Dag 1 - Fredag 4. november 2022
Oslo - Frankfurt - Birmingham
Så var det endelig tid for en ny tur til England for å se Hereford FC. Jeg skulle reise over på fredagen for å se kamp på lørdag, men til min fortvilelse hadde kampen blitt flyttet fra lørdag til fredag slik at jeg likevel gikk glipp av den!
Frokostrestauranten Bill's i Bullring i Birmingham. Mitt favorittsted for frokost! (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 5/11 2022).
På fredag formiddag gjorde jeg meg klar med å ordne de siste tingene i hjemmet og pakke ferdig kofferten. Ved 12-tiden dro jeg av gårde ned til bussholdeplassen og tok bussen til Smedstua og flybussen derfra til Gardermoen. Jeg var tidlig fremme da flyet ikke gikk før 16:10. Sjekket inn bagasjen min manuelt da jeg fikk problemer med automaten og kom meg gjennom sikkerhetskontrollen.
Vel på innsiden var ikke flyet mitt satt opp med noen gate ennå, men tidligere fly til Frankfurt var på terminal D, så jeg valgte å sette meg på pub'en her. Det var ferie så kunne unne meg en øl også! Når gaten kom var det selvfølgelig på terminal E! Så da var det bare å forflytte seg dit. Her gikk jeg rett til gaten og ventet til ombordstigning. Siden flyet var stappfullt, var det viktig å komme tidlig ombord, selv om det gikk i grupper. Etterhvert var alle kommet ombord og den første flighten til Frankfurt kunne gjøres.
Fremme i Frankfurt hadde jeg nærmere 4 timer til andre flight til Birmingham. Jeg kom meg over til den rette terminalen og gjennom passkontrollen ut av Schengen. På veien hadde jeg også gjort en liten handel av ting jeg trengte på turen. Vel igjennom hadde jeg godt med tid og bestemte meg for å få meg litt mat. Gikk inn på et sted som het Goethe og bestilte frankfurter pølser. Det viste seg å være wienerpølser, ikke det mest spennende valget, men litt mat i skrotten! Etter å ha spist gikk jeg videre til gaten og ventet der. Mens jeg ventet begynte cup-kampen mellom Hereford og Portsmouth. Jeg fikk hørt på den første halvtimen og etter 25 minutter var det full jubel da Hereford tok ledelsen! (I det engelske ligasystemet er det 81 plasser og 3 nivåer mellom lagene!) Jeg fant plassen min i flyet og fikk fulgt kampen frem til pause. Da hadde Portsmouth utlignet mens jeg gikk ombord.
Flyet tok av og reisen til Birmingham gikk greit. Vel fremme måtte jeg sjekke kampresultatet mens vi takset inn. Det viste seg at Portsmouth vant 3-1, men en god kamp av våre gutter! Etter å ha lett rundt litt fant jeg det lille førerløse toget til jernbanestasjonen og kunne ta toget inn til Birmingham sentrum. Derfra var det å gå den korte veien til Ibis hotell hvor jeg som vanlig overnatter. Nå var klokken nesten midnatt i England og godt over i Norge. Og siden jeg alltid blir sliten av reisingen var det bare å komme seg i seng. Utenfor var det full fest på en fredagskveld så litt vanskelig å sovne med en gang, men det tok ikke lange tiden likevel før jeg var i drømmeland.
Dag 2 - Lørdag 5. november 2022
Birmingham
Deler av Aston universitet. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 5/11 2022).
I dag hadde jeg tenkt å bare ta det med ro. Sov veldig lenge etter en litt urolig natt. Fikk meg en dusj og så var jeg klar til å gå ut. Vurderte å gå og handle litt, men veldig mye mennesker i byen gjorde at jeg bare gikk til Bill's og fikk meg en brunch. Jeg var nemlig for sent ute til å få meg frokost!
Deretter gikk jeg bare litt rundt i byen og bort til pub'en Trocadero. Her var det også mye mennesker, så jeg fortsatte til pub'en Walkabout hvor jeg tok meg en sider. Ventet å se fotballkamp på storskjermen, men det som ble vist var en rugbykamp! Etter å ha drukket opp gikk jeg videre til O'Niells, men der var det igjen mye folk, så jeg endte opp på pub'en ved siden av hvor jeg tok en øl.
Etter å ha drukket opp, gikk jeg tilbake til Trocadero og fikk en Fish and Chips og en øl. Fisken var utrolig god, noe av det beste Fish and Chips jeg hadde fått! Deretter gikk jeg mot hotellet og stoppet opp på Costa hvor jeg bestilte en te og en liten sjokoladekake. Deretter gikk jeg tilbake til hotellet. Etter å ha lagt fra meg sakene mine på rommet, gikk jeg ned i lobbyen/restauranten og drakk ennå en øl og skrev litt på laptop'en. Var etterhvert blitt veldig trøtt, så gikk tidlig å la meg denne kvelden. Også denne kvelden var det full fest utenfor, men jeg sovnet ganske kjapt.
Dag 3 - Søndag 6. november 2022
Birmingham
Aston Hall i Birmingham. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 5/11 2022).
Denne dagen sto jeg opp mye tidligere enn forrige dag. Etter å ha gjort meg klar, gikk jeg bort til Bill's og fikk meg en skikkelig engelsk frokost. Etter frokosten begynte jeg å gå nordover mot bydelen Aston. Jeg gikk da først gjennom Aston University. Etter en stund begynte det å dryppe fra oven og samtidig begynte presset for å finne et lite rom å bli ganske prekært. Jeg stoppet derfor og gikk inn på pub'en Gosta Green hvor jeg bestilte en sider og fikk lettet trykket.
Etter å ha drukket opp min sider, fortsatte jeg å gå. Nå kunne jeg gå en liten stund langs en av kanalene og kom opp til Aston Locks. Jeg fortsatte langs veien, men måtte etterhvert søke ly ved et busstopp når det kom en ny regnskur. Når skuren var over kunne jeg fortsette mot Aston Hall og Villa Park. Etterhvert som jeg begynte å nærme meg dukket det opp en god del mennesker i Aston Villa utstyr.
Vel fremme tok jeg bilder av Aston Hall og parken og fortsatte ned til Villa Park. Jeg hadde ikke noen billett til kampen, så jeg nøyde meg med å gå inn på Aston Tavern ikke langt unna. Det var mye folk inne på puben, men de fleste forsvant siden de skulle på kampen. I tillegg kom det en ny regnskur, så veldig ok å slappe av inne! Dessverre ble det ikke vist fotball på skjermen, så i pausen begynte jeg å gå tilbake til sentrum. Jeg valgte da å gå gjennom bydelen Witton hvor det først og fremst var boligstrøk, både eldre og mer moderne.
Aston er i dag en bydel i indre delen av Birmingham. Området ligger ligger rett nord-øst for den sentrale delen av byen. Aston utgjør et eget valgdistrikt innenfor Birmingham. Av interesse i bydelen finnes Helgenene Peter & Paul kirke, Aston universitet, Aston Hall og Aston Villa fotballklubb.
Villa Park i Birmingham rett før avspark. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 5/11 2022).
Aston er første gang nevnt i Dommedags boken fra 1086, da som Estone.
Stedet er da nevnt å ha en mølle, en prest - som antagelig betyr at det var en kirke der, skog og åkere.
Kirken for Helgenene Peter & Paul ble bygget i middelalderen og står fortsatt.
Imidlertid er hele det innvendige bygd om mot slutten av 1800-tallet og tårnet og spiret ble delvis bygd om i 1776, men har fortsatt noen elementer som antagelig er opprinnelig.
Området består av mye småhusbebyggelse i rekker som ble bygd på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
I 1869 ble området styrt fra Aston Manor med et lokalt styre.
Deretter ble det et byområde i 1903 før det i 1911 ble innlemmet i Birmingham.
Fotballklubben Aston Villa spiller sine kamper på Villa Park, noe de har gjort siden 1897, og er tradisjonelt regnet som en av de største klubbene i England.
Aston universitet er ett av fire universitet i Birmingham.
Det ble startet opp i 1895 som Birmingham Municipal Tchnical School.
I 1956 ble det Storbritannias første college for teknologi på høyere nivå.
Og i 1966 ble det et universitet med kongelig bevilgning fra dronning Elizabeth II.
Aston Hall er et stort herskapshus på Aston Manor området i Aston som ble påbegynt i 1618 og fullført i 1635.
Eieren av bygningen og ansvarlig for oppførelsen var Sir Thomas Holte som bodde her fra 1635.
Bygningen var under angrep av parlamentshæren i 1643 under borgerkrigen og noen av skadene kan es den dag i dag.
Det var Holte familien som eide bygningen og eiendommen frem til 1817, da eiendommen ble solgt.
Noen år senere, i 1864, ble eiendommen kjøpt av Birmingham Corporation, og ble dermed den første herskapsgården i kommunal eie.
Eiendommen heter i dag Villa Park og bygningen er i dag et museum.
(Wikipedia)
Hovedbiblioteket i Kettering. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 8/11 2022).
Vel nede i sentrum passerte jeg St. Chads og katedralen og gikk inn på Trocadero. Trykket hadde på nytt begynt å bygge seg opp... Etter å ha drukket opp min øl og sett første omgang av Tottenham mot Liverpool, gikk jeg videre til The Stables hvor jeg spiste en pizza med en sider til. Deretter avsluttet jeg dagen på The Railway hvor jeg så slutten på Tottenham – Liverpool og deretter Manchester United mot Chelsea for damer. Helt til slutt tuslet jeg tilbake til hotellet og gikk til køys.
Dag 4 - Mandag 7. november 2022
Birmingham
Etter å ha gått en god tur i går, var det tid for en rolig dag i dag. Sov lenge og ordnet meg så deretter. Kledde på meg og gikk en tur bort til Bullring Shoppingcenter. Her gjorde jeg litt vindusshopping, spesielt på sko som jeg hadde tenkt å kjøpe meg i løpet av turen. Fortsatte gjennom Bullring og stanset ved kafeen Rouge, hvor jeg bestilte en kanne te. Slappet av med teen og tenkte igjennom hva jeg skulle gjøre videre.
Etter å ha drukket opp teen og betalt for meg, begynte jeg å gå i New Street. Her var det tysk julemarked i hele gaten bortover til Victoria Square. (Offisielt navn på julemarkedet er Frankfurt Christmas Market Birmingham, og finner sted hvert år.) Jeg gikk inn på Pret a Manger hvor jeg kjøpte en enkel frokost og gikk opp i annen etasje og satt meg ned ved vinduet og spiste frokosten mens jeg fulgte med på trafikken på utsiden. Deretter ruslet jeg litt rundt omkring i dette området rett nord for jernbanestasjonen.
Harry Potter huset i Kettering. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 8/11 2022).
Etterhvert var det blitt dags for en øl, så jeg gikk inn å The Briar Rose. Det var nå blitt tidlig ettermiddag og det var en god del mennesker i lokalet. Men jeg fant meg et ledig bord helt innerst. Her satt jeg og koste meg med ølen og skrev litt å laptop'en underveis og samtidig fulgte litt med på livet omkring meg. Jeg var nesten ferdig med ølen da brannalarmen plutselig begynte å ringe. Jeg fikk pakket sammen sakene mine i en fart, kledde på meg ytterjakken, drakk op siste slanten av ølen og fulgte så med folkemassen ut av pub'en. Alle kom seg velberget ut og ikke noe tegn til flammer, så antagelig var det falsk alarm.
Jeg gikk tilbake på rommet og slappet av litt. Og hadde også en runde på laptop'en. Deretter var det etterhvert blitt tid for middag. Som vanlig når jeg er i Birmingham, må jeg innom Cõte Birmingham for en middag. Selv om jeg ikke hadde bestilt bord denne gangen, gikk det greit siden jeg bare var en person og også var litt tidlig ute. En nydelig entrecõte med chips og grønne bønner, samt rødvin til, var dagens måltid. Gjett hvem som koste seg!
Neste dag skulle jeg igjen ut på tur, så etter middagen gikk jeg veien tilbake til hotellet. Dog med en stopp på The Railway for et glass med sider. Når jeg kom til hotellet var det forsåvidt fortsatt tidlig, men ikke verre enn at jeg kunne gå og legge meg.
Dag 5 - Tirsdag 8. november 2022
Kettering og Burton Latimer
Gammelt bolighus i Burton Latimer. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 8/11 2022).
Siden jeg skulle på utflukt i dag, måtte jeg stå opp litt tidligere enn vanlig. Jeg ordnet meg på rommet og pakket ned i sekken det jeg trengte for utflukten. Deretter gikk jeg opp til New Street togstasjon. Her kjøpte jeg meg en lett frokost på Pret a Manger etter først å ha kjøpt togbillett til Kettering. Jeg gikk inn på stasjonsområdet hvor toget skulle gå fra. Siden jeg fortsatt hadde god tid til togavgang så spiste jeg frokosten på stasjonen. Deretter gikk jeg ned på perrongen og inn på toget. Første strekning var til Leicester hvor jeg måtte bytte tog for å komme meg til Kettering.
Vel fremme i Kettering ruslet jeg opp til sentrum av byen og gikk en bit der mens jeg fotograferte og så meg omkring. Etter en liten stund stoppet jeg og gikk inn på pub'en The Peacock. Det hadde nemlig begynte å blåse opp noen vindkast og innimellom falt det noen store regndråper. Det var på tide å søke ly og samtidig var det dessuten blitt tid for lunsj. På Peacock bestilte jeg meg en burger og en øl. Maten smakte godt og det samme gjorde ølen. Men når de kom med en ny burger ble jeg litt forvirret! Det viste seg at de hadde mikset bestillingene, så burgeren jeg hadde spist var egentlig bestilt av en annen... Men det holdt med en burger!
Etter lunsjen var været bedre og jeg kunne fortsette å gå min tur. Jeg fortsatte gjennom Kettering forbi busstasjonen og videre sørover. Jeg la sentrum bak meg og fortsatte forbi en park som het Wicksteed Park. Etter å ha gått over elven Ise, tok jeg inn på en mindre landevei hvor det ikke var biltraffik. Jeg var nå på vei ut av Kettering og inn i den lille byen Barton Seagrave. Her gikk jeg gjennom rolige boligstrøk og etterhvert også kommet meg igjennom denne landsbyen og inn i den tredje byen som het Burton Latimer. På vei inn mot senter av byen passerte jeg stadion hvor jeg på kvelden skulle se dagens kamp. Det hadde begynt å mørkne litt men samtidig ikke så lange biten inn til sentrum. I sørenden av sentrum fant jeg Bunley's tearoom hvor jeg gikk inn og fikk meg en kanne te og en cupcake. Det var godt å sette seg ned og slappe av litt etter en lang spasertur.
Bunley's Tea Room i Burton Latimer. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 8/11 2022).
Etter teen var det blitt tid for å få meg en middag før jeg gikk på kampen. Jeg valgte å spise på Palmichael Restaurant etter anbefaling fra Bunley. Maten var italiensk - scampi til forrett og pasta arriabata til hovedrett - og meget god, absolutt å anbefale! Deretter gikk jeg veien tilbake til stadion. Fortsatt god tid til kampen, så jeg hadde tid til en øl først. Selve kampen var egentlig relativt dårlig spill fra begge lag, ikke minst Hereford og endte med at Kettering vant 2-0. Det som var verre var at jeg begynte etterhvert å få problemer med ryggen utover andre omgang.
Nå viste det seg også at jeg hadde feilkalkulert tiden litt for siste bussen til jernbanestasjonen i Kettering gikk før kampen var ferdig. Jeg spurte derfor om det var noen som kunne gi meg skyss. Etter litt om og men, så fikk jeg skyss - med en Kettering supporter! Også hans kamerat og dennes barnebarn fikk skyss, så de to ble kjørt hjem til seg først og så ble jeg kjørt til stasjonen. Underveis hadde vi en hyggelig prat og når jeg ville betale, var det ikke tale om oss supportere imellom! Inne på stasjonen kom jeg meg på toget. Også denne gangen var det togbytte i Leicester. Vel tilbake i Birmingham gikk jeg bare rett til hotellet og la meg. Ryggen var nå blitt virkelig vond.
Kettering
Kettering er en markeds- og industriby i nordre Northamptonshire i England.
I dag er det en stor del av befolkningen som pendler til London.
En reise på omkring 1 times tid.
Noe skikkelig bosetting ser ikke ut til å ha forekommet før under romersk herredømme.
Og da antas det å ha vært et senter for smelting av jern.
I det 5. århundre kan de første anglo-saxerne ha flyttet inn i området og ble etterhvert en del av kongeriket Mercia.
Omkring 889 ble området overtatt av danskene og lå under Danelagen til 917 da Edward den eldre av Wessex tok området.
I 940 ble det igjen overtatt av vikingen i York, men allerede 942 var det tatt tilbake.
Første kjente skriftlige kilde om Kettering er fra 956, mens det i 972 lå under klosteret i Peterborough.
Biskopen av Peterborough er også nevnt som eier av Kettering Manor i Dommedagsboken fra 1086.
I 1227 fikk biskopen retten til å ha marked i Kettering av kong Henry III.
På 1700-tallet var byen et senter for produksjon av ulltøy.
På 1800-tallet økte byen med sko- og støvelindustri.
Og da togstasjonen ble åpnet i 1857, ga dette en økonomisk boost til byen og dens industri.
I 1921 åpnet Wicksteed Park i den søndre delen av byen og dette er Storbritannias nest eldste tema park.
The Old Crown i Digbeth i Birmingham. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 10/11 2022).
Burton Latimer
Burton (Latimer) finnes nevnt 3 steder i Dommedagsboken fra 1086.
Burton Manor er så nevnt under forskjellige adelige familier.
I det 13. århundre levde det en familie Latimer i byen, som med sin inflytelse har vært med å gi byen sitt navn.
Som for Kettering vokste byen på 1700-tallet med fremveksten av tøyindustri og deretter skoindustri.
Men uten jernbane, er den mye mindre enn Kettering, selv om det med byggingen av motorvei ved byen har blitt enklere å transportere varer.
(Wikipedia)
Dag 6 - Onsdag 9. november 2022
Birmingham
Våknet opp med en rygg som fortsatt var veldig dårlig. Lå lenge for å se om det hjalp, men ikke spesielt mye. Sto opp og ordnet meg og tok så med meg laptop'en ned i resepsjonen. Frokosten var slutt, men jeg fikk ordnet meg en kanne te. Jobbet litt på laptop'en, men ryggen verket så det ble ikke så lange tiden. Bare til teen var drukket opp. Gikk opp igjen med laptop'en og ruslet opp til jernbanestasjonen. Her kjøpte jeg meg en enkel brunch på Marks & Spencer, før jeg gikk tilbake til rommet. På rommet spiste jeg opp maten, før jeg så la meg nedpå igjen.
Grand Union kanal i Birmingham. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 10/11 2022).
På ettermiddagen prøvde jeg igjen å gå en tur i byen og gikk opp til The Post Office Vault hvor jeg tok en øl. Etter ølen måtte jeg bevege meg igjen og gikk videre til The Old Joint Stock hvor jeg fant et bord i de indre delene. Her fikk jeg meg en burger til middag og en ny øl. Maten var god, men ryggen verket fortsatt så det virket nok som jeg hadde lopper i blodet. Etter maten ruslet jeg videre bort til The Wellington hvor jeg kjøpte en whisky.
Etter whiskyen var jeg sliten i ryggen og ruslet til hotellet via Victoria Square og det tyske markedet. På veien kjøpte jeg et par sjokoladeboller (sjokolademarshmelow) og spiste på veien. De var gode, men ga meg likevel ingenting. Tilbake på hotellet kjøpte jeg en kopp te og en whisky i resepsjonen. Når dette var tømt var det bare å avslutte dagen og å krype til køys.
Dag 7 - Torsdag 10. november 2022
Birmingham
Også denne dagen sov jeg lenge, noe som hadde begynt å bli en vane... Jeg ordnet meg og forberedte meg på å gå en lengre tur i Birmingham, selv om ryggen ikke var topp denne dagen heller. Jeg gikk bort til Bill's og kjøpte frokost, denne dagen prøvde jeg pannekakene med lønnesirup. Må vel innrømme at dette nok ikke var noen favoritt!
Eldre terrassehus bebyggelse i Small Heath i Birmingham. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 10/11 2022).
Etter frokosten begynte jeg å gå. Jeg var nå i området som heter Digbeth. Jeg gikk forbi buss-stasjonen og litt videre. Deretter gikk jeg inn i en av sidegatene som het Gibbs Street hvor jeg passerte en kjempeskulptur for den nasjonale helsetjenesten. Videre under jernbanen og deretter svingte av og fulgte jernbanen en stund. Her passerte jeg Mama Roux's før jeg gikk under nok en jernbane før de to linjene gikk sammen ved stasjonen Bordesley. Området jeg hadde passert igjennom var mange barer og restauranter som nok trenger å utforskes bedre ved en senere anledning! Jeg fortsatte min spasertur i Upper Trinity Street, fortsatt langs jernbanen helt til jeg var like ved Bordesley stasjonen. Like før hadde jeg gått over en liten "bakketopp" hvor det utspant seg en interessant situasjon. En buss i den ene retningen og en stor lastebil i den andre retningen, i en trang gate hvor det ikke var plass til at de kunne passere hverandre, og ingen av dem ville bakke! Jeg ble stående og se på i flere minutter uten at noen av dem ville rikke seg. Og flere mennesker samlet seg og så på. Når jeg fortsatte min tur etter nærmere 5 minutter, sto de der fortsatt!
Jeg fortsatte inn i Coventry Road til jeg passerte Union Canal. Her gikk jeg ned til kanalen og fortsatte langs kanalen i østlig retning. Den første biten av kanalen var det en stor bue og et par utvidete områder av kanalen som var områder hvor båter kunne ligge i opplag eller bare over natten. Og på hver sin side av dette området var det en sluse. Jeg fortsatte å gå langs kanalen under jernbanen og videre inn i et industriområde på den andre siden av kanalen enn turveien jeg gikk på. Jeg gikk rolig på turveien, men ett sted måtte jeg snike meg forbi et tre som hadde falt ned over stien. Jeg var stort sett alene, men en og annen slenger dukket opp. Etter å ha gått et godt stykke og på nytt gått under jernbanen, bestemte jeg meg for å snu. Jeg tok en sti vekk fra kanalen og gikk over motorveien og kom ned i Waverley Road i bydelen Small Heath i Birmingham. Der jeg kom inn i Waverley Street var det rekker av boliger på begge sidene av veiene. Jeg gikk nå tilbake mot sentrum igjen til jeg kom til Small Heath Park, et stort parkanlegg i denne bydelen. Her gikk jeg inn i parken og krysset den diagonalt. På den andre siden gikk jeg på nytt inn i Coventry Road, men nå i motsatt retning. (Det skal også tilføyes at denne gaten hadde svingt 45 grader i forhold til den delen jeg hadde gått i tidligere.) Jeg fortsatte gjennom senteret av Small Heath med butikker og restauranter og en del mennesker ute og handlet. Hele veien til St. Andrew's Stadion som var hjemmebanen til Birmingham FC. Jeg fortsatte gjennom svingen i Coventry Road og tok så av i Arthur Street ned til Kingston Road. Jeg fulgte så Kingston Road og videre over i Adderley Street og videre ned til hovedveien ved pub'en The Rainbow. Prøvde å komme inn på pub'en, men den var stengt. Heldigvis(!) var det ikke langt å gå til jeg kom til en ny pub som var åpen, nemlig The Old Crown. Langs kanalen var det naturlig nok ikke noen pub'er, men heller ikke i Small Heath hadde jeg sett noen pub'er, antagelig siden dette var et muslimsk område. Når jeg kom inn på pub'en var det nesten ikke folk der, men når jeg hadde drukket opp, var det ganske fullt! Jeg ruslet derfor tilbake til hotellet og slappet av en stund på rommet.
St. Andrews stadion i Birmingham. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 10/11 2022).
Digbeth
Digbeth er et byområde i sentrale Birmingham og blir ofte kalt Birminghams's kreative område.
Befolkningen av området Digbeth begynte på 600-tallet.
Området og naboområdet Deritend (som lå i Aston) var det første senteret for industrialisering i Birmingham.
Birminham's eldste sekulære bygning - Pub'en The Old Crown - ligger i Digbeth.
På 1700-tallet og tidlig 1800-tallet ble kanalen Grand Union kanal og Digbeth Branch kanal bygd ut.
Og på 1800-tallet kom også jernbanen.
Dermed var transport av varer blitt enkelt.
I dag er mye av industrien borte, men en del småindustri er fortsatt igjen.
Det er blitt mer uteliv og hele bydelen er under renovering.
Bydelen har et stort innslag av italienske og irske innvandrere.
Small Heath
Small Heath er et byområde sør-øst i Birmingham og er konsentrert rundt Coventry Road.
Det har vært bosetting her siden romersk tid og ligger på en liten høyde.
Jorda egner seg ikke for dyrking annet enn gress og har derfor antagelig blitt brukt primært til gressing for husdyr.
Selve stedet er første gang nevnt i 1461, mens Coventry Road er nevnt allerede 1226.
I 1799 ble Warwick and Birmingham kanal - som i dag heter Grand Union kanal, åpnet langs hele området.
Til å begynne med var det velbeslåtte mennesker som bygde villaer i område, men etterhvert var det mer vanlige småhus i rekke (terrasse) for arbeiderklassen som ble bygd.
Det var mange irske innvandrere som slo seg ned her, men etter WWII har det vært innvandrere hovedsaklig fra det indiske subkontinent som har bosatt seg her.
I dag har over halvparten av innbyggerne her immigrantbakgrunn fra Pakistan eller Kashmir.
TV-serien Peaky Blinders er basert på en kriminell gjeng som opprinnelig hørte hjemme i Small Heath.
(Wikipedia)
Fra Wellington i Telford. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 12/11 2022).
Denne kvelden valgte jeg å gå på en ny restaurant som hadde åpnet i samme bygning som hotellet - Happy Lamb Hot Pot. Og her fikk jeg mat jeg liker - krydret mat fra Sechuan området i Kina, hvor man nærmest koker den selv i en gryte på bordet. Min gryte var delt i to slik at jeg hadde en mer nøytral og en krydret buljong å koke maten i. Maten var et stort fat med forskjellige typer sjømat og et lite fat søtpotet. Så var det å legge maten i buljongene og spise når det var kokt. Her var det om å gjøre å bare ta litt av maten av gangen! Dessuten var det kunsten med å få tak i maten med pinner da!, spesielt når du ikke kunne se den, men måtte fiske den opp... Men skikkelig godt var det!
Etter middagen gikk jeg en liten tur opp til The Wellington hvor jeg tok meg en øl og en whisky. Deretter var det bare å gå tilbake til hotellet igjen og krype til køys.
Dag 8 - Fredag 11. november 2022
Birmingham
Våknet opp med en dårlig rygg også denne morgenen. Den lange turen i går hadde nok kostet litt. Jeg lå derfor lenge på morgenen også denne dagen. Så lenge at jeg etterhvert ventet på at stuepiken skulle komme og gjøre rommet. Jeg ordnet meg derfor og tok med meg laptop'en og satte meg i resepsjonen. Etter en times tid gikk jeg opp igjen, men fortsatt var rommet ikke ordnet. Ruslet tilbake til resepsjonen med laptop'en og ventet ytterligere godt og vel en times tid til. Men fortsatt var det ikke gjort noe på rommet. Jeg valgte derfor å kle på meg og gikk opp på jernbanestasjonen til Caffe Concierto hvor jeg spiste en brunch med en te til. Deretter gikk jeg tilbake forbi hotellet til Los Iguanas hvor jeg tok en sider. Og så tilbake til rommet for å se status. Nå hadde stuepiken vært der og ordnet rommet. Og godt var det, for nå verket det godt i ryggen, så jeg måtte bare legge meg nedpå. En stund senere var ryggen blitt bedre og jeg måtte på toalettet. Men et toalettbesøk er ikke av det beste for ryggen, som dermed var blitt dårlig igjen. Tok en dusj og fikk myket opp ryggen litt på det viset. Satte meg ned med laptop'en på rommet, men da meldte ryggen ifra med en gang. Dermed var det bare å komme seg ut.
Kristus kirke i Wellington i Telford. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 12/11 2022).
Det var blitt godt ut på ettermiddagen når jeg kom meg ut, så jeg gikk opp til restauranten The Lost & Found hvor jeg fikk meg en pizza til middag sammen med en øl. Det var etterhvert blitt mye mennesker der på en fredags kveld, men for meg med en verkende rygg var det bare å vende nesa hjem igjen til hotellet. Men først var jeg en tur innom The Wellington for en øl og en whisky. Tilbake på hotellet tok jeg en sider i resepsjonen, før jeg gikk opp og la meg.
Dag 9 - Lørdag 12. november 2022
Wellington og Telford
Selv om jeg skulle på tur denne dagen, tillot jeg meg likevel å sove lenge grunnet ryggen. Men hadde ikke mer enn fått ordnet meg, før stuepiken ville ordne rommet. Dermed gikk jeg ut og ned i resepsjonen hvor jeg surfet litt på mobilen. Deretter tilbake på rommet som nå var ferdigstilt for å pakke sekken.
Jeg gikk opp til jernbanestasjonen hvor jeg kjøpte en enkel frokost på Pret a Manger etter først å ha ordnet meg togbillett. Deretter kom jeg meg ned på perrongen for å ta toget til Wellington. Det var ikke så lange stunden og så var jeg fremme. Ruslet litt rundt i en koselig liten by og tok noen bilder. Nå var fotballstadion også denne gangen et stykke unna, så jeg begynte derfor å gå mot stadion. Det var dog ikke så langt å gå som i Kettering. Og jeg gikk bare gjennom bebodde strøk. Etterhvert hadde jeg kommet frem til New Bucks Head Stadion og hadde fortsatt godt med tid til kampen. Jeg gikk derfor inn på Win's Bar som lå i stadionbygningen og kjøpte meg en øl. Litt før kampen skulle starte fant jeg frem til billettluken for bortesupportere, kjøpte billett og kom meg inn på hovedtribunen. (Som egentlig er for hjemmesupportere...) Selv om AFC Telford var det bedre laget, var det likevel Hereford som vant kampen 1-0.
Til minne om de falne i første verdenskrig. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 12/11 2022).
Etter kampen ruslet jeg fornøyd tilbake til Wellington stasjon for å ta toget til Birmingham. Det skulle også en glad gjeng med unge Hereford supportere som ble geleidet dit av et stort oppbud av politikonstabler. Det var faktisk litt komisk, da supporterne bare sang og var glade og ikke lagde noe større problemer enn det. Derimot var det stort sett bare biske politikonstabler! (Men kanskje de var Telford supportere alle sammen?!) Supporterne kom seg på toget til Hereford og jeg og en del andre på toget til Birmingham. På veien inn kjente jeg at stolene i dette togsettet ikke var gode for min følsomme rygg og fryktet en ny solid runde med ryggproblemer. Vel fremme i Birmingham gikk jeg tilbake til hotellet og heldigvis var gåturen helse for den dårlige ryggen hvor smertene slapp. Jeg la fra meg sakene mine på hotellrommet og ruslet til hotellets bakgård og restauranten Los Iguenas. Her kjøpte jeg meg en god Chili con Carne med en øl til. Etter maten ruslet jeg opp til The Railway hvor jeg fikk meg en sider. Deretter gikk tilbake til hotellet og opp på rommet og krøp til køys.
Telford
Telford er en by i Shropshire i England.
Den er en ganske ny by som ble designet på 1960-tallet.
Så selve senteret er nytt, men innenfor bygrensen er det flere sentere som tidligere var egne byer.
Wellington
Wellington er en av de tidligere senterne som nå er en del av Telford.
Byen var tidleigere en markedsby.
Den er nevnt i Dommedags boken med en prest (og dermed antagelig også en kirke).
Byen fikk tillatelse til å holde marked i 1244, og har fortsatt den dag i dag et marked.
Wellington fikk jernbane i 1849.
Men er altså i dag en del av Telford.
(Wikipedia)
Avspark i Telford. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 12/11 2022).
Dag 10 - Søndag 13. november 2022
Birmingham - London - Oslo
Så var dagen kommet for hjemreise denne gangen. Jeg sto opp litt tidligere enn vanlig på turen, tok en dusj og ordnet meg og pakket ned de siste sakene i bagasjen. Deretter gikk jeg bort til Bill's og fikk meg en frokost. Etter frokosten gikk jeg innom Footlocker og kjøpte meg et par nye sko. Jeg hadde drøyd litt med frokosten slik at butikken hadde åpnet når jeg kom forbi. Egentlig hadde jeg kjøpt skoene mine tidligere i uken, men det var et par som jeg i siste liten bestemte meg for å kjøpe. Tilbake på hotellet sjekket jeg ut og gikk så opp til jernbanestasjonen og tok toget til flyplassen.
Ved ankomst på terminalen på flyplassen sjekket jeg inn og så var det å stille seg i kø for sikkerhetskontrollen. Køen var kjempelang og gikk nesten ikke fremover. Her kunne jeg få problemer! Ved innsjekkingen fikk jeg beskjed om at flyavgangen var flyttet frem 20 minutter! Etter en stund ble det ropt opp at de som skulle med visse fly kunne komme seg fremmover i en ny kø. Men bare for en stykke, så måtte vi inn i den store køen igjen... Etter å ha stått i kø rundt halvannen time, kom jeg meg omsider gjennom sikkerhetskontrollen. På den andre siden var det bare å få samlet sakene mine og begynne å løpe siden det var kun 10 minutter til flyavgang! Heldigvis var det ikke så lange avstanden, så jeg kom meg bort til gate'en og inn i bakenden av køen for ombordstigning. Mens jeg sto i køen kunne jeg få på meg buksebeltet og ordnet sakene etter sikkerhetskontrollen - og puste lettet ut og roe meg ned. Puh!
Glade Hereford supportere på jernbanestasjonen i Wellington. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 12/11 2022).
Også på denne reisen var det mellomlanding i Frankfurt. Her hadde jeg god tid til neste etappe. Satte meg ned på et spisested og fikk meg en kylling til middag, samt et par øl. Utpå kveldingen kunne jeg så bevege meg bort til neste gate og gå ombord i flyet til Oslo. Når flyet landet på Gardermoen var det begynt å nærme seg midnatt. Fikk hentet bagasjen og gikk ut og tok siste flybussen hjem, dvs til Smedstua. Der var det imidlertid arbeid og holdeplassen var egentlig stengt, men en snill bussjåfør slapp meg av like ved så jeg kunne rekke siste lokalbussen til Stovner. Jeg var hjemme i leiligheten kvart over ett og lot alt være og gikk bare og la meg rundt halv to.
Og dermed var nok en tur til England unnagjort!