Rundreise i Jordan

Dag 1 - Torsdag 5. november 2015

Oslo - Wien - Amman

Så bar det ut på eventyr for andre gang dette året. Denne gangen skulle vi på rundreise i Jordan.

Pakkingen hadde jeg gjort unna kvelden i forveien slik at bagasjen var klar når vekkerklokken ringte 03:30! Flybussen gikk 04:01 som den første på dagen. Vel ombord i flybussen etter morgenstellet, var det å prøve å sove litt på bussen til Gardermoen. Men den tanken gikk fløyten da det kom ombord en liten familie og mor og far satt og pratet sammen rett bak meg.

Vel fremme på Gardermoen møtte jeg de andre gutta og fikk sjekket inn bagasjen vår. Vi kom oss gjennom sikkerhetskontrollen og satt oss på gaten og ventet til ombordstigning. Etterhvert kom vi oss også ombord i flyet og var klar for avreise 06:20 til Wien hvor vi skulle bytte fly videre til Amman. Dessverre var det tåke i Wien og avgangen ble 50 minutter forsinket fra Oslo.

Vel fremme i Wien var det stress og mas for å komme seg til neste fly, som etter planen skulle gå om 20 minutter. Når vi kom frem var det dog beskjed om at avgangen var utsatt i 50 minutter. Tåken hadde forsårsaket at de fleste avgangen fra Wien var forsinket, mange fordi det var fly som skulle videre og kom fra andre destinasjoner. Også i Amman hadde det vært dårlig vær med kraftig regnskyll på formiddagen. Og vi fikk merke det ved innflygningen da flyet fikk et par kraftige fall/ristinger.

Forsinket kom vi naturligvis frem til Amman hvor vi ble møtt av en lokal representant inne på flyplassen. Han ordnet visum for hele gruppen på 20 personer – 5 fra Norge og 15 fra Sverige. Vi hentet bagasjen vår og kom ut i avgangshallen hvor vi ble møtt av våre guider, Agneta fra Sverige og lokalguiden Wailid. Etter at noen vekslet litt penger til lokal valuta – jordanske dinarer – gikk vi ut i bussen og ble kjørt til Grand Palace hotell i Amman hvor vi skal overnatte i to netter. På veien til hotellet fortalte Agneta litt om programmet for de neste dagene samt en del praktiske opplysninger.

Fremme ved hotellet samlet vi oss i fojaeen hvor vi fikk litt mer praktiske opplysninger og våre romnøkler. Deretter gikk vi til våre rom og ventet på bagasjen som dog kom relativt raskt. Jeg tok en dusj og skrev litt på dagboken og var så klar for kvelden.

På kvelden var det middag med buffet hvor man kunne spise når det passet. Vi tre gikk tidlig ned og spiste etter å ha tatt vår obligatoriske medisin. Etter middagen hadde jeg for min del ganske mye hodepine på grunn av en stiv nakke, så jeg valgte å gå tidlig å legge meg.

Dag 2 - Fredag 6. november 2015

Gerasa og Amman

Så var det tid for å være turist også. I dag skulle vi besøke byen Jerash ikke langt fra Amman hvor vi skulle se den gamle romerske byen Gerasa. Etter frokosten satte vi oss i bussen og ble kjørt den korte veien nordover til Jerash. Hele turen tok i underkant av en time, så det var ikke så veldig lange turen.

Fremme ved Gerasa gikk vi gjennom basaren og inn på selve området. Det første som møtte oss var Hadrians port og deretter var vi innom Hippodromen. Dette var utenfor den egentlige byen Gerasa, men bygd i tilknytning til den. Deretter gikk vi gjennom Filadelfia-porten eller den Søndre porten og inn i den gamle byen. Her kom vi frem til den Ovale plassen (Forum), hvor Agneta fortalte om byen som sådan. Deretter spaserte vi rolig ned Cardo Maximus og stoppet nå og da for å få med oss severdighetene underveis. Til slutt var vi kommet så langt at vi kunne se Damaskus-porten eller nordre porten på litt avstand og vi vek av opp til det nordre teatret hvor vi gikk inn og tittet. Deretter fortsatte vi opp til Artemis-tempelet. Artemis-tempelet var en av hovedbygningen i byen siden Artemis var byens beskytter. Deretter så vi en rekonstruksjon av hvordan de hadde skjært marmorblokker, før vi gikk til tre kirker ved siden av hverandre. Vi sto på en liten høyde og så ned inn i den nærmeste kirken og et praktfult mosaikkbelagt gulv. Ingen av kirkene var åpne slik at vi kunne gå inn i de, så hvordan det var i de andre to kirkene vites ikke. Deretter gikk vi tilbake mot den ovale plassen og fikk med oss det Søndre teatret og Zevs-tempelet. Det var mye detaljer og store deler av byen var fortsatt ikke gravd ut. Og hele tiden underveis hadde vi små stopp hvor Agneta fortalte om det vi da stoppet for. Tilslutt fikk vi litt tid for oss selv, før vi gikk tilbake til bussen. Da måtte vi selvfølgelig igjen gjennom basaren hvor noen gjorde turens første handel.

Etter rundturen i Gerasa var det blitt tid for lunsj. Vi kjørte noen minutter og kom frem til Artemis Restaurant hvor vi spiste vår lunsj. Vi tre gutta hadde lammegryte, mens noen andre i gruppen valgte kyllinggryte. I tillegg kunne vi velge litt kald salat fra buffeten før hovedretten. Og litt dessert og frukt hørte også med. Kaffe eller te som avslutning måtte vi dog betale for selv.

Etter lunsj kjørte vi tilbake til Amman hvor vi gjorde et besøk i Amman Citadell. Også her gikk vi en rundtur og så forskjellige deler som Herkules-tempelet, den store vanncisternen og Umm Ayyad området, før vi kom frem til Jordans Arkeologiske museum. Som i Gerasa gjorde vi små stopp underveis hvor Agneta fortalte litt. I museet gikk vi på egenhånd og så oss omkring, før vi samlet oss igjen på utsiden og gikk ned til bussen.

Deretter kjørte vi ned i dalen og skulle se det romerske teatret, men dessverre var det stengt. Årsaken var at regnvannet fra gårsdagens regnskyll fortsatt lå i de nedre delene, hvor de jobbet på på spreng for å få vannet fjernet.

Dermed var dagens utflukt over og vi kjørte tilbake til hotellet. Nå hadde vi et par timers tid for oss selv før vi skulle samles igjen for å spise middag. Jeg for min del valgte å skrive dagboken for dagens opplevelser og føre over dagens bilder og navngi disse. Litt før samlingen av gruppen samlet vi tre gutta oss i baren for å ta dagens malariamedisin.

Da hele gruppen hadde samlet seg gikk vi ut i bussen for avreise til middagsrestauranten. Da oppdaget vi at det hadde regnet mens vi hadde vært på hotellet. Men nå var det ikke noe mer regn, så det gikk greit. Bussen tok oss til restauranten Tawheer al Hawa hvor vi skulle spise middagen. Vi ble servert en drøss med forretter bestående av noen salater, noen dipper og noen små pølser, samt brød. Og man måtte jo smake på alle rettene, nesten. Deretter kom hovedretten bestående av kebab, kylling og lam, med pommes frites og bakt løk og hel ristet chilli. Desserten var fersk frukt. Noe alkoholholdig drikke ble ikke servert, så der var alternativene vann eller juice. Man måtte bare prøve sitron og mint juice...

Gode og mette reiste vi tilbake til hotellet. Men kvelden var fortsatt ung, så vi tre gutta fant ut at vi trengte en ekstra medisin i dag. Og etterhvert kom også noen av svenskene for en liten kveldsnap. Så var det leggdags for gamle gutter. Det hadde vært en lang dag med mye gåing og morgendagen ville by på en lang dags ferd ned til Petra.

Dag 3 - Lørdag 7. november 2015

Amman - Mount Nebo - Madaba - Shubak - Lille Petra - Petra

Da var det på tide å si farvel til Amman og reise videre sørover. Vi spiste frokost og dro avsted 08:15. (Hvilket egentlig er sent for en tema-tur, men heller ikke guiden Agneta var noe morgenmenneske, så derfor var det håp om ikke alt for tidlig morgener.)

Vi kjørte sørover og siden det var lørdag og helligdag, var det ikke all verdens trafikk. Som første stopp på veien kom vi frem etter en stund til Mount Nebo. I Bibelen er dette nevnt som fjellet hvor Moses så ut over det forjettede land for aller første (og siste) gang.

Fra fjellet kan man altså se utover Jordandalen til Jerusalem, Betlehem, Nablus, Hebron, og mange av de andre byene på Vestbredden, eventuelt Judea. Dessuten kunne man i dalen nedenfor se et grønt område hvor Moses hadde satt ned sin stav og en (vann)kilde hadde kommet frem. I år 2000 hadde pave Johannes Paul II vært på besøk og markert stedet med en obelisk og et nyplantet oliventre på toppen av fjellet.

Når vi kom frem til fjellet og skulle se på utsikten var det dessverre tåke, så det var ikke mye vi fikk sett. Men mens vi var der lettet heldigvis tåken, slik at etterhvert trådte de forskjellige delene frem. Ruinen av kirken (basilikaen) på fjellet fikk vi ikke sett da den var under renovering. Men i museet var det bevart en del forskjellige mosaikker fra stedet og fra omkringliggende kirker som ikke lenger var i bruk.

Etter besøket på Nebo-fjellet kjørte vi tilbake bare en kort bit før vi stoppet ved et mosaikkverksted, og hvor vi egentlig fortsatt var på Nebo-fjellet. Her fikk vi en innføring i kunsten å legge mosaikk, både den gamle varianten med sement og den nye med superlim. Mange av de som jobbet her var dessuten handikappede. Etter gjennomgangen var det tid for shopping...

Deretter kjørte vi videre en kort stund til byen Madaba. Dette var mosaikkbyen i Jordan, men nå skulle vi bare se på en spesiell mosaikk og ikke handle. Vi kom inn i de trange gatene hvor bussen nesten ikke kom frem og hvor det i de fleste gatene var enveiskjøring. Derfor var det litt kronglete å komme frem til parkeringsplassen.

Fra parkeringsplassen måtte vi gå en liten bit til den gresk-ortodokse kirken for St. Georg. I kirkegulvet her var det et unikt stykke mosaik som viste et kart over hele Palestina, dvs Jordan, Israel og de palestinske områdene. Når de oppdaget denne mosaikken på slutten av 1800-tallet hadde den vært hel, men nå var det dessverre bare en bit igjen. Grunnen var at for å få lov til å bygge kirken på slutten av 1800-tallet, måtte de bygge den på et sted hvor det tidligere hadde stått en kirke. Så mosaikkgulvet var egentlig fra den tidligere kirken og hadde blitt skadet under byggingen av den nye kirken.

Videre var det i kirken bilde av en Madonna hvor det år 2000 hadde skjedd et under ved at bakgrunnen hadde skiftet farge fra hvit til blå og at en ekstra hånd hadde dukket opp i bildet, eller ikonet som det egentlig var.

Vi gjorde oss ferdig i kirken og gikk tilbake til bussen. Vi skulle bare forflytte oss et lite stykke innen byen til Dana restaurant hvor vi skulle spise lunsj. Deretter var det et lengre stykke å kjøre sørover mot Petra. På veien hadde vi en liten stopp for å strekke på beina og få oss litt å drikke på Pillars of Jerusalem.

Vi kjørte videre og tok en liten avstikker og et fotostopp ved Shubakborgen (Monrealborgen). Dette var en gammel korsfarerborg som lå på en liten høyde og i dag bare var en ruin. Mens vi sto der og fotograferte stresset guiden Agneta med å finne en liten blomst som var i blomstring. Til slutt fant hun en Colchicum, selvfølgelig rett ved siden av bussen...

Siste punkt på programmet var et besøk i Lille Petra, hvis vi klarte å komme dit før det ble mørkt – og det gjorde vi. Her gikk vi inn i et trangt dalføre og fikk en formening av hva som egentlig ventet oss neste dag da vi skulle gå rundt i Petra. Dette var en slags Petra i miniatyr, men dog uten de mest spektakulære delene. Likevel var det altså en forberedelse på det som komme skulle.

Vi kjørte videre den siste korte biten til Petra og tok inn på Petra Guest House Hotell hvor vi skulle bo de neste dagene. Vi skulle ikke ha buss neste dag, så vi ble bedt om ikke å la noenting være igjen i bussen. I farta overså jeg den svarte laptop'en min i setet i mørket, og altså glemte den i bussen. Når jeg oppdaget dette hadde bussen kjørt, blitt parkert og sjåføren tatt en taxi til sitt overnattingssted. Men siden han ikke skulle benytte bussen neste dag, så ville jeg få laptop'en tilbake dagen deretter. Vi avsluttet dagen på sedvanlig vis med en GT før middag, en felles buffetmiddag på hotellet og en GT etter middag før vi gikk og la oss.

Dag 4 - Søndag 8. november 2015

Petra

Denne dagen skulle vi kun tilbringe i Petra, til fots. Og for å få mest mulig tid var det vekking 05:45, som den eneste dagen vi måtte tidlig opp. Vi spiste frokost og ca halv åtte begynte vi å gå innover i Petra. Den første biten var i åpent landskap ned mot den trange passasjen i fjellet. Men allerede her ute ble vi møtt av rektangulære steinblokker med og uten utsmykning – de såkalte djinn-blokkene - og gravkammere.

Vi fortsatte samlet innover til vi kom frem til dammen. Her hadde Nabateerne som bygde Petra, laget en dam for å forhindre oversvømmelse av byen og skaffe vann til den. Her begynte også den trangeste delen av passasjen, den såkalte As Siq. Akkurat i overgangen var det rester etter en bue som nok hadde vært en del av en slags port. Vi fortsatte innover, og nedover, for her helte gulvet nedover hele veien inn til Skattekammeret. Langs veggen hele veien var det bygd renner for å lede vannet. Disse rennene hadde nå og da større rektangulære rom, som antagelig fungerte som rensesteder. Dessuten kunne man enkelte steder se at rennene var laget av tynt keramikkrør eller halvrør som vannet hadde gått i. Langs veien innover kom det stadig hest og vogn kjørende med turister, så det var bare å gå til siden og la de passere. Dog skulle dette bli enda verre på veien tilbake på ettermiddagen. Flere steder innover var det forskjellige inngravninger i steinveggen for forskjellige formål. Noen var utsmykkede graver, men ellers var det også antydninger til skulpturer og antagelig hellige plasser til å be. Mange ganger underveis i vandringen innover stoppet vi opp og Agneta eller Waleed fortalte om det vi hadde stoppet ved. Vi fortsatte gjennom passasjen som var trang, videt seg ut litt og så var trang igjen til vi kom frem til Skattekammeret.

Skattekammeret er en enorm fasade i klippeveggen. Den er over 40 meter høy og har antagelig ikke vært noe skattekammer, men et gravkapell for en eller flere av kongene. Dette monumentet er et imponerende syn med sine utsmykninger og sin størrelse. Og også i det nærmeste området rundt var det både andre mindre gravsteder og en hule som hadde vært en bolig.

Etter å ha tilbrakt litt tid samlet og på egen hånd ved Skattkammeret gikk vi samlet videre. Neste punkt var en del gravkammere langs siste del av passasjen før den videt seg ut i et større åpent område. Ut mot det åpne området stoppet vi ved en liten kafe og fikk oss noe å drikke, enten kaldt eller varmt ettersom man ønsket. Etter å ha vilt litt og samlet nye krefter fortsatte vi vandringen til teatret like før vi kom ut i det åpne landskapet. Teatret var visstnok det eneste teatret i verden som var gravd direkte ut av en klippevegg og hadde plass til over 4000 tilhørere.

Ute i det åpne landskapet tok vi en liten sidevei som brakte oss litt høyere en hovedveien og ga oss litt mer oversikt over området. Fra et utsiktspunkt her kunne vi se de forskjellige delene i det åpne partiet av Petra med de Kongelige gravene, vannkilden, Cardo-gaten med søyler på sidene, Det store tempelet, den bysantinske kirken og hovedtempelet Qasr al Bint, samt den nye byen i det fjerne. Inntil 1980 hadde det bodd mennesker i de forskjellige hulene, men når Petra ble nasjonalpark og kom på UNESCOs verdensarvliste i 1985 var det ingen som får lov til å bo her lenger, men ble flyttet ut til nye bosteder.

Ved å gå litt på siden kom vi inn på en annen sti som gikk rundt en liten klippe på den andre siden av det åpne partiet. Vi fortsatte og gikk rundt denne lille klippen og fikk med oss hvordan de forskjellige lagene i sandsteinen hadde hver sine farger i lysebrunt, rødt, gult, svart og blått, noe som også har satt sitt preg og mystikk på Petra. Når vi rundet baksiden kom vi plutselig inn i en liten hage og en bolig hvor det viste seg at det faktisk bodde en person i området. Etter sigende hadde Muffa som han het, og som var født i Petra, fått tillatelse av tidligere kong Hussain til å bo her resten av sitt liv. Alle hans åtte koner hadde dog flyttet og datteren var bosatt i Sveits(!), så han bodde her ene og alene, men i nær kontakt med naturen – og så slapp han å betale skatt... Vi satt oss ned og kjøpte en kopp te og fikk en samtale med Muffa, før det var tid for å fortsette rundt den lille klippen. Litt trangt var det på den andre siden, men ikke sånn at det var noe problem. Og når vi begynte nedstigningen gikk vi forbi det som visstnok skulle være en gammel korsfarerborg, men …

Vel nede på grunnivå i det åpne partiet gikk vi til restauranten og fikk oss litt lunsj. Nå var det slutt på å gå sammen som en gruppe, og alle var overlatt til oss selv. Geir og Kristen valgte å snu her og gå rolig tilbake via den Bysantiske kirken og Kongegravene, mens jeg valgte å gå til videre opp til Klosteret og utsiktspunktene før jeg gikk tilbake. Vi skiltes av og jeg begynte på den lange veien til Klosteret. På forhånd var det angitt at det var 800 trappetrinn opp og at turen ville ta mellom 50 minutter og en og en halv time en vei, og like mye tilbake igjen. Og siden området stengte 17:00 hadde jeg antagelig ikke mer enn tid av veien å gå opp og tilbake igjen.

Og det var en kraftanstrengelse opp. Noen steder var det greie trappetrinn, andre steder var det trinn gravd ut av fjellet og noen steder var trinnene slitt ned så det bare var en skråning. I tillegg var noen noen trinn høye, noen trinn lave, mens de fleste tross alt var normale. I tillegg kunne man når som helst møte på esler opp eller ned, samt at for hver 10. meter var det en handelsbod, sånn omtrent.

Omtrent halvveis ble jeg nesten shanghaiet av en ung dame som skulle selge meg et tradisjonelt tørkle. Etter mye om og men sa jeg ja til et glass te, og da var det selvfølgelig ingen vei tilbake, og handelen ble etter hvert gjort. (Det er forøvrig hun som har tatt bildet av Terje “Ali” Pettersen-Dahl. I mangel av speil, tok hun bilde slik at jeg kunne se hvordan jeg ble seende ut.) Jeg fortsatt oppover den snirklende veien med trappetrinn i nesten alle retninger, men som i det store og hele førte meg videre fra Siq og det åpne partiet. Flere ganger måtte jeg bare stoppe opp litt og ta en liten pustepause, før jeg fortsatte mot målet. Når jeg snudde meg og så bakover gikk det opp for meg at jeg også hadde gått en god del høydemeter, og med tanke på at jeg startet på over 1000 meters høyde, så var det egentlig ikke så rart at jeg begynte å kjenne det i beina og på pusten.

Til slutt hadde jeg kommet frem til Klosteret. Og på hele den lange veien var det bare et lite tempel – den bevingede løven – som ellers hadde vært av severdigheter (og den så jeg bare på litt avstand). Men ellers var jo selvfølgelig også naturen i seg et skue. Men fremme ved Klosteret var det vel verdt turen og anstrengelsen. Og det skulle vise seg at de fleste i gruppen faktisk tok hele turen opp hit.

Men enda var man ikke helt fremme ved endepunktet. Man kunne gå litt videre til et utkikkspunkt på en liten kolle på toppen av fjellet. Og på veien dit viste det seg at det også var et annet utkikkspunkt, litt til siden. Når jeg først hadde gått så langt tok jeg med meg begge utkikkspunktene hvor man kunne se videre innover i fjellheimen. På forhånd hadde jeg sett for meg Jordan som et ørkenland, men her viste det seg også å være et fjelland. Og på en av toppene i fjellheimen lå visstnok Arons grav.

På turen opp hadde jeg brukt 50 minutter, inklusive mellom 5 og 10 minutters shoppingstopp. Og hjemturen skulle gå ennå raskere. Etter å ha gjort meg ferdig på toppen, begynte jeg på samme veien tilbake igjen. Nå ble det naturlig nok ikke så mange fotostopp, og selv om det er større belastning på knærne gikk det likevel relativt raskt nedover. Vel nede i det åpne partiet tok jeg turen innom den Bysantinske kirken og så på mosaikkgulvet her, men kongegravene anså jeg at jeg ikke hadde tid til å gå nærmere opp til. Så derfor gikk jeg ned til hovedveien igjen til det gamle pistasjetreet og fortsatte tilbake forbi teatret og Skattekammeret og inn i Siq'en. Og nå var det svakt oppoverbakke hele veien tilbake til dammen, - og mye trafikk av hest og vogn som nevnt tidligere. For alle som hadde overvurdert sine krefter, eller begynte å få dårlig tid, satte seg nå inn i en vogn for å komme raskt tilbake. Og etter å ha satt av kunden ved inngangen, så var det full fart tilbake til det åpne partiet eller Skattekammeret for å få nye kunder. Vi som gikk tilbake måtte pent finne oss i å bare hoppe kjapt ut til siden når en hest og vogn kom rasende forbi i den trange passasjen.

Tilbake ved dammen kom jeg i prat med en ung asiatisk dame, som dog viste seg å være amerikansk med dansk familie. Hun og ektemaken var en del av en amerikansk gruppe som ikke hadde rukket lenger enn inn til Skattekammeret, siden de bare hadde hatt ettrermiddagen til rådighet i området og dessuten bodde på et hotell 2 timers busstur unna. Så visst var vi heldige som bodde på det nærmeste hotellet og ikke var avhengig av transport før og i etterkant av besøket.

Vel tilbake på hotellet viste det seg at jeg hadde brukt 2 timer på spaserturen fra utkikkspunktet og tilbake via den Bysantinske kirken. Men da kjente jeg det også i beina at jeg hadde gjort noe denne dagen. Når jeg kom frem, satt Kristen i baren med en øl. Og jeg var ikke vanskelig å overtale til å sette meg ned sammen med ham og et av de svenske parene, for en øl til meg også.

Senere gikk jeg opp på rommet og tok meg en velfortjent dusj, før jeg gikk ned igjen til baren og gutta for litt medisin før den vanlige buffet-middagen på kvelden. Og siden vi spiste noenlunde tidlig ble det mulighet for en medisin også etter middagen, spesielt siden laptop'en lå i bussen.

Dag 5 - Mandag 9. november 2015

Petra - Wadi Rum - Aqaba

Nå hadde vi fått sett Petra, så denne dagen bar det videre sørover mot Wadi Rum og Aqaba. Vi dro avgårde 08:00, men i det vi gikk ombord og fant våre plasser i bussen var det noen som mente at jeg burde bære tørkleet som jeg hadde gjort foregående dag. Jeg hadde ikke lært hvordan jeg knøt dette, men hadde observert når andre knøt, så her var det bare å gjøre sitt beste. Og jaggu fikk jeg det til, med mange imponerte tilskuere i bussen (for de hadde ikke ventet at jeg skulle klare det...).

I utkanten av Wadi Musa som byen ved Petra het, stoppet vi opp ved et utkikkspunkt og så innover fjellheimen med Petra.

Vi kjørte videre etter utkikkspunktet og ned til ørkenområdet med Wadi Rum. Siden Wadi Rum er en nasjonalpark, var det ikke tillatt å kjøre inn med bussen. Derimot fikk vi skyss med noen jeep'er hvor vi satt 5 og 5 på flaket og ristet godt. Vi kjørte et lite stykke inn, hvor vi gikk av jeep'en og begav oss opp en liten sanddyne opp til toppen av en liten steinklippe. Her fikk vi en liten utsikt over ørkenlandskapet. Fjellene var mye de samme som i Petra med mange sjatteringer og lag, men de var ikke like tett og dermed var det et dekke av sand imellom dem. I sanden opp til den lille klippen var det spor etter mange dyr, som ørkenrotter og fugler.

Vi samlet oss igjen og kjørte videre til en klippe hvor det var hellerisninger. Hvorvidt alle var gamle, eller om det også var noen nye blant de, ble sagt var usikkert, men vi slo nok fast ganske raskt at ikke alle var av eldre dato. På den andre siden av bilene var det et beduintelt hvor man kunne leie en dromedar for en liten ridetur. Ingen av oss tre gutta gjorde dette, men det var noen av de andre som bare måtte prøve seg.

Samtidig som de red, kjørte vi andre i forveien til et annet beduintelt i et lite dalsøkke. Her gikk vi igjen ut av bilene og inn i leiren og fikk oss et glass te. Når de ridende hadde kommet frem, samlet vi oss i den ene enden av teltet hvor Waleed fortalte oss litt om brygging av arabisk kaffe. Blant annet at håndkvernen, måtte være laget av pistasjetre. Dette fordi at når man slo trestykket ned for å knuse bønnene, også slo i bunnen, hvilket ga gjenklang imellom klippene. Et tegn på at noen lagde kaffe og alle rundt var velkommen til å få en tår.

Når vi var ferdige med kaffelagingen, begav vi oss tilbake til bilene og kjørte gjennom ørkenen tilbake til utgangspunktet og bussen. Fremme ved utgangspunktet var vi alle sammen “shaken and well stired”. Før vi kjørte avsted tok vi en kort visit på privaten, og så dro vi avgårde mot Aqaba.

Fremme i Aqaba spiste vi lunsj på på Floka restaurant, som var en fiskerestaurant. Fisken smakte nydelig, men fluene kunne til tider være litt vel nærgående. På veien ut av Aqaba kjørte vi en bitteliten runde for å komme innom et postkontor for å kjøpe frimerker til postkortene, dvs de som trengte det. Deretter kjørte vi ut av byen og sørover mot grensen til Saudi-Arabia til Tala Bay hvor Radisson Blu hotellet vårt lå. Dette var et typisk badehotell og -område. Vel innsjekket gjorde vi oss klare for middagen med litt medisin og så den vanlige buffet-middagen, og den vanlige medisinen etter middagen. Deretter bar det tilbake til rommet, hvor jeg da kunne skrive litt videre på dagboken. De foregående to kveldene hadde laptop'en ligget i bussen, så nå var jeg godt på etterskudd.

Dag 6 - Tirsdag 10. november 2015

Aqaba

Denne dagen var en fridag for alle, så vi tre gutta hadde avtalt frokost 08:00. Vel fremme i frokostsalen (som var den samme som middagssalen på kvelden) måtte jeg en liten tur på toalettet. Og da oppsto et lite problem. For på toalettet fantes det ikke noe vann! Dermed måtte jeg tilbake på rommet for å vaske hendene, og så tilbake igjen til frokostsalen for å spise frokost. Men nå var jo gutta allerede nesten ferdige med sine frokoster. Men, men, det var ferie og ikke noe stress.

Etter frokosten skiltes vi ad, og jeg gikk tilbake til rommet og skrev videre på dagboken og tok en dusj. Siden frokosten varte helt til 11:00, tok jeg med meg laptop'en for å skrive videre samtidig som jeg fikk meg litt te. Der satt Agneta med sin sene frokost og vi ble sittende og småprate en god stund.

Rundt 11:30 dukket også andre opp, deriblant Geir og vi to gikk ned til pool-baren og tok oss en øl mens vi ventet på Kristen. Vi hadde tidligere avtalt å møtes der 12:00 til lunsj. Egentlig hadde vi tenkt å spise på restauranten ved siden av, men den serverte ikke lunsj, kun middag senere på kvelden, så derfor ble det en enklere lunsj med burger og pizza ved poolen.

Etter lunsjen gikk vi igjen hvert til vårt og jeg for min del gikk tilbake til rommet og skrev videre på dagboken slik at jeg kunne sende reisebrev hjem senere på kvelden. Men når jeg først var ved Rødehavet, tok jeg en pause etterhvert i skrivingen og gikk ned og tok meg en liten svømmetur. Det ville være alt for flaut å komme hjem og måtte innrømme å ha vært der uten å ha badet...

Etter å ha kommet ajour med dagboken var det tid for å samles til litt medisin før middagen. Medisinen inntok vi i lobby-baren siden det der var happy hour og dermed halv pris. Etter en liten stund sammen med noen av svenskene gikk vi ned til middagen og buffet-bordet. Et pluss var at hotellet faktisk hadde klart å ha et annet utvalg på buffeten denne kvelden i forhold til forrige kveld. Denne kvelden hadde vi også vin til maten og ikke øl som vanlig. Dessuten hadde vi denne kvelden fått et par langbord og koste oss med maten og pratet om løst og fast. Etter middagen var det ikke stemning for noe mer, så derfor gikk vi hvert til vårt.

Dag 7 - Onsdag 11. november 2015

Aqaba - Amman

Etter å ha ordnet meg på morgenen, gikk jeg ned til frokostsalen og spiste frokost med gutta. Også denne dagen kunne vi sove litt lenger, da det ikke var så store dagsprogrammet.

Hele gjengen samlet seg og vi dro på bytur i Aqaba. Først vi dro til moskeen i byen, hvor vi hadde en omvisning. Deretter fro vi til et utkikkspunkt i byen hvor vi kunne se over til Eilat i Israel. Videre dro vi til Beir Mathkour, en liten by i ørkenen nord for Aqaba. På vei tilbake hadde vi en liten stopp ved Dødehavet for å ta noen foto. Til slutt ble det en stopp ved en butikk for produkter fra området ved Dødehavet. Ikke all verdens handling fra vår gruppe dog. Deretter dro vi tilbake til hotellet i Tala Bay.

Resten av dagen tok vi det med ro. Selvfølgelig med en medisin før den siste middagen med gjengen på denne turen. Etter maten avsluttet vi tidlig og gikk til køys.

Dag 8 - Torsdag 12. november 2015

Amman - Wien - Oslo

Så var det dags for hjemreise. Vi måtte tidlig opp for å komme kjøre tilbake til Amman og ta flyet hjem derfra. Uten noen problemer på veien, kom vi frem i god tid. Vi sjekket inn, gikk til gate'en og ventet på flyet til Wien. Fremme i Wien, var det bare å komme seg til gate'en for flyet til Oslo. Vel tilbake i gamlelandet var det blitt veldig sent, så vi sa takk for nå og jeg fant bussen hjem. Vel hjemme, var det bare å komme seg i køya.

Og dermed var også den reisen over!