Rundreise i Kina - Beijing, Xian og Shanghai

Fra 30. juli til 8. august 2017

Dag 1 - Søndag 30. juli 2017

Oslo - Beijing

Så var det dags for en ny ferie. Denne gangen ikke med gutta, men med min bror og jentene hans.

Jeg gjorde meg klar med pakking og ordning, før jeg så ble plukket opp litt over 11:00. Deretter kjørte vi til Gardermoen og parkerte bilen, før vi så tok skyttelbussen inn til terminalen. Deretter var det å sjekke inn, men da ville ikke automaten gi oss hverken bagasjeslipper eller boardingcard, så da var det bare å stille seg i kø for å få gjort det manuelt. Heldigvis var det ingen problemer der. Deretter var det å komme seg gjennom sikkerhetskontrollen, som også gikk noenlunde problemfritt og greit.

En glad gjeng på besøk i Sommerpalasset (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 31/7 2017).

Så var det bare å finne gate'en og vente på ombordstigning. Etter den sedvanlige ventingen, kom vi oss ombord. Flyet var knapt nok halvfullt og så var det klart for avgang. Turen ned til Amsterdam gikk uten problemer. Her var det så å komme seg fra den ene terminalen til den andre, hvor flyet til Beijing gikk fra. Vi hadde forsåvidt god tid og hadde ingen problemer med komme frem. Vi fikk til og med handlet litt i mellomtiden.

Vi stilte oss opp i kø for å gå ombord i flyet og var nesten kommet igjennom, da alt bråstoppet. De hadde oppdaget et problem med air-condition anlegget ombord. Etter en del venting for å se om de fikk fikset ac-anlegget, kom beskjeden at de ville begynne boardingen igjen, uten at de hadde fått løst problemet. Imidlertid hadde de oppdaget hva problemet var, og satset på at det skulle løsne så snart flyet kom seg på vingene. Vi kom oss ombord i en eldre Boing 777 og håpet det meste. Og det gjorde det, heldigvis.

Vi fikk middag ombord, og som vanlig var utvalget blitt litt begrenset når det kom frem til oss som noen av de siste. Etter middagen tok det overraskende lang tid før de slo av lysene så roen kunne senke seg og vi kunne gli inn i søvnen.

Beijing er hovedstaden i Folkerepublikken Kina. Navnet Beijing betyr da også Nordlig hovedstad. Byen er Kinas politiske og kulturelle sentrum. I byen finnes følgelig parliamentet og alle departementer, samt mange kulturminner hvorav også en del står på UNESCO's verdensarvliste. Blant kulturminnene kan nevnes (deler av) Den kinesiske mur, Den forbudte by, Den himmelske freds plass, Himmeltempelet og flere andre templer, samt Ming-gravene.
De første spor av by i området som i dag er Beijing, var byen Ji som kan dokumenteres fra 1200-tallet til 800-tallet før Kristus. Senere ble Ji hovedstad i Yan-riket og da under navnet Yanjing. I det første kinesiske keiserdynastiet Kin ble Beijing et lokalt administrasjons sete. I 1153 ble Beijing hovedstad i det forente Kina, etter en stund tidligere å vært under mongolsk styre. Byen fikk nå navnet Zhongdu. I 1213 ble byen beleiret av styrkene til Djengis Khan og lagt i ruiner to år senere. Etterkommeren Kublai Khan ga et par tiår senere ordre om å bygge en ny by ved siden av ruinene, en ny hovedstad for hans Yuan-dynasti under navnet Khanbaliq. I 1368 under Ming-dynastiet, en opprørsleder okkuperte Khanbaliq. Og siden Yuan fortsatt var involvert og hadde områder i nærheten, ble det bygget en ny by for den militære garnisonen i området. Denne nye byen fikk navnet Beiping. Etter hvert fikk Ming-keiserens sønn kontroll over området, og Beiping ble i 1403 Shuntian, hovedstad sammen med Nanjing i syd. Deretter ble det påbegynt diverse bygge arbeider, hvorav mange av dagens kulturelle severdigheter som keiserområdet med Den forbudte by (1406-1420) og Himmeltempelet. 28. oktober 1420 ble byen offisielt Ming-dynastiets hovedstad. De fleste antar at Beijing idet meste av 15. århundre til 18. århundre, var verdens største by. En bondehær okkuperte Beijing i 1644, men overga bye like etter. Dette markerte slutten for Ming-dynastiet, og dannelsen av det senere Qing-dynastiet i Kina. Under den andre opiumskrigen ble Beijing i 1860 okkupert av fransk og britiske styrker. Under avtalen som avsluttet krigen, fikk vestlige makter retten til å etablere diplomatisk nærvær for første gang. I Bokseropprøret i 1900 ble Beijing igjen okkupert av utenlandske styrker. I 1911 ble Kina republikk med en tidligere general som president og beijing som republikkens hovedstad, selv om mange ville flytte hovedstaden tilbake til Nanjing. Generalen Yuan Shikai erklærte seg selv som keiser i 1915, men døde bare et år senere, og etterlot seg et fraksjonert Kina med mange krigerhøvdinger. I 1928 ble Nanjing igjen Kinas offisielle hovedstad og 28. juni samme år endret Beijing navn til Beiping (skrevet Peiping). I slutten av den kinesiske borgerkrigen tok den røde hær kontroll over byen 31. januar 1949 og 1. oktober samme år erklærte Mao etableringen av Folkerepublikken Kina med Beijing som landets hovedstad.

Takmalerier i den lange paviljongen i Sommerpalasset (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 31/7 2017).

Dag 2 - Mandag 31. juli 2017

Beijing - Sommerpalasset

To timer før ankomst, dvs 07:00 Beijing tid, kom lysene på igjen, og det var tid for frokost. Dog tok det en time før frokosten faktisk kom til oss. Deretter var det bare å forberede seg på landing og papirmølla for å komme seg inn i Kina. Vi landet, kom oss gjennom passkontroll og immigration og så var vi plutselig kommet helt igjennom.

Sommerpalasset er et stort område på 2,9 kvadratkilometer bestående av innsjøer, hager og palasser i utkanten av Beijing og domineres av en høyde som kalles Langt liv. Ca tre fjerdedeler av orådet er innsjøer, med Kunming-innsjøen som den desidert største på 2,2 kvadratkilometer. Sommerpalasset ble i desember 1998 av UNESCO inkludert i verdensarvlisten med beskrivelsen: "Et mesterstykke av kinesisk hage- og landskapsdesign. Det naturlige landskapet med åser og åpent vann har blitt foredlet med paviljonger, haller, templer og broer som skaper et harmonisk fellesskap av enestående estetisk verdi." Innsjøene i Sommerpalasset fungerer også som vannreservoar for deler av Beijing.
Historisk sett så kan Sommerpalasset dateres tilbake til Jin dynastiet og 1153 da Jin keiseren flyttet hovedstaden til Yanjing, som i dag er en del av Beijing. Under keiseren Wanyan Liang (1150-1161) ble det påbegynt byggingen av et palass på deler av området. I 1271 ble det startet opp et vannprosjekt som ledet vannet fra Shenshan-kilden inn i den vestre innsjøen, som senere skulle få navnet Kunming innsjøen. I 1749 ble det bestemt av keiseren i Qing-dynastiet at det skulle bygges et nytt palass til ære for hans mors 60 års dag. I tillegg ble det gitt ordre om opprettelsen av to nye innsjøer. De tre innsjøene fikk så et felles navn: Kunming innsjøen. Ferdigstillelsen av byggingen av det nye palasset skjedde i 1764. Etterhvert svant interessen for Sommerpalasset hen utover første halvdel av 1800-tallet, og flere bygninger ble demontert pga av vedlikeholdskostnadene. Under den andre opiumskrigen ble Sommerpalasset plyndret av britiske og franske styrker i 1860 og 18. oktober dette året satte britiske styrker fyr på det gamle Sommerpalasset ikke langt unna. Mellom 1884 og 1895 beordret keiserinnen Cixi at penger opprinnelig tiltenkt oppgradering av flåten, istedet skulle bli benyttet for oppussing av Sommerpalasset, til ære for hennes 60 års dag. I en periode ble hun selv også boende i Sommerpalasset. Også mot slutten av bokseroppræret i 1900 ble Sommerpalasset igjen utsatt for plyndring og ødeleggelser av styrker fra Åttenasjoners alliansen (Japan, Russland, England, Frankrike, Italia, Tyskland, USA og Østerrike-Ungarn). To år senere var Sommerpalasset igjen reparert. I 1924 ble hele området underlagt bystyret i Beijing og gjort om til en offentlig park. Mange av bygningene fungerer i dag som utstillingsmontre for deler av samlingen til Palassmuseet.

Den velkjente marmorbåten i Sommerpalasset (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 31/7 2017).

Der sto det en eldre kinsesisk dame og ventet på oss sammen med en sjåfør. Damen het Nancy og var vår guide i Beijing. Vi steg inn i en minibuss og ble så kjørt til hotellet Beijing Dongfang Hotel, hvor vi skulle bo våre dager i Beijing. Vel framme sjekket vi inn og gikk til våre rom. Det var ikke så lange tiden vi hadde før vi skulle ut på tur til sommerpalasset, men fikk nå ihvertfall tatt oss en dusj og skiftet klær.

Så samlet hele gruppen på 8 personer seg i lobbyen, det var to familier med fire personer fra hver, og så dro vi avsted til Sommerpalasset. Her gikk vi rundt inne på området med et stopp her og der hvor Nancy forklarte en del. Hun var også påpasselig med at vi fikk tatt familiebilder med henne som fotograf. Det var varmt og litt sol, men med mye smog. Så vi ble alle fort ganske varme og svette. Etter å ha kommet oss igjennom, dro vi videre med minibussen til Houhai-distriktet i gamle Beijing. Her satte vi oss i sykkel rickshaw'er og ble kjørt rundt omkring i dette området. Deriblant hadde vi en stopp hvor vi besøkte et typisk kinesisk hjem i et hus fra 1600-tallet. Dvs. hus og hus, det var egentlig fire små hus med en liten gårdsplass i midten.

Etter endt rickshaw tur endte vi opp i et strøk som ble kalt Nanluoguxiang. Dette var ved Nordsjøen i byen og stedet hvor handelssenteret med båt hadde vært tidligere. Her hadde vi også en liten sidetur inn i en boliggate, hvor hun viste oss hvordan man på utsiden kunne se statusen til den familien som bodde på innsiden. Deriblant et hus med en militær embedsmann.

Siste del av rundturen var i Beihai Park, hvor vi gjorde en liten spasertur gjennom parken. Nå var de fleste av oss blitt ganske slitne etter en lang dag med dårlig til ingen søvn på flyet, og så en lang vandring i varmen. (Også den andre familien var norsk og hadde kommet med et tidligere fly fra Amsterdam.)

Etter endt tur tok vi en ny dusj og gikk så ut for å få oss litt mat. Vi valgte en restaurant like ved hotellet, hvor vi hadde noen forskjellige retter slik at vi kunne prøve litt forskjellige. Maten smakte veldig godt. Heldigvis var det ikke så lange veien vi skulle rulle tilbake til hotellet. Her var det ikke mye som ble gjort før vi alle lå i senga og snorket.

En av hovedbygningene i den første delen av Den forbudte by (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 1/8 2017).

Dag 3 - Tirsdag 1. august 2017

Beijing - Den forbudte by

Den forbudte by er opprinnelig keiserpalasset i Beijing, og fungerte som sådan fra år 1420 under Ming dynastiet til 1912 under Qing dynastiet. Området ligger i sentrum av Beijing og er i dag slått sammen med Palassmuseet. Den forbudte by ble i 1987 ført opp på verdensarvlisten av UNESCO og er nevnt som verdens største samling av gamle bevarte trebygninger. Området består av 980 bygninger, skulle opprinnelig være 999, og dekker et område på 72 hektar. Den forbudte by var selve palasset, mens mye av de omkringliggende områder dannet tilsammen det keiserlige området. Av de omkringliggende områder dette gjelder kan nevnes, Den himmelske freds plass i syd, kullhøyden og Jingshan parken i nord, og Beihai-parken i øst.
Den forbudte by ble påbegynt i 1406 da keiser Zhu Di flyttet hovedstaden fra Nanjing til Beijing. Byggingen var ferdig i 1420. Fra 1420 til 1644 var Den forbudte by keisersetet under Ming dynastiet. Ved Ming dynastiets fall samme år var Den forbudte by okkupert en kort periode av opprørere, men mot slutten av året var Qing dynastiet etablert. Og den første Qing-keiseren ble offisielt proklamert i Den forbudte by. Deretter var Den forbudte by keisersete for Qing dynastiet fram til 1912. Dog var palasset okkupert i 1860 under den andre opiumskrigen av britiske og franske styrker. Dessuten var Den forbudte by også okkupert under Bokseropprøret i 1900 da keiserinne Cixi i all hast måtte flykte. I 1925 ble Den forbudte en del av de nyetablerte Palassmuseet. Deler av Palassmuseets samlinger står i dag utstilt i diverse hus og haller i Den forbudte by.

I dag var det så på ny en rundtur i Beijing. Vi sto opp 07:00, fikk freshet oss opp og var så klar for å spise frokost. Vi gikk ned og begynte på frokosten og etterhvert kom også jentene ned. Etter frokost var det så tannpuss og å plukke med seg alt som skulle være med på en lang dags spasertur. Vi samlet oss i resepsjonen og dro avsted som avtalt 08:30.

Den forbudte by sett fra Kullhøyden (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 1/8 2017).

Første stopp var Den himmelske freds plass. Men her viste det seg at hele området var avstengt grunnet politisk besøk i parlamentet. Det var derfor ikke så mye vi fikk sett av plassen. Dermed satte vi oss på nytt inn i minibussen som fraktet oss ned til siden av Den forbudte by. Vi kunne nok ha gått denne biten istedet, men nå slapp vi alt av innpåslitne selgere og det å gå i kø. Derimot hadde vi nå bare en liten bit å gå inn fra siden til den søndre porten som er hovedinngangen til området. Det er 80 tusen mennesker som besøker Den forbudte by hver dag, så også den dagen vi kom var det mye mennesker.

Som i Sommerpalasset gikk vi gjennom Den forbudte by med en del stopp underveis hvor Nancy forklarte og viste oss ting om stedet. Det var mer smog denne dagen, men likevel varmt og klamt.

Etter Den forbudte by fortsatte vi til fots til neste severdighet som var Kullhøyden. Dette er et parkområde inntil Den forbudte by, med byens høyeste punkt. (Ihvertfall før høyhusene begynte å bli bygd.) Her spaserte vi opp til toppen og fikk en god utsikt over Den forbudte by og en god del av det nærmeste av Beijing.

Etter Kullhøyden satte vi oss på nytt inn i bussen og ble kjørt til restauranten hvor vi skulle spise lunsj. Her fikk vi servert et lite utvalg av forskjellige retter. Og de fleste var gode. Deretter bar det videre til Tempel of Heaven.

Himmeltempelet er egentlig en gruppe av religiøse bygninger som ligger i en park litt sør i sentrale Beijing. De tre hoveddelene er Jordens alter, Det keiserlige himmelske velv og Bedehallen for god grøde. Det var hit keiserne i de to senere dynastiene Ming og Qing kom for å be om en god grøde.
Tempelkomplekset ble påbegynt i 1406 og fullført i 1420 under samme keiser som bygde Den forbudte by. På 1500-tallet ble komplekset utvidet og fikk sitt nåværende navn Himmeltempelet. Under den andre opiumskrigen var tempelkomplekset okkupert av styrker fra England og Frankrike. Under bokeropprøret i 1900 var igjen komplekset okkupert av internasjonale styrker. Etter keiserrikets fall ble tempelet forlatt og forfall satte inn. I 1918 ble komplekset omgjort til en park og åpen for vanlig publikum for aller første gang. Tempelkomplekset ble i 1998 ført opp på UNESCOs verdensarvliste.

Himmeltempelet (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 1/8 2017).

Fremme ved Tempel of Heaven begynte vi å gå gjennom området, med tempelet til ære for jorden, tempelet til ære for himmelen og tempelet for opprettholdingen av opphøyelsen. Som vanlig med stopp underveis med forklaringer av guiden Nancy.

Deretter gikk vi ut av tempelområdet og stoppet på et statlig tehus like utenfor. Her fikk vi presentert noen forskjellige kinesiske te'er og smake på de. Deretter var det salg. Som den eneste i gruppen handlet jeg meg litt te.

Etter Tempel of Heaven og tehus kjørte vi tilbake til hotellet, men etter først å ha sluppet av den andre familien på et motorsykkelshow. På hotellet tok vi en dusj og stelte oss, før vi fire igjen samlet oss i resepsjonen. Sammen med Nancy og hennes kollega Ken gikk vi så på en Hotpot-restaurant. Det var ikke så lange biten å gå hvor Ken ledet an. Vi avsluttet dagen med en middag og hadde med Nancy og Ken som gjester, noe som var veldig hyggelig. Maten var god, selv om nok den ble litt spesiell for jentene. Etter middagen gikk vi tilbake til hotellet, kjøpte litt frukt rett før fruktbutikken stengte, sa farvel til Nancy og Ken og deretter var det bare å komme seg i seng.

Dag 4 - Onsdag 2. august 2017

Beijing - Den kinesiske mur

Denne dagen var det som vanlig på morgenen med morgenstell og frokost, før vi så var klare til å dra avsted 08:00. Vi satte oss inn i minibussen og dro avsted. Vi hadde nå 2 og en halv times kjøring til Muren. Og på veien benyttet Nancy muligheten til å forklare litt om muren og annet.

Den kinesiske mur ved Mutianyu (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 2/8 2017).

På veien hadde vi også en stopp i en jadefabrikk. Her fikk vi en kjapp gjennomgang av prosessen for å lage figurer, samt en introduksjon til de forskjellige typene av jade. Deretter var det selvfølgelig den vanlige stoppen i shoppingsenteret, hvor det var flust med tilbud...

Den kinesiske mur er en rekke festningsverk bygd i en øst-vestlig linje i det som historisk har vært grensene mot nord i Kina. Dette for å beskytte seg mot krigerske innfall og okkupasjoner av nomadefolkene på nordsiden av muren, da først og fremst mongolene. Muren er bygd av stein, av murstein, som jordvoller, av tre og andre materialer. I tilegg som beskyttelse har muren også fungert som grensekontroll for blant annet å sikre seg tollinntekter.
De tidligste delene ble bygd på 700-tallet før Kristus. Da Kina ble samlet til ett rike under Kin dynastiet i 221 før Kristus, ble mange seksjoner i dagens Kina demontert for å ikke hindre samkvem mellom de mange tidligere statene. Samtidig ble det bygget nye deler mot nord slik at de forskjellige delene fremsto som en enkelt lang mur og ikke mange små. Senere keiser-dynastier opprettholdt for det meste muren med å reparere og forbedre den, men også å forlenge den. Under Ming dynastiet ble deler av muren rekontruert og de gjorde også muren sterkere med å benytte stein og murstein i mye større grad enn jordvoller som hadde vært det vanlige tidligere. Spesielt de delene av muren som var nord for den nye hovedstaden Beijing. ble forsterket. Da Qing dynastiet overtok i 1644, mistet muren sin betydning siden også områdene nord for muren ble annektert som en del av Kina. Dermed begynte også muren etterhvert å forfalle. I dag er det egentlig bare deler av muren som er noenlunde intakt. Alle delene som fortsatt var bygd av jordvoller og treverk er sterkt redusert. Og også deler i stein og murstein det samme. Noen deler, spesielt nær turistområder har blitt renovert og Den kinesiske mur er i dag et populært turistmål.
Hvor lang muren faktisk er eller har vært, er det vanskelig å si eksakt. I Ming perioden er det anslått at muren var nærmere 9.000 kilometer lang, hvorav bare vel 6.000 kilometer var en faktisk mur, mens det resterende var naturlige barrierer som elver og åser eller fjell. Tar man med alle grener av muren, så er det anslått en lengde på vel 21.000 kilometer. Generelt mener de fleste at Den kinesiske mur er en av de mest fantastiske byggverk i historien. Den ble da også i 1987 ført opp på UNESCOs verdensarvliste.

Deretter kjørte vi videre til selve muren. Her gikk vi ikke alle trappene opp - ca 1750 stk, men tok istedet gondolbanen opp til toppen med et vakttårn. Herfra kunne vi gå i både østlig og vestlig retning i hvertfall 8 vakttårn til. Vi valgte å gå i vestlig retning, for i østlig retning ville det bli en lang bratt motbakke når vi skulle tilbake igjen. Vi gikk til det 4. vakttårnet litt opp og litt ned og deretter snudde vi og gikk tilbake igjen. Noen av oss gikk også til det 1. vakttårnet i østlig retning før den bratte bakken begynte.

Denne seksjonen av muren var reparert flere ganger og var en ny seksjon i forhold til de både Erik og jeg hadde vært på tidligere. På veien ned tok vi en iskrem og satte så i gondolen for å komme ned. Gondolvogn 56 som vi satte oss i viste seg å være samme vogn som Michelle Obama hadde benyttet da hun var på besøk i 2014.

Fra gondolen gikk vi det siste stykket av trappen ned og deretter videre nedover til restauranten hvor Nancy ventet på oss. Her spiste vi så lunsj. Etter lunsj gikk vi ned til minibussen og kjørte tilbake til Beijing.

Den himmelske freds plass er et av verdens største torg og ligger ved Den forbudte by i sentrale Beijing. På selve plassen ligger Monumentet for folkets helter og Mao Zedongs mausoleum. På hver av sidene ligger Den forbudte by i nord, Nasjonalmuseet til øst, en gammel port (Zhengyangmen) for det keiserlige plasset i sør og Folkets store hall (som huser parliamentet) til vest. På plassen markeres hvert år 1. oktober som er dagen Folkerepublikken Kina ble proklamert i 1949.
Etter et opprør på 1600-tallet hvor den ene porten (Tiananmen) til Den forbudte by ble skadet, ble det i 1651 besluttet å anlegge en plass utenfor porten. Plassen fikk så navn etter porten som er kalt Den himmelske freds port. På plassen var det en seremoniel port som ble revet i 1954 for å utvide plassen Dette skjedde i 1958. Da var plassen fire ganger så stor som den opprinnelige plassen i 1651. Også Monumentet for folkets helter, Folkets store hall og Nasjonalmuseet sto ferdige i 1958/59. Maos mausoleum ble oppført i 1976 etter Maos død.

Den himmelske freds plass med Monumentet for de falne helter og Folkets hall i bakgrunnen (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 2/8 2017).

I Beijing stoppet vi så på Tiananmin square, Den himmelske freds plass. Siden vi ikke hadde fått gjort omvisningen her morgenen i forveien, tok vi den nå istedet. Vi spaserte litt rundt på plassen og hadde et par stopp hvor Nancy forklarte om parlamentet, det historiske museet og Mao's mausoleum.

Så kjørte vi tilbake til hotellet, men slapp av Erik og jentene ved et kjøpesenter på veien. Vel tilbake tok jeg en dusj og slappet av litt. Nå hadde det imidlertid begynt å regne. Så når Erik og jentene skulle tilbake til hotellet styrtregnet det. De hadde prøvd å få tak i en drosje, men det hadde vist seg umulig. Men de fikk stoppet en motorisert tuk-tuk og kjørte med den alle tre. Det hadde vært litt vanskelig å få forklarte hvor det skulle, men via en omvei hadde det ordnet seg. Dette hadde imidlertid tatt tid, så de var ikke tilbake på hotellet før 20:30, når vi hadde avtalt å gå ut og spise middag.

Etter et kjapt skifte av klær var de imidlertid snart klare til på nytt å gå ut i regnværet til restauranten hvor vi skulle få Pekingand. Nå var vi alle 8 i gruppen samt Nancy. Selv om det ikke var så veldig langt å gå og vi hadde paraplyer, ble vi likevel våte av regnet.

Vi hadde smakt and også første kvelden, men denne var nok en klasse opp eller to. Nancy viste oss hvordan vi skulle brette lefsen og så nøt vi maten nok en kveld. Til slutt karret vi oss hjem igjen gjennom regnet som ovcerraskende nok fortsatt holdt på. Vel hjemme kom vi ut av våre våte klær og så var det bare å si godnatt.

Dag 5 - Torsdag 3. august 2017

Beijing - Xi'an

Vi sto opp på morgenen og hadde den vanlige morgenrunden. Men denne morgenen var det også å pakke sammen alle sakene i kofferten slik at vi etter frokost kunne sjekke ut. Etter utsjekkingen samlet vi oss med Nancy og ble kjørt ut til Vestbanen - den vestre togstasjonen i Beijing. Herfra skulle vi ta hurtigtoget til Xi'an, noe som ville ta det meste av dagen.

Vel fremme på stasjonen stilte vi oss opp i kø i varmen - 32-34 grader - og kom etterhvert frem til billettkontrollen. Samtidig var det en gruppe kinesere som prøvde å smette inn i køen, men da sa Nancy klart ifra. Det ble et kraftig munnhuggeri og nesten slåsskamp, men enden på visa ble at kineserne ble vist bort av betjeningen. Vi kom oss inn i stasjonen og kom oss til utgangen hvor vårt tog skulle gå fra. Her stilte vi oss på nytt i kø og ventet på å få slippe til ned til selve perrongen. Etterhvert kunne vi også gå ned til perrongen og inn på toget. Erik og jeg satt lengst frem som ikke var de beste plassene, men, men.

Nancy som hadde fulgt oss hele veien inn på toget, sa nå farvel, og så var vi på egenhånd frem til Xi'an hvor en ny guide ville møte oss. Toget kjørte avgårde og var oppe i over 300 km på visse strekninger, men hadde også en del stopp underveis. Stort sett ble tiden brukt til å bare slappe av. Utenfor fløt det flate landskapet forbi i mil etter mil, men etterhvert begynte det også å bli litt mer kupert med noen mindre åskammer.

Etter nesten 6 timer på toget kom vi frem til Xi'an hvor det var 37 grader og stekende sol. Her kom vi oss ut av togområdet og møtte vår nye guide Cassie. Vi gikk ut til den ventende minibussen og ble så kjørt til hotellet - Grand Dynasty Culture Hotel - hvor vi skulle bo de neste to dagene.

Xi'an er i dag administrasjonssete ("hovedstad") i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Byen ligger midt på Guanzhong-slettene sentralt i Kina. Xi'an er en av de eldste byene i Kina og var hovedstad for mange av de tidligere dynastiene. Byen er også startpunktet for den gamle Silkeveien.
Xi'an ble et kulturelt og politisk senter i Kina på 1200-tallet før kristus ved etableringen av Zhou-dynastiet. Zhou etablerte sin hovedstad isørvestre delen av dagens Xi'an som Fenghao. Da Kina ble forent under en keiser, Kin, i 221 før Kristus, anla han en ny hovedstad Xi'anyang nordvest for dagen Xi'an. Under Kin-keiseren ble også terrakotta-hæren og keiserens mausoleum bygd. Bymuren til Xi'an ble så påbegynt i 194 før kristus og fullført 4 år senere, med et areal på 36 kvadratkilometer på innsiden. Etter en del urolige tider, ble Kina igjen forent under Sui-dynastiet i 582. Den nye keisere bygde opp en ny hovedstad under navnet Daxing, med totalt 84 kvadratkilometer innenfor bymuren. I sin tid var den verdens største by og fikk det nye navnet Chang'an under Tang-dynastiet. I midten av 600-tallet, buddhist-munken Xuanzang gjennomførte en pilgrimsreise til India og etablerte ved sin hjemkomst et senter for Sanskrit oversettelser. Byggingen av Den store villgås pagodaen ble påbegynt i 652 og ble bygget for å huse skriptene som Xuanzang hadde hatt med seg tilbake fra India. Chang'an ble ødelagt i 904 ved slutten av Tang-dynastiet. Under Ming-dynastiet ble det bygget en ny bymur i 1370, som er dagens bymur og "bare" har 12 kvadratkilometer innenfor bymuren. I 1936 under den kinesiske borgerkrig, ble det i Xi'an sluttet fred mellom Kuomintang og kommunistpartiet for å stå sammen om å drive ut den japanske hæren som hadde okkupert deler av Kina.

Terracotta-krigere i utgravningssted 1 i Xi'an (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 4/8 2017).

Etter å ha ordnet oss på rommet samlet vi fire oss i resepsjonen for å få middag. Jentene valgte at vi skulle spise på den vesterlandske restauranten på hotellet, så dermed ble det det. Etter å ha satt oss ned ved bordet og bestilt maten vår, kom også de andre fire i gruppen for å spise på samme restaurant. Etter middagen gikk vi så en liten tur ut i byen for å se på livet. Siden vi bodde inne i gamlebyen var det mange smågater like ved hotellet hvor det var et yrende liv med salgsboder, små butikker og små restauranter. Vi ruslet rolig ned gjennom den ene lange gaten hvor det bare summet av liv rundt oss. Etter å ha godt et stykke nedover, snudde vi og gikk tilbake samme vei. Tilbake ved hotellet fortsatte vi på den andre siden, men her var det større gater og ikke like mye folkeliv. Så derfor snudde vi etter kort tid og gikk tilbake til hotellet. Etter en drink i baren gikk vi så på rommene og la oss.

Dag 6 - Fredag 4. august 2017

Xi'an - Terrakottahæren

Etter en litt urolig natt for min del, var det blitt dags for å stå opp, gjøre morgenstellet og spise frokost. Deretter var vi klare til å dra på utflukt kl 09:00. Denne dagen skulle vi ut til terrakottahæren som lå i marken et lite stykke utenfor selve byen, ca en times kjøring. Været var strålende solskinn og 38 grader...

Terracotta-offiserer i utgravningssted 3 med kommandosentralen i Xi'an (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 4/8 2017).

År 259 før kristus ble det født en tronarving i kongedømmet Qin, dvs han ble egentlig født i et av de andre kongerikene, da hans foreldre var satt igjen som garanti for fred. Gutten som fikk navnet Ying Zheng ble konge av Qin bare 13 år gammel. År 235 før kristus begynte han å kjempe ned de andre kongedømmene i nærheten, og i 221 hadde han overtatt dem alle. Dermed hadde han forent alle de små "kinesiske" kongedømmene under en hersker. Som enehersker tok han tittelen keiser og navnet Shi Huang. Også senere tok han over nye områder, spesielt i sør. Med sin rådgiver innførte han betydelige reformer slik at alle de tidligere statene snakket samme språk, brukte samme enheter innen handel, måling, etc. I tillegg bygde han mange nye veier og kanaler i det nye landet. Festningsverk mellom de tidligere statene ble fjernet, mens i nord bygde han på Den kinesiske mur og koblet den sammen til en mur. Inndelingen av landet ble endret slik at de gamle grensene forsvant.
Det ble gjort flere forsøk på attentat mot ham. Dette medførte at han etterhvert ble mistenksom av natur. Deriblant er det sagt at han begravde 460 intellektuelle levende, for å eie forbudte bøker. Bl.a. denne historien har gitt ham et dårlig rykte i ettertiden.
Allerede når han besteg tronen som 13-åring skal han ha gitt ordre om å bygge et stort gravkammer og minnemerke om seg selv. Siden han også trodde på et liv etter døden, hadde han behov for mye støtte i dette etterlivet, deriblant krigere for å beskytte ham. Krigerne kjenner vi i dag som terracotta-hæren. Hans gravkammer, som ikke er åpnet, er det målt store mengder av kvikksølv, som antas å være med å illustrere elver. For inne i gravkammeret er det laget et helt landskap ifølge historiske kilder. Spredt ut fra gravkammeret står så diverse armeer av terracotakrigere oppstilt. Dvs de er gravd ned i grøfter, hvor så bunnen er dekket med teglstein som en vei. Deretter er det i ytterkanten slått ned trepæler. Krigerne er så plassert på teglsteinene, og det er bygd et tak over ved hjelp av trepælene. Deretter er alt gravd ned igjen under marken.
Alle krigerne er i full størrelse, og sagt at samtlige har forskjellige ansikter. Krigerne er av forskjellig rank, som infanteri, bueskyttere, lavere og høyere offiserer, samt hester og vogner. Dessuten er det også funnet mange andre figurer som var viktige for keiseren, som f.eks. akrobater. Nesten alle krigerne er lagd i terracotta, men det finnes også noen i bronse. Bronsefigurene er vanligvis ikke i full størrelse, om enn ikke langt unna.
Alle figurene er lakkert med klare farger, men så snart de kommer i kontakt med luft, forsvinner fargen i løpet av 40 sekunder. Derfor er store delere av de kjente områdene for krigere fortsatt ikke gravd opp. Dette i påvente til man har klart en teknikk for å bevare fargene på krigerne. Samtidig er det uklart hvor mange krigere som faktisk befinner seg i marken. Det er avdekket en del, men kan fortsatt være veldig mange fler...

Nesten ute stoppet vi opp ved en fabrikk hvor de lagde terrakottafigurer. Her ble vi forklart prosessen med å lage en figur steg for steg. I tillegg fikk vi også se litt av prosessen med lakkerte møbler. Det var selvfølgelig mulig hele veien å kjøpe noe hvis man ønsket. Avslutningsvis var det en teppeavdeling og en shoppingavdeling med litt av hvert som t-skjorter, kimonoer, tegneutstyr til kalligrafi, osv.

På tur i utkanten av Xi'an (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 4/8 2017).

Deretter kjørte vi det lille stykket videre til terrakottahæren. Siden 2000 når jeg var her sist, var det kommet opp en hel liten landsby på utsiden. Vi stoppet opp her og ruslet gjennom alle shoppingstedene og restaurantene og kom så inn til selve museet og utgravningsplassen. Her begynte vi med å gå gjennom den store sal med grop 1 hvor man kunne se ca 2000 figurer i bakken, inklusive en del figurer de holdt på med å sette sammen.

Vi fortsatte deretter til neste bygning hvor grop 3 var. Her var det en del figurer som holdt råd og var antatt å være strategene som diskuterte. Dessuten var det noe matforråd også antatt å være her. Deretter bar det videre til neste bygning med grop 2. Dette var den gropen hvor minst var satt sammen, men bare enkelte steder man hadde gravd og viste deretter hva som var der slik det ble funnet. Her var det også en del hele figurer i glassmontere som ble vist. Det ble også forklart hvordan selve hæren var bygd opp med murstein som alle figurene sto på inne i en grop i en jordvoll. Deretter var jordvollene støttet opp med pilarer hvor det så var lagt et tak over med jord oppe på taket for å skjule hele hæren. Til slutt gikk vi gjennom museet hvor det var et par generaler med hest og vogn i bronse. Disse var dessuten i et litt mindre format enn terrakottafigurene.

Etter terrakottahæren gikk vi tilbake gjennom den nye "landsbyen" på utsiden hvor vi stoppet ved en av restaurantene hvor vi spiste lunsj. Etter lunsjen satte vi oss inn i minibussen for å kjøre tilbake til hotellet. Men først stoppet vi like ved terrakottahæren ved en liten landsby hvor vi gjorde en kort spasertur. Her forklarte guiden oss litt om husene og litt om hva de dyrket. Deretter fortsatte vi tilbake til hotellet igjen.

Tilbake på rommet slappet vi av før vi skulle gå ut og spise middag. De andre tre hadde tenkt å benytte seg av badebassenget, men det var stengt begge dagene vi var der. I påvente av middagen gikk jeg ned i baren og tok meg en øl. Og etter en stund kom også Erik ned og tok en øl. Ved avtalt tid gikk samlet vi oss og gjorde klart for å gå ut for å finne et sted å spise middag.

Vi begynte å gå i en retning for å se etter en restaurant. Deretter gikk vi samme gate tilbake igjen på den andre siden. Det var ikke så mange restauranter vi så, bare en del fast food steder. Vi fortsatte å gå, og etterhvert kom vi til en frukthandler hvor vi gikk inn og handlet litt forskjellige frukter. Nå det gjaldt middagen, endte vi til slutt tilbake på hotellet, men nå på den kinesiske restauranten.

Det var tydelig at de ikke var vant til vesterlandske gjester, for vi fikk kjapt spørsmål om det var her vi skulle. Og etter bestillingen ble det hele tiden holdt øye med oss. Til og med slik at hovmesteren kom og spurte om han kunne ta et bilde av oss...

Etter middagen satte vi oss i baren og tok en drink hver. Deretter avsluttet vi kvelden med et parti biljard med jentene mot Erik og meg, før vi gikk tilbake til rommene og la oss.

Den seremonielle porten til den store moskeen i Xi'an (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 5/8 2017).

Dag 7 - Lørdag 5. august 2017

Xi'an - Byrundtur - Shanghai

Vi startet dagen på vanlig måte med morgenstell og frokost, samt pakking av koffertene våre. Denne dagen skulle vi reise videre til Shanghai, men først skulle vi ha noen timers sightseeing i Xi'an by. Vi sjekket ut og var klare til å møte Cassie litt før 08:30.

Den store moskeen i Xi'an er Kinas største moske. Den ligger i det muslimske kvarteret i byen inne i basaren og består av 5 åpne plasser. Hver av plassene har sitt minnesmerke. Den første plassen inneholder således en seremoniel port fra Qing-tiden. Moskeen og plassene kombinerer tradisjonell kinesisk arkitektur med islamsk funksjonalitet. Et eksempel på dette er at tradisjonelt er kinesiske bygninger bygd langs en linje nord-syd i henhold til feng shui, noe også moskeen er samtidig som den er vendt vestover mot Mekka.
Det meste av moskeen er bygd i løpet av tidlig Ming-periode. Men senere er den blitt noe utbygd under Qing-dynastiet. Moskeen ble i 1956 erklært som historisk minnesmerke på regionalt plan. I 1988 ble dette oppgradert til nasjonalt nivå.

Vi satte oss i minibussen etter å ha lastet inn koffertene våre, og kjørte avsted til det muslimske strøket. Her gikk vi en rundtur rundt i bakgatene som utgjorde basaren. Midt inne i strøket lå også moskeen, som vi gikk innom og tittet rundt i området. Selve moskeen gikk vi bare bort til, og ikke inn i siden vi ikke var muslimer. Etter moskeen fortsatte vi baseren og gatene rundt. Etter en stund hadde vi fått sett det meste og satte oss inn i bussen for å kjøre til neste severdighet.

Deler av bymuren i Xi'an (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 5/8 2017).

Etter en kort kjøretur var vi kommer frem til bymuren i Xi'an. Her steg vi ut av bussen og gikk opp på muren. Mens Maren og jeg valgte å bare gå oppe på muren, valgte Synne og Erik å sykle. Etter å ha gått litt i solsteika, det var 40 grader, samlet vi oss igjen og gikk ned til bussen. Nå for å bli kjørt til lunsjrestauranten - Tang Palace Dance Show.

Som vanlig til lunsj, var det mange varierte retter og mer enn nok mat. Gode og mette gikk vi ut av restauranten etter å ha sett oss omkring et kort øyeblikk også inne i selve operasalen. Deretter ble vi kjørt videre til siste stopp for sightseeingen i Xi'an, til det buddhistiske tempelet Thanksgiving med den vilde gåsas pagode.

Også her gikk vi sammen med Cassie rundt omkring på området mens hun forklarte litt om det vi så. Vi gikk fra den ene bygningen til den andre og endte til slutt opp i butikken (sic) hvor vi fikk se litt kalligrafi. Nå var vi ferdige med dagens sightseeing og ble deretter kjørt til flyplassen.

Her sjekket vi inn på flyet. Deretter sa vi farvel til Cassie og gikk gjennom sikkerhetskontrollen. Vel inne tok de andre tre en liten matbit, før vi gikk til gaten, men først etter å ha trålet gjennom alle butikkene. På veien oppdaget vi at flyavgangen var utsatt 40 minutter.

Omsider kom imidlertid flyet, dog på en annen gate. Vi kom oss ombord i flyet og fant plassene våre. Deretter var det ny venting for å få slot slik at flyet kunne ta av. Vel to timer forsinket kom vi oss omsider av sted til Shanghai.

Den store villgåspagoden med statue av munken Xuanzang i Xi'an (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 5/8 2017).

Vel framme i Shanghai møtte vi guiden Alex og så ble vi kjørt til hotellet, Shanghai hotel. Nå var det blitt ganske sent, så det var bare å komme seg opp på rommet og krype til køys.

Dag 8 - Søndag 6. august 2017

Shanghai - Byrundtur

Shanghai er Kinas finansielle senter og har en av verdens mest travle containerhavner. Byen ligger i den søndre delen av Yangtse-deltaet ved sideelven Huangpu.
Allerede tidlig var byen et handelssenter med en god havn. Riktignok var handelssenter til å begynne med lnger oppe i elven, men fra 1074 overtok Shanghai posisjonen. I 1554 ble det bygd en bymur for å forhindre plyndring fra japanske pirater som etterhvert hadde utviklet seg til å bli et problem for byen. Til tross for at det ikke var noen politisk administrasjon i byen, var den likevel i 1735 blitt hovedhavna for hele nedre Yangtse området. Under den første opiumskrigen (1839-42) var Shanghai okkupert av britiske styrker. Kina som inntil da hadde vært et lukket land, måtte i fredstraktaten åpne en del byer for internasjonal handel. Inkludert at visse områder i disse områdene skulle være underlagt annen suverenitet. I Shanghai betød det at man fikk et britisk område, et amerikansk område og et fransk område. I 1863 ble det britiske og det amerikanske områdene slått sammen til et internasjonalt område. Etter den russiske revolusjonen flyktet mange russere og russiske jøder fra Ruslland og nesten 20.000 av disse slo seg ned i Shanghai. På 1930-tallet kom ytterligere ca 30.000 jøder fra Europa som flyktninger. Befolkningsveksten i Shanghai hadde eksplodert og byen var i 1932 verdens 5. største by. Etter den kinesisk-japanske krig var også Japan blitt etablert i Shanghai. Dette resulterte i en oppblomstring av fabrikker i byen og området rundt, og gjorde dermed Shanghai til det finansielle senteret i hele østre delen av Asia. I 1932 angrep japanske styrker byen, men ble holdt tilbake. Imidlertid lyktes japanerne å ta byen i 1937. Dog var de internasjonale område unntatt, inntil de også ble okkupert i 1941. Da kommunistene tok kontroll i 1949, ble byens handelsbetydning igjen redusert da mange av de utenlandske firmaene da flyttet sine kontorer til Hong Kong. Imidlertid har byen hele tiden vært det finansielle senteret for Kina og er igjen på vei til å bli et internasjonalt finansielt senter.
Det internasjonale området har mange bygninger i typisk engelsk stil. Området er i dag kjent som The Bund.

Gammel bankbygning på The Bund i Shanghai (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 6/8 2017).

Vi startet dagen som vanlig med morgenstell og frokost. Siden det hadde blitt sent kvelden i forveien, startet vi ikke byrundturen før 09:30. Vi satte oss inn i minibussen og ble kjørt til Jinmao Tower. Her tok vi heisen opp til 88. etasje i bygningen, hvor det var bygd inn en utsiktsetasje. Vi gikk en runde rundt i bygningen og fikk en god utsikt over nærområdene, men lenger ut var vanskeligere siden det var litt dis.

Etter utsiktspunktet dro vi videre til en silkefabrikk. Her vi først en presentasjon av silkeproduksjonen, først med sommerfuglens forskjellige faser, deretter med hvordan de utvant trådene fra enten en enkel kokong eller en dobbel kokong, og til slutt hva de forskjellige kategoriene ble benyttet til. Deretter bar det som vanlig inn i salgsavdelingen, med forskjellige typer varer som dyner og puter, sengetøy, bilder (broderier), tepper og klær. Noe handling ble det på de fleste av oss!

Så satte vi oss inn i bussen igjen og ble kjørt ned til elven Huang som er en sideelv til Yangtze, og er elven som går gjennom Shanghai. Her gikk vi en liten spasertur først langs elven og i Bund-kvartalet, som var det gamle engelske kvartalet i Shanghai. Til slutt beveget oss innover i kvartalet og kom frem til restauranten hvor vi skulle spise lunsj. Etter lunsjen gikk vi innom Central Hotel for å benytte toalettfasilitetene der. Vi fortsatte å gå og kom inn i gågaten som var den store handlegaten, og gikk et stykke i den frem til Hotel Royal Meridien, hvor vi ble hentet av minibussen.

Så kjørte vi videre til det gamle kinesiske kvarteret. Her ruslet vi litt rundt til vi kom frem til en gammel hage - Yu Garden, hvor vi gikk inn. Hagen var en gammel privat hage som var opprettet for 400 år siden under Ming tiden. Vi gikk rolig gjennom hagen og tittet mens Alex forklarte bakgrunnen for noen av tingene vi så. Etter en stund var vi fornøyd og gikk ut igjen til bussen, med en liten stopp for en iskrem.

The Pearl Tower med Shanghai Tower i bakgrunnen (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 6/8 2017).

Deretter kjørte vi til det franske kvarteret som var blitt et moderne vestlig restaurantområde. Vi gikk litt på frihånd og tittet oss omkring og kjøpte en fersk frukt/grønnsak juice. Så samlet vi oss på nytt og gikk tilbake til minibussen. Denne gangen for å bli kjørt tilbake til hotellet. Der slappet vi av litt og tok en dusj.

Tidlig kveldstid samlet vi oss igjen i resepsjonen og ble kjørt ned til elven hvor vi steg ombord i et lite skip for å gjøre en times tur på elven og se Shanghai «by night». Vi satt oppe på dekket og fikk god utsikt over hele byen på begge sider av elven Huang hvor mange bygninger hadde spektakulære lysshow på delere eller hele veggen iblandet mye reklame selvsagt.

Etter båtturen ble hele gruppen kjørt tilbake til det franske kvarteret hvor vi spiste middag i to grupper/familier. Vi valgte Wolfgang Puck og fikk veldig god mat, selv om bestillingen av desserten ble litt lettere problematisk da de bare hadde en Creme Brulee igjen. Etter middagen tok vi en taxi tilbake til hotellet og krøp ganske kjapt i seng.

Dag 9 - Mandag 7. august 2017

Zhujiajiao

Den siste hele dagen i Kina og Shanghai sto vi opp og gjorde det vanlige morgenritualet, før vi 09:30 samlet oss i resepsjonen for dagens utflukt. Vi satte oss inn i minibussen og kjørte avsted. Vi skulle nå ut i deltaet til en tradisjonell landsby ved vannet som het Zhujiajiao.

Zhujiajiao er gammel vann-by i utkanten av Shanghai. Den er antatt å ha blitt etablert en gang på tidlig 300-tall. Det er blitt funnet arkeologiske gjenstander som kan dateres 5.000 år tilbake, men uten at man kan si at dette stammer fra noen fast bosetting. Byen ligger i et delta med et større antall elver og kanaler, og det finnes 36 stenbruer i byen. Flere av broene og bygningene er av historisk betydning. Grunnlaget for byens vekst ble dannet på tekstilindustri og rishandel. Fortsatt kan noen av de gamle handelsbygningene sees.
Byen har blitt renovert og restaurert flere ganger, senest i 2012. Dette har betydd at byen i dag er en turistby, og mange av de tradisjonelle butikkene er borte til fordel for turistbutikker. Dette har medført at byens autentisitet blir truet.

Etter en snau times tid var vi fremme ved landsbyen og startet vandringen i solskinn og 38 graders varme. Byen var bygd opp igjen av myndighetene for å representere det tradisjonelle, selv om det nok ikke hadde vært vanlig med turistshop i fronten av hvert eneste hus... Elven gikk tvers igjennom byen, og ut fra den var det mange kanaler som dannet vannveier til alle husene.

Etter å ha gått en stund gikk vi tilbake, men stoppet ved en restaurant hvor vi spiste lunsj. Deretter fortsatte vi tilbake til bussen. Bussen kjørte så tilbake til sentrum hvor vi ble sluppet av i handlestrøket, siden resten av dagen var til fri benyttelse. Her sa vi farvel til familien Berg/Jensen som skulle ha et annet fly enn oss tilbake, og takket for selskapet på turen.

Fra en av kanalene i Zhujiajiao (Foto: Terje Pettersen-Dahl, 7/8 2017).

For shoppingen hadde jentene allerede plukket ut hvilke butikker vi skulle shoppe i. Jeg handlet sko på Nike, Maren klær på Zara og Synne skulle ha et belte på Gucci. På Gucci ble dog beltene litt lange, men de skulle fikse dette ved å klippe av beltet og sy det på nytt, men da måtte vi komme tilbake et par timer senere. Etter å ha handlet i de utvalgte butikkene og flere til, stoppet vi ved en isrestaurant og tok oss en iskrem og vilte bena litt. Deretter gikk vi tilbake til Gucci med noen stopp på veien. Beltet hadde de dog ikke kuttet, så det ble ikke noe belte på Synne denne gangen.

Vi avsluttet shoppingturen med en enkel og kjapp middag på KFC. Deretter tok vi en taxi tilbake til hotellet. Utover ettermiddagen hadde det blitt mer og mer trykkende, så det var tydeligvis en regnskur på gang, men det var opphold hele tiden mens vi var i byen. Tilbake på hotellet tok vi en drink i baren, før vi gikk opp på rommet, tok en dusj og krøp i køya. Ikke lenge etter begynte det å regne med mye lyn og torden.

Dag 10 - Tirsdag 8. august 2017

Shanghai - Amsterdam

Så var det bare hjemturen igjen. Vi sto opp og gjorde oss klare til avreise fra hotellet 08:15. Alex hadde reist tidligere til flyplassen med de andre, så det var bare en ny sjåfør som plukket oss opp og kjørte oss til flyplassen. Her møtte vi Alex og han hjalp oss gjennom innsjekkingen. Deretter sa vi farvel til ham og kom oss gjennom passkontroll og sikkerhetssjekken og kom oss inn i ventehallen.

Allerede nå visste vi at flyet var blitt litt forsinket siden boarding var etter egentlig avgangstid. Vi ruslet litt rundt på flyplassen og handlet litt, dvs. det var jeg som handlet øreklokker, mens de andre handlet kaffe og noe å spise. Etterhvert kom vi oss endelig ombord i flyet og ventet på avgang. Det også tok sin tid og etter en stund kom det også en skikkelig regnskur som gjorde ventetiden ennå lenger. Når flyet endelig tok av var det ca 4 timer forsinket...

Ombord satt Erik og jentene på den ene siden, mens jeg satt på den andre siden. Før flyturen satt jeg og skrev litt på PC'en inntil det ikke var mer strøm igjen. Deretter var det bare på flyreisen å konsentrere seg om tilbudet ombord med film/TV og musikk. Og innimellom kom det servering av forskjellig sort. Når vi endelig begynte å nærme oss Schipool var det klart at dette ville bli vel snaut for å rekke flyet videre til Oslo.

Når vi landet var det ett minutt til Oslo-flyet skulle ha avgang, så her måtte vi få informasjon om hva som skulle skje nå. Etter hvert med mye manglende informasjon og noe direkte misvisende, ble det avklart at vi skulle overnatte på Hilton Hotel ved Schipool og først fly utpå dagen neste dag. Etter en lengre gåtur enn nødvendig fant vi også hotellet og fikk sjekket inn. Deretter fikk vi oss en sen middag og så krøp vi til køys.

Dag 11 - Onsdag 9. august 2017

Amsterdam - Oslo

Etter en natts søvn på Hilton sto vi opp og spiste en sen og bedre frokost. Deretter sjekket vi ut av rommene og ruslet bort til flyplassen. Her gikk vi gjennom sikkerhetskontrollen og videre bort til gaten, bare med en liten tur innom tax-free butikkene. Vi kom oss ombord i flyet og videre hjem til Gardermoen, ca 15 timer forsinket, her med øs pøs regnvær. Nå var tydeligvis ferien over!