dvs den siste biten ble vi fraktet med båt siden tempelet ligger på en øy i Nilen. Som vanlig forklarte Ali historien bak tempelet mens vi samtidig gikk en rundtur i det. Mange fine hieroglyfer på de fleste veggene var et mektig syn.

Isis templet på File
File er en øy midt i Nilen og det gamle stedet for et egyptisk tempelkompleks i øvre Egypt til ære for guden Isis. Disse omgivelsene har tidligere blitt oversvømmet siden den innledende byggingen av Aswandammen (Aswan Low Dam) i 1902. Tempelkomplekset ble senere tatt fra hverandre og satt sammen igjen på den nærliggende Agilkiaøya som en del av UNESCOs Nubiakampanjeprosjekt for å beskytte dette og andre oldtidsbyggverk før fullførelsen Assuandammen (Aswan High Dam) i 1970.
(Wikipedia)

Etter å ha kommet tilbake til bussen var det blitt tid for å sjekke inn på båten, for nå skulle vi på Nil-cruise, dog var ikke avgang før godt ut på dagen neste dag. Vi spiste lunsj ombord og etter litt tid for oss selv var det klart for ettermiddagens program. På nytt dro vi ut i en mindre båt oppover Nilen. Langs elven mellom mindre øyer og holmer snek vi oss oppover, mens vi fikk se en god del forskjellige fugler og livet langs elven. Av fugler kom vi over både en ørn og en falk, samt isfugl, rørhøne, egyptisk gås, skarv og diverse hegrer. Etter å ha kjørt oppover en god stund i rolig tempo kom vi frem til en nubisk landsby. Her besøkte vi en nubisk familie som blant annet hadde krokodiller som kjæledyr! En litt større og 3 mindre, hvorav den minste ble tatt opp så vi kunne holde den. Den hadde utrolig mykt skinn på magen. Selv om den var liten, måtte man være forsiktig med kjeften og passe på at den var lukket. Som avslutning fikk vi en kopp te og det var mulig å kjøpe suvenirer. På veien tilbake til cruisebåten hoppet Ali og damene av ved Old Cataract hotel for å ta seg en drink der, mens vi gutta ble skysset tilbake.

Vi slappet av litt på rommene og så var det tid for litt medisin. Utifra prislisten ville en Gin & Tonic koste 532 egyptiske pund, tilsvarende noe rund 250 norske kroner. Vi gikk derfor for et billigere alternativ i form av Gin fizz denne gangen. Etter drinken som nok ble i tammeste laget var det tid for middag. Vi hadde stått opp veldig tidlig og skulle dessuten tidlig opp neste dag også da vi hadde bestemt oss for en ekstra utflukt til Abu Simbel. Så etter middagen gikk vi alle hver til vårt. For min del var jeg så trøtt at jeg bare krøp rett til køys.

Bildet mangler Abu Simbel (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 24/10 2019).

Dag 5 - Torsdag 24. oktober 2019

Abu Simbel og Cruise på Nilen med Kom Ombo

Denne dagen var det klart for en ekstra utflukt ned til Abu Simbel. Siden det tok 4 timer å kjøre en vei og båten skulle dra avsted kl 14:00, måtte vi stå opp tidlig også denne morgenen. Vi ble vekket 03;52, dvs 04:00.. Kledde på oss og dro avsted 04:30. Etter å kjørt gjennom Aswan kom vi til ørkenveien hvor vi måtte vente til kl 05:00 til veien åpnet. Dog var det ikke lenge å vente før noe rundt 200 biler, minibusser og busser kjørte av gårde sørover mot Abu Simbel. På veien hadde vi en stopp på en enkel veikro for en benstrekk og toalettbesøk. Deretter kjørte vi videre sørover. Under turen satt vi alle og halvsov i setene våre.

Abu Simbel
Abu Simbel er et arkeologisk område som omfatter to massive sten-templer i det sørlige Egypt på vestbredden av Nilen omtrent 290 km sørvest for Aswan. Det er oppført på UNESCOs liste over verneverdige minnesmerker og kjent som de «Nubiske monumenter».
De to tvillingtemplene ble hugget ut i selve fjellsiden under Farao Ramses II det 13. århundre f.Kr. som faraoen lot bygge som et evigvarende minne om seg selv og sin dronning Nefertari, og som et minne om den påståtte seier i krigen ved Kadesh, og også for å ydmyke sine nubiske naboer. Hele komplekset ble flyttet på 1960-tallet i forbindelse med byggingen av Aswandammen og er blitt en av Egypts største turistattraksjoner.
(Wikipedia)

Bildet mangler Innerste rommet i Abu Simbel (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 24/10 2019).

Vel fremme begynte vi rundturen i de to templene som sammen utgjorde Abu Simbel. Det store tempelet var til ære for Ramses II og hans seier over Hetittene. (Hetittene har dog også proklamert seier...) Det lille tempelet var til ære for Ramses II's favoritthustru Nefertati. Hele Abu Simbel hadde blitt flyttet 60 meter høyere og 120 meter bortover for å komme unna vannet i Nasser-sjøen. Det var mange fantastiske tegninger og hieroglyfer i begge templene. Dette var verdt besøket og den lange turen.

Etter rundturen samlet vi oss igjen og gikk til bussen for å dra tilbake til båten i Aswan. Også denne gangen hadde vi en benstrekk og toalettstopp på samme veikro. Dog kortere denne gangen. Vi hadde en båt vi skulle rekke. Når vi kom fram til Aswan møtte vi litt trafikk som også forsinket oss noe, slik at når vi ankom båten hadde vi 5 minutter igjen til avgang! Det skal dog sies at de ville vente til alle hadde kommet seg ombord og vi var ikke de siste. Vel ombord spiste vi lunsj og deretter hadde vi litt tid på egenhånd.

Jeg gikk tilbake til lugaren og tok meg en dusj, slappet av litt og var deretter klar for å gå opp på soldekket. Der satt Kristen allerede ved et bord i skyggen. Jeg satte meg ned ved samme bord og så satt vi bare der og slappet av under solbeskyttelsen. En gang i mellom tok jeg bilder av Nilen og omgivelsene. Etterhvert kom også Geir opp. Vi slappet fortsatt av, nå også med en øl hver. Litt senere var det ettermiddagste som ble servert både i baren og på soldekket.

Ved solnedgangen hadde vi nådd frem til Kom Ombo hvor vi skulle ha en utflukt i land til et tempel tilegnet Sekora – krokodilleguden. Nå var det meste av lyset borte, så det ble vanskelig å ikke ta bilder uten blits, men siden ingen klagde så kunne vi skru blitzen på. Vi hadde den vanlige runden med at Ali forklarte historien bak tempelet og vi tok bilder. Etter rundturen gikk vi innom et museum som var tilknyttet tempelet. Her hadde de mange balsamert krokodiller, noen ganske store. Deretter gikk jeg tilbake til båten, mens de andre avsluttet med et besøk på en kaffebar.

Bildet mangler Kom Ombo-templet (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 24/10 2019).

Kom Ombo
Kom Ombo-templet er et uvanlig dobbelt tempel bygget under Ptolemeerdynastiet styre i den egyptiske byen Kom Ombo. Noen utvidelser ble utført i den romerske perioden. Bygningen er unik på grunn av dens 'doble' design som medførte at det var rettssaler, haller, hellige steder og andre rom duplisert for to sett av guder. Den sørlige halvdelen av tempelet var viet til krokodilleguden Sobek, fruktbarhetsgud og skaper av verden sammen med Hathor og Khonsu. I mens, ble den nordlige delen av tempelet viet til falkeguden Haroeris, også kjent som Horus den eldre, sammen «med Tasenetnofret (gudesøster, en spesiell form av Hathor) og Panebtawy (Hersker over de to landene)». Templet er atypisk fordi det har en perfekt symmetri langs hovedaksen.

Tempelet ble påbegynt av Ptolemaios VI (180-145 f. Kr) på begynnelsen av hans regjeringstid og utvidet av andre Ptolemeere, mest bemerkelsesverdig av Ptolemaios XIII (47-44 f.Kr.), som bygget de indre og ytre hallene med tak holdt oppe av søyler. Scenen som vises på overflaten av den bakre veggen er spesielt interessant, og «er sannsynligvis et sett med kirurgiske instrumenter».

Mye av tempelet har blitt ødelagt av Nilen, jordskjelv, og seinere av utbyggere som brukte steiner fra det til andre prosjekter. Noen av relieffene på innsiden fikk fjernet ansikt av kopterne som engang brukte templet til kirke. Alle tempelbygningene på sørsiden av platået ble ryddet og restaurert av De Morgan i 1893.

Noen få av de 300 krokodillemumiene som er funnet i nærheten er utstilt inne i templet.
(Wikipedia)

Etter at alle hadde kommet seg ombord i båten igjen og vi hadde begynt på ferden videre oppover Nilen var det tid for Cocktail party i baren med fri drinker (dog begrenset antall). Vi møttes dere hele gruppen og tok en drink. Etterhvert ble musikken ganske høy, så vi valgte å gå ned for å spise middag når matsalen åpnet. Da hadde vi drukket opp drinkene våre og det var ikke flere igjen. Maten var egyptisk mat denne kvelden, så vi prøvde litt av hvert. Og det var absolutt ingenting å klage på maten. Etter middagen gikk vi tilbake til baren. Det var nå party i egyptisk stil hvor gjestene kunne kle seg ut om de ønsket. Det var dog ikke den store entusiasmen blant vår gruppe for noe slikt. Flere av oss fikk denne kvelden endelig vår første ekte medisin i Egypt. Dog etter først å ha avklart at prisen var 100 egyptiske pund. Musikkanlegget gikk for full guffe og egentlig over det det var bygd for, så det var ikke spesielt behagelig å sitte i baren. En del andre gjester hadde det dog gøy og danset og sang. Etter å ha drukket opp våre drinker trakk vi oss tilbake til våre lugarer. Men lugarene var rett under baren, så vi kunne nesten like gjerne ha blitt i baren... Og trampingen av dansen var nesten så vi ventet på at noen skulle gå igjennom. Men vi sovnet til slutt.

Bildet mangler Horus templet i Idfu (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 25/10 2019).

Dag 6 - Fredag 25. oktober 2019

Cruise på Nilen med Idfu

Også denne morgenen ble vi vekket tidlig, dog ikke før 04:53, dvs 05:00... Jeg gjorde mitt vanlige morgenstell, dog uten dusj. Deretter møtte jeg de andre i gruppen og vi gikk av båten for å se på Horus tempelet i Idfu hvor båten nå lå til kai. For å komme til tempelet ble vi fraktet med hest og vogn. Med min dårlige rygg var ikke det noen høydare. Tvert imot.

Idfu
Tempelet i Idfu (Edfu) er en tempelruin fra oldtidens Egypt som var tilegnet falkeguden Horus og ligger på vestbredden av Nilen i byen Idfu. I gresk-romersk tid var denne byen kjent som Apollonopolis Magna etter Horus som tilsvarte guden Apollon. Komplekset er et av de best bevarte templer i Egypt, og ble bygd i den ptolemeiske periode, en gang mellom 237 og 57 fvt. Inskripsjonene på tempelets vegger har gitt viktig informasjon om språk, myter og religion for den gresk-romerske perioden i oldtidens Egypt. Særskilt tempelets bygningstekster har «gitt detaljer om dets konstruksjon, og også bevart informasjon om de mytiske fortolkningene av dette og alle andre templer som Skapelsens øy.» Det er også «viktige scener og inskripsjoner av Det hellige drama som er knyttet til den eldgamle konflikten mellom Horus og Seth.»

Tempelet i Idfu er bortimot intakt og et meget godt eksempel på oldtidens egyptiske tempel. Tempelets arkeologiske betydning og ved at det relativt godt bevart har gjort det til et turistmål i Egypt. De mange lystbåtene med turister som går opp og ned Nilen har ofte stopp her. I 2005 fikk tempelet et tillegg i form av et besøksenter og en parkeringsplass. I 2006 ble det åpnet for et sofistikert lyssystem for å tiltrekke seg besøkende om kvelden til lysshow ved tempelet.
(Wikipedia)

Vel fremme hadde vi en rundtur i tempelet med Ali som forteller. Vi var tidlig ute og fikk derfor gode muligheter for bilder uten å måtte kjempe om plassen. Vi hadde gjort unna stort sett hele rundturen før større mengder av personer kom og mens solen sto opp. Turen tilbake til båten gikk med samme hest og vogn som vi hadde brukt tidligere. Dette uten at turen denne gangen heller var noe bedre for ryggen min. Tilbake på båten gikk vi rett ned og spiste frokost. Båtens avgang var satt til 07:45 og dette skjedde da mens vi spiste frokost. Etter frokosten var det avslapping på båten etter eget ønske. Jeg for min del la meg nedpå for å strekke ryggen og sove ut litt. Mye skriking på utsiden la dog en demper på søvnmuligheten, men noe søvn fikk jeg dog. Jeg sto opp kvart på elve, ordnet meg og gikk opp på soldekket. Der satt gutta med hver sin øl. Jeg tok noen bilder av Nilen og satte meg så ned med de. Skrikingen langs skipssiden var der fortsatt og viste seg å være teppeselgere i små robåter. De kastet teppene ombord og satset på at noen ville kjøpe de. Etter en stund tok vi en ny øl og fortsatte avslappingen i skyggen av soltaket på soldekket. Deretter var det blitt tid for lunsj.

Bildet mangler Magedans ombord (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 25/10 2019).

Etter lunsjen ordnet jeg litt saker på lugaren før jeg gikk opp på soldekket igjen. Jeg var førstemann oppe og etter å ha prøvd et par plasser la jeg meg ned på en solseng. Etter hvert kom også de andre to gutta. Halv fire var det ettermiddagste og da flyttet vi oss over til stoler og bord. Litt senere gikk vi ned til lugaren og hadde litt tid på egen hånd før middagen. Båten lå nå stille ved havn hvor den skulle tilbringe natten før vi reiste det siste strekket inn til Luxor neste morgen.

Vi gutta møttes i baren for en medisin før middagen. Deretter gikk vi ned til restauranten og spiste middag. Etter middagen var det show med magedans. Dog ble gjestene ganske kjapt trukket opp på scenen. Og når det dessuten var kjølig i rommet, valgte hele vår gruppe å takke for oss. Tilbake på lugaren begynte jeg å pakke sammen kofferten slik at jeg var klar for rask avskjed neste morgen. Når musikken fra baren hadde stilnet og magedansen var over, var jeg klar til å krype til køys, skulle bare gjøre ferdig dagens epistel i dagboken først.

Dag 7 - Lørdag 26. oktober 2019

Luxor med Kongenes dal m.m. og Lysshow i Karnak tempelet

Også denne dagen ble vi vekket tidlig, nemlig 05:46, dvs 06:00. Jeg hadde gjort unna store deler av pakkingen kvelden i forveien, så nå var det bare å ta med de siste sakene etter morgenstellet. Når jeg forlot lugaren satte jeg kofferten på utsiden, og deretter gikk jeg ned til resepsjonen for å gjøre opp for meg. Foran meg i køen var en nederlandsk dame som mente at regningen ikke stemte. Hun fikk en liste over enkeltsummene og så måtte hun selv finne ut hvilke hun mente ikke var hennes. Dermed smatt jeg forbi henne i køen og fikk betalt min regning. Imidlertid glemte jeg å få ut passet, så dermed måtte jeg tilbake i køen for å få det. Og den nederlandske damen sto der fortsatt og gestikulerte. Jeg og Geir fikk dog våre pass og forlot resepsjonen og gikk ned for å spise frokost. Dette var siste måltidet ombord, så vi spiste og sa så farvel til vår faste kelner og var klare for å dra inn til Luxor.

På veien til Luxor og hotellet skulle vi gjøre en del stopp ved forskjellige severdigheter. Første stopp var Kongenes dal. Her lå mange av de kjente faraoene begravet som Ramses II og Tut Ank Amon. Vi ble fraktet opp og så hadde vi tillatelse til å besøke 3 gravsteder – det ble Ramses III, IV og IX. (Tut Ank Amon kostet ekstra.) Vi gikk ned i gravene og så oss omkring med store flater dekt av hieroglyfer som fortalte om veien til solen (Ra) (dvs. Paradis). Vi var relativt tidlig ute så vi fikk gode muligheter til å ta bilder. Bare en stor fransk gruppe var der samtidig med oss. Det var mektig å se alle hieroglyfene rundt omkring, men det ble veldig varmt inne i gravene ganske raskt.

Bildet mangler Fra Kongenes dal (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 26/10 2019).

Kongenes dal
Kongenes dal er en dal i Egypt hvor faraoene i 18. til 20. dynasti, fra omkring 1539 f.Kr. til omkring 1075 f.Kr, ble gravlagt. Den første farao som ble gravlagt der var Totmose I, og den siste var Ramses X eller Ramses XI. Den mest sagnomsuste av gravene er utvilsomt Tutankhamons. Oldtidens offisielle navn var Den store og majestetiske nekropolis for faraoens millioner av år, liv, styrke og helse vest for Teben, men det ble gjerne kalt Ta-sekhet-ma'at, «den store åkeren», en referanse til fruktbarhet og gjenfødsel.

Hver enkelt grav har flere kamre. Den største er KV5, som har over 120 kamre konstruert for Ramses IIs sønner. Tre av gravene er for dyr. To av disse, og en vanlig grav, kjenner man ikke lenger til hvor ligger.

Bare fire graver ligger i den vestlige dalen, kjent som «Apenes gravlund», og av disse er bare graven til Ay er åpen for publikum. I den østlige er flere tilgjengelige. Graffiti på veggene vitner om at steder var en attraksjon allerede i romersk tid.

Det er også graver for utvalgte personer fra overklassen og både deres og faraoenes hustruer og barn. Omkring på Ramses Is tid ble Dronningenes dal påbegynt, men noen dronninger ble også senere gravlagt sammen med sine menn.

Geologisk er dalen svært variert. Gravene er hugget inn i kalkstein, som ligger i mange lag av forskjellig kvalitet. Dette må ha skapt problemer for de som klargjorde gravene, og arkeologene sliter nå med det. Det største problemet er lag av porøs skifer, som utvider seg når den trekker til seg vann under oversvømmelser. Dette har skadet mange av gravene.

Dalen står sammen med ruinene av Teben på UNESCOs liste over Verdensarven.
(Wikipedia)

Bildet mangler Nisjeutsmykning i Ramses IX' grav (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 26/10 2019).

Neste stopp var ved en alabast fabrikk. Her lagde de forskjellige saker i alabast og i andre materialer. Vi ble forklart hvordan en vase/krukke ble lagd og hvordan man skar ut tegninger og hieroglyfer i en alabast eller kalkstein skive. Deretter ble vi servert en kopp te og så var det dags for handel...

Tredje stopp var ved Hatshepsuts tempel. Dette tempelet var et annerledes tempel enn det tradisjonelle og lå fantastisk til med et fjell rundt om. Vi tittet på noen relieffer og hadde så en rundtur, mens Ali som vanlig forklarte tempelets bakgrunn og litt om dronningen og faraoen Hatshepsut.

Hatshepsut
Hatshepsut (1507–1458 f.Kr.) var den femte farao av det 18. dynastiet i oldtidens Egypt. Hun var den andre historisk bekreftede kvinnelige farao (den første var Sobekneferu), men en del andre kvinner kan også ha hersket som faraos regent tidligere, så tidlig som Neithotep rundt 1600 år tidligere.

Hatshepsut kom på Egypts trone i 1478 f.Kr. Offisielt styrte hun sammen med Thutmose III, som hadde kommet seg på tronen året tidligere da han var et barn, rundt to år gammel. Hatshepsut var førstehustru av Thutmose II, far til lille Thutmose III. Hatshepsut er generelt regnet blant egyptologer som en av de mest fremgangsrike faraoene. Hun regjerte lengre enn noen annen kvinne i noe egyptisk dynasti. I ordene til egyptologen James Henry Breasted var hun «den første store kvinnen i historien som vi har kunnskap om.»

Hatshepsut var datter og eneste barn av Thutmose I og hans førstehustru Ahmose. Hennes ektemann Thutmose II var hennes halvbror som sønn av Thutmose I og hans annenhustru Mutnofret (som hadde tittelen «Kongens datter» og var således antagelig datter av Ahmose I). Hatshepsut og Thutmose II fikk en datter ved navn Neferure, men etter å ha født datteren, kunne ikke Hatshepsut lenger bære fram flere barn. Da han ikke kunne få en sønn med henne, sørget Thutmose II for å bli far til Thutmose III med en sekundær hustru, Iset.
(Wikipedia)

Bildet mangler Hatshepsuts tempel (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 26/10 2019).

Fjerde stopp var i Arbeidernes dal. Her fikk vi se hvor arbeiderne som lagde gravene i Kongenes (og dronningenes) dal bodde. Dessuten var også deres egne graver her. Disse arbeiderne var mestere og svenner i sine håndverk eller administratorer og skrivere som hadde ansvaret for å lage gravene. Vi var også nede i gravene til to av skriverne. Her var det trangt og ikke så store krypter, men til gjengjeld var fargespekteret i de tegningene som var i gravkammeret meget godt bevart. Så på sett og vis var disse gravene minst like fantastiske som gravene til faraoene.

Arbeidernes dal
I nærheten av Kongenes dal kan man også finne Arbeidernes dal. Dette er et gravfelt og gammelt bostedområde for de arbeiderne som jobbet for faraoene. Arbeiderne som er gravlagt her er ikke den vanlige arbeider, men de som ledet arbeidet med å grave ut og klargjøre gravene i Kongenes dal. Arbeiderne ble også holdt unna den vanlige befolkningen for om mulig å sikre at beliggenheten til de kongelige gravene ikke ble kjent. Siden dette var arbeidere er gravene mindre og ikke så fulle av gods og gull, men likevel med mye dekorasjoner og hieroglyfer på tak og vegger. Dessuten er disse nesten bedre bevart, da gravrøvere i mindre grad har vært interessert i disse.

Siste stopp var ved Memnons kolosser som var to store statuer av faraoen Amenhotep III. Disse hadde opprinnelig stått foran et tempel, men av tempelet var det lite igjen.

Deretter dro vi inn til byen og spiste lunsj på … Etter lunsjen dro vi til hotellet og fikk sjekket inn. Nå var det noen timer til egen disposisjon, før vi skulle møtes for et evenemang på kvelden. Jeg ordnet meg og tok en dusj. Deretter gikk jeg ned i resepsjonen for å få nettkontakt. Nett på rommet kostet ekstra. Men å få kontakt med internett skulle vise seg å være vanskelig. Jeg hadde jo en fotballkamp å følge! Jeg ordnet meg en øl og fortsatte å prøve å få kontakt, men det nyttet ikke. Først etter galvannen time fikk jeg nett på mobilen. Vel, det skulle være ca et kvarter igjen av kampen, så jeg logget meg inn. Da først fikk jeg vite at kampen hadde blitt utsatt siden det hadde regnet 45 millimeter på 16 timer i løpet av natten i Hereford. Underveis hadde også Kristen dukket opp og ordnet seg en øl og også Marianne hadde kommet og kjøpt en medisin. Jeg gikk opp igjen med laptop'en på rommet og så kunne jeg gå ned igjen for nå var det tid for samling for litt medisin til oss gutta. Vi bestilte og gikk ut til Marianne og Liv Inger som satt med hver sin medisin allerede.

Bildet mangler Fra boligkvarterene i Arbeidernes dal (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 26/10 2019).

Etter å ha drukket opp var det tid for avgang til Karnak tempelet hvor vi skulle overvære et lyd og lysshow. Vi gikk inn og fant oss noen plasser i mengden. Det var ikke sitteplasser så vi ordnet oss som best vi kunne. Deretter begynte showet på engelsk. Litt ut i showet var det klart hvorfor det ikke var noen faste sitteplasser, da hele massen av tilskuere måtte forflytte seg videre innover i tempelet. Dette gjentok seg flere ganger inntil vi endelig kom frem til noen sitteplasser med puter. Hele showet var fortellingen om de gamle egyptiske gudene og deres forbindelse til tempelet Karnak. Dette akkompagnert av en lyssetting blant tempelets forskjellige bygningsstrukturer. Ganske fiffig laget og et morsomt show å følge.

Etter showet dro vi tilbake til hotellet og spiste middag. Etter middagen var det blitt ganske sent, så da dro vi hver til vårt. Tilbake på rommet gjorde jeg ferdig dagens beretning i dagboka og så krøp jeg til køys.

Luxor
Luxor er en by i Øvre Egypt og provinshovedstad for guvernementet Luxor. Ettersom Luxor er lokalisert på det samme stedet som den gamle hovedstaden Teben fra oldtidens Egypt, har Luxor jevnlig blitt karakterisert som «verden største utendørsmuseum» da ruinene av tempelkomplekset Karnak og Luxortemplet er innenfor den moderne byen. På motsatt side av elven Nilen ligger monumenter, templer og graver på vestbreddens nekropolis, som omfatter Kongenes dal og Dronningenes dal. Tusenvis av turister fra hele verden kommer årlig for å besøke disse veldige monumentene. Turismen representerer et svært viktig bidrag til den moderne byens økonomiske grunnlag.

Luxor var oldtidens by Teben, den store hovedstaden i Øvre Egypt under epoken Det nye riket, og den storartete byen til guden Amon som senere ble smeltet sammen med Ra til Amon-Ra. Byen ble omtalt i gammelegyptiske tekster som waset i betydningen «septerets by» og dessuten som ta ipet i betydningen «helligdommen». I senere perioder kalte grekerne den for Thebai og romerne den for Thebæ. Teben var også kjent som «byen med de hundre porter», tidvis kalt for «sørlige Heliopolis», Iunu-shemaa på gammelegyptisk, for å adskille den fra nordlige Heliopolis, byen til Iunu, den fremste helligdommen for guden Ra i nord. Byen ble også referert til som niw.t som ganske enkelt betyr «by», og var den ene av kun tre byer i Egypt hvor dette substantiv ble benyttet (de andre to var Memfis og Heliopolis); også omtalt som niw.t rst, som den sørligste av dem.
(Wikipedia)

Bildet mangler Memnons kolosser (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 26/10 2019).

Karnak templet
Karnak, eller egentlig tempelkomplekset Karnak, er stor blanding av ruiner av tempelbygninger, kapeller, pyloner (monumentale inngangspartier), og andre bygningsverker. Komplekset ble reist en gang under styret til farao Senusret I i Mellomriket (rundt 2050 f.Kr. og 1650 f.Kr.) og byggevirksomheten med ulike utvidelser fortsatte fram til Det ptolemeiske kongedømme (300-30 f.Kr.). Området rundt Karnak var oldtidens egyptiske Ipet-isut, «det mest hellige av steder», og var det fremste religiøse senteret i det 18. dynastis tebenske triade med Amun som øverste gud sammen med hans gemalinne Mut og deres sønn Khonsu. Komplekset var en del av den monumentale byen Teben. Karnakkomplekset har gitt sitt navn til en nærliggende moderne landsby, som delvis omgir templene, som har det arabiske navnet El-Karnak, 2,5 km nord for Luxor.
(Wikipedia)

Luxor templet
Luxortemplet er et stort tempelanlegg fra oldtidens Egypt lokalisert på østbredden av Nilen i byen som i dag heter Luxor (i oldtiden Teben), antagelig bygget i perioden 1300 f.Kr., i epoken det nye rike i Egypt. På egyptisk var det kjent som ipet resyt, det vil si «den sørlige helligdommen». I Luxor er det seks store tempelkomplekser, det fjerde på venstre bredde er kjent til reisende og i reiselitteraturen som Goornah, Deir-el-Bahri, the Ramesseum, og Medinet Habu; mens de to templene på høyre bredde er kjent som Karnak og Luxor. Man ankommer fra nord og følger en gate hvor det står sfinkser på begge sider, som en allé. I enden av tempelet er det kapeller bygd av farao Tuthmosis III. I romersk tid var tempelet og dets omgivelser en del av festning for legionærer og lokaliseringen av de lokale romerske myndighetene.

Tempelet ble antagelig påbegynt av farao Ramses II. På noen av veggene er det slagscener fra Ramses IIs militære triumfer, særlig fra slaget ved Kadesj. Det skal også ha vært seks store statuer av Ramses II, i dag står bare rester av to av disse tilbake. Ved inngangen til selve tempelet står det en obelisk i rosa granitt, en gang var det to, men i dag står den andre på Place de la Concorde i Paris hvor den har stått siden 1835.
(Wikipedia)

Bildet mangler Fra lysshow i Karnak templet (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 26/10 2019).

Dag 8 - Søndag 27. oktober 2019

Luxor med templene Karnak og Luxor

Ettersom vi spiste veldig sen middag, ble natten en prøvelse. Kroppen jobbet for fullt for å fordøye maten og jeg ble bare liggende og vri meg. Når da leggene i tillegg hadde krampetendenser, var det ikke så mye søvn jeg fikk. Vi hadde avtalt frokost 07:00, men jeg fortsatte å ligge i senga og droppet frokosten denne dagen. Sulten var jeg absolutt ikke. Jeg sto opp 07:30, foretok det vanlige morgenstellet og var klar til avgangen som var satt til 08:00.

Vi samlet oss i lobby'en og dro så avsted til tempelkomplekset Karnak inne i Luxor. Dette var samme tempel vi kvelden i forveien hadde hatt lyd og lysshow, men det var noe annet å se det i dagslys. Ali forklarte historien bak tempelet (eller egentlig tempelene) og viste oss også noen detaljer. Historien hadde vi jo også fått kvelden før. Vi var tidlig ute og slapp unna de store massene av turister. Etter å ha gått runden og tatt våre bilder dro vi videre til et papyrusverksted og museum. Her forklarte Ali oss hvordan man lagde papir av papyrus. (Han hadde tidligere jobbet i en annen avdeling viste det seg.) Deretter var det å gå rundt og titte og finne ut hva man ville kjøpe... Etter at all handel var unnagjort og vi hadde fått noe å drikke, dro vi tilbake til hotellet.

Vel tilbake hadde vi rundt 2 timer til lunsj. Jeg for min del gikk til rommet og prøvde å få meg litt søvn. Etter omtrent en time kom housekeeping, men de lot meg ha rommet en times tid til, frem til ett. Litt før sto jeg opp og tok med meg det enkleste for avgang klokken 13:00 for lunsj. Vi tok taxi inn i byen og endte opp på Oum Hashem Main Restaurant. Her skulle vi spise lunsj. Og den var virkelig god med lammeskank med diverse tilbehør og mangojuice og vann som drikke. Etter lunsjen dro vi tilbake til hotellet med taxi og hadde på ny noen timer på egenhånd. Igjen la jeg meg litt nedpå. Deretter tok jeg meg en dusj og skrev i dagboken. Og så var det klart for siste utflukt på denne reisen.

Bildet mangler Søylegangen i Karnak templet (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 27/10 2019).

Vi kjørte først til en gull og sølv butikk. Det var spesielt Liv Inger og Marianne som ønsket dette. Og de var også de eneste som handlet, dog litt enkelt. Deretter kjørte vi til Luxor tempelet. Nå var det blitt kveld og solen gått ned, men tempelet var lyst opp. Vi gikk som vanlig en rundtur mens Ali forklarte underveis. Nå var det mye folk, så vi gikk i kø og det var ikke alltid like lett å få noen gode bilder. Etter rundturen kjørte vi gutta tilbake til hotellet, mens Ali og damene gikk av underveis for å gå på hotellet Winter Palace.

Vi tre gutta samlet oss etterhvert i baren og hadde vår medisin. Jeg prøvde å logge meg på nettet med laptop'en, men uten hell. Dog kom vi på nettet med mobilene, men bare Kristen klarte å komme seg på Lufhansa, men da sjekket han oss alle inn. Deretter var det tid for middag. Etter middagen gikk vi hver til vårt. Jeg pakket så mye jeg klarte og deretter gikk jeg til køys.

Dag 9 - Mandag 28. oktober 2019

Luxor - Kairo - Oslo

Så var dagen for hjemreise kommet. Vi ble vekket 05:00. Jeg gjorde unna morgenstellet og pakket ferdig. Deretter gikk jeg ned til resepsjonen og sjekket ut før jeg til slutt gikk en etasje opp og spiste frokost sammen med gutta. Så var det klart for avgang til flyplassen 06:15. Vi ble kjørt den korte veien, hvor det var lite trafikk underveis, men kø inn til flyplassen gjennom politikontrollene. Vel fremme var det først gjennom en sikkerhetskontroll for å komme inn på flyplassen, en kø for kvinner og en kø for menn. Her ble et par kofferter tilfeldig undersøkt. Deretter sjekket vi inn, men foreløpig kun til Kairo. Deretter gjennom en ny sikkerhetskontroll, og så var det bare å vente for boarding.

Bildet mangler Fronten med obelisken i Luxor templet (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 26/10 2019).

Omsider kunne vi gå ombord i flyet. Det tok omtrent en time til Kairo. Vel framme var det bare å vente på bagasjen og deretter skulle vi sjekke inn på nytt. Men vi måtte vente en stund til det var mulig å sjekke inn siden vi var veldig tidlig ute. Vi synes ikke det var noen ide at Ali skulle vente på oss. Vi skulle være såpass erfarne at vi kunne ordne innsjekkingen på egen hånd. Dermed sa vi takk for en fantastisk reise og sa farvel (eller på gjensyn) til Ali. Vi hadde fått beskjed av Ali at vi kunne sjekke inn klokken 12:00, men da vi prøvde å gå gjennom sikkehteskontrollen ble vi stoppet. Så fikk vi beskjed om å vente ennå en time. Den timen benyttet vi til å spise, og endte opp på Burger king som var det eneste spisestedet utenfor sikkerhetskontrollen. Vi prøvde å finne andre, men de viste seg bare å være lounge'r. Ikke den beste maten, men, men... Etterhvert kom vi oss gjennom sikkerhetskontrollen og fikk sjekket inn etter å ha ventet litt så de kunne åpne skrankene. Deretter gikk vi gjennom passkontrollen og var inne i ventehallen. Så var det bare å vente på flyavgang. Vi gutta hadde fortsatt noen egyptiske pund igjen, så vi kjøpte oss en siste egyptisk øl før vi reiste hjem. Deretter gikk vi gjennom sikkerhetskontrollen til gate'n, og så var det bare å vente på flyavgang.

Flyet kom noe forsinket, dermed ble avgangen fra Kairo omtrent en halvtime senere enn oppsatt. Siden vi bare hadde halvannen time i Frankfurt, begynte det å bli snau tid for oss. Når vi kom frem til Frankfurt hadde vi tatt inn en del av tiden, men der var det tåke, så vi måtte vente på landingstillatelse. Vi kom etterhvert ned og da viste det seg at flyet videre til Oslo var utsatt 20 minutter, så vi hadde ingen problemer med å nå flyet. Men det betød også at vi først kom til Gardermoen omkring midnatt. Når vi først hadde fått våre kofferter, hadde siste buss allerede gått. Heldigvis hadde Inger kommet for å hente Kristen og Geir, og dermed fikk jeg skyss helt hjem.

Og dermed var vår rundreise i Egypt kommet til sin ende.