Dag 1 - Fredag 24. november 2017
Oslo - London
Siden avreise var på en fredag kveld, måtte jeg pakke ferdig på morgenen og så dra på jobb. Nå var det ikke noen vanlig arbeidsdag denne fredagen, men siste dag av en intern fellessamling. Jeg tok busse over dalen til Alna og begynte på dagens program av samlingen. Faktisk ganske inspirerende om medarbeiderskap! Mot slutten av foredraget snek jeg meg ut av salen og satte meg ned med PC'en – og fikk kjøpt billett til Hereford's cupkamp mot Fleetwood, før jeg gled inn igjen og fulgte avslutningen.
Etter samlingen skule jeg ta bussen til Gardermoen, og klarte to ganger å treffe Flybussen istedet for Flybussekspressen hvor jeg har rabattkort... Men omsider klarte jeg å finne et stoppested hvor ekspressen kjørte fra og kom meg til Gardermoen. Innsjekkingen gikk greit og det samme gjorde sikkerhetskontrollen. Vel innenfor spiste jeg en pizza som middag/kveldsmat med en halvliter til. En halvliter som faktisk gikk rett i fletta, så her var det deretter bare å kjøpe noe alkoholfritt for å få væskebalansen i orden. Vel gjennom passkontrollen kjøpte jeg meg derfor en Cola og satt meg ned for å vente på boarding mens jeg jobbet litt på PC'en og drakk opp Colaen. Jeg rakk ikke engang bli ferdig med sistenevnte før boardingen allerede hadde begynt. Så det var bare å tøme i seg resten og komme seg ombord.
Idyll i Oxford (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 25/11 2017).
Selve flyreisen gikk greit siden jeg satt og smålumret hele turen på snaut to timer. Og vel fremme på Heathrow var det bare å komme seg fra ytterste pir til passkontrollen som gikk smertefritt og så hente kofferten, før jeg gikk ned til undergrunnen for å ta den inn til Earl's Court hvor jeg hadde hotell. Eneste problemet jeg støtte på var når jeg skulle fylle på penger på Oysterkortet mitt, siden terminalen hans ikke fungerte. Nede ved togene var det imidlertid ikke noe problem. Det andre lille problemet var at toget flere ganger underveis ble stående og vente for å kunne kjøre videre, til kjempestor frustrasjon for en av mine medpassasjerer.
Vel fremme på Earl's Court gikk den lille strekningen til hotellet og fikk sjekket inn. Deretter gikk jeg ut igjen for å ta meg en øl, før jeg gikk og la meg. Stedet jeg gikk til var imidlertidig stengt for kvelden siden klokken var nærmere halv tolv, men det var ikke så langt til neste pitstop.
Dag 2 - Lørdag 25. november 2017
Oxford
Jeg sto opp og spiste frokost på hotellet, pakket sammen sakene jeg trengte og dro så avgårde til undergrunnen. Jeg tok denne til Paddington og derfra tok jeg toget videre til Oxford. Jeg skulle tilbringe stort sett hele dagen i Oxford, først med å se meg omkring i byen og deretter være på fotballkampen mellom Oxford City og Hereford i FA Trophy Cup.
Fra sentrum i Oxford (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 25/11 2017).
Oxford oppsto i saksisk tid og ble etablert omkring år 900.
Etterhvert ble det området rundt Oxford et grenseområde mellom kongedømmene Mercia og Wessex.
Byen ble også angrepet av vikinger ved flere tilfeller.
I 1002 ble mange vikinger drept i byen i en ren massakre.
Denne massakren var en av årsakene til at kong Svein av Danmark invaderte England i 1003 og at Oxford ble brent av danskene i 1004.
Også ved invasjonen av normannerne i 1056 fikk byen store ødeleggelser.
Som et resultat ble det gitt ordre om bygging av Oxford Castle, hvis ruiner ennå eksisterer.
Festningen er kjent som en av de eldste stedene for formell undervisning i England, og ble vel en slags forløper for universitetet i byen.
Universitet som er det eldste i den engelsktalende del av verden, er første gang nevnt på 1100-tallet.
Første del av universitetet bodde studentene i store boligkomplekser, hvorav St. Edmund Hall fra ca 1225 er den eneste som fortsatt eksisterer.
Noen tiår senere ble disse erstattet av høyskoler (colleges).
Parliamenter ble også holdt i byen flere ganger på 1200-tallet.
Og i 1258 ble et skrift - Provisions of Oxford, utarbeidet i byen.
Disse skriftene er gjerne omtalt som Englands første skriftelige konstitusjon.
I 1517 ble byen rammet av svettesyke hvor bortimot halve befolkningen døde, inkludert studenter og lærere.
Katedralen i Oxford, offisielt Christ Church Cathedral, er unik ved at den kombinerer et fakultetskapell og en katedral i samme bygning.
Opprinnelig var den klosterkirken til nonneklosteret i St Frideswide, men bygningen ble utvidet og bygget inn i strukturen til Cardinal's College kort tid før den ble gjenopprettet
som kollegiet Christ Church i 1546, og siden da har det fungert som katedralen for Oxford bispedømme.
I 1555 ble tre menn stilt for retten for kjetteri grunnet deres tro og lære og deretter brent på stake i hva som i dag er Broad Street.
De tre oxford-martyrene var biskopene Hugh Latimer og Nicholas Ridley, og erkebiskop Thomas Cranmer.
Martyrenes minnesmerke står rett ved, rundt hjørnet i nord ved St. Giles Street.
Under den engelske borgerkrigen var byen sete for hoffet til kong Charles I i 1642.
Dette selv om det blant byens borgere var sterkere støtte for parliamentet.
Byen falt i hendene på parliamentets styrker i 1646 etter å vært beleiret en tid.
Også hoffet til kong Charles II hadde sete i byen i 1665-66 på grunn av at London var plaget av pest.
På 1790-tallet ble det bygget flere kanaler som forbandt Oxford med andre byer, som f.eks. Coventry og London.
Og i 1844 kom den første jernbanelinjen til byen fra London via Didcot og Reading, og fler linjer fulgte raskt etter.
Turf Tavern (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 25/11 2017).
Jeg var fremme i Oxford ved 11-tiden og spaserte rolig innover mot bykjernen. Tok noen bilder, selv om det ikke ble så mange. Etterhvert hadde jeg gått igjennom bykjernen og var kommet inn på gamle stier ved St. Edmunds. Nå var tiden kommet for å se etter et sted å spise lunsj, så da gikk jeg til den litt bortgjemte puben Turf Tavern. Her spiste jeg lunsj med en Chilli Dog, som var en pølse i brød, med Chilli con carne over og så litt ost på toppen som gratinering. Ved siden av var det pommes frites og en skål med chilli saus, som vel egentlig var taco saus. Til dette drakk jeg pubens egen ale. Litt spesiell kombinasjon, men det smakte faktisk ikke så verst.
Etter lunsjen var det på tide å komme seg til fotballstadion som lå et stykke utenfor bykjernen. Jeg tok bussen et stykke, men måtte gå den siste biten. Sjåføren skulle si ifra når jeg kom til holdeplassen min, men glemte det, så jeg kjørte et stopp for langt. Heldigvis var det en snarvei tilbake, så det ble ikke særlig lenger å gå egentlig. Vel fremme etter ca 10 minutters gange, kom jeg meg inn på stadion. Det var fortsatt godt over en time til kampen begynte, men mange Hereford fans var allerede kommet, og puben på innsiden var fullsatt. Siden de ventet flere bortesupportere enn hjemmesupportere til kampen, var vi avsatt med puben innenfor «vårt» område. Jeg fikk tatt meg en øl og pratet litt med noen av de andre supporterne, som ble mektig imponert over at jeg kom den lange veien fra Norge. Deretter gikk jeg bort til den lille sittetribunen som var nederst på den ene siden og fant meg en sitteplass der. Det var kun denne tribunen og hovedtribunen, som jeg ikke hadde adgang til, som hadde sitteplasser, resten var ståplasser.
Kampen startet og var jevnspilt i hele første omgang, egentlig uten de helt store sjansene. Bortsett fra at forsvaret vårt «sov» litt på en corner, slik at Oxford kunne ta ledelsen. Men et stykke senere kom en stikker igjennom og vår storscorer John Mills kunne utligne. Og det var det som skjedde i første omgang. Det man kunne se var at begge lagene var farlige, hvis de fikk sjansen, men to stabile forsvar sørget for at det sto 1-1 til pause.
I andre omgang fortsatte det på samme måte, men Hereford begynte etterhvert å dominere mer av banespillet. Og på et frispark lurte man offsidefellen og Dara O'Shay kunne heade inn ballen rett før keeperen fikk tatt den. Et stykke senere ble Mills på nytt spilt igjennom med en fantastisk flikk, men satte ballen klokkerent i stanga. Mot slutten av omgangen tok Oxford mer og mer over for å få utligningen de trengte, men Horsell i Hereford målet reddet de gangen forsvaret ikke håndterte og kampen endte med 2-1 seier til Hereford. Jippi!
Eagle & Child (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 25/11 2017).
Etter kampen fikk jeg etterhvert kjøpt et skjerf fra hjemmelaget som et minne om å ha vært der. Deretter ruslet jeg tilbake til busstoppet jeg skulle ha gått av på og tok bussen tilbake til sentrum. Det var fortsatt tidlig på kvelden, så jeg tenkte å spise middag i Oxford før jeg tok toget tilbake til London. Men det var ikke enkelt å finne et ledig bord til meg. Selv ikke på Eagle and Child var det ledig plass. Jeg begynte å gå nedover mot jernbanen og fant til slutt en kinesisk restaurant hvor jeg fikk plass, og atpåtil fikk tillatelse til å lade mobilen som nå var nede på kritisk nivå. Jeg spiste varierte Dim Sum som forrett og en helgrillet havabbor til hovedrett. Til tross for navnet – eller kanskje derfor? – var maten virkelig god, spesielt fisken. Restauranten het altså The Opium Den...
God og mett ruslet jeg tilbake til togstasjonen og deretter etter litt venting, toget tilbake til London. Vel fremme på Paddington tok jeg undergrunnen til Earls Court og gikk tilbake til hotellet, men med en liten avstikker til nærmeste pub for å ta dagens siste øl.
Dag 3 - Søndag 26. november 2017
London
I dag tok jeg en rolig dag. Spiste en sen frokost og puslet litt på rommet deretter, før jeg tok en tur til Notting Hill.
Portobello Road er en gate i området Notting Hill i London.
På lørdager er det sted for Portobello Road Market, et av verdens mest kjente gatemarkeder for brukte klær og antikviteter.
Portobello Road het Green's Lane frem til 1740.
I 1740 ble bondegården Portobello bygd og etablert i nærheten.
Navnet fikk gården etter en spansk by i dagens Panama som het Puerto Bello.
Dette siden denne byen ble tatt av admiral Edward Vernon i en krig mellom Spania og England.
I 1864 etter at jernbanen hadde kommet ble gården solgt til en nonneorden av dominikanerordenen som bygde et sykehus på stedet.
Før 1850 var gaten egentlig bare en landsvei, men etter at jernbanestrekning Hammersmith and City ble fullført i 1864 og Ladbroke stasjon ble åpnet, utviklingen av gaten startet opp.
Området ble utviklet av velstående mennesker som bygde sine elegante hjem og butikker.
Øvre del av Portobello Road (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 26/11 2017).
Vel fremme på Notting Hill beveget jeg meg i retning Portobello Road og markedet der. Det var dog bare butikker i dag og ikke noe marked i gata som det var tidligere. Jeg ruslet rolig nedover og kikket litt her og der og tok også noen bilder innimellom. Etterhvert hadde jeg kommet vel halvveis ned i gata og da var det begynt å bli tid for en sen lunsj. Jeg stoppet opp på The Earl of Lonsdale hvor jeg hadde en Fish & Chips til lunsj med en Taddy Lager som drikke. Maten var servert med et avisblad i bunnen av tallerkenen, men ellers bare på det jevne. Ølen derimot var god, så god at jeg tok en ekstra.
Etter lunsj fortsatte jeg videre nedover Portobello Road til jeg kom ned til undergrunnen, dvs her gikk den i en bru over gateplan og fortsatt et lite stykke unna stasjonen Ladsbrook Grove. I sidegaten her var også gatemarkedet, men nå var det blitt mørkt og jeg gikk bare bort til stasjonen og tok banen tilbake til hotellet.
Etter å ha slappet av litt på hotellet gikk jeg på kvelden bort til Gloucester Road og spiste middag på en restaurant som het Steak & Co. Her fikk jeg en aldeles nydelig pepperbiff med et glass rødvin og en jordbærostekake til dessert. Deretter gikk jeg de få meterne til den gamle stampuben Stanhope Arms og tok meg en whisky. En perfekt avslutning på oppholdet i London.
Dag 4 - Mandag 27. november 2017
London - Birmingham
Nedre del av handelsstrøket i Portobello Road (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 26/11 2017).
Så var dagen kommet for å si farvel til London og reise videre til Birmingham. Jeg spiste frokost og passet på å lade pc og mobil før jeg sjekket ut og forlot hotellet for denne gang. Så var det å komme seg gjennom London til korrekt jernbanestasjon for å ta toget fra Euston stasjon. Jeg kjøpte billett til toget og fant min plass ombord slik at jeg kunne jobbe litt på PC'en underveis på ferden til Birmingham. Etter en stund var jeg begynt å bli ganske trøtt, så den siste halvtimen satt jeg bare og slappet av i setet med lukkede øyne. Vel fremme i Birmingham gikk jeg den korte veien ned til hotellet og sjekket inn. Inne på rommet satte jeg ifra meg kofferten og tømte sekken for de sakene jeg ikke trengte og så gikk jeg ut for å få en sen lunsj. Jeg gikk til en restaurant like ved hotellet som heter Los Iguanas hvor jeg har vært før og bestilte en Chili con carne med en pint Brahma øl. Maten på stedet er latin-amerikanske retter og altså brasiliansk øl.
Etter lunsjen gikk jeg tilbake til hotellet og rommet og slappet av litt og jobbet litt. Jeg fikk også tid til en liten lur på senga. Deretter var det blitt kveld og tid for en lettere middag. Jeg hadde spist lunsj relativt sent og var ikke spesielt sulten, men fant et lite sted ikke langt unna hotellet hvor jeg kunne få meg en (italiensk) pizza. Stedet het The Stable og jeg bestilte en pizza som het ett eller annet med Hawaii, altså skinke og ananas – og chili. I tillegg bestilte jeg ekstra chili, som jeg nok ikke hadde trengt... Til dette drakk jeg en Hogans draught cider, noe som faktisk passet bra til den sterke maten. Og pizzaen var veldig bra med fin sprøbunn, men altså kanskje litt i sterkeste laget..., siden jeg fikk dobbelt opp med chili.
Etter middagen gikk jeg tilbake til hotellet, men først en tur innom The Railway hvor jeg kjøpte en tradisjonell red ale og så på fotballkampen QPR mot Brentford på storskjerm. Kampen var et spennende lokaloppgjør hvor Brentford i 2. omgang først tok ledelsen og deretter økte den, men hvor QPR utlignet med to mål på overtid. Tilbake på hotellet spurte jeg om det var kommet en pakke til meg, men som ved tidligere forespørsler var det negativt svar. Så da fikk jeg bare vente til neste dag og håpe at whiskyen jeg hadde bestilt hadde kommet frem da.
Dag 5 - Tirsdag 28. november 2017
Birmingham
Fra en av kanalene inne i sentrum av Birmingham (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 28/11 2017).
Etter en litt dårlig natt med hosting, valgte jeg å bli liggende i senga til et stykke ut på dagen. Jeg fikk etterhvert kommet meg opp og tatt en dusj, noe som frisket meg opp. Deretter satt jeg meg ned på PC'en og fikk lagt ut en oppdatert versjon av nettstedet mitt, samt å bestille hotellrom i Blackpool for helgen.
Deretter pakket jeg sammen sakene mine og gikk ut en liten tur i byen. Jeg hadde egentlig tenkt å gå en tur nord for katedralen, men det var så mye nybygging i byen at jeg gikk i feil retning. Jeg skulle likevel bare gå en liten tur, så det spilte ikke så stor rolle hvor jeg gikk tross alt. Etterhvert kom jeg til kanalen og fulgte så den et lite stykke til jeg kom til Brindleysplace. Herfra gikk jeg til the Mailbox, hvor jeg på en kafé – Café Rouge - satt meg ned og hadde en kanne te. I tillegg fikk jeg gjort ferdig et notat til jobben. Etter teen gikk jeg tilbake til hotellet, hvor jeg fikk sendt notatet mitt fra meg og dermed var ferdig med jobb for denne uken.
De engelske kanalene har vært en viktig del av den industrielle revolusjonen i England for å frakte varene til utskipningshavner.
Storbritania var det første landet for å bygge et nasjonalt nettverk av kanaler.
Kanaler kan dateres tilbake til romersk tid, men da primært for å skaffe vann til jordbruk eller forbindelse mellom elver.
Ved den industrielle revolusjonen rundt midten av 1700-tallet kom behovet for å frakte varer og et krav om kanaler vokste frem.
Den største veksten kom først i områdene i Staffordshire og i Birmingham.
Men egentlig vokste et nettverk av kanaler frem i hele England og Wales.
Og etterhvert som byggeteknikken ble bedre ble også de eldre kanalene forbedret.
Perioden fra 1770-tallet til 1830-tallet er betegnet som høydepunktet for de engelske kanalene.
Fra rundt 1840 ble jernbanen en sterk konkurrent til kanalbåtene og overtok etterhvert hoveddelen av markedet.
Dog fortsatte også frakt på kanalene ennå en god tid, inntil veiene ble så gode at biltransport overtok de siste markedene.
Grunnen til at kanalbåtene i England aldri klarte å ta opp kampen mot jernbanen og senere landeveien, var at båtene hadde for liten kapasitet.
Og da kanalene aldri ble utvidet for å ta større båter, gikk de som det måtte gå.
Dessuten var flere av kanalselskapene blitt overtatt av jernbaneselskaper, som ikke ville ruste opp noen konkurrerende virksomhet.
I dag er det fortsatt noe kommersiell traffik på noen av kanalene, men de fleste benyttes til fritidsaktiviteter, f.eks. ferievirksomhet som kanalbåtferie.
Et skilt ved kanalen opplysende om distanse og antall sluser (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 28/11 2017).
Deretter slappet jeg av litt, før det var blitt kveld. Egentlig kunne jeg gått på fotballkamp med West Bromwich Albion og Newcastle, men det var surt ute og ikke særlig innbydende å sitte på et stadium og fryse. Så i stedet hadde jeg funnet meg et sted å se kamp på storskjerm istedet. Et sted som ikke var så langt fra hotellet og het Riley's. Når jeg kom dit var imidlertid døren stengt. Det viste seg å være en medlemsklubb og ikke en pub. Likevel fikk jeg lov til å komme inn og se fotball på storskjermen deres. Kampen var Watford mot Manchester United, hvor United vant 4-2. Jeg hadde en pint cider til kampen, men var litt usikker siden jeg hadde fastet hele dagen, men det gikk greit. Etter kampen kom jeg meg vel tilbake til hotellet og krøp til køys.
Dag 6 - Onsdag 29. november 2017
Hereford
Jeg hadde ikke spesielt mye på planen, men dog skulle jeg ta en tur til Hereford og hente billetten til neste kamp i Fleetwood. Jeg tok det rolig på morgenen og lå litt lenger enn vanlig, før jeg gjorde meg klar for avreise til Hereford. Jeg gikk opp den korte veien til stasjonen, hvor jeg så kjøpte billett til toget og deretter fikk meg en enkel frokost i form av litt bakervarer som jeg kunne spise på toget.
Noen minutter over 10 begynte toget å bevege seg og reisen til Hereford hadde begynt. Jeg hadde gjort reisen en god del ganger tidligere, så jeg spiste min sene frokost og jobbet litt på laptop'en. Etter en og en halv time var jeg så fremme i Hereford.
Hunderton bridge over Wye river (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 29/11 2017).
Vel ute av stasjonen spaserte jeg gjennom øvre del av byen til fotballbanen. Inne i supporterbutikken kunne jeg så hente billetten min og i tillegg handlet jeg noe supporterutstyr og hadde en god prat med folkene som jobbet der denne dagen. Da var jeg ferdig med det ærendet som brakte meg til byen og kunne gå videre for å spise lunsj. Denne dagen var det litt vanskelig å finne et sted hvor jeg fant noe som fristet. Etterhvert hadde jeg gått gjennom store deler av det gamle sentrumsdelen av byen og var kommet over på sørsiden av elven. Nå ville det etterhvert begynne å bli mer rene boligstrøk, så derfor valgte jeg å ta det nærmeste stedet, som var pub'en The Saracens Head. Her bestilte jeg en Beefburger og en Ludlow Gold øl. Og maten var god. Absolutt mulig å spise her også en gang senere. Etter lunsjen fortsatte jeg på denne siden av elven mot områdene ved navn Belvedere og Huntingdon. Jeg ruslet rolig og fant bl.a. en gammel jernbanebru som gikk over elven. I det fjerne var det også et tårn som etter litt undersøkelse måtte være en del av Waterworks Museum. Etterhvert fant jeg veien over elven til bysiden igjen og ruslet tilbake til sentrum. Det begynte å bli på tide å reise tilbake til Birmingham, så jeg gikk tilbake til jernbanestasjonen. Jeg hadde god tid til neste tog gikk, så jeg tok en øl på Commercial Hotel ikke så langt fra stasjonen. Når tiden var inne ruslet jeg den korte veien til stasjonen og tok toget tilbake til Birmingham.
Tilbake på hotellet slappet jeg litt av på rommet. Etter det var tiden inne for å tenke på middag. Jeg hadde allerede bestemt meg for hvor jeg skulle spise. Nemlig Côte Brasserie, et sted som jeg var veldig fornøyd med forrige gang jeg var i byen og spiste der. Jeg samlet sammen sakene mine og gikk gjennom The Mailbox og kom fram til kanalen hvor restauranten lå. Strøket rundt kanalen var gjort om til en moderne «waterfront» med mange restauranter og andre utesteder. Jeg bestilte entrecote med grønnpeppersaus, french fries og grønne bønner og et glass rød Bordeaux vin, og til dessert mørk sjokolademousse med et glass Muscatel. Og jeg ble ikke skuffet. Jeg koste meg med maten og slappet ordentlig av. Etter middagen gikk jeg tilbake gjennom The Mailbox og tilbake mot hotellet. Imidlertid stoppet jeg på The Railway ved jernbanestasjonen og tok meg et par øl, samtidig som jeg så kampen Everton mot West Ham, hvor Everton vant 4-0. Når kampen var ferdig ruslet jeg videre tilbake til hotellet og gikk til sengs.
Dag 7 - Torsdag 30. november 2017
Birmingham - Portsmouth
Denne dagen var det slutt på besøket i Birmingham og å forflytte seg videre til Portsmouth. Som dagen i forveien tok jeg meg god tid på morgenen. Pakket sakene mine og passet på at både laptop og mobil var full-ladet, og så ruslet jeg på ny opp til jernbanestasjonen. Som dagen i forveien kjøpte jeg billetter og deretter mat til frokost på stasjonen.
Britisk marineskip i Portsmouth (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 1/12 2017).
Jeg satte meg på toget til London og begynte dermed reisen til Portsmouth. Under reisen spiste jeg først frokost og deretter jobbet jeg litt på laptop'en og blandet det med perioder hvor jeg bare slappet av. Vel framme på Euston stasjon i London, var det bare å få med seg sakene, komme meg ned på undergrunnen som jeg tok til Waterloo stasjon. Herfra tok jeg så lokaltoget videre sydover til Portsmouth. Når jeg endelig kom fram til Portsmouth var det blitt mørkt, så jeg dro med meg sakene mine og lette meg fram til hotellet. Her slappet jeg av litt på rommet, før jeg så gikk ut for å spise middag ett eller annet sted. På veien fra jernbanestasjonen hadde jeg gått forbi flere pub'er som så lovende ut i så henseende. Dermed gikk jeg tilbake og valgte å spise på Brewhouse & Kitchen som også hadde sitt eget mikrobryggeri. Naturlig nok måtte jeg prøve det lokale brygget og valget falt på en Sexton Golden ale. Deretter bestilte jeg spareribs til mat med en Smokin Beaver ale. Til slutt avsluttet jeg kvelden med en Aspall Somerset Cider. Deretter ruslet jeg rolig tilbake til hotellet og gikk til køys.
Portsmouth er en havneby beliggende i området Hampshire sør i England.
Hoveddelen av byen er anlagt på øya Portsea.
Byen har verdens eldste tørrdokk.
Som marineby har den en glimrende beliggenhet ut mot den engelske kanal.
Byen huser dermed også mye av den britiske marine.
Hvor gammel byen er er usikkert.
En kriger ved navn Port og hans to sønner drepte en adelsmann ved Portsmouth i 501.
Churchill i sin historiske beskrivelse oppgir at Port grunnla Portsmouth samme år.
Danske vikinger angrep flere ganger sydkysten av England mellom 787 og 1066 og hadde ofte skipene sine i Portsmouth.
Dog er ikke Portsmouth nevnt i Domesday Book i 1086, men flere av dagens bydeler er.
Flere kilder mener at byen først ble grunnlagt i 1180 av kjøpmannen Jean de Gisors.
Når Richard I Løvehjerte returnerte til England etter fangenskap i Østerrike 1194, samlet han sammen en flåte på 100 skip samt en armé som alle ble lagt i Portsmouth.
Samtidig fikk byen sitt første kongelige charter.
Kong Johan bekreftet privilegiene og etablerte en permanent marinebase i byen.
De første dokkene ble så bygd i 1212.
Flere av de etterfølgende kongene samlet sine arméer i Portsmouth før de gikk over den engelske kanal og inn i Normandie i Frankrike.
Byen ble truet av en fransk flåte i 1336 etter at de hadde ødelagt Isle of Wight som er like på utsiden av byen.
Og i 1338 ble byen overfalt av den franske flåten.
Bare kirken og hospitalet sto igjen.
Da kong Edward III døde i 1377 ble byen igjen plyndret og brent av franske styrker, men innbyggerne kjempet imot og jaget vekk inntrengerne.
De første festningsverkene ble bygd under Henrik V (1413-22).
Han ga ordre om å bygge et rundt tårn i tre ved utløpet av havna, som ble fullført i 1426.
Henrik VII bygde om tårnet i stein samtidig som den første tørrdokken og et firkantet tårn ble bygd i 1494.
Nå ble også Portsmouth offisielt den kongelige marines hjemby.
Henrik VIII bygde i 1539 Southsea festning til forsvar av byen mot franskmennene.
Det ble også investert mye i byen havneanlegg.
Det ble også anlagt en kjetting tvers over fjorden fra det Runde tårn til Fort Blockhouse i Gosport på den andre siden.
Ved angrep kunne så denne kjettingen heves og dermed blokkere havna for inntrengere.
Byens forsvarsverk ble så ombygd og forbedret av de etterfølgende monarkene.
Byen hadde også sine kamper under den engelske borgerkrigen.
Og senere var havnen gjerne startstedet for flere av de mest kjente ekspedisjonene i verden.
Nevnes kan i 1759, da generalen James Wolfe dro for å ta Quebec i Canada,
i 1775 ankom James Cook med HMS Endeavour etter å å ha reist verden rundt,
i 1787 da elve skip dro for å etablere den første europeiske kolonien i Australia og samme år da kaptein William Bligh dro avgårde på HMS Bounty, som endte i det velkjente mytteriet på Bounty.
Også admiral Nelson dro fra Portsmouth i 1805 til slaget ved Trafalgar.
De første maskinelle produksjonslinjene ble etablert i byen på begynnelsen av 1800-tallet (1803-05), med en produksjon i 1808 av 130.000 trinser.
Ved slutten av århundret var byen verdens største industriby.
I 1811 ble de første rørene anlagt slik at husene i byen kunne få inlagt vann.
Skole for de fattige arbeiderklassebarna ble anlagt i 1818.
De første gatelysa basert på gass ble anlagt i 1820 og 1823.
Byen ble under andre verdenskrig bombet av Luftwaffe i det som er kjent som Portsmouth Blitz.
Det var først og fremst havna og verftene som var målet.
Havna var likevel vital for skipene som ble benyttet under D-Dagen i Normandie i 1944.
Og de militære styrkenes hovedkvarter hadde sitt tilhold rett nord for byen.
I etterkrigstiden har Portsmouth hatt en markant nedgang ettersom betydningen av verftene og marinen har stagnert.
Dette selv om verftene fikk et lite oppsving i forbindelse med Falklandskrigen i 1982.
Noen av marineverftene er i dag gjort om til mer tradisjonelle handelsområder og forlystelsesområder med shoppingsentre, pub'er og restauranter.
Et eldre britisk marineskip i Portsmouth (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 1/12 2017).
Dag 8 - Fredag 1. desember 2017
Portsmouth
Denne dagen var avsatt til å være turist i Portsmouth som jeg nå besøkte for første gang. Uten å stresse på morgenen gjorde jeg ferdig morgenstellet og pakket min lille sekk for en dag på oppdagelseferd.
I utgangspunktet er det først og fremst det marine som Portsmouth er kjent for, derfor bengynte jeg med å bevege meg ned til sjøen og verftet. Der var det imidlertid veldig lang kø for å komme inn, så jeg bestemte meg for ikke å gå inn. Grunnen til folkemassen var at det var julemarked innenfor portene. Dermed beveget jeg meg videre langs kaiene. Ikke lenge etter kom jeg til Gunwharf Quays, hvor verftet var borte og det i stedet var bygd opp et shoppingområde. Her stoppet jeg på The Cornish Bakery og fikk meg litt frokost.
Deretter fortsatte jeg spaserturen langs kaien inklusive en tur inne på Spicy Island. Deretter var jeg også innom det runde tårn som var et gammelt festningstårn ved munningen av den lille fjorden som Portsmouth lå ved. Til slutt var jeg kommet ut av selve verftsområdet og det gamle Portsmouth og kunne se videre ned mot ruinene av Southsea Castle. Her avsluttet jeg spaserturen langs vannet og beveget mer inn i byen igjen. Jeg stoppet ved pub'en The Pembroke og slappet av med en Abbott Ale til stor nysgjerrighet fra de lokale som nok lurte på hvem denne fremmede var. Etter ølen gikk jeg gjennom området som het Southsea, hvor jeg fant et lite sted for å spise lunsj - Meat & Barrel. Også denne dagen ble det en burger til lunsj og å smake på det lokale ølet. Etter den sene lunsjen gikk jeg rolig gjennom sentrum tilbake til hotellet.
Royal Garrison Church i Southsea (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 1/12 2017).
Etter den lange spaserturen slappet jeg en god stund av på hotellrommet. Etterhvert hadde det begynt å mørkne ute og det var blitt dags for å tenke på å ta en ny tur i byen. Denne gangen i et område som het Fratton i den mer nordlige delen av Portsmouth. Dette var nok mer for de lokale og ikke så mye for turister, selv om også denne delen av byen hadde sine restaurantområder. Til slutt valgte jeg å spise en enkel middag på The John Jacques med 6 krydrede kongereker og en Carling øl. Etter å ha spist kunne jeg blitt værende for å se på fotballkamp på pub'en, men valgte i stedet å gå tilbake til hotellet og krype til køys. Det ville bli en lang dag i morgen.
Blackpool er en by og feriesten ved Irskesjøen i nordvestlige England. Noen av landsbyene som senere er blitt deler av Blackpool er nevnt så tidlig som 1086 i Domesday Book. Selve navnet Blackpool synes dog ikke å opptre før i 1602. På 1700-tallet ble det populært med saltvanns bading som helsefremmende og Blackpool-området ble et av de vanligere stedene å besøke. Da jernbanen kom med en sidelinje i 1846, tok veksten for Blackpool virkelig fart. Byen fikk status som by i 1876. I 1879 var byen den første som fikk elektriske gatelys langs strandpromenaden. Og derigjennom befestet Blackpool som badebyen i nordre England.
Dag 9 - Lørdag 2. desember 2017
Portsmouth - Blackpool
Denne dagen var det å stå opp tidlig på morgenen, allerede 06:00. Bakgrunnen var at jeg skulle ta toget til Blackpool. Jeg pakket sammen sakene mine og sa farvel til hotellbetjeningen, som var litt overrasket siden jeg hadde rommet til neste dag. Jeg forklarte at grunnen var forandring i planene mine, men det virket som de trodde noe var galt. Men jeg dro altså avgårde og kom meg på tidligtoget til London. Vel framme i London på Waterloo stasjon var det så ned på undergrunnen og ta den til Euston stasjon. Derfra tog jeg så toget videre til Blackpool. Imidlertid kom jeg ikke lenger enn Preston, derfra ble det buss for tog, siden de holdt på med å oppgradere linjer og stasjoner mellom Preston og Blackpool. Jeg hadde også fått kjøpt meg noe mat på Euston slik at jeg fikk meg litt frokost på veien.
Graydon hotel i Blackpool (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 3/12 2017).
Etter endelig å ha kommet meg fram til Blackpool etter alle byttene, sjekket jeg inn på Graydon hotel og skiftet tøy for å gå på fotballkamp. Fra Blackpool kunne jeg ta trikken til stadionet i Fleetwood. De to byene hadde i prinsippet grodd sammen til mer eller mindre en by. Jeg gikk av trikken og spaserte den lille turen ned til stadion. Her kom jeg meg inn etter å ha kjøpt et skjerf av hjemmelaget som en suvenir. Noe jeg prøver på ved hver bortekamp. Siden jeg ikke hadde spist spesielt mye i løpet av dagen, kjøpte jeg meg et par pølser i brød og en cola inne på stadion som dagens sene lunsj.
Fleetwood er en by i nordvestlige England.
Byen er beliggende i distriktet Wyre av Lancashire, men regnes også som en del av stor-Blackpool.
Byen ble grunnlagt i 1836 som havnby og feriested.
Imidlertid var det Blackpool som jernbanen ble lagt til, og ikke Fleetwood.
Selv om havnen fortsatt er viktig for byen ble det aldri det helt store oppsvinget.
Dog ble den etterhvert en havn for fiskere, og da spesielt for torskefiskere.
Først med fiske i Irskesjøen og deretter med torskefiske i nord Atlanteren.
Torskekrigen med Island i 1960-årene var imidlertid ødeleggende for fiskeindustrien.
Selv om fiskeindustri fortsatt er en viktig del av økonomien for byen, er det nå først og fremst foredlingen og ikke fangsten som er viktig.
Jeg fant plassen min inne på stadion blant de andre Hereford-supporterne og så begynte kampen. Det var full jubel blant oss når Hereford tok ledelsen ved Calvin Dinsley. Dog varte det ikke mer enn ca 4 minutter før det var utlignet. Til tross for 4 nivåers forskjell, var det en jevn kamp sjansemessig, selv om Fleetwood hadde ballen mest. Etter kampen ble Hereford-supporterne stående og klappe for sine spillere, mens det var tomt ellers. Og spillerne responderte med å klappe for supporterne tilbake for den støtten de får.
Rolig gate tidlig søndags morgen ved hotellet i Blackpool (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 3/12 2017).
For å komme tilbake til Blackpool ble det naturligvis trikken igjen. Her var det god og gemyttlig samtale mellom Hereford-supportere og Fleetwood-supportere. Etter en lang dag og med tanke på hjemreise neste dag, og dessuten etter anbefaling fra hotellverten, valgte jeg å stikke innom nærmeste pub for å få meg litt mat. Spaserturen var bare et lite kvartal og så var jeg framme på Duke of York. Her var det relativt fullt av lokale folk, noe som også egentlig er positivt med tanke på mat. Jeg bestilte Spareribs og en mørk øl til, og etter maten en lys Wainwright ale. Det var fotballkamp på TV'en, noe som nok også var en grunn til at det var mye folk der. Etter en lang dag og med tanke på hjemreisen neste dag, gikk jeg deretter bare tilbake til rommet mitt og gikk etterhvert til sengs.
Dag 10 - Søndag 3. desember 2017
Blackpool - Oslo
Så var det blitt på tide å begynne hjemreisen. Igjen var det tog tilbake til London, men med buss for tog fra Blackpool til Preston. Jeg gjorde meg ferdig med morgenstellet og takket for meg på både på hotellet og i Blackpool. Jeg ruslet rolig bort til jernbanestasjonen hvor jeg gikk ombord i bussen. Vel framme i Preston, ble det noe venting på toget så jeg kunne kjøpe litt mat og få meg en frokost også denne dagen.
Etterhvert kom toget fra Glasgow og jeg kunne gå ombord. Dermed var jeg på vei til Euston stasjon i London. Jeg hadde i utgangspunktet god tid til flyet, men når toget saknet farten og hadde flere stopp når vi nærmet oss London, ble nok pulsen litt høyere. Grunnen til forsinkelsen var at det var arbeider på linja ved Watford junction nord for London. Vel framme på Euston stasjon bar det ned i undergrunnen og å ta denne til Heathrow. Vel framme på Heathrow hadde jeg fortsatt tid nok til å spise en kombinert lunsj og middag. Ved nabobordet satt det en norsk Chelsea supporter som jeg kom i samtale med. De norske Chelsea-supporterne hadde vært på kamp og deretter på julebord i London. Vi skulle naturlig nok med samme flyet hjem, og når han satt alene, mens jeg hadde fått plass sammen med Chelsea-kompisene hans, byttet vi plass.
Vel hjemme på Gardermoen, tok jeg flybussen til Smedstua og deretter rutebussen hjem. Dog var jeg akkurat for sen til siste buss, så det ble litt ventetid i kulda, men tilslutt var jeg kommet helt hjem.
Dermed var nok en vellykket fotballtur til England over med to kamper mot lag fra høyere nivåer og som endte med en seier og en uavgjort, hadde det vært mye å glede seg over. Dette selv om det riktignok ble to andre kamper enn de jeg hadde sett for meg når jeg bestilte reisen, og dermed en god del ekstra reising.