Dag 1 - Fredag 20. oktober 2023
Oslo - Birmingham
Så var det tid for en ny tur til England for å se Hereford FC. Jeg sto opp 7:30, som er litt tidligere enn normalt nå som jeg er blitt pensjonist, og fikk ordnet den siste delen av pakkingen samtidig som jeg fikk meg frokost. Pakkingen hadde i det store og hele blitt gjort dagen før, men noen få småting gjensto. I tillegg var det noen småting som måtte gjøres i leiligheten før jeg forlot den for 10-11 dager. Etter å ha gjort ferdig de siste tingene, var det å kle på seg og gå ned til Østre Aker vei for å ta flybussen derfra.
Fremme på Gardermoen hadde jeg vel to timer til avgang, med andre ord - god tid. Jeg sjekket inn kofferten og kom meg gjennom sikkerhetskontrollen og videre ut av Schengen. Her fant jeg et lite spisested hvor jeg fikk meg dagens første øl. Etterhvert ble det tid for å bevege seg til gate'en og komme seg ombord i flyet. Alle setene i flyet var booket, så jeg kom tidlig ombord for å få sekken på en trygg plass i bagasjehylla. Imidlertid ble det fult i hylla etterhvert og en flyvertinne tok ut sekken og mente jeg burde ha den under setet. Jeg hadde liten lyst til det, siden det både var laptop og kamera i sekken. Etterhvert ga hun seg. Og det viste seg at det var plass til koffertene hun skulle ha opp - og min sekk.
Flyet ble etterhvert klart for avgang, og vi tok av med kurs for Heathrow om enn noe forsinket. Det var dårlig vær i Nordsjøen så vi fikk oss et par runder med turbulens på veien. For egen del var det dog nesten værre med den spisse albuen til naboen som jeg hadde inn i ribbeina stor sett hele flyreisen...
Fremme på Heathrow kom jeg meg av flyet og gjennom terminalen og passkontroll til bagasjehenting hvor kofferten kom etter ikke alt for lang tid. Deretter var det å finne stasjonen til undergrunnen. Her gikk jeg dog på toget i feil retning, men fikk ordnet det på neste stasjon! Undergrunnen tok meg inn til London sentrum og med ett bytte av bane frem til jernbanestasjonen Euston. Vel inne på stasjonen fant jeg frem til billettkontoret hvor jeg skulle hente ut billettene jeg hadde kjøpt på nettet tidligere. Det skulle dog vise seg litt vanskeligere enn jeg trodde. Jeg prøvde flere ganger, men fikk bare feilmeldinger. Men når jeg brukte booking referansen og ikke ordre referansen, fungerte alt så meget bedre... Med billettene i hånden var det så å finne toget og hvilken plattform det sto på. Enn så lenge var det dog bare å vente.
Toget skulle gå 16:40, men da var det fortsatt ikke kommet noen plattform. Men bare minutter senere kom plattformen opp. Og da var det ganske mange som hadde hastverk! Toget var klart etterhvert og kunne dra av gårde 10-15 minutter forsinket. Dette toget skulle egentlig gå helt opp til Edinburgh, men på grunn av uværet var det kansellert etter Preston. Faktisk var det ingen tog som gikk nord for Preston eller vest for Chester grunnet uværet. Togturen startet i solskinn, men etterhvert ble det mer og mer mørke skyer utenfor, og ved Coventry regnet det kraftig. Fremme i Birmingham var det regn når jeg gikk den korte veien ned til hotellet. På de få minuttene var jakken min blitt ganske våt på utsiden og brillene umulig å se gjennom.
Jeg sjekket inn på hotellet og gikk opp på rommet. Her la jeg fra meg sakene, gjorde et nødvendig ærend på det lille rommet, fant frem pillene mine, og så var jeg klar for å finne et sted å spise middag. Jeg gikk først til Happy Lamb Hot Pot, men her måtte jeg vente nesten halvannen time for et ledig bord, så jeg gikk videre og endte til slutt opp på Los Iguanas. Her spiste jeg piri-piri kylling med ris og pommes frites. Og med et par meksikanske øl til. Deretter gikk jeg tilbake til hotellet. Her satt jeg meg ned i restauranten med en Glenfiddich 12 og ajouførte denne dagboken. Deretter bar det tilbake til rommet og gå til sengs.
Katedralen i Hereford. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 21/10 2023).
Dag 2 - Lørdag 21. oktober 2023
Hereford
Denne dagen var det klart for turens første fotballkamp og dermed en tur til Hereford. Jeg sov lenge og tok en dusj og ordnet meg på morgenen. Toget hadde avgang 10:50, så ingen grunn til å stresse.
Vel på jernbanen kom dagens første overraskelse. Fra Birmingham New Street var alle tog til Hereford innstilt! Men det gikk kanskje an å komme til Hereford, men da måtte jeg til en annen stasjon som heter Moor Street. Heldigvis ikke langt unna, så det var bare å strene avgårde. Fremme fant jeg et tog som gikk til Worcester og med togbytte et videre til Hereford. Imidlertid visste ikke damen på billettkontoret om toget videre faktisk gikk! Jeg kjøpte billett og satset på at det gikk bra. Og så var det bare å gå til perrongen og komme meg på toget som kom hvert øyeblikk. Frokosten jeg hadde planlagt å kjøpe og spise på toget fikk jeg aldri kjøpt.
Fremme i Worcester kunne jeg heldigvis konstatere at toget videre til Hereford gikk. Dermed ville jeg komme frem! Om enn en god del senere en forventet. Fikk også kjøpt meg en flaske vann og en slags brownie på stasjonen mens jeg ventet.
Hereford stasjon. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 21/10 2023).
Fremme i Hereford gikk jeg rett til stadion og fikk ordnet billett til kampen. Deretter var det å strene ned til The Den hvor jeg hadde planlagt å få meg lunsj – dvs. Brunch. Kom ned, men var nå denne restauranten? Gikk inn der jeg trodde han var og rigtignok. Dagens andre overraskelse: The Den fantes ikke mer. Jeg hadde gått inn på JJ's Diner hvor The Den tidligere hadde vært. Dermed ble det lunsj hos JJ istedet. Jeg havnet på en Chicken og bacon ranch. Ikke det jeg hadde sett for meg, men maten var ganske god, noe som hjalp på humøret. I tillegg hadde jeg nå bedre tid til å komme meg på kampen en forventet. Jeg gikk tilbake til stadion og tok noen bilder underveis. Vel tilbake var det tid for fotballkamp!
Vel inne i seksjonen gikk til kommentatorene og chatmaster og overlevert en liten gave bestående av en liten melkesjokolade, en liten firkløver sjokolade og en kvikklunsj! De er frivillige og stiller opp på alle kampene, så en liten oppmerksomhet er på sin plass! Deretter kunne kampen begynne.
Kampen gikk over all forventning ettersom Hereford vant 3-1, etter først å ha gitt bort et mål, kjempe seg tilbake og gå opp i ledelsen. Deretter fikk laget en mann utvist, så de siste 25 minuttene ble det mye neglebiting, inntil også motstanderne fikk en mann utvist i sluttminuttene. Og på det påfølgende frisparket ble det siste målet scoret og seieren var sikret. Endelig en god overraskelse!
Etter kampen gikk jeg tilbake til stasjonen og var spent på når det gikk tog og om hvordan jeg skulle komme tilbake til Birmingham. Første toget var innstilt. Andre toget gikk til Worcester og så måtte jeg finne et annet tog derfra. Tredje toget var innstilt. Dermed var det å satse på tog nummer to. Dette medførte dog at det ikke ble noe tid til mat i Hereford. Regnet med at vel en time var i minste laget. Gikk derfor til Commercial Bar som ligger nærmest stasjonen og tok meg en sider, mens jeg så første omgang av Chelsea mot Arsenal på storskjerm. I puben var det mye folk og en herlig stemning på en lørdagskveld. Etterhvert var det på tide å komme seg tilbake til stasjonen og ta toget til Worcester. Der kom nok en overraskelse, ved at toget gikk hele veien til Birmingham New Street. Dermed slapp jeg å bytte tog! Så her var det bare å komme seg ombord!
Birmingham Canal Main Line. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 22/10 2023).
Tilbake i Birmingham var det imidlertid blitt sent, så jeg gikk rett til Trocadero for å få meg Fish and Chips til middag. Der var det imidlertid stappfullt, så ingen fler slapp inn. Dermed valgte jeg å gå til The Stable istedet og få meg en pizza og en øl. Mens jeg drakk opp ølen kunne jeg også skrive litt på denne dagboken.
Etter maten gikk jeg tilbake til hotellet hvor jeg kjøpte meg en whisky til å avslutte dagen med. Deretter var det bare å komme seg i seng.
Dag 3 - Søndag 22. oktober 2023
Birmingham
I dag hadde jeg ikke noe program for dagen, så det fikk bli som det ble. Startet dagen med en dusj og de vanlige morgenforberedelsene. Deretter bar det opp til jernbanen hvor jeg kjøpte en enkel frokost på Pret a Manger.
Frokosten ble spist mens jeg fortsatte å gå. Første gjennom Mailbox til kanalen og deretter videre oppover til Brindley Place og Birmingham main canal. Her fortsatte jeg langs kanalen videre oppover et godt stykke, mens jeg tok diverse bilder underveis. Langs kanalen var det tydeligvis en populær rute å løpe. Etterhvert brøt jeg av fra kanalen og gikk over til Edgbaston Reservoir, en oppdemmet innsjø. Jeg gikk langs innsjøen et stykke og så gjennom boligområder tilbake til sentrum av Birmingham. Jeg stoppet på puben O'Neils nær Brindley Place hvor jeg tok meg en øl. Det var morsomt at mens jeg satt der kom det to unge kvinner inn og satte seg på et av bordene nær ved mens de pratet på norsk...
Edgbaston Reservoar. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 22/10 2023).
Birmingham Canal Navigations Main Line
I Birmingham er det mange kanaler som går i alle retninger. Det er stilt spørsmålet om det fins mer kanaler i byen enn i Venezia!
Birmingham Canal Main Line består av to kanaler som går samme strekning og hvor de går sammen flere steder. Årsaken til dette er at den ene linjen ble lagd for å rette ut den som allerede var der.
Dette gir en snirklete kanal som buer seg gjennom byen og landskapet som gjerne kalles Old Main Line og en mye rettere linje som naturlig nok kalles New Main Line.
Den gamle linjen er på 13,6 engelske mil med 24 sluser, og går fra Birmingham til Wolverhampton. Den nye linjen er på 8,4 engelske mil med bare 3 sluser.
Når handelstrafikken med varer gikk på kanalene utgjorde dette en stor effektivisering av transporten.
I dag er kanalene ikke lenger i bruk som en transportåre, men mer rekreasjonsområder for turister med kanalbåter og gående og trimmende på stier langs kanalkantene.
For flere av sløyfende på den gamle linjen er det dog ikke stier langs kanten, og noen av de er også avstengt for båttrafikk.
For å enklere frakte kull inn til Birmingham, ble det i 1768 vedtatt i Parliamentet å bygge en kanal fra Birmingham til Wolverhampton, med et par sidekanaler til et par større kullfelt.
Ingeniøren James Brindley fikk oppdraget å bygge kanalen som sto ferdig 1772 da kanalen ble forbundet med Staffordshire and Worcestershire kanalen.
Linjen var en suksess og prisen på kull dalte kraftig.
Imidlertid skulle det vise seg et problem med å få nok vann inn i slusen ved Smethwick.
En ny forbedret dampmaskin fra James Watt forbedret effektiviteten for to pumper ved slusen, en på hver side.
Likevel var det en utfordring å få vann nok inn i systemet, spesielt på Birmingham siden.
Forbedringer ble gjort på systemet av John Smeaton ved å rette ut deler av kanalen og redusere antall sluser.
Men med økt trafikk på kanalene og stadig utvidelser av kanalsystemet, ble det etterhvert klart at noe måtte gjøres med den kronglete kanalen.
I 1824 fikk ingeniøren Thomas Telford oppdraget å forbedre linjen.
Han fikk rettet ut mange av svingene ved å bygge nye kanalstrekninger tvers over og dannet på det viset mange av dagens looper.
Og i 1827 var den nye linjen ferdig og klar til bruk i områdene ut fra Birmingham.
Det var samtidig også bygd et vannreservoar i Birmingham kalt Rotton Park Reservoir (se Edgbaston Reservoir) for å avhjelpe vannmangelen.
Ved slusen ved Smethwick ble det bygd en ny kanal ved siden av uten sluse i 1829.
Hele forbedring ble sluttført i 1838 etter at Thomas Telford selv var død.
Den gamle portnerboligen til Esgbaston Reservoir. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 22/10 2023).
Edgbaston Reservoir
Edgbaston Reservoir er en oppdemmet innsjø som ligger i Rotton Park i bydelen Edgbaston i Birmingham.
Området har mange gangveier rundt vannet og i parken og er et godt brukt område for gåturer og treningsturer.
Selve vannet brukes av både roklubb og seilklubb.
Den opprinnelige innsjøen var en liten dam som ble kalt Roach Pool.
Men i forbindelse med utbyggingen av kanal-nettet på 1820-tallet, ble bekker demmet opp og reservoaret oppsto for å sikre vanntilførselen til kanalene.
Reservoaret fikk da navnet Rotton Park Reservoir.
Og det var ingeniøren Thomas Telford som sto bak hele prosjektet som en del av utvidelsene på kanal-nettet.
I dag går innsjøen altså under navnet Edgbaston Reservoir etter bydelen det ligger i.
Deretter gikk jeg tilbake til hotellet for å besøke det lille rommet og samtidig legge fra meg kamera som jeg ikke trengte lenger for denne dagen. Jeg hadde egentlig tenkt å gå på Edwardian tea room, men denne var stengt grunnet oppussing, så istedet ble det et besøk på Caffé de Milano hvor jeg fikk meg en kanne te og en kake. Deretter gikk jeg videre til The Victoria hvor jeg hadde en øl. Deretter var tiden inne for å tenke på middag, så jeg gikk til Côte Brasserie hvor jeg hadde planlagt å spise denne kvelden. Imidlertid var det ikke noe på menyen som egentlig fristet, så jeg tittet inn på naboen En Steak for å se om det var mer innbydende. Og det var det! Så jeg gikk inn og fikk meg en ypperlig middag bestående av en Stekt havabbor med en hvitvin fra Herefordshire og avsluttet med en Panna Cotta. I det jeg betalte og skulle til å gå snakket jeg med en av eierne som viste seg å opprinnelig være svensk!, og at det var en restaurant til i kjeden – i Hereford!!!
Etter middagen gikk jeg til The Wellington for å avslutte dagen med en whisky. Jeg valgte en Talisker og en øl ved siden av og slo meg ned ved et bord midt i en quiz i lokalet. Jeg prøvde å yte mitt beste til et hyggelig ungt par fra Cardiff, selv om det nok ikke hjalp spesielt mye på resultatet. Men vi klarte ihvertfall alle på ekstraoppgaven som ett av to lag!
Hovedgaten i Alfreton sentrum. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 24/10 2023).
Jeg avsluttet kvelden på hotellet med en siste whisky og å oppdatere denne dagboken for dagens hendelser. Deretter var det blitt sent nok til å gå opp på rommet og gå til sengs.
Dag 4 - Mandag 23. oktober 2023
Birmingham - Nottingham
Så var det blitt dags for å forflytte seg. I dag skulle jeg forlate Birmingham og dra til Nottongham. Jeg tok meg en dusj og de vanlige morgenforberedelsene, samt pakket ned alle sakene mine i kofferten eller sekken. Dermed var jeg klar for å reise videre. Gikk ned i resepsjonen og leverte nøkkelkortene og gikk ut døren fra hotellet for denne gangen.
Jeg hadde god tid til toget, så i dag tok jeg turen til Bill's Restaurant hvor jeg bestilte meg en tradisjonell engelsk frokost. Mye mat i en slik frokost, men så ville jeg nok ikke spise før på kvelden heller. Etter frokosten gikk jeg tilbake til jernbanestasjonen og satte meg på en ny pub der. Der fikk jeg dagens første øl. En øl som ikke falt i min smak egentlig, men var greit for da ville den vare et par timer til jeg skulle dra videre. I mens arbeidet jeg på laptop'en. Jeg hadde ikke lyst til å bevege meg så mye i dag da jeg hadde fått kjenning av ryggen på morgenkvisten, men heldigvis ble det ikke noe verre denne dagen.
St. Martin kirke i Alfreton. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 24/10 2023).
Etter noen timer var det på tide å pakke sammen og komme meg på toget. Jeg hadde fortsatt god tid, men ville være ute i god tid i tilfelle problemer med billetten som var en ny type for min del. Men det skulle vise seg å fungere uten problemer. Jeg handlet også litt vann og en sjokolade for å ha på togturen. Jeg skulle bytte tog i Derby og hadde der 12 minutter til neste tog. På perrongen i Bermingham sto jeg og en god del andre og ventet på toget som skulle hele veien til Edinburgh. Det drøyde en stund og så kom toget noen minutter forsinket. Når vi dro var toget blitt 7 minutter for sent ute. Men jeg hadde jo fortsatt 5 minutter igjen. Når toget kom til Derby var det imidlertid blitt et par minutter til som hadde gått, og jeg skulle bytte perrong. Her var det bare å få opp farten. Fant ut hvilken perrong jeg skulle til og hastet opp trappen, over brua til riktig perrong og ned trappa der og inn på toget hvor jeg fant meg en plass. Dermed var det også klart for avgang...
Dette var lokaltoget til Nottingham, men likevel var det ikke lange turen. Vel fremme kom jeg meg ut av toget og fant ut hvilken vei jeg skulle gå til hotellet. Jeg hadde nå en 10-15 minutter å gå. Og det var ikke så vankelig siden det for det meste var nokså rett fram. Så ganske enkelt. Det var dog litt arbeid så fortauet kunne være stengt her og der. Men jeg kom fram til hotellet og sjekket inn.
På rommet slappet jeg av litt og la meg litt nedpå for at ryggen skulle få litt hvile. Etter en god stund var det på tide å få seg litt mat. Hotellet lå i sentrum av byen, så det var mange spisesteder i nærheten å velge mellom. Så meg ut en tapasrestaurant som så spennende ut og bestemte meg for å gå dit. Etter noen minutter var jeg fremme og gikk inn. Stedet var populært, så jeg måtte vente 20-30 minutter før jeg kunne få bord. Jeg valgte å vente. Og etter 10 minutter ble jeg anvist til et bord. Restauranten Bar Iberia hadde forøvrig fått hederlig omtale i Michelin guiden. Jeg bestilte mat og drikke og koste meg med den gode maten. Men tre retter her ble for mye til at jeg klarte å spise opp alt!
Alfreton House. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 24/10 2023).
Etter middagen gikk jeg til en jazzpub, men den var stengt på mandager dessverre. Så det besøket ble utsatt til senere i uken. Dermed ble det et besøk på The Curious Tavern istedet. Der bestilte jeg en øl og en whisky. God whisky, men det samme kunne ikke sies om ølen... Etter å ha drukket opp whiskyen dro jeg tilbake til hotellet. Det var nå blitt sent og jeg var trøtt og sliten. Dermed opp på rommet og til sengs.
Dag 5 - Tirsdag 24. oktober 2023
Alfreton
I dag var det klart for en ny kamp. Jeg hadde sovet dårlig gjennom natten ved å våkne mange ganger, og det ble ikke bedre ved at noen begynte å borre ett eller annet sted i hotellet fra 07:30. Jeg prøvde å sove videre, men borringen kom og gikk hele tiden. Etterhvert kom jeg meg opp og tok en dusj og deretter gjorde meg klar for å reise til Alfreton.
Jeg forlot hotellet og gikk ned til bykjernen. Før jeg tok toget ville jeg ha en matbit som brunsj. Jeg fant etterhvert frem til Biscuit & Brew Tea House hvor jeg bestilte en sandwich og en kanne te. Dette fikk være dagens brunsj!
Godt fornøyd gikk jeg ned til stasjonen og kjøpte billett til Alfreton. Deretter gikk jeg videre ned til perrongen hvor toget sto klart, og jeg gikk ombord. Rundt en halvtime senere var jeg fremme i Alfreton og jeg gikk av.
Ye Old Trip to Jerusalem pub. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 25/10 2023).
Alfreton er ikke store byen, så jeg gikk ned til bykjernen. Her tok jeg en del bilder av det jeg fant interessant. Deretter gikk jeg litt tilbake og gikk inn på Alfreton House Tea Room hvor jeg kjøpte en kanne te og en kakebit. Der satt jeg til jeg hadde drukket opp teen og kaffeen skulle stenge. Dermed gikk jeg videre til The Dog House Pub hvor jeg bestilte en pint sider og satte meg ned med laptop'en. Jeg hadde tatt bildene jeg skulle ta og det var 5 timer til kampen begynte, samtidig som det var fuktighet i lufta utenfor. Jeg ble derfor sittende på puben en god stund til det var på tide å få seg litt mat. Siden denne pub'en ikke hadde matservering måtte jeg finne et annet sted å spise.
Alfreton
Alfreton er en by i østre del av Derbyshire.
Folketallet i byen var i 2021 på snaut 9.000 innbyggere.
I dag ser Alfreton mer ut som en søvnig småby hvor en del pendler til større byer i nærheten for jobber der.
Historisk sett er Alfreton en gammel by med et eget marked.
Den er nevnt så tidlig som 1004 i et testamente og også nevnt i Dommedagsboken fra 1086.
I tidligere tider var dette et jordbruksområde med ingen industri.
Men det var kullforekomster som lå så grunt at de ble pløyd opp.
Dermed ble dette det viktigste kullsenteret på 1700-tallet i Derbyshire.
Men de siste gruvene ble stengt ned på 1960-tallet.
I dag er det lite industri igjen, men fortsatt er hovedsetet til sjokoladefimaet Thorntons i byen.
Jeg gikk tilbake til neste pub – The Plough Inn, hvor det kunne se ut til at de hadde matservering, men den gang ei. Jeg fortsatt tilbake gjennom bykjernen fortsatt uten å finne noe spisested som var åpent. Dvs. spisesteder var det, men da kun take-away. Til slutt hadde jeg passert hele bykjernen og kom frem til pub'en Waggon & Horses hvor det var matservering. Ikke så veldig inspirerende, men jeg bestilte en burger og en øl. Burgeren var ikke mye å skryte av, men den var tross alt spiselig, men altså kjedelig og med lite smak.
Robin Hood og Halloween drage. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 25/10 2023).
Etter maten var det tid for å bevege seg til stadion. Dermed bar det igjennom bykjernen for fjerde gang og videre forbi pub'en jeg hadde sittet en god stund på og ned til stadion. Jeg var ute i god tid så jeg fikk meg en sider før kampen. Deretter var det å finne en sitteplass og se på kampen.
Kampen var en ganske jevn affære og det sto 0-0 til pause. Hereford tok ledelsen et kvarter ut i annen omgang, men 5 minutter senere fikk Alfreton straffe og dermed utligning. Noen minutter senere fikk Alfreton nok en straffe som nok var en ganske tidlig julegave fra dommeren. Dermed måtte Hereford frem for å utligne og på slutten kunne Alfreton i stedet kontre inn et tredje mål og dermed endte kampen 3-1 til Alfreton. Ikke det jeg hadde håpet på, men det kreative som hadde vært i laget på lørdag, var helt borte i dag.
Etter kampen gikk jeg tilbake til stasjonen og tok toget tilbake til Nottingham. Deretter ruslet jeg tilbake til hotellet hvor jeg avsluttet dagen med en whisky og ajourførte denne dagboken. Deretter var det bare å komme seg i seng.
Dag 6 - Onsdag 25. oktober 2023
Nottingham
I dag skulle jeg ha en rolig dag som turist i Nottingham. Sov lenge på morgenen og gjorde meg så klar for å gå ut i det fine været. Men først måtte jeg finne et sted å få meg litt frokost som vel heller ble en brunsj. Jeg gikk inn på All Bar One som bare var noen få meter fra hotellet. Her kjøpte jeg en enkel frokost med te. Frokosten var i praksis en stor skive brød med eggerøre og bacon på. Helt perfekt.
Nottingham City Council. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 25/10 2023).
Etter frokosten var det tid for å finne frem kameraet og være turist. Jeg hadde sett meg ut en slags rute jeg skulle gå og så ta bilder underveis. Hele turen ville være en god runde gjennom sentrale deler av Nottingham. Og jeg bare måtte innom og ta bilde av det lokale arkivet og selvfølgelig slottet med statuen av Robin Hood. Deretter tok jeg en liten pause med en pint på puben Royal Child. Etter å ha drukket opp ølen gikk jeg videre ned til sentrum. Stadig var det bilder som ble tatt. Men nå var det snart på tide å få seg en ettermiddagste. Så jeg gikk til White Rabbit Tea House og bestilte en kanne te og et kakestykke. Etter å ha drukket opp teen fortsatte jeg på min runde som turist, nå litt nordover i de sentrale delene av byen. Nå sto imidlertid solen lavt og det var flere steder vanskelig å få tatt gode bilder. Spesielt i skyggefylte områder ble bildene fort ganske mørke. Så etter å ha prøvd en stund gikk jeg inn på en pub kalt Lillie Langtry's hvor jeg tok en ny pint og avsluttet turistdelen av dagen.
Nottingham
Nottingham er kjent som byen med Sherwoodskogen og Robin Hood.
Byen ligger noenlunde midt i England.
Byen er også en populær by for turister.
Byen hadde i 2021 en befolkning på godt over 300.000 innbyggere.
De første bosetningene er antatt å være etablert omkring år 600.
Men det er først i 919 vi får høre om Nottingham da kong Edvard den eldre inntar Nottingham og bygger et festningsverk her.
Festningen i Nottingham bli dog først bygd i 1068.
Stedet vokser og får etterhvert sitt eget marked, men er primært et handelssentrum i området.
På 1400-tallet var det etablert som et senter for eksport av religiøs kunst lagd av alabast fra området.
Under den industrielle revolusjonen ble byens velstand basert på tekstil industri, spesielt kniplinger.
Selv om byen har hatt sitt eget råd siden 1449, var det først i 1897 den ble gitt formell status som en by (city).
Etter å ha drukket opp ølen ruslet jeg tilbake til hotellet. Her slappet jeg av litt på rommet og la fra meg det jeg ikke trengte på kvelden. Etterhvert var det på tide å få seg litt mat og jeg gikk ut igjen. Det var mange restauranter i nærheten, så jeg kunne bare velge hva jeg ville. Jeg endte opp på Het Chili som var en japansk restaurant med Ramen. Og da måtte jeg selvfølgelig prøve dette som også er blitt populært hjemme i Oslo. Maten var i utgangspunktet en bolle med kraft og noodler, og med litt grønnsaker og noen skiver svinekjøtt. Og det var smak i retten. Etter å ha spist ferdig gikk jeg til Peggy's Skylight. Dette var et jazzsted hvor det var live musikk denne kvelden. Dog hadde jeg ikke lyst til å betale så mye, så etter en hyggelig prat med bartenderen, gikk jeg videre og endte opp på The Loxley. Her kjøpte jeg en pint mango-sider og så på fotballkamp på stor og liten skjerm. Når kampene var ferdige og pinten drukket opp var det blitt sent, så jeg gikk tilbake til hotellet og krøp til køys.
Parken Arboretum. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 25/10 2023).
Dag 7 - Torsdag 26. oktober 2023
Nottingham
Heller ikke i dag var det noe annet program for dagen enn å være turist i Nottingham. Dermed sov jeg lenge også denne dagen. Jeg tok en dusj på morgenen og gjorde meg deretter klar for å gå ut. På morgenen hadde det vært tåke, men denne hadde begynt å lette. Derimot var det fortsatt mye fuktighet i lufta, tidvis også regn. Ikke akkurat vær som innbød til fotografering heller!
Jeg ruslet litt rundt i sentrum til jeg kom til Slug & Lettuce Cornerhouse hvor jeg gikk inn for å få meg en sen frokost, også kalt brunsj. Ute hadde det begynt å regne, så det var bare å søke ly. Frokosten ble en kylling og bacon foccacia og en kanne te. Etter å ha spist beveget jeg bortover mot Victoria kvartalet. Det var fortsatt fuktighet i lufta, så fremme ved Victoria stasjon gikk jeg inn på Six Barrel Drafthouse Victoria og kjøpte en øl.
Etter å ha drukket opp ølen gikk jeg videre. Og nå hadde det begynt å lysne opp litt. Jeg fant frem kameraet og ruslet gjennom universitetsområdet til parken Arboretum. I parken ruslet jeg rolig rundt og nøt roen og naturen, selv om det ikke var noen stor park, slik at man hele tiden kunne høre trafikken på utsiden. Jeg hadde planlagt å få meg en kanne te i kafeen i parken, men den var stengt. Dermed gikk jeg ned mot sentrum igjen og inn på Biscuit & Brew Tea House hvor jeg hadde vært tidligere. Her bestilte jeg en kanne te og en kakebit. Jeg sslappet av med kake og te til tehuset skulle stenge for dagen. Da var jeg også ferdig med teen. Deretter gikk jeg tilbake til hotellet og opp på rommet hvor jeg slappet av litt.
Etter en stund på rommet var det tid for å få seg en middag. Jeg gikk tilbake til sentrum av byen og mot et sted som het The Alchymist, imidlertid var ikke dette stedet jeg skulle inn på, men derimot naboen som het The Soulville Steakhouse. Her fikk jeg plass på messaninen og bestilte en spareribs og øl. Jeg var eneste gjesten der oppe hele kvelden, så jeg ble fulgt opp godt til å begynne med, men ikke så bra etterhvert. Men soulmusikk og en nydelig spareribs var absolutt et høydepunkt, selv om jeg måtte vente litt på øl nr 2...
Gågata i Chorley. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 28/10 2023).
Etter maten ruslet jeg ut for å finne en pub som viste litt fotball, men det var ikke så mange andre enn der jeg var kvelden i forveien. Å gå samme sted to ganger var egentlig ikke «tillatt», selv om jeg gjorde et unntak for tehuset tidligere på dagen. Men etter å ha passert hotellet fant jeg en ny pub som het The Cross Keys hvor jeg kjøpte en øl og så på Liverpool mot Toulouse. Når kampen var ferdig og puben var på vei til å stenge, gikk jeg tilbake til hotellet og kjøpte en sider. Etter å ha drukket opp sideren, gikk jeg opp på rommet, skrev ferdig dagens epistel i dagboken og så var det på tide å si god natt.
Dag 8 - Fredag 27. oktoberber 2023
Nottingham - Manchester
Så var det dags for å forflytte seg igjen. Dermed var det farvel til Nottingham og å reise videre til Manchester. Jeg tok meg en dusj på morgenen og pakket ferdig. Deretter var det å dra fra hotellet hvor det hadde vært borring om morgenen alle fire morgenene jeg hadde overnattet. Ved utsjekkingen nevnte jeg dette med borring, og fikk da vite at det ikke var på hotellet, men i nabohuset. De hadde sagt ifra, men...
Jeg forlot hotellet og gikk ned til stasjonen. Her lette jeg etter et sted å få frokost, men det var ikke noen som jeg ville satse på. Jeg gikk derfor ut igjen og litt tilbake til et sted som het Greggs. Her kjøpte jeg meg en baguett og en flaske vann. Deretter tilbake til stasjonen hvor jeg hentet ut billetten min. Jeg spiste opp baguetten og tittet på billetten og da slo det meg at jeg kunne ta nærmest hvilket som helst tog til Manchester. Jeg gikk inn på billettkontoret, og de bekreftet dette. Siden jeg ikke hadde direkte tog, men skulle bytte i Stoke med 8 minutters margin, valgte jeg istedet å ta et direkte tog til Manchester.
Så var det å finne veien til hotellet, som gikk via et parkeringshus! og et industristrøk... Men jeg fant nå frem! Vel fremme sjekket jeg inn og gikk opp på rommet. Et enkelt rom med et lite vindu, men god utsikt siden jeg var i 6. etasje. På rommet slappet jeg en stund siden jeg hadde sovet dårlig natten i forveien.
Utvalget hos Whisky Jar. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 27/10 2023).
Etter en god stund pakket jeg ned litt saker og begynte å gå inn til byen – trodde jeg ihvertfall! Det virket som jeg gikk i industriområder uansett hvilken retning jeg valgte, og likevel var jeg i sentrum av byen! Jeg gikk inn på Whisky Jar hvor jeg kjøpte en øl og en whisky. Etter å ha drukket opp gikk jeg videre for å få meg litt mat. Så var det dette med å finne et godt sted da. Jeg var i Northern Quarter som nok var kjent for sine hipster steder. Til slutt endte jeg opp på Turtle Bay hvor jeg fikk meg en enkel middag.
Etter å ha spist ferdig gikk jeg videre i samme gate til Tib Street Tavern. Her gikk jeg inn og kjøpte en øl. Det var mye folk ute, så jeg fikk ikke noen sitteplass. Stilte meg opp på et avskjermet sted og så på første omgang av England mot Belgia for damer og samtidig første omgang av Crystal Palace mot Tottenham. Når ølen var drukket opp og pause i kampen valgte jeg å gå tilbake til Whisky Jar og kjøpte en dobbel whisky. Nå var det også live music på stedet. Etter å ha drukket opp whiskyen fikk det være nok for i dag, så derfor gikk jeg tilbake til hotellet. Der var det bare å komme seg i seng og si takk for i dag.
Dag 9 - Lørdag 28. oktober 2023
Chorley
I dag var det tid for en tur til Chorley og den tredje og siste fotballkampen på denne turen. Sov lenge og tok en dusj når jeg sto opp. Men først måtte jeg på toalettet, og mitt toalett på rommet ville ikke flushe ned! Dermed ned i resepsjonen for å finne et toalett der. Men der kom ikke jeg inn! Sa ifra i resepsjonen og de låste meg inn på toalettet, men først etter en del problem med å finne et kort som åpnet døra! Jeg fikk nå gjort mitt, og kunne gå tilbake til rommet for å ta min dusj. Etter dusjen pakket jeg sammen det jeg trengte for dagen, og dermed kunne jeg gå tilbake til jernbanestasjonen.
På stasjonen kjøpte jeg billett til Chorley og tilbake igjen. Og deretter innom Upper Crust for å kjøpe en frokost til å ha på toget. Deretter var det å gå til perrongen, som faktisk var på utsiden av stasjonen! Etterhvert kom toget, og jeg var på vei til Chorley og kunne spise min frokost.
The Frog and Bucket Comedy Club. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 29/10 2023).
Jeg hadde god tid i Chorley, så jeg kunne spasere om litt og ta bilder av det jeg fant interessant. Selv om det også var litt utenfor bykjernen. Etter å ha gått rundt omkring en stund, gikk jeg innom The Stable te hus og kjøpte en kanne te og en kakebit. Etter å ha kost med teen og kaken gikk jeg videre, men ikke lenge etter gikk jeg inn på The Crown pub og kjøpte en øl. Der ble jeg sittende og se ferdig kampen mellom Chelsea og Brentford, og så var det på tide å gå på kamp. Det hadde vært opphold hele tiden tidligere, men nå hadde det begynt å regne. Men jeg kom meg nå ned til Victory Park og kom meg inn på stadion og fant en sitteplass på hovedtribunen under tak.
Chorley
Chorley er en by i Lancashire nord for Manchester, og i nærheten av Preston og Blackburn.
Byen hadde i 2001 en befolkning på vel 33.000 innbyggere.
Byen var tidligere en industriby, men mesteparten av de dominante pipene er i dag revet.
Kun noen få står igjen som minnesmerker.
Antagelig har det vært bosetting her allerede i bronsealderen.
Men de første benevningen av stedet i historiske kilder stammer fra omkring 1250 i en handelsavtale om landområder.
Lorden som kjøpte området etablerte en bosetting på stedet, men i 1341 fantes den ikke lenger.
Antagelig plyndret og brent under skottenes angrep i 1322.
I 1498 fikk stedet tillatelse til å ha et marked.
Først på 1800-tallet fikk byen et oppsving via den industrielle revolusjonen.
Byen bygde seg opp på bomull, med mye tekstilindustri.
Imidlertid ble den siste fabrikken nedlagt i 2009 og alle bygningene ble enten revet eller gjort om til annet bruk.
På 1900-tallet var også kull en stor industri i byen, med mange store kullgruver like ved.
Den siste gruven ble stengt ned i 1987.
Kampen gikk veldig bra siden Hereford vant 2-1. Etter kampen hadde jeg god tid til toget skulle gå, så jeg gikk tilbake til stasjonen og derfra mot sentrum for å finne et sted å ta en øl ikke for langt unna stasjonen. Dermed endte jeg opp på Shepherd's Hall og en øl. Etter å ha drukket opp var det på tide å komme seg tilbake til stasjonen. Etter å ha virret litt for å finne riktig perrong, kunne jeg ta toget tilbake til Manchester.
På toget som var ganske fullt av folk som skulle til Manchester for å feste på en lørdagskveld, hadde jeg bestemt meg for å finne et sted som het Kingfischer og ha Fish & Chips til middag. Fremme i Manchester gikk jeg derfor med bestemte skritt til restauranten, men når jeg kom fram, hadde den stengt 20 minutter tidligere... Så etter å ha rotet litt rundt for å finne et annet sted, bestemte jeg meg for Firehouse. Her gikk jeg inn og nå var det tydelig at jeg var i hipster delen av byen! Jeg fikk bestilt litt mat og en sider. Spiste opp og så hadde jeg nok fått nok av høy musikk, utkledde mennesker (grunnet halloween) og folk som bare skulle drikke. Og maten var mer småretter enn egentlig en middag. Jeg gikk derfor til Whisky Jar og tok meg et par whisky. Her var det live musikk og mye feststemte mennesker. Så etter den andre whiskyen takket jeg for meg og gikk tilbake til hotellet.
Det nasjonale fotballmuseet. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 29/10 2023).
Jeg var spent på om toalettet var ordnet, men den gang ei. Men orket ikke å gå ned på kvelden, så det ble utsatt til neste dag. Jeg gikk heller til sengs...
Dag 10 - Søndag 29. oktober 2023
Manchester
Så var jeg kommet frem til den siste dagen i Manchester. I dag skulle jeg være turist i byen, dvs. det jeg rakk å få med meg. Jeg sto opp sent som vanlig og gikk på toalettet. Prøvde forsiktig for å se om jeg fikk spylt ned, men nei. Prøvde flere ganger, men samme nedslående resultat. Så prøvde jeg nærmest med rå kraft og full fart, og dermed skjedde det noe. Det var altså løsningen. Ikke være forsiktig, men kjapp og uhemmet. Etter en dusj var jeg så klar for å ta en tur i byen som turist med kamera på brystet.
Jeg gikk ut av hotellet til jeg kom til Ashton kanal, Islington sidekanal hvor jeg svingte inn og gikk langs kanalen et godt stykke. I solskinnet var det mye folk ute ved kanalen. Når svingte vekk fra kanalen kom jeg frem til dagens første mål, som var Companio Bakery hvor jeg kjøpte meg et par bakervarer og en flaske vann som frokost. De hadde også påsmurte baguetter, men tydeligvis ikke på en søndag. Jeg satte meg ned på benken på utsiden og spiste min frokost, mens folk sto i kø rundt meg for å handle.
Etter frokosten gikk jeg videre i området Ancoat hvor jeg var og videre inn i Northern Quarter. Derfra gikk ferden videre til katedralen og deretter til rådhuset. Under hele tiden fra hotellet tok jeg bilder av det jeg fant interessant å ta bilder av. Er litt usikker på om jeg helt har fått forståelsen av Manchester, da mange av strøkene i sentrum nærmest virker som industriområder og dermed ganske døde områder, men med ett og annet spisested eller pub eller lignende innimellom. Her må man tydeligvis være en del ganger før man får en oversikt over byen. (Kan også ha med å gjøre at jeg kanskje var i feil deler av byen...)
Halloween på et torg i sentrale Manchester. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 29/10 2023).
Etter å ha gått en god stund endte jeg opp på Brotherhood of pursuits & pastimes hvor jeg tok en øl. Etter å ha sett første omgang av West Ham – Everton og drukket opp ølen, gikk jeg videre til Richmond Tea Rooms, hvor jeg kjøpte meg en kanne te og et stykke kake. Etter å ha kost meg med teen, selv om den siste slanten ble litt vel bitter, gikk jeg videre for å finne et sted å se kampen mellom Manchester United og Manchester City. Men stedene jeg prøvde var alle ganske fulle, til jeg kom til Walkabout. Her ble jeg kontrollert før jeg gikk inn, men med Hereford skjorte var det ikke noe problem. De ville tydeligvis ikke ha noe bråk inne. Etter å ha funnet meg en plass kjøpte jeg en øl og deretter en sider, mens jeg så kampen ferdig.
Etter kampen var det på tide å få seg litt mat, og siden jeg ikke fikk Fish & Chips dagen i forveien, var det ikke noe bønn denne dagen. Dermed gikk jeg bestemt mot mitt utvalgte sted i været som nå hadde slått om til regnvær. Siden Kingfischer ikke var åpen på søndager, hadde valget falt på The Hip Hop Chip Shop. Siden jeg tidligere på dagen hadde gått forbi stedet, gikk det greit å finne frem. Så lettere våt kom jeg frem og fikk anvist et bord på stedet. Denne restauranten hadde spesialisert seg på varianter av Fish & Chips, men jeg gikk for den tradisjonelle varianten med en øl og en whisky ved siden av. Dette var vel en av de beste Chippiene jeg hadde smakt. Aldeles nydelig!
Manchester
Manchester er en industriby nordvest i England.
Byen hadde i 2019 en befolkning på 552.858 innbyggere og var med en av Englands største byer.
Området var befolket allrede i romersk tid.
Romerne bygde år 79 et fort der.
I det 14. århundre kom flere vevere fra Flandern til byen, og startet en lang og viktig tradisjon med tøyproduksjon.
Ull var det opprinnelige råvaren.
På 1600-tallet begynte bomull å bli tilgjengelig og hadde rundt omkring 1750 overtatt ull some den viktigste råvaren.
Byen fortsatte å være en liten markedsby fram til den industrielle revolusjon.
Da maskinene gjorde sitt inntog begynte den å vokse kraftig, og var en tid det viktigste industrielle senter i verden.
Manchesters ble et senter for bomullspining og veving, og ble kjent verden over for sine tekstilprodukter.
Byen vokste veldig raskt på 1800-tallet da arbeidere fra andre deler Storbritannia flokket til byen. Etterhvert ble også annen industri etablert i byen. I tillegg til generell industriell produksjon ble også kjemisk industri viktig, spesielt for produksjon av bleke- og fargemidler. Handel la også grunnlaget for finansielle tjenester som bank og forsikring.
Nærheten til Liverpool var viktig i forbindelse med handel.
Mange av de tidligste kanalene i England ble bygd for å lette transport av kull til fabrikkene i byen og for å lette transporten til havnen i Liverpool.
Handelen mellom de to byene la også grunnlaget for en av de første passasjertoglinjene mellom to byer i verden.
Manchester Ship Canal ble bygd mellom 1888 og 1894.
Den 58 km lange kanelen knyttet havnen i Salford til elva Mersey og gjorde det mulig for havgående skip å seile helt inn til Manchester.
Under 2. verdenskrig ble Manchester et viktig senter for våpenindustrien.
Mange fabrikker ble ombygd for produksjon av bomber, sperreballonger, flymotorer og bombefly.
Etter krigen gikk Manchester inn i en periode med nedgang som fortsatte omtrent uavbrutt frem til slutten av 1980-tallet.
Spesielt vanskelig var årene mellom 1961 og 1983 da mye av tungindustrien forsvant med tap av omtrent 150 000 jobber.
Etter middagen og god og mett gikk jeg til Whisky Jar og kjøpte meg et par whiskyer som jeg slappet av med og nøt smaken av. Nå var det ikke så mange mennesker der og musikken var mer dempet siden det ikke var live musikk. Etter å ha drukket opp whiskyene gikk jeg tilbake til hotellet. Her satt jeg meg i resepsjonen med en flaske vann og ajourførte denne dagboken. Deretter gikk jeg tilbake til rommet og gikk og la meg.
Dag 11 - Mandag 30. oktober 2023
Manchester - London - Oslo
Så var dagen kommet for hjemreise. Jeg sto opp tidligere enn de siste dagene, nemlig halv åtte. Tok meg en dusj og pakket ferdig koffert og ryggsekk. Litt over halv ni kunne jeg så sjekke ut av hotellet og gå til jernbanestasjonen. Toget hadde avgang kvart over ni, så dermed hadde jeg god tid og gikk innom Upper Crest og kjøpte en baguett og en flaske vann før jeg gikk til toget og fant min plass.
Selve togreisen til London gikk uten større problemer, selv om jeg var litt forsinket når vi kom frem. På Euston stasjon gikk bare rett ned til undergrunnsstasjonen og satte meg på t-banen. Jeg hadde vurdert om jeg skulle prøve å shoppe litt i London, men valgte å droppe dette og bare reise direkte til Heathrow, men med ett bytte av t-bane på veien.
Fremme på flyplassen sjekket jeg inn på flyet og leverte den innsjekkede bagasjen. Deretter gikk jeg gjennom sikkerhetskontrollen og kom meg inn i ventehallen. Her gikk jeg litt tilbake til tax-free og handlet litt før jeg satte meg ned og ventet på at gate'en til flyet skulle bli annonsert. Når den kom opp beveget jeg meg til gate'en og stilte meg opp i køen for billettkonroll. Jeg hadde ikke mer enn kommet inn, så kunne jeg gå om bord i flyet. I det jeg skal gå til flyet får jeg beskjed om at jeg må ha sekken under setet foran når jeg kom ombord. Dette nektet jeg siden jeg både hadde en laptop og et kamera i sekken. På gulvet ville det være alt for høy risiko for skader på disse. Jeg kom meg ombord og plasserte sekken i bagasjehyllen inntil en skillevegg for å sikre innholdet best mulig. Når alle hadde satt seg på plass lå fortsatt sekken i bagasjehylla uten noen flere kommentarer om at den måtte ned.
Forholdene på Gardermoen. (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 30/10 2023).
Flyet tok av fra Heathrow og vel to timer senere var vi fremme ved Gardermoen. Grunnet føret hadde flyet måttet ta en ekstra sving for at rullebane og oppstillingsplass skulle bli ferdig ryddet. I Manchester hadde det vært lett regn. I London var det opphold og tendenser til solskinn, mens på Gardermoen lavet snøen ned! Flyet landet dog og jeg var kommet hjem til hjemlandet. Jeg kom meg gjennom passkontrollen og gikk deretter til bagasjebåndet for å hente kofferten. Det tok selvfølgelig sin tid...
Etter å endelig ha fått kofferten kunne jeg gå gjennom tollkontrollen for så å finne bussen hjem. Jeg så en buss stå der som skulle gå om et kvarter. Men jeg gikk ombord og like etter kjørte sjåføren bussen et par hundre meter lenger frem. Dette for at alle skulle få betalt og det faktum at han faktisk var tre kvarter på etterskudd... På veien inn til byen var det flere biler som sto i veikanten. På Smedstua gikk jeg av og kom meg til den andre siden av veien. Der sto vi flere og ventet på lokalbussen som også var forsinket. Men den kom etterhvert og jeg kunne komme meg til min holdeplass og gå den siste biten hjem i snøen.
Dermed var nok en fin Englandstur kommet til sin ende!